Kall eller lønnskamp? En casestudie av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrket

Sammendrag Spørsmålet om profesjoner er drevet av egeninteresse eller av hensynet til samfunn og klienters beste, er en grunnleggende kontrovers i profesjonsteori og arbeidslivssosiologi. Artikkelen går inn i dette emnet med utgangspunkt i Webers teori om yrkeslukning og det som fra et slikt synspunkt framstår som et paradoks: at lærerne – en yrkesgruppe med uttalte profesjonsambisjoner – motsetter seg økte adgangsbegrensninger til yrket ved å si nei til sertifisering og økte karakterkrav i matematikk. I en analyse av Utdanningsforbundets begrunnelser og motiv i tre saker som angår lukning av læreryrket (obligatorisk masterutdanning, sertifisering og karakterkrav), viser jeg at paradokset ikke primært skyldes en inkonsekvent politikk fra Utdanningsforbundets side. Artikkelen argumenterer for at profesjoner ikke bare bør forstås som faglige karteller allmennheten bør beskyttes mot, men som verdi- og kulturbærende faggrupper som legitimt forsvarer egen autonomi mot økt politisk styring. Avslutningsvis diskuteres forhold i det norske arbeidslivet som kan gjøre analysen relevant ut over dette enkeltcaset, og i tillegg impliserer at teorier om profesjoner bør ta opp i seg to viktige forhold: at profesjonalisering skjer i relasjon til styring ovenfra, og i dag primært foregår blant tjenesteytere i offentlig sektor

Standpunkt. : En todimensjonal analyse av forholdet mellom klasse og politiske holdninger

Temaet for masteroppgaven er forholdet mellom klasse og politiske holdninger i det norske samfunnet. Med utgangspunkt i en diskusjon av historiske og samtidige teorier om forholdet mellom klasse og politikk, gjennomfører jeg en empirisk studie basert på data fra Valgundersøkelsen 2005. Med utgangspunkt i nyere empiri og Pierre Bourdieus klasseteori og en undersøker jeg følgende tre forskningsspørsmål: 1) Finnes det forskjeller i politiske holdninger knyttet til kapitalmengde i Norge? 2) Finnes det forskjeller i politiske holdninger knyttet til kapitalsammensetning i Norge? 3) Hvis ja, i hvilken grad er disse relatert til holdningsforskjeller knyttet til andre mål på sosial ulikhet – som inntekt, utdanning, sektortilknytning, kjønn og alder? Analysene er gjort ved hjelp av multippel korresponadanseanalyse og multippel regresjonsanalyse, supplert av analyse av krysstabeller. Klassevariabelen er operasjonalisert på bakgrunn av Oslo Register Data Class Scheme (ORDC). Oppgaven er delt i seks kapitler. Første ordinære kapittel diskuterer en av sosiologiens store fortellinger – fortellingen om klassebegrepets storhet og fall. Her drøfter jeg først klassespørsmålets generelle stilling i sosiologisk faghistore. For det andre viser jeg hvordan klasse og politikk tradisjonelt har vært begrepsmessig knyttet til hverandre både i klassisk sosiologi og i studier av valg og politikk. For det tredje drøfter jeg hvordan nedgangen i tradisjonell klassestemmegivning fra 1960 til i dag har gitt støtet til nye teorier og posisjoner under tesen om at forholdet mellom klasse og politikk er svekket. Etter denne historisk orienterte gjennomgangen skisseres noen overordnede utfordringer klasseanalysen står ovenfor i kjølevannet av de sosiale og politiske endringene som har preget Vesten de siste tiårene. Først diskuterer jeg utfordringer knyttet til differensieringen av yrkesstrukturen. Dernest problematiserer jeg hvordan den voksende middelklassen skal forstås politisk. Som et siste problem tar jeg for meg teoretiske implikasjoner av forholdet mellom sosial posisjon på den ene side og klassebevissthet og politisk posisjonstagen på den andre. I det første av oppgavens to analysekapittel, er målet å finne fram til underliggende strukturer i et sett på åtte holdningsvariabler fra Valgundersøkelsen 2005. Ved hjelp av SPSS-versjonen av multippel korrespondanseanalyse, blir et politisk holdningsrom bestående av to holdningsdimensjoner etablert. Mens den første dimensjonen separerer mellom holdninger til økonomisk politikk, skiller den neste mellom holdninger til spørsmål av ikke-materiell karakter – som miljø, innvandring og minoriteters rettigheter. I det neste analysekapittelet er spørsmålet om hvordan og i hvilken grad de identifiserte holdningsdimensjonene relaterer seg til klasse det sentrale tema. Her gjøres hver av de indentifiserte holdningsdimensjonene til avhengige variable i lineær regresjonsanalyse. Ved siden av klassevariabelen trekkes sektor, utdanning, inntekt, kjønn og alder inn som uavhengig variable – alle sentrale i den samtidige debatten om forholdet mellom politisk ståsted og sosial struktur. Resultatene er lovende med tanke på det appliserte rammeverkets analytiske potensial. I motsetning til det som har vært det dominerende standpunkt i sosiologi og statsvitenskap siden 1960-tallet, viser analysene i oppgaven at klasse gir substansielle bidrag til å forklare ulike samfunnsklasser politiske holdninger

