Effect of remote patient monitoring and resource utilisation in primary and specialist healthcare services: a systematic review

Source at https://www.fhi.no/.Velferdsteknologi, inkludert digital hjemmeoppfølging, er et viktig element i utviklingen av helse- og omsorgssektoren. Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av digital hjemmeoppfølging for voksne med ikke-smittsomme kroniske sykdommer mht. ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten. Digital hjemmeoppfølging i denne oversikten innebærer forhåndsavtalte helserelaterte målinger som gjøres av personen selv og som overføres til helsetjenesten ved hjelp av digitalt utstyr (f.eks. applikasjoner, nettbrett og telefon). Våre hovedfunn viser at digital hjemmeoppfølging gir trolig liten eller ingen forskjell i sykehusinnleggelser, liggedøgn på sykehus, besøk på poliklinikk og akuttmottak og bruk av fastlege sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. digital hjemmeoppfølging reduserer neppe timeforbruk på helsetjenester i hjemmet sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder. effekten av digital hjemmeoppfølging på bruk av fastlege er svært usikker sammenlignet med oppfølging med papirbaserte dagbok-kort etter 12 måneder. Resultatene baserer seg kun på enkeltstudier og kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om digital hjemmeoppfølging har noen effekt på ressursbruk i primær- og spesialisthelsetjenesten sammenlignet med vanlig praksis etter 12 måneder

Children and youths’ involvement in child welfare services: a systematic mapping review

Barn har rett til å medvirke i alle saker som vedrører dem. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket en oversikt over forskning som har undersøkt barn og unges medvirkning i barnevernet: 1) hvordan barn og unge involveres i barnevernet, 2) barn og unges opplevelser med og preferanser for medvirkning, 3) dilemmaer knyttet til medvirkning, og 4) effektene av medvirkning. Metode - Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt, dvs. en presentasjon av studiene sortert etter forskningsspørsmål. Vi inkluderte studier publisert i 2000-2020, utført i de nordiske land, Irland, Storbritannia, Nederland eller Belgia. Resultater - Vi inkluderte 77 studier. De fleste av studiene var utført i Storbritannia eller Norge og var kvalitative studier. De fleste av studiene hadde høy (41 %) eller middels (46 %) metodisk kvalitet. Mange av studiene besvarte to eller flere av forskningsspørsmålene. Resultatene var i korte trekk: Involvering: 52 studier beskrev spesifikke tiltak for å fremme barn og unges medvirkning, samt situasjoner/settinger hvor barn og unge blir involvert Erfaringer: 55 studier undersøkte barn og unges opplevelser med og preferanser for medvirkning Dilemmaer: 22 studier undersøkte barrierer, dilemmaer og tilretteleggere knyttet til barn og unges medvirking Effekt: én studie undersøkte effekt av barn og unges medvirkning</ul

Utvikling av kvalitet i ernæringsarbeid i sykehjem. En evalueringsstudie

Bakgrunn: Underernæring forekommer hyppig blant sykehjemspasienter. Dersom tilstanden ikke behandles er de negative konsekvensene mange. Underernæring gir økt risiko for morbiditet og mortalitet, nedsatt kognitiv, fysisk og sosial funksjon, redusert livskvalitet og økte helsekostnader. Underernærte pasienter i sykehjem blir ofte ikke identifisert og pasientene får ikke behandlingen de i følge lovverket har krav på. Det er derfor viktig å forske på hvilke metoder som kan bidra til bedret ernæringspraksis i sykehjem. Formål: Formålet med denne masteroppgaven var å evaluere om prosjektet ” Tverrprofesjonelt samarbeid for å sikre kvaliteten på ernæringsarbeid i sykehjem” medførte bedret ernæringspraksis ved en sykehjemsavdeling i en større by i Norge. Metode: Studien var en kvantitativ prosessevaluering med et pre-test post-test design. Data tilknyttet ernæring ble hentet fra pasientjournaler til pasientene som bodde i sykehjemsavdelingen i perioden prosjektet pågikk. Data ble hentet ut ved baseline og midtveis i prosjektperioden (baseline n=33, sluttmåling n=40). Resultat: Ved midtveisevaluering var det en økning i dokumenterte individuelle ernæringstiltak og tilrettelegging i forbindelse med måltider. Det var signifikant økning i dokumentasjon av pasientenes matpreferanser, tilrettelegging av psykososialt miljø, praktisk tilrettelegging før og under måltid, bruk av tilpasset kost, og mellommåltid. Det var også en betydelig økning i dokumentasjon av reduksjon av stimuli, her var endringen nær statistisk signifikant. Det var signifikant økning i andel pasienter med Ernæringstiltaksplan, og dokumentasjon av ernæringsinntak i tiltaksplanene økte. Det var derimot signifikant nedgang i andel pasienter der vekt var registrert månedlig de siste 3 månedene og i andel pasienter som fikk ernæringsstatus vurdert. Resultatene indikerer mangelfull bruk av retningslinjene som medfølger kartleggingsverktøyet Ernæringsjournal. Konklusjon: Det handlingsorienterte forskningssamarbeidet medførte bedret ernæringspraksis i form av økt dokumentasjon av individuelle ernæringstiltak samt praktisk og miljømessig tilrettelegging i forbindelse med måltider. I tillegg fikk flere av pasientene Ernæringstiltaksplaner. Det var en nedgang i andel pasienter med dokumentert vekt og ernæringsstatus fra baseline til sluttmåling. Mangelfull bruk av veiledningen som medfølger kartleggingsverktøyet Ernæringsjournal kan ha medført at underernærte pasienter og pasienter i ernæringsmessig risiko ikke har blitt identifisert

