11 research outputs found
The impact of management on dairy calf welfare
No universal definition of animal welfare exists. However, an animal allowed expression of natural, innate behaviours, showing good biological functioning and having a positive affective state is generally viewed as having a high level of welfare. Animal welfare challenges exist across all countries and species. This thesis is focused on dairy calves and the impact that management has on their level of welfare.Selv om det ikke finnes en universell definisjon av dyrevelferd, blir dyr som får utøve naturlig, medfødt atferd, som har god biologisk funksjon og som har en positiv mental tilstand som regel ansett for å ha et høyt velferdsnivå. Dyrevelferdsutfordringer finnes i alle land og blant alle arter. Denne avhandlingen tar for seg kalv i melkeproduksjonen og hvilken betydning driftsopplegg og stell (management) har for dyrevelferdsnivået.Norges forskningsråd ; Danish Institute of Agricultural Sciences ; Veterinærinstitutte
The impact of management on dairy calf welfare
No universal definition of animal welfare exists. However, an animal allowed
expression of natural, innate behaviours, showing good biological functioning and having a
positive affective state is generally viewed as having a high level of welfare. Animal welfare
challenges exist across all countries and species. This thesis is focused on dairy calves and the
impact that management has on their level of welfare.
Organic production has several prerequisites which should allow for better animal
welfare than conventional production. The organic legislation generally has higher levels of
minimal standards and the organic philosophy has a strong emphasis on the natural behaviour
approach to animal welfare. Veterinarians have traditionally focused on the biological
functioning approach to animal welfare and have been criticized for being sceptical towards
organic farming. To investigate views on calf health and welfare in organic dairy production,
and potential differing opinions between veterinarians and agricultural advisors, we sent out a
questionnaire to 400 large animal practitioners and 400 agricultural advisors. A total of 207
veterinarians (52%) and 215 agricultural advisors (54%) responded. The questionnaire
contained questions related to calf health and welfare in organic dairy production in Norway,
as well as some questions comparing organic production with conventional. Results showed
that low calf mortality and adequate treatment of ill or injured animals were rated most
favourably for calves in organic dairy production. Body condition and growth received the
least favourable scores. The calf staying with its mother after birth was seen as the most
important welfare advantage, while poor feed quality was seen as the most important welfare
challenge. Veterinarians and agricultural advisors generally considered health and welfare to
be equal for calves in organic and conventional dairy farming systems in Norway. The
findings suggest that management has a greater impact on calf welfare than production
system.
A major part of management is the handling of animals during routine procedures like
moving or milking. The way stockpeople handle their animals has a great impact on the
human-animal relationship and hence the level of animal welfare. To study the effect of
handling style on animal behaviour and welfare, we applied Qualitative Behaviour
Assessment. Qualitative Behaviour Assessment is a method in which an observer scores a list
of descriptors, e.g. aggressive, sociable, content, tense, and happy, from minimum to
maximum based on his/her observed behaviours on a farm. One list of descriptors was completed for the calves, another list for the stockpeople. Principal component analysis
classified calf behaviour along two axes labelled positive/negative mood and high/low
arousal. The same method on stockperson behaviour revealed four distinct handling styles
called calm/patient, positive interactions, dominating/aggressive, and insecure/nervous. While
the two former are viewed as positive, the two latter are viewed as negative. Using structural
equation modelling, it was found that stockpeople with positive handling styles have calves
with higher levels of positive mood and vice versa. These results show the direct link between
human and animal behaviour and emphasise the importance of good stockmanship and selfawareness
in contact with animals to ensure good animal welfare.
Although a positive human-animal relationship is established, many management
procedures are perceived as negative by the animals. One such procedure is the separation of
cow and calf. In conventional dairy production the calf is usually separated from the cow
immediately after birth, while in organic dairy production separation occurs after three days in
Norway and one day in Denmark and Sweden. Separation of a bonded cow-calf pair will
inevitably be stressful to the animals. Research has therefore been aimed at designing
alternative separation methods to reduce post-separation stress, especially for beef cattle. One
alternative separation method is fence-line separation, which allows limited physical contact
between the cow and calf after separation through and over a fence. Our results showed that
fence-line separated calves performed less high-pitched (open mouthed) vocalizations
compared to calves separated by a solid wall. Fence-line separated calves also showed less
alert behaviour like gazing and directing ears, head and neck in the direction of the cow. For
the cows no differences were discovered. These results suggest that physical contact with the
mother after separation can reduce behavioural stress responses in the calf.
