Implementing lean manufacturing into newspaper production operations

The evolution of technology and new media has, over a long period of time, had an influence on the newspaper industry. This development has particularly affected the printed newspaper with a decline in circulation; forcing newspaper printers to be more efficient and to look for methods of increasing profit and reducing costs. Lean Manufacturing strategy, which includes waste elimination, can help the newspaper printers to achieve these goals. Lean Manufacturing has gotten an increased focus in the printing industry. However, the number of newspapers implementing Lean is still minimal. This research has sought to determine the level of knowledge of Lean Manufacturing within the newspaper printing industry, as well as to identify its benefits. In this research, it was found that many newspaper printers are somewhat familiar with the Lean Manufacturing concepts, but there seems to be a lack of knowledge of how these concepts can be beneficial for this industry. There also appears to be a lack of knowledge of areas with opportunities for improvements in process performances. Though there is a fairly high level of knowledge, only 17% of the participants have implemented some degree of Lean Manufacturing in their operations. Managers from Lean organizations believe that the industry in general is focused on managing cost, but often do not know how to handle efficiency and the measurement of performance; they also believe that the newspaper production is practiced highly inefficiently. Newspaper printers applying Lean philosophy consider reduction in waste to be a major benefit. The most significant areas for a potential waste reduction are rework, paper waste, changeover times, wasted labor resources, and downtime. The best approach for implementing Lean Manufacturing in newspaper production operations varies from company to company, depending on the amount of resources available within the company, and the management\u27s ability to implement changes. Regardless of the path of implementation, if tools are implemented without corresponding changes in management style, the benefits gained will not be continuous. The management needs to spend as much time in enforcing cultural changes as on implementing the actual tools. Even in the current economic situation, some Lean newspapers have been able to maintain acceptable profit levels, and an improved cost control enables them to stay well positioned

Estimating Impact and Frequency of Risks to Safety and Mission Critical Systems Using CVSS

Many safety and mission critical systems depend on the correct and secure operation of both supportive and core software systems. E.g., both the safety of personnel and the effective execution of core missions on an oil platform depend on the correct recording storing, transfer and interpretation of data, such as that for the Logging While Drilling (LWD) and Measurement While Drilling (MWD) subsystems. Here, data is recorded on site, packaged and then transferred to an on-shore operational centre. Today, the data is transferred on dedicated communication channels to ensure a secure and safe transfer, free from deliberately and accidental faults. However, as the cost control is ever more important some of the transfer will be over remotely accessible infrastructure in the future. Thus, communication will be prone to known security vulnerabilities exploitable by outsiders. This paper presents a model that estimates risk level of known vulnerabilities as a combination of frequency and impact estimates derived from the Common Vulnerability Scoring System (CVSS). The model is implemented as a Bayesian Belief Network (BBN)

SB18-09/10: Endorsing The Employee Free Choice Act

SB18-09/10: Endorsing The Employee Free Choice Act. This resolution passed with unanimous consent during the December 2, 2009 meeting of the Associated Students of the University of Montana (ASUM)

Gynecology and Obstetrics in the Goat

The goat is one of the most fertile species among our domestic animals. Usually there are no problems with the matings and conception rate is very high, 96-98%. Birth and delivery are simple events in the goat and usually no problems arise. Now and then, however, the goat is in need of obstetrical help and in such instances it is often found that the problem is greater than in cases with sheep

Hvordan ødelegge en god intensjon. En historie om hvordan forsvarsrutiner og motstand hindrer læring i en organisasjon