Dødelighet ved forskrivning av benzodiazepiner til personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR): En systematisk oversikt

Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten på dødelighet av forskrivning av benzodiazepiner hos personer i LAR

Dødelighet ved forskrivning av benzodiazepiner til personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR): en systematisk oversikt

Hovedbudskap: Benzodiazepiner forskrives hyppig til personer i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det mangler imidlertid oppsummert forskning om effektene på dødelighet ved forskrivning av benzodiazepiner blant personer i LAR. Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effekten på dødelighet av forskrivning av benzodiazepiner hos personer i LAR. Vi søkte etter randomiserte og ikke-randomiserte studieri forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene, trakk ut data og analyserte studier som møtte inklusjonskriteriene. Vi inkluderte seks ikke-randomiserte studier: fem kohortstudier og en kasus-kontrollstudie. Alle studiene hadde middels eller lav metodisk kvalitet. Det var også manglende samsvar i resultater på tvers av enkeltstudier, usikker overførbarhet til norske forhold, og upresise effektestimater. Våre hovedfunn: Blant personer i LAR er det usikkert om forskrivning av benzodiazepiner fører til • økt risiko for alle typer død • økt risiko for overdose- og narkotikautløste dødsfall • økt risiko for andre typer dødsfall, som ikke er • overdose- eller narkotikautløste Vi har svært lav tillit til resultatene og det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne si sikkert om forskrivning av benzodiazepiner har effekt på dødelighet blant personer i LAR

Behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner: en systematisk oversikt

Seksuell vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem og vi mangler kunnskap om effekten av behandlingstiltak for personer som utøver denne type vold. Hensikten med denne systematiske oversikten var å undersøke effekter av behandlingstiltak for personer som utøver seksuell vold i nære relasjoner. Vi søkte etter randomiserte og ikke-randomiserte studier i forskningsdatabaser. Vi vurderte treffene, trakk ut data og analyserte studier som møtte inklusjonskriteriene. Vi inkluderte tre randomiserte studier og fem ikke-randomiserte studier, som omhandlet åtte forskjellige tiltak. Rapportens hovedfunn når det gjelder ny seksuell voldsutøvelse er: • Multisystemisk terapi gir muligens en liten reduksjon sammenlignet med kognitiv adferdsterapi. • Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom gruppebasert kognitiv adferdsterapi og mindfulness-basert stressreduksjon. • Det er muligens liten eller ingen forskjell mellom pretrial diversion og ingen tiltak. • Det er usikkert om Duluth-modellen, spesialisert behandling i primærhelsetjenesten, Stichting Ambulante Preventie Projecten og gruppebasert behandling har noen effekt sammenliknet med ingen tiltak. Vi har lav til svært lav tillit til resultatene og det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget er for mangelfullt til å kunne vurdere hvorvidt behandling for personer som utøver seksuell i nære relasjoner har effek

Kunnskapsgrunnlaget for barn, unge og foreldres medvirkning i barnevernet: Vurdering av relevante systematiske oversikter

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket et kunnskapsgrunnlag om barn og unges samt foreldres medvirkning i barnevernet, basert på forskning. I dette kunnskapsgrunnlaget ønsket Bufdir svar på følgende spørsmål: Hvordan kan barn og unges medvirkning sikres i ulike kontekster for barn som er i barnevernet? Hvordan kan foreldrenes medvirkning sikres ved ulike kontekster i barnevernet? Fagmiljø for velferdstjenesteforskning i område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), fikk i februar 2021 et todelt oppdrag av Bufdir. Dette notatet omhandler delleveranse 2, som innebærer et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter. Bufdir finansierte oppdraget. FHI utførte et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter, valgte ut relevante oversikter og vurderte den metodiske kvaliteten på de mest relevante systematiske oversiktene som møtte inklusjonskriteriene. Hovedfokuset på leveransen var å beskrive i hvordan de systematiske oversiktene besvarer spørsmålene, samt beskrive i hvor stor grad vi kan stole på resultatene, vurdert ut fra oversiktsforfatterens vurderinger