Eget material eller utgivna läromedel - Läromedel på estetiska programmets Gehörs- och Musiklära 1

Studiens syfte är att ge en bild av hur lärare i gehörs- och musiklära 1 (GeMu 1) väljer och arbetar med läromedel till kursen. Studiens fokus ligger på hur lärares tolkning av styrdokumenten påverkar läromedelsurvalet, samt hur kollegiala samarbetsformer spelar in när lärare väljer läromedel. Studien består av fem intervjuer i vilka GeMu-lärare har berättat om deras val av läromedel samt hur styrdokument och samarbete mellan lärare påverkar vilka läromedel som väljs. Lärarna som intervjuats är verksamma på kommunala gymnasieskolor i södra Sverige och undervisar i kursen GeMu 1. Studien visar att de GeMu-lärare som deltog i studien ofta utgår ifrån sin egen GeMu-metodik vid läromedelsval och att utsträckningen av samarbetet med andra GeMu-lärare varierar. Studien visar vidare att egenproducerade läromedel är användbara, främst på grund av att de är anpassningsbara och enkla att förändra. Studien visar även att de intervjuade lärarna tolkar styrdokumenten olika. För att ge en mer likvärdig undervisning och en rättvisare bedömning samarbetar lärarna dock ofta för att komma till ett samförstånd kring undervisningens innehåll.The study aims to provide a picture of how teachers in music theory and ear training choose and work with teaching material for the upper secondary school course “Gehörs- och musiklära 1”, which translates into “Ear training and music theory 1”. The focus of the study is on how the teachers' interpretations of the national governing documents affects the selection of teaching material, and how collaboration between teachers comes into play when teachers choose teaching material. The study consists of five interviews in which teachers in ear training and music theory share their views about the choice of teaching material, and how the national governing documents for upper secondary music theory education and teachers’ collaboration affects that decision. The teachers who were interviewed are active in upper secondary schools in southern Sweden and teach the music theory course. The study shows that the teachers in the study in choose teaching material based on their own personal educational thoughts with some influence from other teachers. The teachers use self-produced learning material extensively, which the study shows can be useful if they are made accessible for other teachers. The study shows that teachers interpret the governing documents differently, and that they often collaborate to provide a more equal level of education between schools and a more fair assessment

Three Times "Geronimo!" : The Evolution of a Frontier Symbol

Denne oppgaven tar utgangspunkt i tesen om at filmer er dypt forankret i det samfunn og den kultur som produserer dem. Oppgaven analyserer endringer i Hollywoodfremstillinger av Apacheindianeren Geronimo for å argumentere at historiske prosesser og kulturelle paradigmeskifter har generert disse endringene. Hovedfokuset er på tre biografiske fremstillinger av Geronimo innenfor Westernsjangeren fra 1939, 1962 og 1993. Filmene behandles i respektive kapitler som demonstrerer hvordan hver enkelt fremstilling kan forstås som et utrykk for sin respektive samtid og hvordan historien om Geronimo er formet som en hypotese for løsninger på historiske eller kulturelle kriser som denne samtiden sto ovenfor. Det historiske mellomrommet mellom hver film dekkes av en en generell redgjørelse for utviklingen av to kulturelle strukturer: (a) Myter som et rammeverk for å forstå nasjonal identitet, og (b) Westernsjangeren som formidler av Amerikas mest grunnleggende myte, myten om grenselandet mellom sivilisasjon og villmark i det ”ville vesten” (the Frontier), og hvordan sjangeren har vært avgjørende for endringer og modifikasjoner av narrative fremstillinger og forsåelser av denne myten. Foruten analysen av Geronimo-filmene, redgjør denne oppgaven også for tilfeller hvor indianerikonet har dukket opp på politiske flygeblader, t-skjorter og militære operasjoner. Særskilt fokus er gitt til de amerikanske spesialstyrkenes valg av ”Geronimo” som dekknavn i operasjonen som drepte Osama bin Laden i 2011