Høsten 2015 overvar to av deltakerne i ledergruppen ved Trondhjems Hospital et seminar i regi av Norsk Sykepleieforbund (NSF). Asker Kommune gjorde på seminaret rede for hvordan de, med de midler de hadde hatt til rådighet, lyktes i et prosjekt med å etablere en kunnskap og kompetansegruppe. Erfaringene vi har gjort oss gjennom prosjekter vi tidligere har hatt ved Trondheims Hospital, er at vi på vår arbeidsplass er løsningsorienterte. Vi løser fortløpende de problemer som dukker opp, uten å reflektere over hva som skjer i prosessen fra et problem oppstår til det er løst. I vår iver etter å løse problemer hurtigst mulig, går mye kunnskap tapt. Trondhjems Hospital er en helsebyråkratisk organisasjon som styres ovenfra og ned. Det er ledelsen som bestemmer hvilken kunnskap og kompetanse vi skal ha i organisasjonen. De prosjektene vi har gjennomført, blir i liten grad evaluert i etterkant. Vi har også en tendens til å starte opp nye prosjekt før vi har avsluttet de vi er i gang med. Ledergruppen ved Trondhjems Hospital, som jeg er en del av, ønsker å etablere en utviklingsenhet som skal ivareta og øke kunnskap og kompetansenivået hos personalet i organisasjonen. I utgangspunktet var planen å bruke dette prosjektet som gjennomføring av empirien i min masteroppgave. Jeg finner ut tidlig i prosessen at årsaken til utfordringene med deling og utvikling av kunnskap ikke bare ligger hos personale på de forskjellige avdelingene, men også hos oss i ledelsen. Jeg tar derfor en avgjørelse om å fokusere på oss i Ledergruppen og de utfordringene vi har med å utvikle og dele kunnskap. Jeg vil undersøke årsaken til at ledergruppen ikke lærer noe av tidligere prosjekt, samtidig ønsker jeg å identifisere hindringer for læring og utvikling av kunnskap. Problemstillingen i denne oppgaven er: «Hva er det som hindrer utvikling av kunnskap og læring i vår organisasjon?» Med utgangspunkt i problemstillingen ønsker jeg å finne svar på følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan påvirker motstand mot endring og organisatoriske forsvarsrutiner læring i vår organisasjon? 2. Hvordan kan vi forbedre organisasjonens læringsevne? Med bruk av aksjonsforskning som metode, skal jeg undersøke om Ledergruppen kan tilegne seg ny kunnskap ved å være i prosess med refleksjon som verktøy. Som forsker i egen organisasjon skal jeg identifisere funn og vurdere disse opp mot relevant litteratur, for så å bringe ny kunnskap tilbake til Ledergruppen. Vi i Ledergruppen har som målsetting å finne måter å jobbe på for å ivareta og tilegne oss kunnskap og kompetanse i organisasjonen. Jeg som forsker ønsker i tillegg å undersøke hvorfor vi har utfordringer med læring og utvikling av kunnskap i Ledergruppen. 5 Blant oss i ledergruppen har det i lengre tid vært uttalt frustrasjon over at vi bruker mye tid på møtevirksomhet som oppleves meningsløs og energikrevende. En rekke tema blir diskutert uten at vi klarer å komme til enighet om hvordan verken små eller store utfordringer skal håndteres. Vi diskuterer for å vinne diskusjonen. Det er ingen uttalt felles forståelse blant oss i Ledergruppen om at vi, for å unngå å stå i en krevende prosess, tyr til quick fix-løsninger. Som forsker i egen organisasjon avdekker jeg utfordringer som organisatoriske forsvarsrutiner og motstand mot endring i ledergruppen. Selv om vi som er en del av ledergruppen ved Trondhjems Hospital er både kompetente og erfarne ledere, er det store forskjeller på kunnskapsperspektiv og evnen hver enkelt har til å skifte perspektivbriller. I løpet av aksjonsprosessen fikk jeg bekreftet hypotesen jeg hadde om at prosessarbeid med refleksjon samt tilgang til ny teoretisk kunnskap for alle i ledergruppen påvirker vår evne til å bryte ned forsvarsrutiner og motstand mot endring

Pedagogisk entreprenørskap i læringsoppgaver

Bakgrunn: I handlingsplanen “Entreprenørskap i utdanningen- fra grunnskole til høyere utdanning” (2009-2014), ble det foreslått å etablere et nettsted for digitale læremidler i entreprenørskap i grunnopplæring. PedEnt (Pedagogisk entreprenørskap) ble lansert høsten 2014 og begge artikkelforfatterne har bidratt til den faglige utviklingen av nettstedet. To av læringsoppgavene som er publisert på PedEnt utgjør forskningsgjenstandene for denne studien. Metode: Med utgangspunkt i pedagogisk entreprenørskap presenteres her en casestudie av læringsarbeid gjennomført av elever på et ungdomstrinn og i videregående opplæring. Ved hjelp av en analyse av oppgavetekster og videoopptak har vi identifisert kjennetegn på entreprenørielle læringsformer slik de kom til uttrykk gjennom den enkelte case. Resultat: Analysen viste at læringsoppgavene kan karakteriseres som entreprenørielle fordi de fremmet elevenes aktørrolle og kreativitet.  Vi fant at sammenhengen mellom oppgavenes relevans og konteksten de blir gitt i er en viktig forutsetning for at elever skal opplevde læringsarbeidet som meningsfullt. Konklusjon: Entreprenørielle læringsformer utfordrer et tradisjonelt syn der teori har forrang i forhold til praksis. Å arbeidsrette læringsoppgaver i relevante kontekster gir elevene muligheter til selv å erfare behovet for økt kunnskap

