Kommunale avløp : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2009,gebyrer 2010

Denne rapporten presenterer status innen kommunal avløpssektor og rensing av avløpsvann fra den norske befolkning. Statistikken omtaler bl.a. nivået på ressursinnsatsen, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytningsandel til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam

Kommunale avløp : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2008, gebyrer 2009

Denne rapporten presenterer de viktigste fakta om norsk avløpssektor og rensing av avløpsvann. Statistikken omtaler bl.a. nivået på ressursinnsatsen, kommunale avløpsgebyr, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet, tilknytningsgrad til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam

Kommunale avløp : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2010, gebyrer 2011

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam. I 2010 var det 2 735 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 83 prosent av befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk og/eller biologisk rensing) var 58 prosent, mens 21 prosent hadde mekanisk eller annen type rensing og 4 prosent hadde urenset utslipp. De resterende innbyggerne var tilknyttet de om lag 340 000 små avløpsanleggene mindre enn 50 pe. Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en form for etterfiltrering

Kommunale avløp : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2011. Gebyrer 2012

Rapporten omhandler status og utvikling innenfor norsk avløpssektor på temaene: Ressursinnsats, kommunale avløpsgebyrer, utslipp av fosfor, nitrogen, organisk materiale, tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter, renseeffekter, antall avløpsanlegg, kapasitet på anlegg, tilknytning til kommunalt ledningsnett, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam. I 2011 var det 2 704 avløpsanlegg her i landet med kapasitet 50 personekvivalenter (pe) eller mer. Disse anleggene behandlet avløpsvannet for 83 prosent av befolkningen. Andelen av befolkningen tilknyttet høygradige renseanlegg (kjemisk og/eller biologisk rensing) var 60 prosent, mens 19 prosent hadde mekanisk eller annen type rensing og 4 prosent hadde urenset utslipp. De resterende innbyggerne var tilknyttet de om lag 340 000 små avløpsanleggene som er mindre enn 50 pe. Disse består normalt av en enkel slamavskiller, eventuelt i kombinasjon med en form for etterfiltrering

Kommunal avløpssektor : Gebyrer 2006 - utslipp, rensing og slamdisponering 2005

Denne rapporten sammenfatter de viktigste resultatene knyttet til rensing av avløpsvann fra kommunal sektor. Statistikkene viser nivået på de kommunale avløpsgebyrene i 2006 samt de viktigste trekkene ved avløpsbehandlingen i 2005, blant annet utslipp av fosfor og nitrogen, renseeffekt, antall avløpsanlegg, kapasitet, tilknytningsgrad, disponering og innhold av tungmetall i avløpsslam. Vannkvaliteten i Nordsjøen påvirkes av vannkvaliteten i vassdrag og kystfarvann i de landene som omkranser havområdet. For Norges del blir fylkene som drenerer til Nordsjøen gjerne omtalt som "Nordsjøfylkene" (se definisjon i kapittel 2). Norge har inngått flere avtaler (Nordsjø-deklarasjonene - den siste i Bergen i 2002) med de øvrige landene som har vassdrag med utløp til Nordsjøen. Avtalene omfatter en hel rekke påvirkningsfaktorer for Nordsjøen, deriblant påvirkning fra befolkningen i form av utslipp fra avløpsanlegg. Landene forpliktet seg gjennom avtalene til innen 2005 å redusere totale utslipp av næringsstoffene fosfor og nitrogen med 50 prosent, sammenlignet med 1985. Sett samlet for alle samfunnssektorer, inklusivt utslipp fra kommunalt avløpsvann, er Norges mål for lengst nådd for fosfor, mens det for nitrogen per 2004 fortsatt gjenstår en reduksjon på 10 prosent for å tilfredsstille kravene i Nordsjøavtalen. De fleste avløpsanlegg i Norge har sitt utslipp i kystfarvann eller vassdrag (resipienter). Den delen av næringsstoffene og annet utslipp som ikke fjernes ved renseanleggene transporteres via vassdragene og i siste instans ut i kystfarvann og havområder. Den stadige tilførselen av næringsstoffer til vassdrag og sjøvann kan medføre en overgjødsling (eutrofiering) av vannforekomstene, som igjen kan medføre uønsket høy algeproduksjon og forrykning av balansen i vannforekomstenes økosystemer

Kommunale avløp : Ressursinnsats, utslipp, rensing og slamdisponering 2006, gebyrer 2007