Stammebehandling i Norge : en kartlegging

Problemstilling: I hvilke grad og hvordan arbeider logopeder i Norge med stamming? Oppgaven har til hensikt å avdekke forhold rundt det å arbeide med stamming. Siden gruppen av personer som stammer er liten, har mange logopeder lite erfaring med å drive stammebehandling. Problemstillingen er opperasjonalisert ved hjelp av tre forskningsspørsmål. De er som følger: Hvilke forskjeller er på de som arbeider med stamming og de som ikke arbeider med stamming? Hva slags konsekvenser har teoretisk forankring for logopedenes begandling? Hvilke kompetanse har logopedene og hvordan holder de seg faglig oppdatert? Ved hjelp av postenquete og med et utvalg på 1009 informanter har jeg samlet inn data og behandlet disse statistisk ved hjelp av SPSS. Det var ingen store forskjeller på de som arbeidet med stamming og de som ikke gjorde det. Det var noen flere menn i den gruppen som arbeidet med stamming. I tillegg var denne gruppen overrepresentert i PPT og Logopedtjenestene når det gjald arbeidssted. Det viste seg at den teoretiske forankringen var styrende for den behandlingen som ble gitt, og at de fleste logopedene mente de hørte hjemme enten innen meodifikasjon eller innen integrert tilnærming. Resultatet av undersøkelsen tyder på at det eksisterer endel usikkerhet rundt det å drive stammebehandling. Generelt har logopedene lite praktisk erfaring med å drive stammebehandling og dette gir seg ustslag i at mange ønsker mer veiledning på felte

Textile management in the municipality of Oslo : consumption and opportunities : an analysis of clothing consumption and a calculation of potential climate benefits by increased sorting of textile from households and municipal agencies

Dagens tekstilindustri forbruker store ressurser, noe som medfører store miljøpåvirkninger globalt. Frem til nylig har tekstiler som avfallsressurs, nesten ikke vært tema for myndighetene. Den europeiske union (EU) har uttalt at innen 2025 vil det komme krav om at alle kommuner skal ha egne ordninger for kildesortering av brukte tekstiler for sine innbyggere. Krav om implementering er fortsatt under utvikling. Hovedmålet er å skape løsninger for økt utnyttelse av tekstilfraksjonen. Utnyttelse av potensialet i brukte tekstiler vil bidra til oppnåelse av nasjonale mål, forpliktelser i Parisavtalen, FNs bærekraftsmål, EUs mål om 65% materialgjenvinning innen 2030 og Oslos eget mål om å bli en nullutslipps by innen 2030. Studien av tekstilhåndtering gjelder Oslo kommune og er i hovedsak kvantitativ. Studien omfatter en analyse av hvilken mengde tekstilavfall som samles inn fra husholdninger og fra kommunal virksomhet i Oslo årlig. Kommunens klesforbruk blir analysert ved å studere innkjøpsdata fra kommunen. Videre blir potensiell klimaeffekt ved økt materialgjenvinning av tekstilavfall fra Oslos husholdninger og kommunale etater beregnet. Formålet med denne studien har vært å kartlegge mengden tekstiler som avhendes fra husholdning og kommunale virksomheter i Oslo for 2019. Analyse av Oslo kommunes innkjøp av klær og estimering av klimaeffekt ved ulik håndtering av avhendende tekstiler er utført. I denne oppgaven er det estimert at rundt 7500 tonn husholdningstekstiler og 32 tonn klestekstiler fra Oslos kommunale virksomheter, går årlig til innsamling eller i restavfall. Husholdningstekstilene går til tekstilhåndtering, ved innsamling til ombruk og avfallshåndtering. Mens kommunale klær går direkte i restavfall. Estimatene indikerer helt tydelig at klimaeffekten for avfallshåndtering av tekstiler fra Oslo gir en økt klimanytte allerede i dag, men at potensialet er større, og særlig innen økt ombruk. For å lykkes med et helhetlig system for tekstilhåndtering, må alle aktører som har en rolle i sirkulær økonomien, inkluderes. I utforming av løsning bør det vektlegges involvering av alle parter som sammen må sette tekstiler høyere på agendaen, gjennom et felles løft for tekstil. Ved kildesortering gir innbyggerne verdier tilbake til samfunnet, for ressurshøsting. God og entydig kommunikasjon opp imot innbyggerne er viktig for at innbyggerne skal forstå den viktige rollen de har som ressursgivere. Mulige tiltak for å nå dagens og fremtidige mål for materialgjenvinning og økt ombruk, blir også diskutert kort oppgaven.Today's textile industry consumes large resources which cause major negative environmental impacts globally. Until recently, textile as a waste resource has hardly been put in the spotlight. The European Union (EU) has stated that by 2025 there will be a requirement for all municipalities to have their own schemes for source sorting of used textiles in place for their inhabitants. The national implementing measures is still under development. The main goal is to create solutions for the utilization of the textile fraction. Exploitation of the potential in used textiles will contribute to national goals, obligations in the Paris Agreement, UN sustainability goals, the goal of 65% material recycling by 2030 and Oslo's own goal of becoming a zero emissions city by 2030. In the study of this thesis, the focus is on Oslo, where it is analyzed; The amount of textile waste that is collected annually from households and municipal activities in Oslo municipality. Illustrate what the climate gain from extended material recycling of textile waste from Oslo could be and look at possible solutions to overcome barriers the industry faces to achieve current and future goals. The results indicate, that there is a potential for climate gain through increased sorting for material recycling, and that reuse will contribute with further gains. Furthermore, my analysis show that the amount of textiles that end up in residual waste is still large. Roughly 50% of textile from households and close to 100% of textiles from Oslo's municipality activities end up in residual waste To succeed with a comprehensive textile handling system, all actors with a seat around the circular economy "table" must be included. Secondly, the design of the solution should emphasize that all parties included, work to lift the textile fraction upwards in the waste hierarchy. And most importantly, unambiguous communication must be directed at the public, so that the resource providers understand their role in creating value through good source sorting and what they give back to society for value harvesting. Means to reach the goals of today and tomorrow, will also be discussed briefly.submittedVersionM-FORN