GNSS. Romværs påvirkning på GNSS

Global Navigation Satellite System (GNSS) blir mer og mer tatt i bruk i ulike samfunnssektorer i den hensikt å benytte seg av PNT (Position Navigation Time) informasjon. GNSS har som mange andre systemer feil og sårbarheter. Flertallet av feilene og sårbarhetene er bundet opp mot det svake satellitt signalet. En av sårbarhetene til GNSS er utilsiktet interferens som forekommer i atmosfæren. Atmosfæren blir påvirket av blant annet romvær. Denne oppgaven tar for seg hvordan romvær påvirker GNSS. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan påvirker romvær Global Navigation Satellite System (GNSS)? Oppgaven er besvart ved å analysere og drøfte data fra ulike forskingspublikasjoner og tilhørende teori. Forskingspublikasjonene omhandler hvordan romvær påvirker GNSS og de atmosfæriske forholdene. Den største forstyrrelsen i atmosfæren kommer i form av solstormer som er en type romvær. Solstormer påvirker ionosfæreforholdene på jorden og dette fører til en ustabil ionosfære. Påvirkningen fører og til en økning i elektrontetthet. Dette gir en dårligere signal/støyforhold for GNSS mottakere som kan føre til at posisjonsnøyaktigheten og påliteligheten til systemet synker. Hvis økningen i elektrontettheten er hurtig, kan man miste GNSS posisjonen helt. Sannsynligheten for påvirkningen fra romvær er større ved høyere breddegrader. Dette er på grunn av de magnetiske polene på jorden. Romværet fører til at man kan få dårligere atmosfæriske forhold på høyere breddegrader og følgelig et degradert GNSS. Avstanden mottakeren har til referansesystem påvirker hvor mye de atmosfæriske forholdene har å si for nøyaktigheten. På bakgrunn av dette konkluderer en studie gjort av Andalsvik og Jacobsen at brukere av GNSS på høyere breddegrader bør forvente verre forhold enn hva de globale atmosfæriske varslende tilsier. Kort oppsummert påvirker romvær transmisjonsforholdene til GNSS, spesielt ved høyere breddegrader. Hensikten med denne oppgaven er å øke bevisstheten rundt dette hos navigatører, for å gjøre navigasjonen mer robust

Head-Up Display og 1. Korvettskvadron – en litteraturstudie. Kan Head-Up display bidra til økt operativ evne for Skjold-klasse Korvett?

Vi fikk tidlig i utdanningen høre om Odd Sveinung Hareides forskning rundt fokuset til navigatører på Skjold-klassen. Forskningen var svært relevant og hadde god nytteverdi for Marinen. Gjennom våre egne erfaringer fra faget militær praktisk navigasjon fikk vi oppleve overgangen fra rutemonitoreringsvinduet før og etter Hareides arbeid. Dette gjorde at vi fikk et ønske om å bidra til å lette navigatørens jobb ytterligere. Dermed valgte vi å gjøre en litteraturstudie angående Head-Up Display (HUD), og om dette vil ha noe verdi på sjøen. Problemstillingen vi har valgt er: vil Head-Up Display øke korvettene sin evne til å gjennomføre effektiv og sikker militær navigasjon? HUD har til hensikt å projisere data fra sensorer og datasystemer i den virkelige verden enten i lysventilen eller i en brille. HUD gjør at navigatøren kan rette fokus mot omgivelsene samtidig som vedkommende har informasjon fra sensorer og datasystemer tilgjengelig. Vår påstand er at HUD kommer til å øke evnen til sikker og effektiv militær navigasjon på Skjold-klasse korvett. Vi har i drøftingen kommet frem til at det er flere fordeler ved å benytte HUD på Skjold-klasse korvett. Blant annet vil det bidra til at navigatøren kan holde blikket fremover i kurslinjen, samtidig som navigatøren har tilgang på relevant informasjon. HUD vil derfor bidra til å skape en bedre situasjonsforståelse (SA), samtidig som navigatøren kan se ut lysventilen. På en annen side kan HUD ha noen uønskede effekter. Fartøy, lykter og andre objekter kan bli helt eller delvis skjult av HUD, og kan således skape blindsoner. Det kan føre til reaksjonsevnen svekkes og uønskede hendelser eller nærsituasjoner kan oppstå. Tilsvarende kan HUD også påvirke nattsyn og kontrastsyn i negativ retning. HUD benytter lys for å projisere informasjon i lysventilen. Korvettskvadronen har tidligere uttrykt bekymringer om broteamets nattsyn, den gang i forbindelse med dimming av Electronic Chart Display and Information (ECDIS). Derfor er det særdeles viktig at HUD ikke er til sjenanse for broteamets nattsyn. Vi konkluderer oppgaven med at HUD er et veldig interessant prospekt som kan bidra til økt SA for navigatøren og broteamet. Vi erkjenner også at det må gjøres videre undersøkelse av hvilken informasjon som skal presenteres i HUD, og hvor HUD skal plasseres. Til sist er det viktig å presisere at det må gjennomføres uttesting og utvikling i simulator og om bord på kor vettene. Vi håper at vårt arbeid kan legge til rette for videre forskning på HUD for Marinen

