Risikofaktorer for hepatitt C-smitte blant sprøytemisbrukere

Hepatitt C-virusinfeksjon er vanlig blant injiserende stoffmisbrukere. Målet med denne studien var å undersøke forekomst av risikoatferd blant injiserende stoffmisbrukere i Oslo og deres assosiasjon med hepatitt C-smitte. Materiale og metode. Dette er en tverrsnittsundersøkelse, der 327 brukere av sprøytebussen i Oslo valgte å delta. Det ble foretatt et strukturert intervju som fokuserte på type rusmisbruk og risikoatferd med tanke på smitte. Blodprøver ble undersøkt for anti-hepatitt C-virus (anti-HCV) (EIA-3) og HCV-RNA (internt utført PCR). Resultater: Prevalensen av HCV-RNA var 51 %, og 81% var anti-HCV-positive (anti-HCV+). I en multivariatanalyse var anti-HCV+ assosiert med debutalder for sprøytemisbruk 34 år, deling av sprøyter, sprøytemisbruk i fengsel, deling av dose fra felles sprøyte og heroinbruk. En av fem med anti-HCV+ oppga aldri å ha delt sprøyter, men anti-HCV+ var ikke assosiert med deling av annet brukerutstyr enn sprøyter. Målt i de siste fire ukene før intervjuet var deling av sprøyter vanligere blant gifte/samboende enn aleneboende. Fortolkning: De fleste sprøytemisbrukere i Oslo er blitt eksponert for hepatitt C (anti HCV+), og halvparten har utviklet kronisk infeksjon (HCV-RNA+). Hepatitt C-smitte var blant annet assosiert med deling av dose fra felles sprøyte og deling av sprøyter, særlig i fengsel. Deling av annet utstyr enn sprøyter var ikke assosiert med smitte

Agile systemutviklingsmetoder i praksis : en flercasestudie blant bedrifter på Agder

Agile systemutviklingsmetoder ansees av mange som ganske nye og forholdsvis løse. Det er tidligere blitt gjort forskning på hvordan disse bør brukes i teorien, hva som er viktig når man skal velge ut en slik metode, og når man i teorien skal bruke den. Det er mange faktorer som påvirker metoder, og det finnes også en del holdninger til hvorfor de fungerer eller ikke. Bruken av metoder er også en kjent problemstilling, hvor vidt metodene kan brukes eller ikke. Mesteparten av den forskningen som tidligere er gjort, har blitt foretatt av personer som har preferanser enten for eller i mot slik systemutvikling, og rundt metoder generelt. Men hva er da holdningene rundt bruken av slike metoder i praksis og hva er det som er avgjørende faktorer for at bedrifter faktisk velger å benytte seg av slike metoder? Vi har i denne oppgaven undersøkt hva det er som faktisk påvirker valget av agile metoder, hva slags elementer som faktisk brukes i praksis, og hvordan disse påvirker hverandre. Det vi har forsøkt å oppnå med dette, er å skape et mer helhetlig bilde av denne situasjonen i motsetning til hva som tidligere er gjort. Ved å gjennomføre en flercasestudie av 5 ulike bedrifter på Sørlandet har vi kunnet belyse disse spørsmålene. Resultatet av disse intervjuene er en modell som illustrerer sammenhengene mellom disse faktorene. Modellen består av 9 forskjellige faktorer som er essensielle for de bedriftene vi har snakket med. Faktorene er: o Evaluering o Test o Leveranse o Dokumentasjon o Metode o Team o Krav o Kommunikasjon o Kundeforhold Disse ni faktorene er en generalisering av de funnene vi har gjort i våre intervjuer. Ved å undersøke disse ni faktorene har vi lokalisert 12 sammenhenger. Mange av disse sammenhengene kan bli bekreftet av tidligere teori, men vi har også funnet nye sammenhenger i forhold til hva som er sagt fra før. Spesielt vil vi trekke frem involvering og samarbeid med kunder, og det sterke fokuset på kommunikasjon og hvordan man kommuniserer som viktige funn. Ut over dette har vi også fått frem at det er enkelte av de faktorene vi har funnet som ansees, av de bedriftene vi har snakket med, en del mer avgjørende enn hva tidligere forskning har påpekt. Vi anser våre funn som et bidrag i form av noen nye avdukninger innen faktisk bruk av agile systemutviklingsmetoder. Vår modell vil være nyttig for å kunne se sammenhenger og viktige faktorer i agil utvikling. I tillegg gir den en plattform for videre forskning innen området

Risikofaktorer for hepatitt C-smitte blant sprøytemisbrukere

Hepatitt C-virusinfeksjon er vanlig blant injiserende stoffmisbrukere. Målet med denne studien var å undersøke forekomst av risikoatferd blant injiserende stoffmisbrukere i Oslo og deres assosiasjon med hepatitt C-smitte. Materiale og metode. Dette er en tverrsnittsundersøkelse, der 327 brukere av sprøytebussen i Oslo valgte å delta. Det ble foretatt et strukturert intervju som fokuserte på type rusmisbruk og risikoatferd med tanke på smitte. Blodprøver ble undersøkt for anti-hepatitt C-virus (anti-HCV) (EIA-3) og HCV-RNA (internt utført PCR). Resultater: Prevalensen av HCV-RNA var 51 %, og 81% var anti-HCV-positive (anti-HCV+). I en multivariatanalyse var anti-HCV+ assosiert med debutalder for sprøytemisbruk 34 år, deling av sprøyter, sprøytemisbruk i fengsel, deling av dose fra felles sprøyte og heroinbruk. En av fem med anti-HCV+ oppga aldri å ha delt sprøyter, men anti-HCV+ var ikke assosiert med deling av annet brukerutstyr enn sprøyter. Målt i de siste fire ukene før intervjuet var deling av sprøyter vanligere blant gifte/samboende enn aleneboende. Fortolkning: De fleste sprøytemisbrukere i Oslo er blitt eksponert for hepatitt C (anti HCV+), og halvparten har utviklet kronisk infeksjon (HCV-RNA+). Hepatitt C-smitte var blant annet assosiert med deling av dose fra felles sprøyte og deling av sprøyter, særlig i fengsel. Deling av annet utstyr enn sprøyter var ikke assosiert med smitte