See me, when my mother is ill

Bacheloroppgave sykepleie, 2013Bakgrunn: Det er viktig at barn som pårørende blir sett og hørt i voksenpsykiatrien og at vi har kunnskapen som trengs for å ivareta deres behov. Hensikt: Identifisere hvilke utfordringer som kan oppstå i samhandling med pasienten vedrørende ivaretagelse av barnets behov. Metode: Fordypningsoppgave basert på litteraturstudie og praktiske erfaringer. Resultater: Ved bruk av forberedelse, tillitsskapende arbeid, empati og støtte kan vi skape en god relasjon til pasienten. Våre holdninger og vår bevisste kommunikasjon vil i dette arbeidet være av stor betydning for pasienten og vil kunne endre relasjonen. I samhandling med pasienten må lover og retningslinjer overholdes. Her hvor vi har som plikt å ivareta omsorgsbehovene til pasientens mindreårige barn. Dersom det oppstår et etisk dilemma, kan ulike etiske prinsipper vurderes opp mot hverandre for å komme frem til det mest gunstige handlingsalternativet med færrest negative konsekvenser. Når en forelder blir syk har barnet behov for informasjon og oppfølging. Dette for å føle trygghet og for å få en økt forståelse for situasjonen. Det er viktig at man snakker med pasienten om barnets behov for oppfølging og omsorg. Pasientens ulike reaksjoner på dette kan brukes som en ressurs for å finne ut av ny informasjon og løsninger. Konklusjon: Det er viktig at man som sykepleiere har kunnskap og erfaringer om ulike utfordringer som kan oppstå i samhandling med pasienter som har psykiske lidelser og avhengighet. Ved å ha en åpen, ærlig og respektfull holdning ovenfor pasienten kan man oppnå gode relasjoner

Meals and snacks from the child’s perspective: the contribution of qualitative methods to the development of dietary interventions

Abstrac

Intervention effects on dietary intake among children by maternal education level: results of the Copenhagen School Child Intervention Study (CoSCIS)

Dietary intake among Danish children, in general, does not comply with the official recommendations. The objectives of the present study were to evaluate the 3-year effect of a multi-component school-based intervention on nutrient intake in children, and to examine whether an intervention effect depended on maternal education level. A total of 307 children (intervention group: n 184; comparison group: n 123) were included in the present study. All had information on dietary intake pre- and post-intervention (mean age 6·8 and 9·5 years for intervention and comparison groups, respectively) assessed by a 7-d food record. Analyses were conducted based on the daily intake of macronutrients (energy percentage (E%)), fatty acids (E%), added sugar (E%) and dietary fibre (g/d and g/MJ). Analyses were stratified by maternal education level into three categories. Changes in nutrient intake were observed in the intervention group, mainly among children of mothers with a short education ( < 10 years). Here, intake of dietary fibre increased (β = 2·1 g/d, 95 % CI 0·5, 3·6, P= 0·01). Intake of protein tended to increase (β = 0·6 E%, 95 % CI − 0·01, 1·2, P= 0·05), while intake of fat (β = − 1·7 E%, 95 % CI − 3·8, 0·3, P= 0·09) and SFA (β = − 0·9, 95 % CI − 2·0, 0·2, P= 0·10) tended to decrease. Also, a significant intervention effect was observed on the intake of SFA among children of mothers with a long education (β = − 0·8, 95 % CI − 1·5, − 0·03, P= 0·04). This multi-component school-based intervention resulted in changes in the dietary intake, particularly among children of mothers with a short education. As the dietary intake of this subgroup generally differs most from the recommendations, the results of the present study are particularly encouraging

Integrative clustering reveals a novel split in the luminal A subtype of breast cancer with impact on outcome