Deteksjon av pionertrær i tregrenseøkotonen ved bruk av tredimensjonale punktskyer fra bildematching

Tregrenseøkotonen (overgangssonen mellom skog og treløst alpint område) har alltid vært i endring. I en periode med økning i gjennomsnittstemperatur og en endring i arealbruken, er tregrenseøkotonen forventet å etablere seg i områder inntil nylig var treløse alpine områder. Det er viktig å følge med på endringer i tregrenseøkotonen da den har en viktig økologisk funksjon. Videre vil økt etablering av trær kunne føre til redusert albedoeffekt. På den annen side vil et økende antall trær gi økt biomasse som igjen vil kunne absorbere mer CO2. I en periode der endringer i tregrenseøkotonen skjer raskt er det behov for et fjernmålingssystem som kan gjøre dette på en effektiv og presis måte. Bruk av data fra flybåren laserskanning (ALS) har vist seg å være effektivt for deteksjon av pionertrær i trengrenseøkotonen med høyde over en meter, men for de mindre trærne er deteksjonssuksessen langt lavere. Et alternativ til ALS er bildematching, som lager tredimensjonale punktskyer til å måle objekter, noe som har vist seg å ha et potensial til overvåkning av skog. I denne studien har egnetheten til tredimensjonale punkt-data fra bildematching, brukt til deteksjon av pionærtrær i tregrenseøkotonen blitt undersøkt, Dataene er samlet på 31 lokaliteter langs en over 1100 km breddegradsgradient i Norge. Totalt ble 755 fjellbjørk (Betula pubescens ssp. czerepanovii), gran (Picea abies (L.) Karst) og furu (Pinus sylvestris L.) registrert i felt, og kronevidde og trehøyde ble målt. Områdene ble fotografert ved bruk av drone, og tredimensjonale punktskyer ble laget fra de matchede bildene, punktene ble så normalisert ved å bruke terrengmodeller fra ALS. Analysen av dataen hentet fra bildematchingen viste at det er først når trær blir omtrent 1,2 m, at nesten alle trær blir detektert (>90 %). Totalt ble 73 % av alle trær små trær (<1 m) detektert, og fordelt på treslag var deteksjonssuksessen 45, 25 og 78 for henholdsvis bjørk, furu og gran. Gjennomsnittsverdien, medianen, maksverdien og standardavviket for høydene til punktene innenfor polygoner med de observerte trærne ble sammenlignet med punkt-høydene innenfor polygoner som ikke inneholdt trær, og alle verdiene viste seg å være signifikant forskjellig mellom de to gruppene av polygoner. Studien har vist at bildematching har en presisjon som er tilsvarende presisjonen som en får fra ALS. Bildematching synes å ha et klart potensial til detektering av pionertrær i tregrenseøkotonen, og det kan synes å være et ytterligere potensial ved å kombinere høydeverdier fra punktskyene med spektralinfomasjonen til bildene

