Kvalitet av ensilasje og ensilasjeprodukter fra restråstoff etter sløying av torsk og laks

Nesten halvparten (314 000 tonn) av restråstoff i norsk fiskeri- og havbruksnæring ble i 2016 konservert med ensilering. Dette er en enkel, veletablert og lønnsom teknologi. Fra ensilasjen kan det utvinnes proteinhydrolysat og olje som kan brukes i fôr til gris, kylling og oppdrettsfisk. Slik utnyttelse av restråstoff bidrar til matproduksjon og er et viktig eksempel på sirkulær bioøkonomi. Forskning og industriell erfaring har vist at kvaliteten på olje utvunnet fra ensilasje kan variere i stor grad. Et av kvalitetskravene på marine oljer som brukes i fiskefôr er at innholdet av frie fettsyrer (FFA) i oljen ikke skal overskride 5 %. Om olje fra ensilasjen har et FFA-innhold på over 5 % må oljen raffineres, eller selges til sterkt redusert pris. Hovedmålet med denne oppgaven var å kartlegge mulige årsaker til dannelsen av et uønsket høyt nivå av frie fettsyrer i ensilasjeolje. Resultatene i denne oppgaven viste at hovedårsaken til et høyt FFA-innhold i oljer fra ensilert torskeslo var for høy pH i ensilasjen. Det har blitt anbefalt å redusere pH til 4,0 ved produksjon av fiskeensilasje for å hindre bakteriell vekst, men dette er for høy pH. Når sloet ble tilsatt maursyre for å redusere pH til 2,9 viste det seg at oljen utvunnet fra ensilasjen hadde en akseptabel kvalitet (< 5 % FFA) selv etter 10 måneders lagring av ensilasjen. Olje utvunnet fra ensilasje produsert med pH 3,5 og 4,0 hadde et mye høyere innhold av FFA (14 og 26 %). En annen mulig årsak til høyt FFA-innhold viste seg å være mage-tarminnholdet. Dette ble undersøkt ved å lage ensilasjer ved pH 2,9 av mage-tarminnhold og av innvoller hvor mage-tarmsystemet var tømt for innhold. Resultatene viste at olje fra ensilasje av mage-tarminnholdet hadde et mye høyere FFA-innhold enn olje fra ensilasje av tømte innvoller. Frossen lodde som brukes ved fôring av villfanget torsk, ble ensilert ved lav pH og olje fra den hadde også høyt FFA-innhold. Ensilasjer med høyt innhold av FFA ble separert ved fast-fase ekstraksjon og fettsyresammensetning i triacylglyserol- og FFA-fraksjoner ble analysert. Analysen viste ingen forskjell i de to fraksjonene som tyder på at FFA hovedsakelig stammer fra triacylglyserol, ikke fra fosfolipider. Det ble også sammenlignet FFA i olje utvunnet fra ensilasje av oppdrettslaks og oppdrettstorsk. Olje utvunnet fra ensilert oppdrettslaks hadde ett lavere innhold av FFA enn olje fra ensilert oppdrettstorsk. Dette kan tyde på artsspesifikke forskjeller

Experimental factors affecting the within- and between-individual variation of plantar foot surface temperatures in turkeys (Meleagris gallopovo) recorded with infrared thermography

acceptedVersio

Analysis of the Havfarm concept for extreme environmental loads

Motivert av ønsket om å flytte til mer utsatte farvann for å fortsette veksten, har havbruksnæringen utviklet innovative design de siste par årene. Drevet av økt etterspørsel etter mat og støttet av norske myndigheter og tredjepartsaktører gjennom utviklingslisenser og oppdateringer av deres regelverk og praksis. En slik innovativ struktur er Nordlaks' Havfarm 1, undersøkt i denne masteroppgaven. Den torsjonelle egenmodusen til strukturen er et tilbakevendende tema og undersøkes grundig med forskjellige metoder. En forenklet modell laget under tidligere skriftlige masteroppgaver har blitt modifisert og brukt til dette formålet. Innledende beregninger og enkle simuleringer bekrefter tidligere estimater av RBMer og finner videre at torsjons- og bøyningsegenperioden er henholdsvis 4 og 1,5 sekunder. Transferfunksjoner som beskriver skrogtorsjon og bøyning er etablert, og bekrefter videre egenperiodene funnet, noe som støtter opp under bruken av lineære metoder. Et estimat basert på en industriutviklet konturlinje kombinert med stokastiske simuleringer ble brukt for å bekrefte anvendeligheten av konturlinjemetoden, noe som her resulterte i en relativ rulling på 1,84874 * 10 ^ {- 2} [rad] , akter til baug. Beregningsbehovet skyter i været når den forenklede modellen inkluderer fiskenettet. Dermed ble et lite utvalg av simuleringer grunnlaget for en noe forskjøvet tranferfunksjon for torsjon. Den har lavere responsamplituder på grunn av økt demping og en lavere periode for resonanstoppen på grunn av økt stivhet fra nettimplementeringen. Flere designbølgemetoder ble evaluert, med ganske varierende resultater. Basert på egenperioden kombinert med bølgebratthetsgrensen, resulterte den forenklede designbølgen i en relativ rulling på 2,106 * 10 ^ {- 2} [rad], akter til bue. Et resultat som samsvarer med resultatet fra stokastiske simuleringer under konturlinjemetoden