Denne rapporten sammenfatter de viktigste resultatene knyttet til rensing av avløpsvann fra kommunal sektor. Statistikkene viser nivået på ressursinnsatsen (2006) og de kommunale avløpsgebyrene (2007). I tillegg omtales de viktigste trekkene ved avløpsbehandlingen i 2006, blant annet utslipp av fosfor og nitrogen, renseeffekt, antall avløpsanlegg, kapasitet, tilknytningsgrad, disponering av avløpsslam og innhold av tungmetall i slammet. Vannkvaliteten i Nordsjøen påvirkes av vannkvaliteten i vassdrag og kystfarvann i de landene som omkranser havområdet. For Norges del blir fylkene som drenerer til Nordsjøen gjerne omtalt som "Nordsjøfylkene" (se definisjon i kapittel 2). Norge har inngått flere avtaler (Nordsjø-deklarasjonene - den siste i Bergen i 2002) med de øvrige landene som har vassdrag med utløp til Nordsjøen. Avtalene omfatter en hel rekke påvirkningsfaktorer for Nordsjøen, deriblant påvirkning fra befolkningen i form av utslipp fra avløpsanlegg. Landene forpliktet seg gjennom avtalene til innen 2005 å redusere totale utslipp til Nordsjøområdet av næringsstoffene fosfor og nitrogen med 50 prosent, sammenlignet med 1985. Sett samlet for alle samfunnssektorer, inklusive utslipp fra kommunal avløpssektor, klarte Norge reduksjonsmålet for fosfor, men ikke for nitrogen. Reduksjonen var på 64 prosent for fosfor og 42 prosent for nitrogen (Selvik m.fl. 2006, s. 29

Consensus Recommendations for Sick Day Medication Guidance for People With Diabetes, Kidney, or Cardiovascular Disease:A Modified Delphi Process

Rationale &amp; Objective: Sick day medication guidance (SDMG) involves withholding or adjusting specific medications in the setting of acute illnesses that could contribute to complications such as hypotension, acute kidney injury (AKI), or hypoglycemia. We sought to achieve consensus among clinical experts on recommendations for SDMG that could be studied in future intervention studies. Study Design: A modified Delphi process following guidelines for conducting and reporting Delphi studies. Setting &amp; Participants: An international group of clinicians with expertise relevant to SDMG was recruited through purposive and snowball sampling. A scoping review of the literature was presented, followed by 3 sequential rounds of development, refinement, and voting on recommendations. Meetings were held virtually and structured to allow the participants to provide their input and rapidly prioritize and refine ideas.Outcome: Opinions of participants were measured as the percentage who agreed with each recommendation, whereas consensus was defined as &gt;75% agreement. Analytical Approach: Quantitative data were summarized using counts and percentages. A qualitative content analysis was performed to capture the context of the discussion around recommendations and any additional considerations brought forward by participants. Results: The final panel included 26 clinician participants from 4 countries and 10 clinical disciplines. Participants reached a consensus on 42 specific recommendations: 5 regarding the signs and symptoms accompanying volume depletion that should trigger SDMG; 6 regarding signs that should prompt urgent contact with a health care provider (including a reduced level of consciousness, severe vomiting, low blood pressure, presence of ketones, tachycardia, and fever); and 14 related to scenarios and strategies for patient self-management (including frequent glucose monitoring, checking ketones, fluid intake, and consumption of food to prevent hypoglycemia). There was consensus that renin-angiotensin system inhibitors, diuretics, nonsteroidal anti-inflammatory drugs, sodium/glucose cotransporter 2 inhibitors, and metformin should be temporarily stopped. Participants recommended that insulin, sulfonylureas, and meglitinides be held only if blood glucose was low and that basal and bolus insulin be increased by 10%-20% if blood glucose was elevated. There was consensus on 6 recommendations related to the resumption of medications within 24-48 hours of the resolution of symptoms and the presence of normal patterns of eating and drinking. Limitations: Participants were from high-income countries, predominantly Canada. Findings may not be generalizable to implementation in other settings. Conclusions: A multidisciplinary panel of clinicians reached a consensus on recommendations for SDMG in the presence of signs and symptoms of volume depletion, as well as self-management strategies and medication instructions in this setting. These recommendations may inform the design of future trials of SDMG strategies.</p

Consensus Recommendations for Sick Day Medication Guidance for People With Diabetes, Kidney, or Cardiovascular Disease : A Modified Delphi Process

Acknowledgements We would like to thank the clinical experts who participated in the modified Delphi panel and provided their knowledge and expertise. We also thank Sarah Gil and Terry Smith for technical assistance.Peer reviewedproo

Protective effects of NACA and markers of neurodegenerative disease in hypoxia. An experimental study in newborn piglets

More than 600 000 children die yearly due to the consequences of perinatal asphyxia/intrapartum events. In addition, a large number of children will suffer from severe neurological complications. We have performed an investigation on neonatal pigs to study whether the anti-oxidant N-acetylcysteine amide (NACA) may reduce the detrimental cerebral inflammation evolving after asphyxia. Further, we investigated if NACA may improve the viability in a cell line of embryonic kidney cells exposed to oxidative stress. Moreover, we examined if markers of Alzheimer´s Disease, could play a role as biomarkers after asphyxia. Our results may indicate that NACA have anti-inflammatory effects in the brain after hypoxia and thus it may have the potential of reducing the neurological complications after perinatal asphyxia. Further on, evaluation of cerebellar Purkinje cells, which are highly vulnerable to asphyxia could play a crucial role in comparing various neuroprotective agents in neonatal hypoxia-reoxygenation models. Beta-Amyloid, known as a marker of Alzheimer, was significantly lower in pigs exposed to severe hypoxia, indicating that it could play a role as a biomarker after neonatal asphyxia