Fundamental determinants of the long run real exchange rate: The case of Norway

Modelling the Norwegian exchange rate against a basket of currencies, we find a robust long-term link between the real exchange rate and real interest differential that is consistent with purchasing power parity (PPP) and uncovered interest parity (UIP). However, PPP alone is rejected. These findings are confirmed focusing on the Norwegian bilateral exchange rate with Germany and (possibly) Sweden, but rejected against the UK and the US. We argue that rejection of bilateral relationships may result from idiosyncratic shocks in the different countries that may be negligible when modelling against a basket of currencies

Encompassing tests for evaluating multi-step system forecasts invariant to linear transformations

The paper suggests two encompassing tests for evaluating multi-step system forecasts invariant to linear transformations. An invariant measure for forecast accuracy is necessary as the conclusions otherwise can depend on how the forecasts are reported (e.g., as in level or growth rates). Therefore, a measure based on the prediction likelihood of the forecast for all variables at all horizons is used. Both tests are based on a generalization of the encompassing test for univariate forecasts where potential heteroscedasticity and autocorrelation in the forecasts are considered. The tests are used in evaluating quarterly multi-step system forecasts made by Statistics Norway

Identifying structural breaks in cointegrated VAR models

Abstract: The paper describes a procedure for decomposing the deterministic terms in cointegrated VAR models into growth rate parameters and cointegration mean parameters. These parameters express long-run properties of the model. For example, the growth rate parameters tell us how much to expect (unconditionally) the variables in the system to grow from one period to the next, representing the underlying (steady state) growth in the variables. The procedure can be used for analysing structural breaks when the deterministic terms include shift dummies and broken trends. By decomposing the coefficients into interpretable components, different types of structural breaks can be identified. Both shifts in intercepts and shifts in growth rates, or combinations of these, can be tested for. The ability to distinguish between different types of structural breaks makes the procedure superior compared to alternative procedures. Furthermore, the procedure utilizes the information more efficiently than alternative procedures. Finally, interpretable coefficients of different types of structural breaks can be identified. Keywords: Johansen procedure, cointegrated VAR, structural breaks, growth rates, cointegration mean levels

Beregning av årsrelasjoner på grunnlag av økonometriske kvartalsrelasjoner

Et alternativ til å estimere sammenhenger mellom årlige observasjoner av økonometriske størrelser er å beregne disse fra estimerte kvartalsrelasjoner. Ved å bruke en slik fremgangsmåte utnytter man datasetet bedre, siden man benytter informasjonen som ligger i kvartalsdatene. Hvis relasjonene allerede er estimert på kvartal, er det en enda større fordel å kunne beregne årsrelasjonen fra kvartalsrelasjonen, siden estimeringsarbeidet allerede er gjort. I rapporten viser vi hvordan kvartalsrelasjoner på logaritmisk form kan omregnes til årsrelasjoner. For å illustrere hvor effektiv metoden er presenteres en Monte Carlo simulering

The empirical modelling of house prices and debt revisited: a policy-oriented perspective

publishedVersio

Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2018

Petroleumsnæringens etterspørsel er svært viktig for produksjonen i Norge. Denne rapporten analyserer og tallfester leveransene fra øvrige norske næringer til petroleumsnæringen, i tillegg til importen knyttet til aktiviteten på norsk sokkel. I denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske underleverandører. Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift (produktinnsats) i petroleumsnæringen

Quality Report on the Norwegian Structure of Earnings Survey 2006

This report covers all the main points related to quality that are normally covered and commented on in connection with the publication of statistics, and in this case statistics on earnings. This report is a slightly altered version of the quality report that accompanied the data on the Norwegian Structure of Earnings survey 2006 forwarded to Eurostat. The statistics, data and quality reporting are regulated legally through council and commission regulations. The following report is built up and formulated to adhere to the commission regulation (EC) 698/2006 implementing council regulation (EC) 530/1999 as regards the quality evaluation of the structural statistics on earnings. The variables in the report are those defined in the commission regulation (EC) 1738/2005, which covers the definition and transmission of structural statistics on earnings and labour costs. The report only covers the aspects regulated by the aforementioned regulations, and does not venture into any documentation or analysis of the results from the statistics

Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal. Prognoser basert på Konjunkturtendensene fra desember 2022

Prosjektet er finansiert av Sparebanken Møre.De økonomiske utsiktene i Møre og Romsdal er, som i landet for øvrig, preget av at Norge fortsatt er inne i en unormal økonomisk situasjon, der høye renter, høy inflasjon og lavere etterspørsel fra våre handelspartnere virker dempende på aktiviteten. I Statistisk sentralbyrås nasjonale prognoser fra desember 2022 ble veksten anslått å bli betydelig lavere fremover sammenliknet med utviklingen i 2022. Samtidig ventes det at utviklingen vil bli om lag konjunkturnøytral de neste årene. Krona har svekket seg noe gjennom 2022 og spesielt i første del av inneværende år, mens energiprisene fortsatt holder seg på et høyt nivå. Svakere krone fører isolert sett til bedre lønnsomhet for eksportrettede virksomheter, men høye priser på energi og andre innsatsfaktorer samt høy importert inflasjon gir økt kostnadsnivå, noe som kan redusere gevinsten. Med forutsetninger om fortsatt høye renter og negativ realinntektsvekst, anslås veksten i husholdningenes konsum å bli lav både i år og til neste år. Anslagene fra desember 2022 tilsa imidlertid en noe redusert prisstigning gjennom inneværende år og en prisstigning på årsbasis i 2023 på 4,9 prosent for KPI og 4,4 prosent for kjerneinflasjonen (KPI-JAE). Av forutsetninger ligger blant annet en underliggende sterk prisøkning fram til oktober 2022, som isolert sett kan legge et grunnlag for lavere prisvekst utover i 2023. Det samme gjør en forventet bedring i produktiviteten. I Møre og Romsdal ventes den sterke produksjonsveksten i primærnæringene i 2022 å dempe seg noe i år og til neste år. Industriproduksjonen i fylket kan utvikle seg noe svakere i år enn i fjor, om enn moderat bedre enn landsgjennomsnittet gitt industristrukturen. Produksjonen i bygge- og anleggsvirksomhet ventes å dempes på grunn av fortsatt høye renter og noe lavere investeringer. Produksjonen i markedsrettet tjenesteyting ventes fortsatt å gå litt opp, men klart mindre enn i fjor, mens produksjonen i offentlig forvaltning ventes fortsatt å øke, omtrent som i fjor. Anslagene viser også produksjonsvekst i næringer som utvinning av råolje og naturgass, tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning og rørtransport. Det ventes vekst i bruttoproduktet samlet for alle næringene i fylket i år og til neste år, om enn noe lavere enn i 2022. Møre og Romsdal hadde klar oppgang i samlet sysselsetting i 2022, med økt sysselsetting i primærnæringene, industri, bygge- og anleggsvirksomhet, markedsrettet og offentlig tjenesteyting, men også i flere andre næringer, som blant annet utvinning av råolje og naturgass og rørtransport og tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. Anslagene tilsier en mer moderat sysselsettingsvekst i 2023 enn i fjor, med fortsatt anslått sysselsettingsvekst i for eksempel primærnæringer og offentlig tjenesteyting. Sysselsettingsveksten i Møre og Romsdal ventes å holde seg omtrent på samme nivå til neste år som i år, med en anslått oppgang moderat over landsgjennomsnittet. Samlet sett anslås produksjonen å øke mer enn sysselsettingen, noe som indikerer en gradvis økning i produktiviteten. Nye tall viser klar økning i folketallet i Møre og Romsdal i 2022, og sterkere enn i tidligere år på 2000- tallet. Dette har sammenheng med økt i innvandring, blant annet på grunn av store flyktningestrømmer fra Ukraina, og den laveste innenlandske netto utflytting på 2000-tallet, som blant annet kan knyttes til økt sysselsetting med påfølgende høyere sysselsettingsandeler og relativt lav arbeidsledighet. Nye tall viser også vekst i antall personer i yrkesaktiv alder i fylket i 2022, og anslagene for inneværende år viser en ytterligere økning, men litt lavere enn i fjor. Økt aldring og flere innvandrere i yrkesaktiv alder bidrar isolert sett til å dempe yrkesdeltakelsen noe. Men økt utdanningsnivå i befolkningen og fortsatt noe vekst i sysselsettingen fører likevel til noe vekst i arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken ser ut til å øke litt mer enn sysselsettingen i inneværende år, slik at det kan forventes en moderat økning i arbeidsledigheten. Anslått utvikling i sysselsetting og arbeidsstyrke indikerer en moderat økning i arbeidsledigheten også i 2024