Modernitet og modernitetskritikk i Emils Durkheims sosiologi

Durkheims forhold til det moderne er preget av ambivalens. Han er kollektivist/holist når det gjelder sosiologiske forklaringer. Samfunnet er en egen realitet og en kraft som påvirker individenes tankeliv, følelser og motiver, om enn ikke i alle detaljer. Men selv om han er metodologisk kollektivist, er det ikke nødvendigvis slik at han også er kollektivist når det gjelder politiske og moralske dimensjoner. I hans tidlige arbeider var han en uforbeholden kritiker av individualisme, men senere endrer han analysen og begrepsbruken. Han utvikler og forsvarer en idé om «moralsk individualisme» og taler om en historisk ny «individkult» som kan være et normativt og sosialt operativt grunnlag for en moderne samfunnsorden – en orden som gir grunnlag for individuell frihet og selvrealisering og samtidig fremmer hensyn til fellesskap og solidaritet. Han trekker også politisk-praktiske implikasjoner av sine analyser og inkluderer elementer fra en liberal tradisjon (f.eks. forsvar for demokrati og menneskerettigheter) og en sosialistisk/syndikalistisk tradisjon (f.eks. forslag om profesjonsgrupper og nasjonale korporasjoner som kan bidra til å regulere økonomien og fremme solidaritet)

Early sexual debut and health outcome in Norwegian men who have sex with men (MSM)

Introduction: HIV incidence in MSM in Norway has increased since 2003. Several studies find associations between sexual debut age, HIV, usage of drugs and alcohol as well as increased amounts of emotional and physiological distress. The overall aim of this study was to describe the sexual debut age among a convenience sample of Norwegian MSM taking part in an internet survey, and examine possible associations between an early sexual debut (first intercourse with another man before 14 years of age) and work; education and income; self-perceived-health; sexual identity and sexual risk behaviour; drugs and alcohol use; and self-reported HIV status. Methods: A cross-sectional internet-based survey was done in 2007 among members of a MSM-oriented Norwegian web-site. A self-administrated standardized questionnaire was filled in anonymously and submitted in a questback format. Descriptive statistics are presented and the strength of associations was measured by Pearsons’s chi-square test and univariate logistic regression analysis. Results: The survey had 2598 respondents (16-74 years range), 383 with an early debut (84 with no debut) and 2106 with a later debut. An early sexual debut was associated with: a low education; being unemployed/ retired/ social security taker; having >10 lifetime sex-partners; >500 lifetime sex-partners; unprotected anal intercourse with a casual partner; poor self-perceived health; taken a HIV test; feeling alcohol intoxicated >7 times a month; ever tried: marihuana/hash, pharmaceuticals, ecstasy (XTC), LSD, GHB, cocaine, heroin, amphetamine, methamphetamine, “poppers” and Viagra. Conclusion: We found an association with numerous sexual partners and unprotected anal intercourse (casual partner), but no associations to HIV status. An early debut was associated with having taken a HIV test and a higher usage of drugs and alcohol among the early debut group. Our results show associations between an early sexual debut and a poorer health outcome, compared to a late debut

Kvalitet av ensilasje og ensilasjeprodukter fra restråstoff etter sløying av torsk og laks