Detection of pioneer trees in the treeline ecotone using three-dimensional point clouds from image matching

Tregrenseøkotonen (overgangssonen mellom skog og treløst alpint område) har alltid vært i endring. I en periode med økning i gjennomsnittstemperatur og en endring i arealbruken, er tregrenseøkotonen forventet å etablere seg i områder inntil nylig var treløse alpine områder. Det er viktig å følge med på endringer i tregrenseøkotonen da den har en viktig økologisk funksjon. Videre vil økt etablering av trær kunne føre til redusert albedoeffekt. På den annen side vil et økende antall trær gi økt biomasse som igjen vil kunne absorbere mer CO2. I en periode der endringer i tregrenseøkotonen skjer raskt er det behov for et fjernmålingssystem som kan gjøre dette på en effektiv og presis måte. Bruk av data fra flybåren laserskanning (ALS) har vist seg å være effektivt for deteksjon av pionertrær i trengrenseøkotonen med høyde over en meter, men for de mindre trærne er deteksjonssuksessen langt lavere. Et alternativ til ALS er bildematching, som lager tredimensjonale punktskyer til å måle objekter, noe som har vist seg å ha et potensial til overvåkning av skog. I denne studien har egnetheten til tredimensjonale punkt-data fra bildematching, brukt til deteksjon av pionærtrær i tregrenseøkotonen blitt undersøkt, Dataene er samlet på 31 lokaliteter langs en over 1100 km breddegradsgradient i Norge. Totalt ble 755 fjellbjørk (Betula pubescens ssp. czerepanovii), gran (Picea abies (L.) Karst) og furu (Pinus sylvestris L.) registrert i felt, og kronevidde og trehøyde ble målt. Områdene ble fotografert ved bruk av drone, og tredimensjonale punktskyer ble laget fra de matchede bildene, punktene ble så normalisert ved å bruke terrengmodeller fra ALS. Analysen av dataen hentet fra bildematchingen viste at det er først når trær blir omtrent 1,2 m, at nesten alle trær blir detektert (>90 %). Totalt ble 73 % av alle trær små trær (<1 m) detektert, og fordelt på treslag var deteksjonssuksessen 45, 25 og 78 for henholdsvis bjørk, furu og gran. Gjennomsnittsverdien, medianen, maksverdien og standardavviket for høydene til punktene innenfor polygoner med de observerte trærne ble sammenlignet med punkt-høydene innenfor polygoner som ikke inneholdt trær, og alle verdiene viste seg å være signifikant forskjellig mellom de to gruppene av polygoner. Studien har vist at bildematching har en presisjon som er tilsvarende presisjonen som en får fra ALS. Bildematching synes å ha et klart potensial til detektering av pionertrær i tregrenseøkotonen, og det kan synes å være et ytterligere potensial ved å kombinere høydeverdier fra punktskyene med spektralinfomasjonen til bildene.The treeline ecotone (the transition zone between forest and woodless alpine area) has always been changing. In a period with an increased average temperature and changes in land use, the treeline ecotone is expected to settle in areas where, until recently, there were treeless alpine areas. It is important to keep up with changes in the treeline ecotone as it has an important ecological function. Furthermore, increased establishment of trees could lead to a reduced albedo effect. On the other hand, an increasing number of trees will increase the amount of biomass that will again absorb more CO2. In a period in which changes in the treeline ecotone occur rapidly, there is a need for a suitable method of monitoring these changes, in an efficient and precise way. Use of data from airborne laser scanning (ALS) has shown to be effective for detection of pioneer trees above one meter, in the treeline ecotone. For the smaller trees, the detection success is lower. An alternative to ALS is image matching, which creates three-dimensional point clouds to measure objects, which has proven to have a potential for monitoring the forest. In this study, the suitability of three-dimensional point clouds from image matching, used for detection of pioneer trees in the treeline ecotone, has been investigated. The data is collected from 31 locations along an over 1,100 km latitude gradient in Norway. In total, 755 mountain birch (Betula pubescens ssp. czerepanovii), Norway spruce (Picea abies (L.) Karst), and scots pine (Pinus sylvestris L.) were recorded in the field, and crown diameter and tree height were measured. The point clouds from the matched images, were normalized using terrain models from ALS. Analysis of data obtained from image matching showed that it is only when trees exceed 1,2 m, that almost all trees are detected (> 90%). In total, 73% of all small trees (<1 m) were detected, and by tree species the detection successes were 45, 25 and 78 for birch, scots pine and Norway spruce. The average value, median, max value and standard deviation for the points within the polygons with the observed trees were compared to the point heights within polygons that did not contain trees, and all the values were significantly different between the two groups of polygons. This study has shown that image matching has a precision level that equals ALS. Image matching seems to have a clear potential for detecting pioneer trees in the tree line ecotone and seem to have a further potential by combining height values from the point clouds with spectral information to the images.M-S