Early separation of cow and calf prevents suckling and milk needs to be artificially
administered to the calves. It is commonly believed that calves can only be fed 2-3 litres of
milk per meal. If higher amounts are given, milk can supposedly enter the rumen causing
indigestion, diarrhoea and reduced growth. Unable to find the scientific basis for this belief,
we wanted to challenge it. Six Norwegian Red calves at around three weeks of age were, on
three test days, given unrestricted portions of warm, whole milk through a teat bottle with a
relatively small opening. The milk had a contrast agent, barium sulphate (BaSO4), added to it
and abdominal radiographs were taken to see if the milk stayed in the abomasum or entered
the rumen. The calves drank high amounts of milk, the highest reaching 6.8 litres (13.2% of
body weight) in one meal. The radiographs showed that the abomasum has great capacity for
expansion. Regardless of intake, no milk in the rumen or abdominal pain or discomfort was observed in any of the calves. These results indicate that farmers can increase the milk meal
sizes for their calves given that the warm whole milk is given through a teat with a relatively
small opening.
Through different approaches and methods I have attempted to shed light on the
impact of management on calf welfare. Hopefully this knowledge will make a positive
contribution to dairy calf keeping nationally and internationally.Selv om det ikke finnes en universell definisjon av dyrevelferd, blir dyr som får utøve
naturlig, medfødt atferd, som har god biologisk funksjon og som har en positiv mental tilstand
som regel ansett for å ha et høyt velferdsnivå. Dyrevelferdsutfordringer finnes i alle land og
blant alle arter. Denne avhandlingen tar for seg kalv i melkeproduksjonen og hvilken
betydning driftsopplegg og stell (management) har for dyrevelferdsnivået.
Økologisk produksjon har et regelverk som setter høyere minimumsstandarder på
dyrevelferdsområdet enn konvensjonell lovgivning og en filosofi med stort fokus på at dyrene
skal få utløp for sin naturlige atferd. Veterinærer har tradisjonelt hatt et ensidig fokus på god
helse som grunnlag for god dyrevelferd og har ofte blitt kritisert for å være for negative til
økologisk produksjon. For å undersøke synet på kalvehelse og -velferd i økologisk
melkeproduksjon, og potensielt ulike vurderinger mellom veterinærer og rådgivere, sendte vi
ut en spørreundersøkelse til 400 stordyrpraktikere og 400 rådgivere for økologiske
produsenter i Norge. Totalt svarte 207 veterinærer (52 %) og 215 rådgivere (54 %).
Undersøkelsen inneholdt spørsmål om kalvehelse og velferd i økologisk produksjon, samt
noen spørsmål som sammenliknet økologisk produksjon med konvensjonell. Resultatene viste
at lav dødelighet og behandling av syke og skadde dyr ble rangert høyest av forhold som er
viktig for å sikre god kalvehelse i økologisk melkeproduksjon. Kroppshold og tilvekst fikk
lavest rangering. At kalven fikk gå med kua etter fødsel ble sett på som den største
velferdsfordelen i økologisk drift, mens dårlig fôrkvalitet ble sett på som den største
utfordringen. Veterinærene og rådgiverne vurderte i stor grad helse og velferd som lik for
kalver i økologisk og konvensjonell produksjon i Norge. Disse resultatene tyder at
gårdbrukerens prioriteringer og dyrestell har større betydning for kalvevelferden enn selve
produksjonssystemet (økologisk/ikke-økologisk).
En stor del av den daglige dyrehåndteringen består av rutinemessige prosedyrer som
for eksempel flytting eller melking. Måten røkteren behandler dyrene sine på har stor
innvirkning på dyr-menneske-forholdet og dermed nivået av dyrevelferd. For å undersøke
innvirkningen av håndteringsstil på dyreatferd og -velferd, benyttet vi kvalitativ
atferdsvurdering (QBA). Kvalitativ atferdsvurdering er en metode hvor en observatør fyller ut
en liste med beskrivende ord, for eksempel aggressiv, sosial, tilfreds, anspent og glad. Hvert
ord gis en score fra minimum til maksimum basert på hvor godt ordet karakteriserer det som
ble observert. Én slik liste ble fylt ut for kalvene og en annen for røkteren på hver gård. Prinsipal komponentanalyse klassifiserte disse beskrivende ordene langs to akser kalt
god/dårlig sinnsstemning og høy/lav aktivitet. Den samme metoden på røkteren avdekket fire
ulike håndteringsstiler kalt rolig/tålmodig, positive interaksjoner, dominerende/aggressiv og
usikker/nervøs. De to første håndteringsstilene er sett på som positive, mens de to siste er sett
på som negative. Ved å bruke structural equation modelling ble det funnet at røktere med en
positiv håndteringsstil hadde kalver med bedre sinnsstemning og vice versa. Disse resultatene
viser en direkte sammenheng mellom menneske- og dyreatferd, og fremhever viktigheten av
gode røkteregenskaper og bevissthet om egen atferd i kontakt med dyr for å sikre god
dyrevelferd.