Nesten halvparten (314 000 tonn) av restråstoff i norsk fiskeri- og havbruksnæring ble i 2016 konservert med ensilering. Dette er en enkel, veletablert og lønnsom teknologi. Fra ensilasjen kan det utvinnes proteinhydrolysat og olje som kan brukes i fôr til gris, kylling og oppdrettsfisk. Slik utnyttelse av restråstoff bidrar til matproduksjon og er et viktig eksempel på sirkulær bioøkonomi. Forskning og industriell erfaring har vist at kvaliteten på olje utvunnet fra ensilasje kan variere i stor grad. Et av kvalitetskravene på marine oljer som brukes i fiskefôr er at innholdet av frie fettsyrer (FFA) i oljen ikke skal overskride 5 %. Om olje fra ensilasjen har et FFA-innhold på over 5 % må oljen raffineres, eller selges til sterkt redusert pris. Hovedmålet med denne oppgaven var å kartlegge mulige årsaker til dannelsen av et uønsket høyt nivå av frie fettsyrer i ensilasjeolje. Resultatene i denne oppgaven viste at hovedårsaken til et høyt FFA-innhold i oljer fra ensilert torskeslo var for høy pH i ensilasjen. Det har blitt anbefalt å redusere pH til 4,0 ved produksjon av fiskeensilasje for å hindre bakteriell vekst, men dette er for høy pH. Når sloet ble tilsatt maursyre for å redusere pH til 2,9 viste det seg at oljen utvunnet fra ensilasjen hadde en akseptabel kvalitet (< 5 % FFA) selv etter 10 måneders lagring av ensilasjen. Olje utvunnet fra ensilasje produsert med pH 3,5 og 4,0 hadde et mye høyere innhold av FFA (14 og 26 %). En annen mulig årsak til høyt FFA-innhold viste seg å være mage-tarminnholdet. Dette ble undersøkt ved å lage ensilasjer ved pH 2,9 av mage-tarminnhold og av innvoller hvor mage-tarmsystemet var tømt for innhold. Resultatene viste at olje fra ensilasje av mage-tarminnholdet hadde et mye høyere FFA-innhold enn olje fra ensilasje av tømte innvoller. Frossen lodde som brukes ved fôring av villfanget torsk, ble ensilert ved lav pH og olje fra den hadde også høyt FFA-innhold. Ensilasjer med høyt innhold av FFA ble separert ved fast-fase ekstraksjon og fettsyresammensetning i triacylglyserol- og FFA-fraksjoner ble analysert. Analysen viste ingen forskjell i de to fraksjonene som tyder på at FFA hovedsakelig stammer fra triacylglyserol, ikke fra fosfolipider. Det ble også sammenlignet FFA i olje utvunnet fra ensilasje av oppdrettslaks og oppdrettstorsk. Olje utvunnet fra ensilert oppdrettslaks hadde ett lavere innhold av FFA enn olje fra ensilert oppdrettstorsk. Dette kan tyde på artsspesifikke forskjeller

Myten om fritt skolevalg i Oslo : En studie av den politiske prosessen rundt valg av inntaksordning for den videregående skolen i Oslo kommune fra 1982-2012

I 2008 ble fritt skolevalg gjeninnført for den studiespesialiserte videregående skolen i Oslo. Innføringen av denne inntaksordningen er blitt et politisk spørsmål som har skapt stor debatt. Kritikerne mener at fritt skolevalg fører til at det utvikles “A”- og ”B”-skoler, med hensyn til elevenes evner, prestasjoner og sosiale bakgrunn. I grove trekk har de politiske skillelinjene gått mellom høyre- og venstresiden i bystyret. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har vært for fritt skolevalg, mens Kristelig Folkeparti og de sosialistiske partiene har argumentert for andre inntaksmodeller. Ved å innføre et inntakssystem som er mer geografisk basert, har håpet fra venstresiden vært at de sosiale, kulturelle og karaktermessige forskjellene mellom skolene ville utjevnes. Fløyene har stått steilt mot hverandre i denne saken, noe som har ført til at man har endret inntakssystem sju ganger siden 1982. Denne oppgaven er en studie av de ulike inntaksmodellene og den politiske prosessen som har ført til at fritt skolevalg ble gjeninnført i 2008. Casen forklares fra tre ulike organisasjonsteoretiske innfallsvinkler. Fra et instrumentelt perspektiv vektlegges evne til politisk kontroll og klar organisasjonstenkning både når det gjelder årsaksforhold og effekter. De empiriske funnene tyder på at det er manglende samsvar mellom inntaksmodellenes målsetning og det man faktisk oppnår ved å innføre dem. Dette misforholdet mellom mål og middel kan forklares ut fra at beslutningstakerne har begrenset tid og analysekapasitet i forhold til de oppgavene og problemene de står overfor. De organisatoriske løsningene kan også forstås som kvasiløsninger eller kompromisser inngått mellom ulike aktører. Kulturperspektivet problematiserer de instrumentelle forutsetningene og den underliggende mål-middel-rasjonaliteten og framhever de begrensningene og mulighetene som ligger i etablerte kulturer og tradisjoner blant aktørene i Osloskolen. En tredje innfallsvinkel tar høyde for at valg av inntaksmodell har blitt et prestisjefylt politisk tema for Oslopolitikerne. Fra et myteperspektiv er fritt skolevalg blitt et politisk symbol, der brukernes frihet og troen på markedet som den mest effektive styringsmekanismen preger argumentasjonen. Konteksten for beslutningsprosessene som analyseres i denne casen er komplekse, og min tilnærming er at de tre perspektivene hver for seg og i felleskap bidrar til en nyansert forståelse for hvorfor og hvordan inntaket til den videregående skolen i Oslo er organisert