Tekstilhåndtering i Oslo kommune : forbruk og muligheter : analyse av klesforbruk og en beregning av potensiell klimaeffekt ved økt utsortering av tekstiler fra husholdninger og kommunale virksomheter

Dagens tekstilindustri forbruker store ressurser, noe som medfører store miljøpåvirkninger globalt. Frem til nylig har tekstiler som avfallsressurs, nesten ikke vært tema for myndighetene. Den europeiske union (EU) har uttalt at innen 2025 vil det komme krav om at alle kommuner skal ha egne ordninger for kildesortering av brukte tekstiler for sine innbyggere. Krav om implementering er fortsatt under utvikling. Hovedmålet er å skape løsninger for økt utnyttelse av tekstilfraksjonen. Utnyttelse av potensialet i brukte tekstiler vil bidra til oppnåelse av nasjonale mål, forpliktelser i Parisavtalen, FNs bærekraftsmål, EUs mål om 65% materialgjenvinning innen 2030 og Oslos eget mål om å bli en nullutslipps by innen 2030. Studien av tekstilhåndtering gjelder Oslo kommune og er i hovedsak kvantitativ. Studien omfatter en analyse av hvilken mengde tekstilavfall som samles inn fra husholdninger og fra kommunal virksomhet i Oslo årlig. Kommunens klesforbruk blir analysert ved å studere innkjøpsdata fra kommunen. Videre blir potensiell klimaeffekt ved økt materialgjenvinning av tekstilavfall fra Oslos husholdninger og kommunale etater beregnet. Formålet med denne studien har vært å kartlegge mengden tekstiler som avhendes fra husholdning og kommunale virksomheter i Oslo for 2019. Analyse av Oslo kommunes innkjøp av klær og estimering av klimaeffekt ved ulik håndtering av avhendende tekstiler er utført. I denne oppgaven er det estimert at rundt 7500 tonn husholdningstekstiler og 32 tonn klestekstiler fra Oslos kommunale virksomheter, går årlig til innsamling eller i restavfall. Husholdningstekstilene går til tekstilhåndtering, ved innsamling til ombruk og avfallshåndtering. Mens kommunale klær går direkte i restavfall. Estimatene indikerer helt tydelig at klimaeffekten for avfallshåndtering av tekstiler fra Oslo gir en økt klimanytte allerede i dag, men at potensialet er større, og særlig innen økt ombruk. For å lykkes med et helhetlig system for tekstilhåndtering, må alle aktører som har en rolle i sirkulær økonomien, inkluderes. I utforming av løsning bør det vektlegges involvering av alle parter som sammen må sette tekstiler høyere på agendaen, gjennom et felles løft for tekstil. Ved kildesortering gir innbyggerne verdier tilbake til samfunnet, for ressurshøsting. God og entydig kommunikasjon opp imot innbyggerne er viktig for at innbyggerne skal forstå den viktige rollen de har som ressursgivere. Mulige tiltak for å nå dagens og fremtidige mål for materialgjenvinning og økt ombruk, blir også diskutert kort oppgaven

A preliminary survey of aerial biocontaminants at six London Underground Stations

Six London Underground stations and one above ground site were sampled for the bacteria and fungal air spora over a two month period. Results were analysed for counts at different sites and times. Whilst time was found not to be a significant factor affecting fungal counts, counts at deep underground stations were found to differ significantly from those of the above ground site. Bacterial counts were found to vary with time and location.Peer reviewe

