Evaluering av implementeringen av RETHOS for studieprogrammene i tannpleie

Sammendrag De nye nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS) er en del av et nytt styringssystem. Intensjonen er at de nye retningslinjene skal bidra til at nyutdannede kandidater har en likeverdig sluttkompetanse som imøtekommer tjenestenes kompetansebehov. Implementeringen av retningslinjene er inndelt i tre faser, der den første fasen begynte høsten 2020. Kunnskapsdepartementet har gitt NOKUT i oppdrag å evaluere implementeringen av retningslinjene. Formålet er å framskaffe informasjon som er nyttig for videreutviklingen av RETHOS som styringssystem og institusjonenes studieplanarbeid. Evalueringen omfatter åtte fagområder, og i denne rapporten presenteres funnene fra tannpleierutdanningene. Evalueringen tar for seg tre områder: Vurdering av etterlevelse mellom studieplaner og de nye retningslinjene, institusjonenes erfaringer med implementeringen og tjenestenes erfaring med implementeringen. Vurderinger av etterlevelse utført av en sakkyndig komite Den sakkyndige komiteen har tillit til at studentene ved alle institusjoner vil kunne oppnå det intenderte læringsutbyttet i de nye retningslinjene. Samtidig viser komiteen til en rekke punkter institusjonen bør se nærmere på, blant annet spesifikke læringsutbytter, bruk av Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og praksis. Institusjonenes erfaring med implementeringen Institusjonene har ulike erfaringer knyttet til retningslinjene anvendelighet. Retningslinjene bidrar imidlertid til å harmonisere utdanningene på tvers av institusjoner. Det at retningslinjenes er generelle kan gjøre de vanskelige å tolke, men dette bidrar også til lokalt handlingsrom. Det lokale handlingsrommet kan imidlertid begrenses av lokale føringer. De fleste institusjonene opplever at tjenestene har fått økt innflytelse på studieplanen, men at koronapandemien har vanskeliggjort samarbeidet. Tjenesterepresentantenes erfaring med implementeringen på tvers av fagområdene Tjenesterepresentantene har ulike erfaringer med implementeringen, men de har klare meninger om hva som skal til for å sikre et godt samarbeid. De ønsker å bli involvert tidlig i prosessen, slik at de kan være med og påvirke den overordnede tematikken i studieplanarbeidet. Videre bør det være en bredde i utvalget av tjeneste- og studentrepresentanter. Det kommer også fram at det er viktig at institusjonene følger opp tjenesterepresentantene godt både før, underveis og etter innspillsprosesser, slik at de er godt informert om forventninger til arbeidet, kan forankre innspill i egen virksomhet og se resultater av samarbeidet.publishedVersio

Evaluering av implementeringen av RETHOS for studieprogrammene i tannpleie

Source at https://www.nokut.no/.Denne rapporten omhandler implementeringen av retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene, RETHOS. NOKUT har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet evaluert implementeringen av RETHOS gjennom tre ulike deler: Kartlegging av etterlevelse av de nasjonale retningslinjene. Her presenteres det vurderinger fra sakkyndige om studieplanene ved institusjonene er i tråd med de nasjonale retningslinjene. Kartlegging av institusjonenes erfaringer. Her presenteres en oppsummering av institusjonenes erfaring med studieplanarbeidet. Kartlegging av tjenestenes erfaringer. Her presenteres tjenestenes erfaringer med samarbeidet om utviklingen av nye studieplaner. Gjennom denne tilnærmingen ønsker vi å frembringe kunnskap om hvordan prosessen rundt selve implementeringen av retningslinjene har vært, både for institusjonene og for tjenestene. De viktigste bidragene til evalueringens datagrunnlag er de sakkyndige komiteenes vurderinger, institusjonenes selvevalueringer og intervjuer med representanter fra tjenestene som har vært involvert i samarbeidet om utviklingen av studieplaner. Vi håper rapporten gir et nyttig bidrag til videreutviklingen av RETHOS som styringssystem og til institusjonenes arbeid med å videreutvikle studieplanene sine

A cluster randomised trial, cost-effectiveness analysis and psychosocial evaluation of insulin pump therapy compared with multiple injections during flexible intensive insulin therapy for type 1 diabetes: the REPOSE Trial.

