Do patient-reported measures of disease activity in rheumatoid arthritis vary between countries? Results from a Nordic collaboration

Objectives To investigate whether patient-reported outcomes vary across countries and are influenced by cultural/contextual factors. Specifically, we aimed to assess inter-country differences in tender joint count (TJC), pain and patient's global health assessment (PGA), and their impact on disease activity (DAS28-CRP) in RA patients from five Nordic countries. Methods We collected data (baseline, 3- and 12-months) from rheumatology registers in the five countries comprising RA patients starting a first ever MTX or a first ever TNF inhibitor (TNFi). In order to assess the role of context (=country), we separately modelled TJC, pain and PGA as functions of objective variables (CRP, swollen joint count, age, sex, calendar period and disease duration) with linear models. Analyses were performed at each time point and for both treatments. We further assessed the impact of inter-country differences on DAS28-CRP. Results A total of 27 645 RA patients started MTX and 19 733 started a TNFi. Crude inter-country differences at MTX start amounted to up to 4 points (28 points scale) for TJC, 10 and 27 points (0-100 scale) for pain and PGA, respectively. Corresponding numbers at TNFi start were 3 (TJC), 27 (pain) and 24 (PGA) points. All differences were reduced at 3- and 12-months, and attenuated when adjusting for the objective variables. The variation in predicted DAS28-CRP across countries amounted to Conclusions Inter-country differences in TJC, pain and PGA are greater than expected based on differences in objective measures, but have a small clinical impact on DAS28-CRP across countries.Peer reviewe

Daily transformational leadership and employee job crafting

Transformational leaders are expected to challenge their followers to take greater ownership of their work, allowing the leader to align followers with tasks that enhance their performance. In the present study, we hypothe

Hvilken betydning har personlige og strukturelle faktorer for gjennomføring av mastergrad?

Med innføring av Kvalitetsreformen fra 2003 har det blitt sterkere fokus på gjennomføring av høyere grad. I denne artikkelen undersøker vi betydning av personlig motivasjon, strukturelle forhold og veileders engasjement for fullføring av mastergrad. Artikkelen er basert på data fra en spørreskjemaundersøkelse gjennomført ved Universitet i Bergen våren 2006. Av de 381 studentene som besvarte spørreskjema (52 % svar) var det 266 studentene som hadde påbegynt studiene i 2003. Av disse studerte 203 på heltid og denne gruppen utgjør materialet i denne undersøkelsen. Studentene ble delt inn i to grupper: fullført og ikke fullført. I gruppen fullført har vi inkludert studenter som har levert innen 5-6 semester. Resultatene viser at 70% av studentene som påbegynte masterstudier i 2003, hadde fullført innen våren 2006, blant disse hadde 38.6% fullført innen normert tid. En kombinasjon av personlig motivasjon og strukturelle forhold ser ut til å være av betydning for fullføring av mastergrad. Personlig målsetting, det at studentene synes det var viktig å fullføre på normert tid, hadde signifikant betydning, likeså veileders målsetting. Også hyppighet av veiledning var av signifikant betydning. Av strukturelle forhold var det å ha masteroppgaven som en del av et forskningsprosjekt av signifikant betydning for fullføring

Innsette i norske fengsel: Motiv for utdanning

Denne rapporten byggjer på ei undersøking blant alle innsette over 18 år i norske fengsel. To tusen to hundre og femti innsette svarde på eit spørjeskjema. Dette gjev ein svarprosent på 71,1 av dei som fekk skjemaet i perioden andre til niande februar 2006. I ein tidlegare rapport (Eikeland, Manger og Diseth, 2006) har vi gitt eit samla bilete av innsette sin utdanningsbakgrunn, utdanningsønska deira og kor mange som har juridisk rett til utdanning. Denne rapporten omhandlar dei innsette sine grunnar til å ta utdanning og kva dei opplever som hinder for å ta utdanning. Nedanfor er dei viktigaste funna samanfatta. Desse tre einskildgrunnane vart nemnde av flest innsette som ’svært viktige’ grunnar til å ta utdanning i fengsel: 1) ’for å nytta tida til noko fornuftig og nyttig’, 2) ’for å tileigna meg fagleg kunnskap’ og 3) ’for å lettare å få jobb etter avslutta soning’. Ein faktoranalyse av femten einskildgrunnar for å ta utdanning samanfatta grunnane i tre motivasjonskategoriar: 1) grunnar som hadde å gjera med endring og meistring av framtida, 2) sosiale og situasjonsprega grunnar og 3) grunnar som gjaldt tileigning av kunnskapar og dugleik. ’Endring og meistring av framtida’ var den viktigaste motivasjonskategorien. Statistisk forklarte han meir av variasjonen i dei innsette sine svar enn dei andre kategoriane til saman. Innsette med låg og høg utdanning var ikkje signifikant ulikt motiverte for endring og meistring av framtida. Innsette med låg utdanning var signifikant meir motiverte av sosiale og situasjonsprega grunnar enn innsette med høg utdanning. Innsette med høg utdanning var signifikant meir motiverte av ønske om å tileigna seg kunnskapar og dugleik enn innsette med låg utdanning. Ein femdel av dei innsette som ikkje tok utdanning i fengsel kryssa av for at ein grunn til at dei ikkje tok utdanning var at fengslet ikkje hadde utdanningstilbod. Nær ein femdel kryssa av for at ein grunn til at dei ikkje tok utdanning var at dei ikkje fekk informasjon om utdanning i fengslet. Nær ein femdel kryssa av for at ein grunn til at dei ikkje tok utdanning var at fengslet ikkje hadde utdanningstilbod som passa dei