Status for ungfisk og bunndyr etter fiskedød i Homla høsten 2018

Bremset, G., Berger, H.M., Eikland, K.A. & Stensli, S.G. 2022. Status for ungfisk og bunndyr etter fiskedød i Homla høsten 2018. NINA Rapport 2142. Norsk institutt for naturforskning. Formålet med denne samlerapporten er å gi en oppdatert status for ungfiskbestander og bunndyrsamfunn i Homla. Det er benyttet data fra ulike ungfiskundersøkelser i perioden 1986-2021, samt data fra bunndyrundersøkelser i perioden 2017-2021. Mens ungfiskundersøkelsene i stor grad har hatt en generell og lite spesifikk innretning, har bunndyrundersøkelsene i større grad vært innrettet for å belyse eventuelle forskjeller i områder som har vært påvirket og upåvirket av kjemisk behandling. Resultatene som presenteres er i hovedsak basert på analyser av datasett som forfatterne har hatt full tilgang på. Resultater fra andre fagmiljøs studier er som hovedregel bare referert til, siden disse datasettene ikke har vært tilgjengelig for videre analyser. I tillegg til refererte studier er det gjennomført ulike undersøkelser av konsulentfirma og andre fagmiljø, som ikke har blitt inkludert siden aktuelle rapporter ikke har vært lett tilgjengelige på nettsider. Det naturlige fiskesamfunnet i Homlavassdraget består av aure, laks, ål, trepigget stingsild og skrubbe. I tillegg er gjedde introdusert til de øvre delene av Homlavassdraget. Sjøvandrende laksefisk har tilgang på en om lag fem kilometer lang strekning i hovedelva, om lag 200 meter i sidevassdraget Høybybekken, samt i nedre deler av mindre tilløpsbekker. I senere tid er det påvist bestander av elvemusling i Homla, som har laksunger som vert i sitt parasittiske stadium. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning har vurdert laksebestanden etter kvalitetsnorm for villaks, og klassifiserte at Homla-bestanden i perioden 2010-2014 hadde svært dårlig kvalitet. På grunn av laksebestandens dårlige tilstand er også økologisk tilstand i Homla svært dårlig. Det er knyttet store usikkerheter til hva som er de viktigste årsakene til den negative bestandsutviklingen i Homla i løpet av de senere tiår. Som følge av denne utviklingen har det de siste årene ikke blitt åpnet for elvefiske i Homla. I tillegg til undersøkelser av ungfisk, bunndyr og elvemusling, er det i senere år gjennomført årlige gytefiskundersøkelser i Homla. Siden gytefiskundersøkelsene startet høsten 2014 er det registrert mellom 50 og 236 gytelakser i Homla. Under gytefiskundersøkelsene i oktober 2018 ble det registrert bare sju levende gytelakser, mens resten av de observerte gytelaksene var døde. Med utgangspunkt i gjennomførte ungfiskundersøkelser i Homla i perioden 1986-2021, og gytefiskundersøkelser i perioden 2014-2021, synes produksjonen av sjøvandrende laksefisk å være lav sammenlignet med de fleste andre laksevassdrag i regionen. I perioden før observert fiskedød (1986-2018) ble det på et fast stasjonsnett estimert midlere tettheter av eldre ungfisk i størrelsesorden 13-23 individer per 100 m2. Dette er vesentlig lavere ungfisktettheter enn hva som er funnet i de fleste andre laksevassdrag i regionen. Laksebestanden var derfor allerede i en sårbar situasjon før den akutte fiskedøden inntraff i oktober 2018. Samlet sett virker bunndyrsamfunnet i Homla å ha hentet seg inn etter mulig negativ påvirkning av kjemisk behandling i oktober 2018. Det er imidlertid mangelfulle bunndyrdata fra perioden før observert fiskedød i Homla. Mangelfulle førdata gjør det vanskelig å konkludere om årsaken til de lave individtallene, og årsaken til det lave antallet taksa i øvre deler i november 2018. Videre er det vanskelig å konkludere hvorvidt disse resultatene kan tilskrives utfordrende prøvetakingsforhold på senhøsten 2018, lave vannføringer og høye vanntemperaturer sommeren 2018, eller om det skyldes andre påvirkninger. Til tross for