Towards Corporate Sustainability? An inquiry into the motivating factors and possibilities for creating increased focus on corporate sustainability in Norway

Generating sustainable development is still today a great global challenge, even though the climate change issues are pressing. Business corporations are significant contributors to creating sustainability progress, considering their scope of operation and the extent of their impacts. This thesis aims to bring insights into the motives for corporations in Norway to adopt sustainable practices and discuss how their focus on sustainability could be stimulated. The consultancy company Entro is for this used as a case study, which wishes to move customer companies towards a stronger emphasis on sustainability in practice. For Entro, the challenge seems to boil down to demand. The project’s data basis consists of interviews with employees of Entro and two of its customer companies. The research identifies a few main areas of motivators for corporate sustainability, classified as internal and external drivers with help from the project’s theoretical framework. The areas of demand and request, regulatory requirements, and financial and commercial considerations appear as the most important for companies. The results also indicate a current large emphasis on external drivers. However, relying on external drivers for further developing corporate sustainability could be problematic and result in too slow changes. The research further identifies a few elements or approaches that could contribute to promoting the focus or attractiveness of corporate sustainability. Several of these center around Entro’s practices and how the employees could better convince customer companies. However, the areas of finance, commercial considerations, and legislation are again found to be largely emphasized. Further perspectives for stimulating corporate sustainability development are discussed by applying the theoretical framework. The project does not bring any straightforward answers to the question of which approaches should be utilized for bringing sustainable practices to the corporate sector. The results show however that internally-driven motivation should be emphasized and that commercial business aspects should also be involved. Employing new organizational perspectives is additionally found to be advantageous for enabling creativity and thus maybe creating progress. In conclusion, the task of generating corporate sustainability is complex and appears to involve an interplay and arrangement of various aspects. However, to create development, this thesis highlights that we should likely think in new ways – although the barrier between academia and practice may be hard to overcome

Georadarundersøkelse: Storasundvegen. Gamletun og Kubbhaug : Gunnarshaug. Gnr 143. Bnr. 2. Karmøy Kommune. Rogaland

Oppdragsgiver: Arkeologisk Museum (UiS)I juni 2022 foretok Arkeologisk Museum, UiS, en geofysisk undersøkelse på deler av gården Gunnarshaug langs Storasundveien, gnr. 142. bnr. 1, Torvastad, Karmøy kommune (figur 1) Museet undersøkte et avgrenset område tilknyttet flere allerede kjente kulturminner (ID 53391-1 (Gravhaug), ID 228577-1 (løsfunn), ID 262397 (Dyrkingslag og kokegroper) og ID 229261-1 (løsfunn)). Undersøkelsen er tilknyttet forskningsprosjektet Maktens Havn, et samarbeid mellom Arkeologisk museum, UiS og Stavanger Maritime Museum m.fl. Det aktuelle området ligger tett opp mot flere kjente gravminner, deriblant Storhaug skipsgrav (ID 23742-1). Landskapet er her forholdsvis flatt, i et ellers kupert terreng, og et eldre gårdstun finnes her. Målet med georadarundersøkelsen var å undersøke om det fantes spor etter eldre bosetning her som ikke tidligere er registrert. I tillegg var formålet å kartlegge allerede kjente lokaliteter på området med georadar, for å utvide vår kunnskap og forståelse om disse. Lokalitetene befinner seg på dyrket mark, og området består ellers av beitemark, dyrket mark og tett bebyggelse. Innsamling av data med georadar i felt foregikk over ca. 6 timer fordelt på 2 dager. Etter endt arbeid ble dataen prosessert og visualisert i dybdeskiver og deretter tolket. Det ble observert flere mulige arkeologiske strukturer som ikke tidligere er registrert. På ID 53391-1 (gravhaug) ble det observert 1-2 nye mulige gravkammer i tillegg til at resultater fra en tidligere utgravning ble verifisert. På dyrket mark mellom dagens gårdstun ble det observert flere groper av forskjellige størrelser, samt en sannsynlig stolperekke til et forhistorisk langhus

Geofysiske undersøkelser langs E39, 2022. «Arkeologi på nye veier» : Eigersund kommune. G/bnr. 79/5, 79/6, 79/7, 79/12 og 78/2 : Egersund kommune, Rogaland fylke