Daily transformational leadership and employee job crafting: The role of promotion focus

Transformational leaders are expected to challenge their followers to take greater ownership of their work, allowing the leader to align followers with tasks that enhance their performance. In the present study, we hypothesize that transformational leadership is positively related to followers' job-crafting behaviour – proactive behaviour aimed at optimizing job demands and job resources. Moreover, we argue that followers' promotion focus (i.e. being driven by growth and development needs) positively moderates this relationship. Data were collected from 107 employees from Norwegian knowledge-based organizations (response = 93.2%). Participants responded to a general questionnaire and five daily diary questionnaires (total N = 535 occasions). The results of multilevel analyses revealed partial support for our hypotheses. Followers' day-level perception of their leader's transformational behaviour was positively related to followers' day-level job crafting in the form of increasing structural and social resources. Moreover, daily transformational leadership was particularly beneficial for job crafting when followers scored high (vs. low) on the trait promotion focus. We conclude that transformational leaders can encourage their followers' use of job crafting, and that employees' promotion focus facilitates this effect

Daily transformational leadership and employee job crafting:the role of promotion focus

\u3cp\u3eTransformational leaders are expected to challenge their followers to take greater ownership of their work, allowing the leader to align followers with tasks that enhance their performance. In the present study, we hypothesize that transformational leadership is positively related to followers' job-crafting behaviour - proactive behaviour aimed at optimizing job demands and job resources. Moreover, we argue that followers' promotion focus (i.e. being driven by growth and development needs) positively moderates this relationship. Data were collected from 107 employees from Norwegian knowledge-based organizations (response = 93.2%). Participants responded to a general questionnaire and five daily diary questionnaires (total N = 535 occasions). The results of multilevel analyses revealed partial support for our hypotheses. Followers' day-level perception of their leader's transformational behaviour was positively related to followers' day-level job crafting in the form of increasing structural and social resources. Moreover, daily transformational leadership was particularly beneficial for job crafting when followers scored high (vs. low) on the trait promotion focus. We conclude that transformational leaders can encourage their followers' use of job crafting, and that employees' promotion focus facilitates this effect.\u3c/p\u3

Når ditt levebrød også blir kilden til ubehag: Oppfatningen av konflikt mellom arbeid og familie blant barnevernsarbeidere

We know from past research that social workers within the CWS are exposed to an array of workplace risks more than any other group within human services. Although several articles tend to focus on the reasons child welfare workers (CWW) leave/stay on their job, we know very little regarding how these workers juggle their roles between the home and the work domain. The present study explored CWW’s perception on how they combine the challenges at work with successful private/family life. We collected data through interviews with 16 CWWs across different cities in Norway. The use of thematic analysis produced four overarching themes, ‘it goes both ways’, ‘work-self-identity’, ‘spill-over effects’, and ‘on the lookout’. Overall, respondents acknowledge the interconnectedness between the home and the work domain. They maintain that they identify with the job and the field. They also raised issues concerning the negative effects of work on their private lives. Owing to the constant stress and challenges, a few of our respondents are already on the lookout for better alternatives. Findings point towards creating a better working environment for CWW through useful interventions and policies that ameliorate workloads of CWW.Vi vet fra tidligere forskning at sosialarbeidere i barnevernet er utsatt for en rekke risikoer på arbeidsplassen mer enn noen annen gruppe innen menneskelige tjenester. Selv om flere artikler har en tendens til å sette søkelys på årsakene til at barnevernsarbeidere forlater/blir på jobben, vet vi veldig lite om hvordan disse arbeiderne sjonglerer sine roller mellom hjemmet og arbeidsdomenet. Denne studien utforsket ansatte i barnevernet sine oppfatninger av hvordan de kombinerer utfordringene på jobben med vellykket privatliv/familieliv. Vi samlet inn data gjennom intervjuer med seksten ansatte i barnevernet fra forskjellige byer i Norge. Bruken av tematiske analyse ga fire overordnede temaer, ‘det går begge veier’, ‘arbeid-selvidentitet’, ‘spill over-effekter’ og ‘på utkikk’. Samlet sett anerkjenner respondentene sammenkoblingen mellom hjemmet og arbeidsdomenet. De fastholder at de identifiserer seg med jobben og feltet. De reiste også spørsmål om de negative effektene av arbeid på privatlivet. På grunn av konstant stress og utfordringer er noen få av våre respondenter allerede på utkikk etter bedre alternativer. Resultatene peker mot å skape et bedre arbeidsmiljø for ansatte i barnevernet gjennom nyttige inngrep og policyer som forbedrer arbeidsbelastningen deres.publishedVersio