Kall eller lønnskamp? En casestudie av Utdanningsforbundets holdning til lukning av læreryrket

Spørsmålet om profesjoner er drevet av egeninteresse eller av hensynet til samfunn og klienters beste, er en grunnleggende kontrovers i profesjonsteori og arbeidslivssosiologi. Artikkelen går inn i dette emnet med utgangspunkt i Webers teori om yrkeslukning og det som fra et slikt synspunkt framstår som et paradoks: at lærerne – en yrkesgruppe med uttalte profesjonsambisjoner – motsetter seg økte adgangsbegrensninger til yrket ved å si nei til sertifisering og økte karakterkrav i matematikk. I en analyse av Utdanningsforbundets begrunnelser og motiv i tre saker som angår lukning av læreryrket (obligatorisk masterutdanning, sertifisering og karakterkrav), viser jeg at paradokset ikke primært skyldes en inkonsekvent politikk fra Utdanningsforbundets side. Artikkelen argumenterer for at profesjoner ikke bare bør forstås som faglige karteller allmennheten bør beskyttes mot, men som verdi- og kulturbærende faggrupper som legitimt forsvarer egen autonomi mot økt politisk styring. Avslutningsvis diskuteres forhold i det norske arbeidslivet som kan gjøre analysen relevant ut over dette enkeltcaset, og i tillegg impliserer at teorier om profesjoner bør ta opp i seg to viktige forhold: at profesjonalisering skjer i relasjon til styring ovenfra, og i dag primært foregår blant tjenesteytere i offentlig sektor

Arbeidsmigrasjon, makt og styringsideologier: Norsk byggenæring i en brytningstid

Norsk byggenæring har tradisjonelt vært preget av høy produktivitet, høyt kompetansenivå og sterk forankring i håndverksfaglige tradisjoner, samt relativt høye lønninger og trygge arbeidsvilkår. Hva har skjedd med byggenæringen som gjør at den i løpet av få år fremstår som en langt mindre attraktiv karrierevei for ungdom

Ett år med arbeidslivsfaget

A new practical subject – Arbeidslivsfaget ("working life course")– was introduced as an option for a selected number of lower secondary schools in 2009 and 2010. It is a practical oriented course where students are to learn developing products and services and get early experiences with working life and practical training. The subject is linked to the vocational education in upper secondary school. One goal is to give students who want to work practically an opportunity to explore their interests for vocational training. Another goal is to offer an alternative way to enhance academic motivation, as well as to develop basic skills. Students can themselves choose the subject, as an alternative to learning a foreign language. NOVA – Norwegian Social Research – are commissioned by the Directorate of Educational and Training to evaluate the attempt to implement this subject in the 119 schools starting the course in 2010. These schools will be followed until 2013. During the evaluation period we shall identify organizational challenges and opportunities associated with the implemention of Arbeidslivsfaget, and how managers, teachers and students experience the subject. The evaluation shall also examine the characteristics of students who choose Arbeidslivsfaget, and will shed light on whether Arbeidslivsfaget fulfill the goal of enhancing students' academic motivation and developing basic skills. The evaluation will be completed by a final report in autumn 2013 after the students have finished working the subject three-year course of training. In this second project report we examine how students who have participated and the teachers who have taught in Arbeidslivsfaget experience this new subject after one year’s experiences. The report answers three main questions: 1) What are the characteristics of teachers and students who participate in Arbeidslivsfaget? 2) How is the subject implemented and practiced in the schools - it is a practical subject? 3) How do students and teachers themselves evaluate Arbeidslivsfaget – what are the learning outcome for the students? The report is based on two major surveys with high response rates aimed at teachers and students who have participated in Arbeidslivsfaget, as well as on qualitative data collected through observations and interviews in six of the participating schools. The findings show that we are dealing with a subject that is strongly desired by both school leaders, teachers and students. In most schools, Arbeidslivsfaget has been practiced as a training program where students are given practical work - with a diverse set of tasks and learning goals, which for most of the students are perceived as more relevant, interesting and useful than the tasks and goals they are faced with in most other subjects. When students even get to choose to participate in such studies, it is more than eight out of ten who state that this is the best course they have at school and the vast majority especially like the way it is being worked on. The teachers express a strong enthusiasm for the subject and many are happy with how it worked for the students.Although the main story in the evaluation of Arbeidslivsfaget so far is a success story, we are still cautious about drawing the conclusion that the subject will solve all problems in secondary schools and that it will work equally well in all schools. For the first point, we report on some of the challenges and tensions that exist in the subject, both related to students' expectations of more direct experiences out in the workplace, to the acquirement of basic skills and enhancement of motivation for academic learning and challenges for teachers in how to assessment and examination. We also raise the question of whether the subject is better suited to boys than girls. A second point is the uncertainty related to the transfer value of the evaluation results, due to self-selection of schools, teachers and students