Oppdragsgiver: Nye VeierI løpet av våren 2022 foretok Arkeologisk Museum, UiS, geofysiske undersøkelser med georadar i Egersund kommune, i forbindelse med arkeologiske registreringer knyttet til prøveprosjektet Arkeologi på nye veier. Prøveprosjektet er knyttet til bygging av ny E39 mellom Ålgård i Rogaland og Røyskår i Agder. Undersøkelsene tok sted i Egersund, fordelt på fem områder. Det poengteres at ingen av de undersøkte områdene inneholdt allerede kjente kulturminner, og at undersøkelsen i hovedsak er en registrering- med formål å søke etter potensial for kulturhistoriske og arkeologiske strukturer som er fredet iht. kulturminneloven. De undersøkte områdene bestod av dyrket mark. Ca. 40 000 m2 ble undersøkt med georadar, og undersøkelsen er bestilt av Nye Veier, i samarbeid med Rogaland Fylkeskommune og Arkeologisk Museum, UiS. Innsamling av data med georadar i felt foregikk over våren 2022, i forkant av arkeologiske registreringer som skulle utføres i det samme området. Målet med undersøkelsen var å bruke geofysikk på planområdene før de ble undersøkt med tradisjonelle arkeologiske registreringsmetoder. Etter innsamling ble dataen prosessert og visualisert i dybdeskiver og deretter tolket. Det ble konkludert med at flere menneskeskapte strukturer var synlig i radardataene, der noen av disse var av arkeologisk interesse. I tillegg kan flere strukturer knyttes til nyere tids jordarbeid. Flere av strukturene oppdaget under den geofysiske undersøkelsen ble senere identifisert og enten verifisert eller avskrevet med tradisjonelle arkeologiske registreringsmetoder

CSER 97-004: PFP production denitration calciner system

The plutonium stabilization program at the Plutonium Finishing Plant (PFP) includes conversion of acidic plutonium nitrate solution into plutonium oxide. Conversion is facilitated through use of a vertical calciner installed in Glovebox HC-23OC-2, which is located in RM 230C of this facility. This evaluation supports the Criticality Prevention Specification for the calcining process inside this glovebox. As the product of the calciner is a high density plutonium oxide, a number of limits are required to insure criticality safety. The containers allowed are product receiver vessels and 0.5 C slip lid cans and polyjars. The limits allow for two ``unit masses`` of 2 V total volume each, separated by a distance of at least 25.4 cm (10 in.). This evaluation allows for operation of the calciner for product densities not in excess of 5.5 g Pu/cm{sup 3}

Georadarundersøkelse: Lista Fyrstasjon (ID87093), Borhaug, gnr. 36 bnr. 13 Farsund Kommune, Agder

Oppdragsgiver: Farsund KommuneDen 09.08.2022 foretok Arkeologisk Museum, UiS, en geofysisk undersøkelse ved Lista Fyrstasjon, på gnr. 36. bnr. 13, Borhaug, Farsund kommune (figur 1). Museet undersøkte et avgrenset område tilknyttet det kjente kulturminnet Lista Fyrstasjon med Askeladden ID 87093. Undersøkelsen ble bestilt av Farsund kommune med det formål å kartlegge omfanget av kulturmiljøet tilknyttet fyrstasjonen. Lista Fyrstasjon består av et fyrtårn og flere bygninger fra etter-reformatorisk tid. Opprinnelig var det oppført tre fyrtårn her, men to av disse er i dag fjernet. Fyrstasjonen er oppført på en høyde ytterst på Lista-landet, i et ellers flatt og vått landskap. Området ble også brukt av tyske okkupasjonsstyrker under andre verdenskrig og det står i dag bunkere og andre konstruksjoner tilknyttet denne aktiviteten på fyrstasjonen. Lokaliteten er å regne som et nyere tids kulturminne, og ble i 1994 fredet av Riksantikvaren, men det er også påvist aktivitet på området fra forhistorien, tilknyttet gravlegging og bosetningsaktivitet. Den geofysiske undersøkelsen hadde som formål å kartlegge arealet tilknyttet fyrstasjonen for å undersøke om det fantes kulturhistoriske spor som i dag ikke er synlig på overflaten. Innsamling av data med georadar i felt foregikk over ca. 5 timer. Etter endt arbeid ble dataen prosessert og visualisert i dybdeskiver og deretter tolket. Det ble konkludert med at arealet er sterkt påvirket av nyere tids aktivitet, med flere synlige spor etter inngrep i jordsmonnet

Georadarundersøkelse: «De fem dårlige jomfruer» (ID34377), Norheim, gnr. 148 bnr. 31 Karmøy Kommune, Rogaland