Selv om et positivt dyr-menneske-forhold er etablert, blir mange av managementrutinene
oppfattet som negative av dyrene. En slik rutine er separasjon av ku og kalv. I
konvensjonell melkeproduksjon blir kalven som regel skilt fra mora umiddelbart etter fødsel,
mens i økologisk melkeproduksjon skjer separasjonen etter minimum tre dager i Norge og én
dag i Danmark og Sverige. Separasjon av dyr som har etablert et bånd vil utvilsomt være
stressende for dyrene. Forskning har derfor vært viet til å utvikle alternative
separasjonsmetoder for å redusere stressnivået, spesielt for kjøttfe. En slik alternativ
separasjonsmetode er fence-line-separasjon som tillater begrenset fysisk kontakt mellom ku
og kalv gjennom og over et gjerde etter separasjon. Våre resultater viste at kalver separert
med fence-line utførte mindre høyfrekvent vokalisering (med åpen munn) sammenliknet med
kalver separert med en tett vegg. Fence-line-separerte kalver uttrykte også mindre alert atferd
som stirring og retting av ører og hode i kuas retning. For kuene ble det ikke funnet noen
forskjeller. Disse resultatene indikerer at fysisk kontakt med moren etter separasjon kan
redusere stressnivået hos kalven.
Tidlig separasjon av ku og kalv betyr at melk må tildeles kalvene på andre måter enn
ved diing. Det er en vanlig oppfattelse at kalver ikke skal få mer enn 2-3 liter melk per måltid.
Hvis større volumer gis, frykter man at melk kan komme inn i vomma og føre til
fordøyelsesbesvær, diaré og redusert vekst. Ettersom vi ikke klarte å finne et vitenskapelig
grunnlag for denne oppfattelsen, ønsket vi å utfordre den. Seks NRF-kalver, rundt tre uker
gamle, fikk på tre testdager tilgang til større porsjoner kroppsvarm helmelk gjennom en
smokkeflaske med en relativt liten åpning. Melken var tilsatt bariumsulfat (BaSO4), og det ble
tatt røntgenbilder av mageregionen for å se om melken holdt seg i løpen eller havnet i vomma.
Kalvene drakk store mengder melk, helt opp til 6,8 liter (13,2 % av kroppsvekten) i ett måltid.
Røntgenbildene viste at løpen har stor kapasitet for utvidelse. Uavhengig av inntak, ble det
ikke observert melk i vomma eller tegn på magesmerter hos noen av kalvene. Disse resultatene tyder på at bønder kan øke porsjonsstørrelsen til kalvene forutsatt at det gis varm
helmelk gjennom en smokk med en relativt liten åpning.
Gjennom forskjellige tilnærminger og metoder har jeg forsøkt å belyse betydningen av
driftsopplegg og stell for kalvevelferden. Forhåpentligvis vil denne kunnskapen være et
positivt bidrag til kalvehold nasjonalt og internasjonalt.Norges forskningsråd ; Danish Institute of Agricultural Sciences ; Veterinærinstitutte
The impact of management on dairy calf welfare
No universal definition of animal welfare exists. However, an animal allowed expression of natural, innate behaviours, showing good biological functioning and having a positive affective state is generally viewed as having a high level of welfare. Animal welfare challenges exist across all countries and species. This thesis is focused on dairy calves and the impact that management has on their level of welfare
Estimation of minimum tolerated milk temperature for feeding dairy calves with small- and large-aperture teat bottles: A complementary dose-response study
At birth, calves are functionally monogastric and remain so for the first weeks of life. Milk in the rumen may cause indigestion, diarrhea, and reduced growth. Calves are often fed cold milk from a large-aperture teat, but warm milk and sucking behavior are believed to trigger the esophageal reflex. The aim of this study was to use radiography to estimate the lowest milk temperature that can be given to dairy calves at high and low intake rates without causing milk in the rumen. Our hypothesis was that cold milk drunk at high speed would cause insufficient closure of the esophageal groove and hence milk in the rumen. Fifteen Norwegian Red calves, 9 to 27 d of age, weighing between 45.5 and 71.0 kg, were tested according to the response surface pathway design. Each calf was offered 4 L of milk from both a small- (2 mm) and a large-aperture (19 mm) teat. The milk contained barium sulfate, and radiography was applied before, during, and after the milk meal. Following radiography, the calves were returned to a group pen and observed for 2 h using continuous live behavioral observation to detect signs of abdominal pain or discomfort. Starting with a low number of subjects and increasing this number with increasing design levels reduces the sample size without reducing the statistical power. The minimum milk temperature was estimated to be 8°C. No behavioral signs of pain or discomfort were observed, but shivering was noted in several calves drinking 8°C milk. These results strengthen the argument that calves can be fed large milk meals without risk of causing milk in the rumen, even cold milk drunk at high speed.publishedVersio
