Fiskeribiologiske undersøkelser i de lakseførende deler av Åbjøravassdraget 1973.

Za razvoj akvakulture potrebno je uvođenje novih vrsta pogodnih za uzgoj. Hama bi zbog svojih osobitosti mogla biti prikladna vrsta za diverzifikaciju u akvakulturi. Cilj ovoga rada je analizom stručne literature pokušati rasvijetliti biološke osobitosti hame i mogućnost njezina uzgoja. Pripada porodici sjenki (Scianidae), a zbog svoje veličine svrstava se među najveće vrste iz ove porodice. Može narasti do 2 metra duljine i mase do 70 kilograma. Migratorna je vrsta te je rasprostranjena na istočnom Atlantiku, Mediteranu, Crnom moru i Crvenom moru. Anadromna je vrsta koja zbog mrijesta ulazi u riječna ušća te se primiče obali. Otpornija je na bolesti u odnosu na druge riblje vrste namijenjene za uzgoj. Njezino meso je čvrste teksture i bogato nutritivnim vrijednostima te ima široku primjenu u kulinarstvu. Njezina proizvodnja u akvakulturi je znatno porasla u zadnjih nekoliko godina, uključujući i Hrvatsku. Tehnologija uzgoja je slična onoj za uzgoj lubina i komarče. Postoji mogućnost induciranog mrijesta u kontroliranim uvjetima. Podnosi širok raspon temperature i saliniteta pa je moguć i njezin uzgoj u ribnjacima. Ima brz prirast i nisku konverziju hrane.For the further development of aquaculture, it is necessary to introduce new species suitable for breeding. Because of its peculiarities, meagre might be a suitable species for diversification in aquaculture. The aim of this paper is to analyze the biological characteristics of meagre and the possibility of their rearing by analyzing professional literature. Meagre belong to the family of drums or croakers (Scianidae) and, due to their size, are among the largest species of this family. They can grow up to 2 meters in length and weigh up to 70 kilograms. They are a migratory species and are widespread in eastern Atlantic, Mediterranean, Black Sea and Red Sea. As an anadromous species, meagre enters the river water for the purpose of spawning and comes close to the shore. They are more resistant to diseases than other fish species intended for breeding. Meagre meat is firm in texture and rich in nutritional value and has extensive use in culinary art. Its production in aquaculture has increased considerably over the last few years, including Croatia. The cultivation technology for the breeding of meagre is similar to that used for sea bass and sea bream breeding. There is a possibility of induced spawning under controlled conditions. Meagre can endure a wide range of temperature and salinity, which enables the farming of the species in ponds. Meagre is characterized by fast growth and low feed conversion

Fiskeundersøkelser i Storflya, Øvre Namsen, 2016

Heggberget, T.G, Pettersen, O. og Sandlund, O.T. 2016. Fiskeundersøkelser i Storflya, Øvre Namsen, 2016. - NINA Kortrapport 44. 15 s. I juni 2016 ble det gjennomført et enkelt prøvefiske med garnserie og teiner i Storflya, Øvre Namsen. Hensikten var å vurdere hvilken effekt en heving av vannstanden i flya vil ha på fiskesamfunnet, spesielt med hensyn til forholdet mellom ørret og ørekyt. Det ble fanget 36 ørret, 13 røye og 7 ørekyt. Ørreten var mellom 170 og 442 mm, røya mellom 330 og 377 mm, og ørekyta mellom 58 og 79 mm. Det ble bare fanget ørekyt på grunt vann (ca. 0,5 m) nær vannvegetasjon. Ørreten var mellom 3 og 10 år gammel og viste jevnt god og vedvarende vekst (ca. 5 cm per år) innen dette aldersspennet. Mageinnholdet hos både ørret og røye var dominert av snegler, og to ørret hadde rester av ørekyt i magene. Ørekyta ble først observert i Storflya i 2010, og bestanden er trolig fremdeles under utvikling. En heving av vannstanden i Storflya vil trolig bedre ørretens muligheter til å spise ørekyt, da arealet med ekstremt grunt vann vil bli redusert. En eventuell terskel bør bygges slik at den ikke forårsaker unødig oppstuving av vann i flomsituasjoner, og den bør ikke hindre ørretens vandringer i elva

Feeding behaviour and diet of goosanders

Foraging activities of goosanders (Anatidae, Mergus merganser) were studied in relation to seaward migration of smolt in the River Halselva in northern Norway, 1987-1989. Birds aggregated in the estuary in June, during mass migration of smolts. When present in the estuary males and females spent 28.7 and 35.6% of their time feeding. Only 15% of dives resulted in birds' bringing prey to the surface and about 25% of prey found in goosander stomachs were salmonids. For hatchery-reared smolts released in the estuary, average length taken did not differ from that available; for wild smolts of Arctic char, however, smaller fishes than those available were taken. For 1989, we estimate that goosanders took 1% of the hatchery-reared smolts released in the estuary, and 2% of the wild smolts when smolts passed the estuary during seaward migration. As it is likely that less fit smolts (e.g. sick, injured, small) are most prone to predation, we argue that such a level of predation on migrating smolts from goosanders has only a minor impact on salmonid production. Suggestions to reduce predation are discussed