Oppdragsgiver: Arkeologisk Museum (UiS)I tidsrommet 10-11 Juni 2022 foretok Arkeologisk Museum, UiS, en geofysisk undersøkelse ved bautasteinsmonumentet «De fem dårlige jomfruer», på gnr. 148. bnr. 31, Norheim, Karmøy kommune (figur 1). Museet undersøkte et avgrenset område tilknyttet det allerede kjente kulturminnet (ID 34377). Undersøkelsen er tilknyttet forskningsprosjektet Maktens Havn, et samarbeid mellom Arkeologisk museum, UiS og Stavanger Maritime Museum m.fl. «De fem dårlige jomfruer» er et gravminne fra romersk jernalder, bestående av fem store bautasteiner. Opprinnelig var disse oppreist innenfor en stor triangulær steinrøys, som er fjernet i nyere tid. Bautasteinene var reist på det smaleste punktet av Karmsundet, ved inngangen til kongesetet på Avaldsnes. Innenfor arkeologisk litteratur er dette et av de mest kjente bautasteinsmonumentene i Norge. Likevel er vår kunnskap om monumentet relativt liten, da dette ikke har vært studert i nyere tid, med moderne metoder. Den geofysiske undersøkelsen hadde som formål å kartlegge bautasteinsmonumentet og å undersøke om det likevel fantes bevarte deler av monumentet, som i dag ikke er synlig på overflaten. Fra historiske kilder vet vi at monumentet har vært større, og kulturminnet må ansees som kraftig forstyrret. Innsamling av data med georadar i felt foregikk over ca. 2 timer fordelt på 2 dager. På grunn av problemer med GPS måtte arbeidet fordeles på to dager. Etter endt arbeid ble dataen prosessert og visualisert i dybdeskiver og deretter tolket. Det ble konkludert med at rester av den triangulære steinrøysen som opprinnelig var en del av monumentet fortsatt er til stede under overflaten

Georadarundersøkelse: Landa, Forsand. Gnr. 237/241 Bnr. 278/28/275. Sandnes kommune, Rogaland. Lokalitet ID: 44199, 4681-1, 24296-1, 44197-1, 14501-1, 4680-1 & 34151-1

Oppdragsgiver: Rogaland Fylkeskommune v. Seksjon for Kulturarv21-24 februar 2023 foretok Arkeologisk Museum, UiS, en geofysisk undersøkelse ved Landa i Forsand, på gnr. 237. bnr. 278/275 og gnr. 241. bnr. 28, Sandnes kommune (figur 1). Museet undersøkte et område tilknyttet en allerede kjent bosetningslokalitet fra jernalder. Berørte lokaliteter innenfor undersøkelsesområder var Askeladden ID: 44199, 4681-1, 24296-1, 44197-1, 14501-1, 4680-1 & 34151-1. Forsand Sandkompani er tiltakshaver for undersøkelsen. Oppdragsgiver er Rogaland Fylkeskommune, og undersøkelsen skulle utføres i forkant av en arkeologisk registrering på det samme området av Rogaland Fylkeskommune, i forbindelse med utvidelser av et masseuttak.Det aktuelle området har blitt undersøkt arkeologisk i flere omganger, fra de første utgravningene av Forsandmoen i 1980, frem til de undersøkelsene som denne rapporten omhandler i 2023. Man har avdekket rester etter over 250 langhus som er datert til perioden fra eldre bronsealder til eldre jernalder, og flere av disse er i dag rekonstruert på Landa. De første arkeologiske undersøkelsene av Forsandmoen var noen av de tidligste i Norge hvor maskinell flateavdekking ble brukt. Området er derfor godt kjent innen norsk arkeologi, og særlig rikt på bosetningsspor fra forhistorisk tid. De delene av Landa som denne undersøkelsen omhandler er delvis undersøkt tidligere, men kunnskapen vår om dette området er noe mangelfull. Dette gjelder særlig den nordlige og vestre delen av Landa, som ikke tidligere er undersøkt arkeologisk. Den geofysiske undersøkelsen hadde derfor som formål å kartlegge området og å undersøke om det fortsatt fantes bevarte forhistoriske spor på de delene av området som tidligere er undersøkt, samt søke etter arkeologiske spor på de delene av Landa som ikke tidligere er undersøkt. Innsamling av data med georadar i felt foregikk over 4 dager og et ca. 83900 m2 stort område ble undersøkt. Etter endt arbeid ble dataen prosessert og visualisert i dybdeskiver og deretter tolket. Ved hjelp av georadarundersøkelsen i februar 2023 ble det påvist mulige rester etter bosetningsspor og gravfelt fra forhistorisk tid.Kjøringen med georadar ble gjort som en del av den arkeologiske registreringen av planområdet for massetak, men ble bestilt av fylkeskommunen etter aksept fra tiltakshaver