Background: Breast cancer is a heterogeneous disease at the clinical and molecular level. In this study we integrate classifications extracted from five different molecular levels in order to identify integrated subtypes. Methods: Tumor tissue from 425 patients with primary breast cancer from the Oslo2 study was cut and blended, and divided into fractions for DNA, RNA and protein isolation and metabolomics, allowing the acquisition of representative and comparable molecular data. Patients were stratified into groups based on their tumor characteristics from five different molecular levels, using various clustering methods. Finally, all previously identified and newly determined subgroups were combined in a multilevel classification using a "cluster-of-clusters" approach with consensus clustering. Results: Based on DNA copy number data, tumors were categorized into three groups according to the complex arm aberration index. mRNA expression profiles divided tumors into five molecular subgroups according to PAM50 subtyping, and clustering based on microRNA expression revealed four subgroups. Reverse-phase protein array data divided tumors into five subgroups. Hierarchical clustering of tumor metabolic profiles revealed three clusters. Combining DNA copy number and mRNA expression classified tumors into seven clusters based on pathway activity levels, and tumors were classified into ten subtypes using integrative clustering. The final consensus clustering that incorporated all aforementioned subtypes revealed six major groups. Five corresponded well with the mRNA subtypes, while a sixth group resulted from a split of the luminal A subtype; these tumors belonged to distinct microRNA clusters. Gain-of-function studies using MCF-7 cells showed that microRNAs differentially expressed between the luminal A clusters were important for cancer cell survival. These microRNAs were used to validate the split in luminal A tumors in four independent breast cancer cohorts. In two cohorts the microRNAs divided tumors into subgroups with significantly different outcomes, and in another a trend was observed. Conclusions: The six integrated subtypes identified confirm the heterogeneity of breast cancer and show that finer subdivisions of subtypes are evident. Increasing knowledge of the heterogeneity of the luminal A subtype may add pivotal information to guide therapeutic choices, evidently bringing us closer to improved treatment for this largest subgroup of breast cancer.Peer reviewe

«Den falske religion» En studie av forestillinger om islam og muslimer i dansk-norske og norske oversiktsverk og lærebøker i perioden 1750-1914

This master thesis has its focus on the perceptions of Islam and Muslims in textbooks and reference works published or read in Denmark-Norway and Norway during the 18th and 19th century. More specifically, the period investigated, spans from 1750 to 1914. The thesis’ aim is to explore which perceptions were dominant in Denmark-Norway and Norway during this period. A broad time span is used to easier spot whether these perceptions changes over time. Part of the field´s research literature argue that hegemonic perceptions in the Middle Ages also appear in modern times. In addition, the research literature show that new ideas about Islam and Muslims also appear during the 18th and 19th century. My aim in this thesis is to extract key topics used in the representation about Islam and Muslims and to analyze whether these topics change over time. The prophet Muhammad and the perceptions of his character are examples of such key topics. Another example is the notion of Islam as a false religion. Textbooks and reference works are studied because they most likely accounted for much of the information about Islam and Muslims given to the Norwegian public. The works in this thesis are selected due to their extensive descriptions of Islam and Muslims. Important underlying notions for the thesis are political relations in Europe with the decline of the Ottoman Empire, as well as religious policies in Norway. During the 19th century the position of the Lutheran Church in Norway changes. The “dissenter act” of 1845 allowed Christian denominations outside the Norwegian State Church to practice their religion. However, this toleration did not mean that other Christian denominations and other religions were met with understanding and respect. This thesis show that hegemonic perceptions of the Middle Ages also prevailed during early modern times. In addition, the study shows that the stereotypes were persistent, especially within certain genres. The decline of the Ottoman Empire, with the West now entering a more dominant position, didn’t have much impact on these stereotypes. Neither did more liberal religious laws in Norway during the 19th century. On the other hand, the thesis will show that some genres focus on the relationship between state and church and warn against theocratic regimes. The works put the Islamic world at the center of these warnings. This focus was rarely present during the 18th century

Using Deep Learning in Hearing Aids

The aim of this masters thesis is to investigate if deep neural networks and deep learning can work as an alternative for existing hearing aids. Traditional hearing aids are limited to compensate for attenuation losses and do not seem to work for losses containing distortion. As deep learning has successfully been used for other speech related tasks such as speech-in-noise and speech recognition, it seems natural to look at the use of deep learning also in hearing aids. Maybe deep neural networks can be trained to pre-compensate for more complex losses than the ones being covered by today's hearing aids. The work done in this thesis includes setting up a complete system including a deep neural network and a hearing loss simulator in addition to some more general signal processing blocks. First the system is trained without any hearing loss in order to obtain an optimized system for the speech data. Then, some simple hearing losses are applied such as damping, expansion and quantization. As a hearing loss will be applied after any hearing aid, information that is lost will not be possible to restore using pre-compensation. The results shows that the deep neural network can be trained to compensate for both damping and expansion, but as expected it does not work when the hearing loss contains quantization, that is, loss. The system is not tested for more complex hearing losses, thus this should be done in order to further study the true effect of using deep learning in hearing aids. Designing functions for complex hearing losses is the most challenging task that remains to be done. When such an advanced hearing loss simulator is obtained, the system must be trained using this loss in order to see if it is capable of learning in a satisfactory way

Lærerens erfaring med bruk av nonverbal kommunikasjon for å skape relasjon.