Selvforsterkende effekter i bolig- og kredittmarkeder

Denne artikkelen analyserer sammenhengene mellom husholdningenes gjeld, disponibel inntekt og boligprisutviklingen over perioden 1987-2008. Boliglån utgjør 90 prosent av husholdningenes samlede gjeld, og innvilges på bakgrunn av husholdningenes gjeldsbetjeningsevne, og den sikkerhet husholdningene kan stille. Oftest gis boliglån med sikkerhet i boligen selv, noe som gjør kredittrasjoneringen i boligmarkedet endogen. I tilfeller der bankenes interne retningslinjer for kredittgivning ikke er sterke nok, kan den endogene kredittrasjoneringen gi variasjoner i vektleggingen av gjeldsbetjeningsevne og pantesikkerhet over boligprissyklusen. Spesielt kan ”search-for-yield” i bankene øke betydningen av pante-sikkerhetene når boligprisveksten er sterk, slik at gjeldsbetjeningsevne spiller en mindre rolle og belåningsgradene øker. Ved hjelp av en LSTR1-modell identifiseres her to regimer for husholdningenes gjeldsvekst. Ett regime der boligprisveksten er høy i forhold til renten, og ett regime der boligprisveksten er lav i forhold til renten. I de fleste tilfeller faller høy boligpris-vekst sammen med at husholdningenes gjeldsbelastning stiger. Når gjeldsbelastningen er lav i utgangspunktet, er en slik gjeldsoppbygging uproblematisk. I perioden 2003k1-2007k3 økte imidlertid gjeldsveksten til høyere gjeldsbelastning tross for at gjeldsbelastningen allerede var over sitt gjennomsnitt. Beregningene tyder på at bankene i en periode med svært høy bolig-prisvekst vektla pantesikkerhet (gjeldsbetjeningsevne) sterkere (svakere) enn tidligere, og således bidro til å generere ustabilitet både i husholdningenes finansielle stilling og i bolig-markedet

Konjunkturtendenser for Møre og Romsdal : Konjunkturtendensene per september 2012

Den økonomiske utviklingen i Møre og Romsdal er, som i landet for øvrig, preget av at Norge er inne i en moderat konjunkturoppgang. Utviklingen internasjonalt preges fortsatt av etterdønningene av finanskrisen og statsfinansielle problemer i mange land, og drahjelpen fra en del store framvoksende økonomier er redusert. De økonomiske utsiktene for Møre og Romsdal, så vel som hele Norge, er fortsatt preget av usikkerheten knyttet til utviklingen i de internasjonale markedene. Blant annet ventes investeringer i fastlandsøkonomien å gi mindre bidrag til konjunkturoppgangen enn det som har vært vanlig i oppgangsperioder. Veksten hos våre handelspartnere ventes å ta seg noe opp fra 2014, men da fra et lavt nivå. Svekket norsk kostnadsmessig konkurranseevne og svak vekst ute vil føre til svært beskjeden vekst i norsk eksport utenom petroleum