Geofysiske undersøkelser langs E39, 2021. «Arkeologi på nye veier» : Holmen. G/bnr 29/10 & 29/11 Uadal. G/bnr 33/60 & 32/31 Vikeså. G/bnr 32/1, 32/2, 32/3 & 32/4 : Bjerkreim kommune

Oppdragsgiver: Nye VeierI løpet av sommeren og høsten 2021 foretok Arkeologisk Museum, UiS, geofysiske undersøkelser med georadar i Bjerkreim kommune, i forbindelse med arkeologiske registreringer knyttet til prøveprosjektet Arkeologi på nye veier. Prøveprosjektet er knyttet til bygging av ny E39 mellom Ålgård i Rogaland og Røyskår i Agder. Undersøkelsene tok sted i Vikeså, Uadal og Holmen, fordelt på 12 områder. Det poengteres at ingen av de undersøkte områdene inneholdt allerede kjente kulturminner, og at undersøkelsen i hovedsak er en registrering- med formål å søke etter potensial for kulturhistoriske og arkeologiske strukturer som er fredet iht. kulturminneloven. De undersøkte områdene bestod av dyrket mark, med unntak av Holmen, hvor terrenget kan beskrives som beitemark. Ca. 120 000 m2 ble undersøkt med georadar, og undersøkelsen er bestilt av Nye Veier, i samarbeid med Rogaland Fylkeskommune og Arkeologisk Museum, UiS. Innsamling av data med georadar i felt foregikk over sommeren og høsten 2021, og 2022, parallelt med arkeologiske registreringer som ble utført i området i samme tidsrom. Målet med undersøkelsen var å bruke geofysikk på planområdene før de ble undersøkt med tradisjonelle arkeologiske registreringsmetoder. Etter innsamling ble dataen prosessert og visualisert i dybdeskiver og deretter tolket. Det ble konkludert med at flere menneskeskapte strukturer var synlig i radardataene, men kun et fåtall av disse var av arkeologisk interesse. Et stort antall av strukturene kan knyttes til nyere tids jordarbeid. Et unntak er ved Holmen, hvor flere synlige strukturer kan knyttes til et forhistorisk røysfelt og Vikeså, hvor noen strukturer kan knyttes til et eldre gårdstun (Gamle Svela). Flere av strukturene oppdaget under den geofysiske undersøkelsen ble senere identifisert og enten verifisert eller avskrevet med tradisjonelle arkeologiske registreringsmetoder

Georadarundersøkelse: Tjora Gamle Kirkegård (Id 14855), Tjora, gnr. 10 bnr. 21, Sola Kommune, Rogaland

Oppdragsgiver: Arkeologisk Museum, UiSDen 22.07.2022 foretok Arkeologisk Museum, UiS, en geofysisk undersøkelse på Tjora gamle kirkegård, id 14855, gnr. 10. bnr. 21, Tjora, Sola kommune (figur 1). Tjora gamle kirkegård er et godt kjent kulturminne på Tananger i Sola kommune. Man kan i dag besøke kirkegården, men ingen spor av kirken er synlig på overflaten. Man antar at Tjora gamle kirkegård ble anlagt omtrent samtidig med ferdigstillelse av Stavanger Domkirke og Sola ruinkirke, rundt 1150 e.Kr (middelalder). Kirken på Tjora ble revet så sent som i 1842 men likevel er den ikke kartfestet. Undersøkelsen ble utført i forskningsøyemed av Arkeologisk Museum, med det formål å kartlegge tilstandsgraden og omfanget av kulturmiljøet tilknyttet lokaliteten, samt søke etter spor av eventuelle kirkeruiner ved bruk av GPR (Ground Penetrating Radar). En undersøkelse med GPR foregår kun på overflaten og etterlater ingen spor i terrenget. Denne ikke-intrusive metoden er slik en trygg måte å lete etter kirkeruiner på. Innsamling av data med georadar i felt foregikk over ca. 1,5 time. Etter endt arbeid ble dataen prosessert og visualisert i dybdeskiver og deretter tolket. Det ble påvist fant strukturer på lokaliteten som i dag ikke er synlig på overflaten, tolket som mulige rester av kirken