Estimation of minimum tolerated milk temperature for feeding dairy calves with small- and large-aperture teat bottles: A complementary dose-response study
At birth, calves are functionally monogastric and remain so for the first weeks of life. Milk in the rumen may cause indigestion, diarrhea, and reduced growth. Calves are often fed cold milk from a large-aperture teat, but warm milk and sucking behavior are believed to trigger the esophageal reflex. The aim of this study was to use radiography to estimate the lowest milk temperature that can be given to dairy calves at high and low intake rates without causing milk in the rumen. Our hypothesis was that cold milk drunk at high speed would cause insufficient closure of the esophageal groove and hence milk in the rumen. Fifteen Norwegian Red calves, 9 to 27 d of age, weighing between 45.5 and 71.0 kg, were tested according to the response surface pathway design. Each calf was offered 4 L of milk from both a small- (2 mm) and a large-aperture (19 mm) teat. The milk contained barium sulfate, and radiography was applied before, during, and after the milk meal. Following radiography, the calves were returned to a group pen and observed for 2 h using continuous live behavioral observation to detect signs of abdominal pain or discomfort. Starting with a low number of subjects and increasing this number with increasing design levels reduces the sample size without reducing the statistical power. The minimum milk temperature was estimated to be 8°C. No behavioral signs of pain or discomfort were observed, but shivering was noted in several calves drinking 8°C milk. These results strengthen the argument that calves can be fed large milk meals without risk of causing milk in the rumen, even cold milk drunk at high speed
2. Anbefalinger for god dyrevelferd og trygg produksjon
Produksjonen av storfekjøtt i Norge kjennetegnes bl.a. av stor variasjon med hensyn til fjøsbygg,
driftssystemer, driftsrutiner og beiteforhold. Vi har besøkt 30 gårdsbruk og spurt produsentene
selv om hva som er de viktigste suksessfaktorene for god produksjon og dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen.
I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra prosjektene «Arktisk storfekjøttproduksjon
» (Hansen & Jørgensen 2016) og «Storfekjøttproduksjon i fjellregionen» (Berge
m.fl. 2017). Dette er den andre, hvor vi deler bøndenes anbefalinger for god dyrevelferd og trygg
produksjon. Målgruppa er storfekjøttprodusenter, spesielt de som er i etableringsfasen
Arktisk storfekjøttproduksjon
Produksjonen av storfekjøtt i Norge kjennetegnes bl.a. av stor variasjon med hensyn til fjøsbygg,
driftssystemer, driftsrutiner og beiteforhold. Vi har besøkt 30 gårdsbruk og spurt produsentene
selv om hva som er de viktigste suksessfaktorene for god produksjon og dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen.
I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra prosjektene «Arktisk storfekjøttproduksjon
» (Hansen & Jørgensen 2016) og «Storfekjøttproduksjon i fjellregionen» (Berge
m.fl. 2017). Dette er den andre, hvor vi deler bøndenes anbefalinger for god dyrevelferd og trygg
produksjon. Målgruppa er storfekjøttprodusenter, spesielt de som er i etableringsfasen
1. Anbefalinger for driftsløsninger og bygninger
Produksjonen av storfekjøtt i Norge kjennetegnes bl.a. av stor variasjon med hensyn til fjøsbygg,
driftssystemer, driftsrutiner og beiteforhold. Vi har besøkt 30 gårdsbruk og spurt produsentene
selv om hva de mener er de viktigste suksessfaktorene for god produksjon og dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen.
I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra prosjektene «Arktisk
storfekjøttproduksjon» (Hansen & Jørgensen 2016) og «Storfekjøttproduksjon i fjellregionen»
(Berge m.fl. 2017). Dette er den første, hvor vi deler bøndenes anbefalinger for gode driftsløsninger
og bygninger som de selv har erfart fungerer. Målgruppa er storfekjøttprodusenter, spesielt
de som er i etableringsfasen