Fiskebiologiske undersøkelser i Vekteren, Nord-Trøndelag, 2016

Sandlund, O.T., Heggberget, T.G., Pettersen, O., Saksgård, L., Sjursen, A. 2017. Fiskebiologiske undersøkelser i Vekteren, Nord-Trøndelag, 2016. - NINA Kortrapport 58. 19 s. Fiskebestanden i Vekteren er i god tilstand, tatt i betraktning at dette er en regulert innsjø. Fisken er også av god kvalitet. Utbyttet av prøvefisket i Vekteren var større enn i Limingen, men på omtrent samme nivå som i Tunnsjøen. Både aure og røye hadde god og vedvarende vekst, og det er trolig mulig å øke avkastningen i Vekteren ved å øke maskeviddene i garnfisket og eventuelt sette minstemål for aure i stangfisket. Mysis er et svært viktig innslag i dietten til røya, og spises også i noen grad av auren. Det er sannsynlig at mysis bidrar til bedre vekst og kvalitet hos røya, og denne innførte arten er muligens også positiv for auren. Fisk, sannsynligvis ørekyt, ble påvist i 10-15 % av auremagene, men materialet er for lite til at vi kan trekke noen sikker konklusjon om hvor mye ørekyt betyr. Ingen røyer hadde spist fisk. Effekten av ørekyt på auren er usikker. Den virker negativt gjennom å være konkurrent i gytebekkene, men kan være positiv som bytte for større aure i innsjøen. Konklusjonen er basert på analyser av materiale samlet ved prøvefiske med bunnsatte og pelagiske nordisk oversiktsgarn i august-september og supplerende fiske med enkeltgarn etter aure og teiner etter ørekyt i juni 2016. Samlet fangst var 71 aure, 62 røye og 279 ørekyt. Det ble også fanget én karuss.© Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivels

Hybridisiering mellom småblank og anadrom laks i Øvre Namsen

Karlsson, S., Heggberget, T.G., Berg, O.K. & Sundt-Hansen, L.E. 2018. Hybridisering mellom småblank og anadrom laks i Øvre Namsen. NINA Rapport 1543. Norsk institutt for naturforskning. Småblank (namsblank) er en ferskvannsstasjonær laks i Øvre Namsen. Småblanken har vært fullstendig isolert fra anadrome laksebestander i omtrent 9500 år siden siste istid og har utviklet seg uavhengig av andre laksebestander. Småblank er distinkt og svært genetisk forskjellig fra andre anadrome og ferskvannsstasjonære laksebestander og er en unik evolusjonær grein i arten laks (Salmo salar L.). I 1975 ble det bygd en laksetrapp i Nedre Fiskumfoss som gjorde det mulig for anadrom laks å vandre 10 km opp i småblankens naturlige utbredelse i Øvre Nam-sen til Aunfoss i tillegg til cirka 4 km i sideelva Nesåa. Etter at laksetrappen ble bygd og fram til 1999 har det hvert år i gjennomsnitt vandret opp 165 laks, mens det etter år 2000 ble en markant økning med i gjennomsnitt 930 laks pr. år, med mer enn 2000 laks i enkelte år. I dette prosjektet har vi med molekylærgenetiske metoder identifisert anadrom laks, småblank og hybrider mellom disse i garnfangster av laksunger i hybridsonen og fra prøver av anadrom laks fanget i lakse-trappa. Resultatene fra analysene kan oppsummeres slik: • Det forekommer hybridisering mellom anadrom laks og småblank • Siden 1998 har andelen laks med rent småblankopphav sunket dramatisk fra 20 % til omtrent null • Det samlede arvematerialet av laks med småblankopphav i hybridsonen ble estimert til 21,4 % i garnfangsten fra 1998 og til 2,6 % i garnfangsten fra 2015 og 2017 • Den store dominansen av anadrom laks og at denne hybridiserer med småblank forventes føre til en utryddelse av småblank i hybridsonen (dvs i området i Namsen ovenfor Nedre Fiskumfoss og nedenfor Aunfoss inkludert sideelva Nesåa) • Laks med delvis småblankopphav kan vandre ut og returnere til Namsen • Dersom man hindrer anadrom laks å vandre opp laksetrappa i Nedre Fiskumfoss kan anadrom laks og deres hybrider med småblank over tid forsvinne og gjøre det mulig for en re-etablering av småblank på strekningen opp til Aunfoss, enten ved naturlig rekruttering eller ved utsettinger