Digital sikkerhet i sivil sektor: Hovedtendenser og utfordringer

Norge digitaliseres stadig mer, og er i dag et av verdens mest digitaliserte land. De aller fleste arbeidstakere i Norge må utføre deler av eller hele sin jobb ved hjelp av digitale systemer. Den stadig økende digitaliseringen gir mange muligheter for automatisering og effektivisering, men skaper også utfordringer. Digitale angrep omtales jevnlig i media, og den siste tiden har det vært en økning i frekvens. Aktører som ønsker å skade norske virksomheter, kan nå gjøre dette fra hvor som helst i verden, og de kan gjøre dette skjult og i stor grad uten risiko. I lys av den raske digitale utviklingen i Norge, har denne masteroppgaven gjennomført dokumentstudier av norske myndigheters styrende dokumenter for digital sikkerhet, for å avdekke utviklingstrender i disse dokumentene. Oppgavens har valgt fire styrende dokumenter som grunnlag for dokumentanalysen, disse er: NOU:2015 kjent som Lysneutvalgets rapport (2015), Stortingsmelding 38 (2016-2017) kjent under navnet IKT-sikkerhet – et felles ansvar, Nasjonal Strategi for Digital Sikkerhet (2019) og lov om nasjonal sikkerhet (2019). Oppgaven analyserer først disse styrende dokumentene hver for seg ved hjelp av Asdal og Reinertsen (2020) sitt verktøy for dokumentanalyse og Carol Bacchis (2009) metode for analyse av policydokumenter. Oppgaven benytter så disse identifiserte trendene til å peke på mulige utfordringer med implementeringen av ulike tiltak for å bedre den digitale sikkerheten i norske virksomheter. Generelt oppleves de styrende dokumentene som relativt samkjørte i sine prioriteringer, og at endringene kun unntaksvis endres fra dokument til dokument. Det oppleves imidlertid som at dokumentene blir mer operasjonaliserte og konkrete i sine anbefalinger, jo senere de er publisert. Dette kan ha en sammenheng med at virksomhetene selv får mer ansvar for å strukturere sitt arbeid med digital sikkerhet. Av oppgavens analyser fremkommer det at området digital sikkerhetskultur er generelt lite prioritert gjennom alle de analyserte dokumentene, og at økning av kompetanse på IKT-sikkerhet er en vedvarende prioritet. Oppgaven har videre pekt på at digital sikkerhet er et gjenstridig problem som ikke kan løses permanent. Samordning synes å være den største utfordringen for myndighetenes arbeid med digital sikkerhet. Dette kommer til syne gjennom Justis- og beredskapsdepartementets manglende informasjon om nasjonens digitale sikkerhetssituasjon og en generell mangel på IKT-sikkerhetskompetanse i Norge. Intra-organisatoriske faktorer som tydelig ansvarliggjøring, gjensidig tillit mellom virksomheter og myndigheter, og god kommunikasjon vil være viktig for fremtidig samordning av arbeidet.Norway is one of the most digititalized countries on the planet. Just about every organization is relying on digital systems to support their processes and achieve their objectives. Unfortunately, the increasingly rapid transfer into digital systems comes at a price. Organizations are threatened by increasingly creative adversaries that seek to exploit the organizations weaknesses through the gathering of information, interrupting processes and potentially challenging the very existence of the targeted organization. In light of this, our master thesis seeks to explore the governing public documents regulating Norway’s policy on cybersecurity. This has been done through analyzing the following documents: NOU:2015, know as the report of the “Lysne” public committee (2015), Stortingsmelding 38 (2016-2017), known to be called “IKT-security – a shared responsibility”, Norwegian strategy for digital security (2019) and Law of national security (Sikkerhetsloven) (2019). This thesis has analyzed these documents by using Asdal and Reinertsen’s (2020) theory on document studies, and Carol Bacchi's (2009) method for analyzing policy documents. The main findings of this thesis has been that the governing documents generally seem to be synchronized in terms of priorities throughout the period between 2015 and 2019. The changes we see are that the priorities get gradually more operationalized over the years. A possible cause to this could be the increased responsibility that the organizations themselves are given in order to structure their own work with digital security. We can also see from the analysis that culture aspects linked to digital security have not been prioritized, and that the general lack of qualified people with IT and cybersecurity education and background persists. The thesis also points out that cybersecurity seems to be a so-called “wicked problem”, which cannot be solved permanently. This means that work to improve cybersecurity within organizations is a never ending process. Furthermore, collaboration and synchronization of cybersecurity work across all sectors of the country continues to be a challenge. The Department of Justice and Public Security are not fulfilling their responsibilities as the coordinating department, which is visible through the lack of shared information regarding the general status of cybersecurity in Norway. Intra-organizational factors such as responsibilities, mutual trust between government and organizations, and communication will continue to be important factors in the future work of coordinating and organizing cybersecurity in Norway