BACKGROUND: Insulin is generally administered to people with type 1 diabetes mellitus (T1DM) using multiple daily injections (MDIs), but can also be delivered using infusion pumps. In the UK, pumps are recommended for patients with the greatest need and adult use is less than in comparable countries. Previous trials have been small, of short duration and have failed to control for training in insulin adjustment. OBJECTIVE: To assess the clinical effectiveness and cost-effectiveness of pump therapy compared with MDI for adults with T1DM, with both groups receiving equivalent structured training in flexible insulin therapy. DESIGN: Pragmatic, multicentre, open-label, parallel-group cluster randomised controlled trial, including economic and psychosocial evaluations. After participants were assigned a group training course, courses were randomly allocated in pairs to either pump or MDI. SETTING: Eight secondary care diabetes centres in the UK. PARTICIPANTS: Adults with T1DM for > 12 months, willing to undertake intensive insulin therapy, with no preference for pump or MDI, or a clinical indication for pumps. INTERVENTIONS: Pump or MDI structured training in flexible insulin therapy, followed up for 2 years. MDI participants used insulin analogues. Pump participants used a Medtronic Paradigm(®) Veo(TM) (Medtronic, Watford, UK) with insulin aspart (NovoRapid, Novo Nordisk, Gatwick, UK). MAIN OUTCOME MEASURES: Primary outcome - change in glycated haemoglobin (HbA1c) at 2 years in participants whose baseline HbA1c was ≥ 7.5% (58 mmol/mol). Key secondary outcome - proportion of participants with HbA1c ≤ 7.5% at 2 years. Other outcomes at 6, 12 and 24 months - moderate and severe hypoglycaemia; insulin dose; body weight; proteinuria; diabetic ketoacidosis; quality of life (QoL); fear of hypoglycaemia; treatment satisfaction; emotional well-being; qualitative interviews with participants and staff (2 weeks), and participants (6 months); and ICERs in trial and modelled estimates of cost-effectiveness. RESULTS: We randomised 46 courses comprising 317 participants: 267 attended a Dose Adjustment For Normal Eating course (132 pump; 135 MDI); 260 were included in the intention-to-treat analysis, of which 235 (119 pump; 116 MDI) had baseline HbA1c of ≥ 7.5%. HbA1c and severe hypoglycaemia improved in both groups. The drop in HbA1c% at 2 years was 0.85 on pump and 0.42 on MDI. The mean difference (MD) in HbA1c change at 2 years, at which the baseline HbA1c was ≥ 7.5%, was -0.24% [95% confidence interval (CI) -0.53% to 0.05%] in favour of the pump (p = 0.098). The per-protocol analysis showed a MD in change of -0.36% (95% CI -0.64% to -0.07%) favouring pumps (p = 0.015). Pumps were not cost-effective in the base case and all of the sensitivity analyses. The pump group had greater improvement in diabetes-specific QoL diet restrictions, daily hassle plus treatment satisfaction, statistically significant at 12 and 24 months and supported by qualitative interviews. LIMITATION: Blinding of pump therapy was not possible, although an objective primary outcome was used. CONCLUSION: Adding pump therapy to structured training in flexible insulin therapy did not significantly enhance glycaemic control or psychosocial outcomes in adults with T1DM. RESEARCH PRIORITY: To understand why few patients achieve a HbA1c of < 7.5%, particularly as glycaemic control is worse in the UK than in other European countries. TRIAL REGISTRATION: Current Controlled Trials ISRCTN61215213. FUNDING: This project was funded by the National Institute for Health Research (NIHR) Health Technology Assessment programme and will be published in full in Health Technology Assessment; Vol. 21, No. 20. See the NIHR Journals Library website for further project information

Improving fruit and vegetable intake among Norwegian first graders through reinforcement, modelling, and peer advice: A feasibility study

Background: According to the national dietary survey Ungkost 3, Norwegian children’s fruit and vegetable consumption is low. Several interventions have been implemented to increase consumption, but the effects have been modest. With promising effects from several western countries, the Food Dudes Programme has shown that reinforcement and role modelling can be efficient approaches to increasing children’s fruit and vegetable consumption. Objective: The main aim was to assess the feasibility of a reinforcement-, peer advice-, and modelling-based school intervention among Norwegian first graders. The secondary aim was to evaluate the preliminary outcomes of the intervention. Method: Six first grades from four schools in the Akershus County (Norway) were recruited. The intervention used a multiple baseline design and ran over six weeks. The behavioural change components used were a token economy, teacher modelling, and peer advice. To answer the study objectives, a mixed methods approach including a questionnaire, observation, and weighted registration was used. Results: In total, 99% of the pupils consented to participate in the study, and none of the pupils withdrew during the intervention. The teachers reported that the children understood and enjoyed the programme. Furthermore, most teachers reported that the token economy and peer advice were feasible and that the education material was satisfactory, although some improvements were suggested. The eligibility criteria, the suggested reinforcers, and the teacher modelling were found to be not feasible. Furthermore, the preliminary effects were not consistent across groups. Conclusion: In its current state, the intervention is considered not feasible, nor is it believed to produce the desired effects. Further improvements are needed for the intervention to be considered feasible, especially regarding the choice of reinforcers and teacher modelling

Evaluering av implementeringen av RETHOS for studieprogrammene i tannpleie

Denne rapporten omhandler implementeringen av retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene, RETHOS. NOKUT har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet evaluert implementeringen av RETHOS gjennom tre ulike deler: Kartlegging av etterlevelse av de nasjonale retningslinjene. Her presenteres det vurderinger fra sakkyndige om studieplanene ved institusjonene er i tråd med de nasjonale retningslinjene. Kartlegging av institusjonenes erfaringer. Her presenteres en oppsummering av institusjonenes erfaring med studieplanarbeidet. Kartlegging av tjenestenes erfaringer. Her presenteres tjenestenes erfaringer med samarbeidet om utviklingen av nye studieplaner. Gjennom denne tilnærmingen ønsker vi å frembringe kunnskap om hvordan prosessen rundt selve implementeringen av retningslinjene har vært, både for institusjonene og for tjenestene. De viktigste bidragene til evalueringens datagrunnlag er de sakkyndige komiteenes vurderinger, institusjonenes selvevalueringer og intervjuer med representanter fra tjenestene som har vært involvert i samarbeidet om utviklingen av studieplaner. Vi håper rapporten gir et nyttig bidrag til videreutviklingen av RETHOS som styringssystem og til institusjonenes arbeid med å videreutvikle studieplanene sine