Problemstilling Formålet med denne forskningsoppgaven er å belyse hva lærers erfaring med sin påvirkning av relasjonen gjennom nonverbale kommunikasjon er. Forskningsoppgaven vil belyse den positive og negative relasjonen læreren danner med elevene, hvordan den utfordrende relasjonen kan prege relasjonsarbeidet og hvordan læreren bruker sin nonverbale kommunikasjon for å skap en relasjon med elevene sine. Denne forskningsoppgaven har et fenomenologisk perspektiv da problemstillingen vil få frem lærerens erfaring. På bakgrunn av dette ble vår problemstilling som følger: Hva er lærerens erfaring med sin påvirkning av relasjonen gjennom nonverbal kommunikasjon? Relasjoner og nonverbal kommunikasjon er noe som står sentralt for denne forskningsoppgaven så derfor vil vi se på lærerens erfaring med påvirkning av relasjonen, både den positive- og negative relasjonen. Videre tar vi for oss lærerens erfaring med den utfordrende eleven, og deres erfaring med relasjonsarbeid til elever med utfordrende atferd. Deretter ser vi på lærernes erfaringer med den nonverbale kommunikasjonen i arbeidet med relasjonen til elevene. Metode For å innhente data ble det gjennomført en kvalitativ metode, et fokusgruppeintervju der fem kontaktlærere på første trinn fra samme skole var frivillige deltakere. Analyse I vår forskningsoppgave gjør den kvalitative analysen det innsamlede datamaterialet strukturert og forståelig. Vi har i denne forskningsoppgaven benyttet en temabasert analyse som har hjulpet oss å sortere og ordne datamaterialet etter kategorier, som igjen har hjulpet oss med å tydeliggjøre og strukturere funnene våre. Derfor kom vi frem til fem kategorier som ble benyttet i funn og diskusjon. Resultat Resultatene fra analysen viste at det var en stor enighet om at relasjoner er grunnleggende for lærer å ha med sine elever for å utføre sitt arbeid og at dette må arbeides med hele tiden. Informantene forteller at anerkjennelse er et viktig aspekt når de skal skape en relasjon til elevene, og dette gjelder spesielt i arbeidet med den utfordrende relasjonen. Informantene var enige om at de er nødt til å arbeide med seg selv i møte med utfordrende atferd, og at lærer må vise anerkjennelse og respekt ovenfor disse elevene også. Elever som utfordrer informantene viste seg å være de elevene de skapte best relasjon til, men også de elevene de syns det var størst utfordring å skape en relasjon til. I den forbindelse reflekterte informantene også rundt at det kan være vanskelig å ikke vise hva man faktisk føler i slike situasjoner, men de må på samme tid legge sine egne følelser til side i møte med eleven. For informantene nytter det ikke bare å kjefte på elevene som ikke lytter, men heller vise de nærhet ved å holde rundt dem som en mer funksjonell metode. Informantene var entydige på at et positivt kroppsspråk ga en positiv forsterkning hos elevene

Se meg, når mor er syk

Bakgrunn: Det er viktig at barn som pårørende blir sett og hørt i voksenpsykiatrien og at vi har kunnskapen som trengs for å ivareta deres behov. Hensikt: Identifisere hvilke utfordringer som kan oppstå i samhandling med pasienten vedrørende ivaretagelse av barnets behov. Metode: Fordypningsoppgave basert på litteraturstudie og praktiske erfaringer. Resultater: Ved bruk av forberedelse, tillitsskapende arbeid, empati og støtte kan vi skape en god relasjon til pasienten. Våre holdninger og vår bevisste kommunikasjon vil i dette arbeidet være av stor betydning for pasienten og vil kunne endre relasjonen. I samhandling med pasienten må lover og retningslinjer overholdes. Her hvor vi har som plikt å ivareta omsorgsbehovene til pasientens mindreårige barn. Dersom det oppstår et etisk dilemma, kan ulike etiske prinsipper vurderes opp mot hverandre for å komme frem til det mest gunstige handlingsalternativet med færrest negative konsekvenser. Når en forelder blir syk har barnet behov for informasjon og oppfølging. Dette for å føle trygghet og for å få en økt forståelse for situasjonen. Det er viktig at man snakker med pasienten om barnets behov for oppfølging og omsorg. Pasientens ulike reaksjoner på dette kan brukes som en ressurs for å finne ut av ny informasjon og løsninger. Konklusjon: Det er viktig at man som sykepleiere har kunnskap og erfaringer om ulike utfordringer som kan oppstå i samhandling med pasienter som har psykiske lidelser og avhengighet. Ved å ha en åpen, ærlig og respektfull holdning ovenfor pasienten kan man oppnå gode relasjoner