Samhandling mellom eldre og unge – forebygging og reduksjon av ensomhet. En kvalitativ studie om brukererfaringer i lys av «Innsats for andre»

Tema for denne masteroppgaven omhandler eldre og den vonde ensomheten. Søkelyset rettes mot det spesifikke tiltaket «Innsats for andre», der eldre og unge samhandler med et mål om å forebygge eller redusere ensomhet gjennom at de eldste eldre får en erfaring med å få være gjenstand for unges innsats for dem. Oppgavens problemstilling er følgende: «Hvilken betydning har tiltaket «Innsats for andre» hatt for enslige, hjemmeboende eldre og hvordan har det bidratt til å redusere ensomhet hos dem?» Denne masteroppgaven er et prosjekt både på system- og individnivå. Som samfunn er vi ansvarlige for å legge til rette for at de eldste eldre skal oppleve verdighet i livets sluttfase uten den uhåndterbare lidelse ensomhet kan forårsake. For de som strever med ensomhet er håpet at «Innsats for andre» kan være et tilbud på individnivå for å forebygge dette. Prosjektet har et helsefremmende perspektiv, og tar utgangspunkt i ensomhet og sosial støtte som to ytterligheter på et kontinuum. Det er benyttet en kvalitativ metode for innsamling av datamateriale. Informantene er seks eldre kvinner over 80 år. De er alle brukere av et dagsentertilbud der «Innsats for andre» prøves ut en gang i uken gjennom skoleåret 2016/2017. Undersøkelsen viser at den vonde ensomheten er en realitet for en betydelig del av de eldste eldre, og de opplever det hyggelig å være sammen med ungdom. Det ga dem følelse av tilknytning, og de eldre ga uttrykk for at de ble tatt godt vare på samtidig som de opplevde at de ble behandlet som voksne mennesker og fikk mulighet til læring og mestring. Å føle seg ønsket og å være til nytte ble fremhevet som noe positivt, og bidro til opprettholdelse av verdighet. Det var bred enighet om at «Innsats for andre» bidro til reduksjon av ensomhet. Hovedtendensene fra undersøkelsen viser at ungdom kan være med å tilrettelegge for at de eldste eldre erfarer mening i sine liv. Dette kan skje enkelt ved tillitsfulle relasjoner som styrkes hos den enkelte gjennom samhandlingen. Resultatene fra undersøkelsen kan ikke generaliseres da gruppen informanter er for liten. Forslag til videre forskning handler om hvordan samfunnet kan legge til rette for ensomhetsreduserende tiltak og hvilken betydning det har for eldre, hjemmeboende personer å få informasjon om disse tiltakene. Ensomhet er både et komplekst og et multidimensjonalt fenomen som må håndteres både på individ og samfunnsnivå

Chronic fatigue syndromes: real illnesses that people can recover from

The ‘Oslo Chronic Fatigue Consortium’ consists of researchers and clinicians who question the current narrative that chronic fatigue syndromes, including post-covid conditions, are incurable diseases. Instead, we propose an alternative view, based on research, which offers more hope to patients. Whilst we regard the symptoms of these conditions as real, we propose that they are more likely to reflect the brain's response to a range of biological, psychological, and social factors, rather than a specific disease process. Possible causes include persistent activation of the neurobiological stress response, accompanied by associated changes in immunological, hormonal, cognitive and behavioural domains. We further propose that the symptoms are more likely to persist if they are perceived as threatening, and all activities that are perceived to worsen them are avoided. We also question the idea that the best way to cope with the illness is by prolonged rest, social isolation, and sensory deprivation. Instead, we propose that recovery is often possible if patients are helped to adopt a less threatening understanding of their symptoms and are supported in a gradual return to normal activities. Finally, we call for a much more open and constructive dialogue about these conditions. This dialogue should include a wider range of views, including those of patients who have recovered from them