økende antall taksa i løpet av undersøkelsesperioden, kan en reduksjon i individtall på en stasjon høsten 2021 indikere at Homlavassdraget er et akvatisk økosystem som er under kontinuerlig påvirkning. Det er derfor sannsynlig at det er flere faktorer som påvirker bunndyrsamfunn og ungfiskbestander i Homlavassdraget. På bakgrunn av foreliggende kunnskapsgrunnlag synes årsakssammenhengene i Homlavass-draget å være sammensatte, og det er lite sannsynlig at det er én faktor eller få faktorer i nyere tid som forklarer nåværende bestandsstatus. Det er mer sannsynlig at det har vært et samvirke av flere negative påvirkningsfaktorer som over tid har påvirket laksebestanden negativt. Ut fra en samlet vurdering synes vannforurensning og vannkjemiske forhold å ha spilt en vesentlig rolle. Av spesielt stor betydning er deponering av store mengder kreosotholdig avfall i øvre deler av vassdraget på slutten av 1960-tallet. Selv om avfallet ble fjernet i 2011 ble det fortsatt funnet miljøgifter med sannsynlig opphav i dette deponiet i 2012 og 2013. De aktuelle forbindelsene er svært giftige med alvorlige langtidsvirkninger, og kan blant annet påvirke reproduksjonsevnen hos fisk. Det er derfor sannsynlig at kreosotavfallet har hatt negativ påvirkning på vekst og overlevelse hos laksebestanden i Homlavassdraget i flere tiår, og kan være en viktig del av forklaringen på de gjennomgående lave ungfisktetthetene i perioden 1986-2021. En annen viktig forurensningskilde til Homla er veiavrenning. Det er grunn til å anta at samlet miljøbelastning fra veitransport har økt etter at E6-traséen ble lagt om, siden hele hovedstrengen nedstrøms E6-brua og nedre deler av Høybybekken er påvirket av veiavrenning. Disse vass-dragsavsnittene utgjør en betydelig del av lakseførende strekning i vassdraget, og omfatter også de delene av Homla der det er påvist høyest ungfisktettheter i perioden 1986-2021. Det er flere kjemiske forbindelser i veiavrenning som kan ha negative effekter på miljøet. Omfanget på veisalting har økt i løpet av de senere tiår. Natriumklorid i høye konsentrasjoner kan ha negative effekter på laks. I tillegg blir også magnesiumklorid og kalsiumklorid benyttet på veinettet. Fra asfalterte veier frigjøres en rekke organiske og uorganiske forbindelser som følge av slitasje, som drenerer til vassdrag i nedbørsperioder og i forbindelse med tunnelvasking. I et nylig studium fra USA er det påvist at et tilsetningsstoff i bildekk kan medføre omfattende, akutt fiskedød hos stillehavslaks. Det er foreløpig uavklart hvilke effekter denne kjemiske forbindelsen har på laks og andre elvelevende fisk i norske vassdrag. I løpet av de senere tiårene har det skjedd en vesentlig urbanisering i de nedre delene av Homlavassdraget. Blant annet er munningsområdet til elva endret flere ganger. I perioden mellom 1963 og 1976 ble elvemunningen først utvidet, før munningsområdet de siste årene har fått et rent kanalpreg. I områder som tidligere hadde frodig kantskog er elva i dag forbygd, og det er lite eller ingen gjenværende kantvegetasjon i disse mer kanalpregete vassdragsavsnittene. I andre områder er tidligere kantskog fjernet og erstattet av ulike former for infrastruktur. Kantskog og annen kantvegetasjon har en stor betydning for produktiviteten i små elver. En gradvis utarming av kantvegetasjonen kan derfor være en medvirkende årsak til den moderate fiskeproduksjonen i Homla. Store naturinngrep som følge av de pågående veiarbeidene i nedre deler av Homlavassdraget, vil medføre ytterligere, negative påvirkninger av laksebestanden i Homla. I anleggsfasen vil de mest negative påvirkningene være fjerning av kantskog, etablering av anleggsveier og elvekryssinger, samt kraftig og vedvarende støy. I driftsfasen vil økte utslipp av miljøskadelige stoffer i veiavrenning og etter tunnelvask fortsatt påvirke laksebestanden negativt