Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg

I årene 2004-2005 ble tørket og pelletert/granulert slam fra Arendal, Bekkelaget, Sentralanlegget for Nord-Jæren (SNJ), Gardermoen (kun i 2004), Gjøvik og Larvik (kun i 2004) undersøkt i ulike potte- og feltforsøk på Planteforsk Landvik, Grimstad. Det ble sett nærmere på slammets nedbrytningshastighet, slammets gjødselvirkning (N-effekt) og muligheten for å benytte vanlig spredeutstyr til å spre slammet. Forsøk med innblanding av pelletert/granulert slam i jord (potteforsøk) viste at organisk materiale i slammet ble brutt gradvis ned i løpet av den første vekstsesongen etter slamtilførsel. Sammenlignet med slamkompost fra Norsk Jordforbedring, som var med som kontroll i forsøkene, var nedbrytingshastigheten til granulene/pelletsen fra alle renseanleggene på samme nivå eller raskere både i 2004 og i 2005. Nedbrytingshastigheten var størst i slam fra Arendal og SNJ, som også var de slamtypene som hadde størst pellets. Forsøkene indikerte at nedbrytingen av organisk materiale ikke går saktere i slam som er tørket og granulert/pelletert enn i slam framstilt på andre måter uten tørking. Den fysiske strukturen til slammet ble også gradvis brutt ned i løpet av forsøksperioden. I løpet av 44 uker ble andelen av store pellets/granuler (> 4 mm) fra Arendal, SNJ og Bekkelaget redusert med mellom 40 til 60 %. Det faktum at pellets av tørkets slam kan beholde form og struktur i lang tid ser imidlertid ikke ut til å hemme frigjøring av plantenæring eller plantenes mulighet til å ta opp nitrogen fra slammet. […]Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanleggpublishedVersio

Organisk avfall og slam anvendt i jordbruket, Egenskaper, kvalitet og potensial – holdninger blant bønder

publishedVersio

A regional approach to Nordic crop wild relative in situ conservation planning

Crop wild relatives (CWR) can provide one solution to future challenges on food security, sustainable agriculture and adaptation to climate change. Diversity found in CWR can be essential for adapting crops to these new demands. Since the need to improve in situ conservation of CWR has been recognized by the Convention on Biological Diversity (CBD) (2010) and the Global Strategy for Plant Conservation (2011-2020), it is important to develop ways to safeguard these important genetic resources. The Nordic flora includes many species related to food, forage and other crop groups, but little has been done to systematically secure these important wild resources. A Nordic regional approach to CWR conservation planning provided opportunities to network, find synergies, share knowledge, plan the conservation and give policy inputs on a regional level. A comprehensive CWR checklist for the Nordic region was generated and then prioritized by socio-economic value and utilization potential. Nordic CWR checklist was formed of 2553 taxa related to crop plants. Out of these, 114 taxa including 83 species were prioritized representing vegetable, cereal, fruit, berry, nut and forage crop groups. The in situ conservation planning of the priority CWR included ecogeographic and complementarity analyses to identify a potential network of genetic reserve sites in the region. Altogether 971,633 occurrence records of the priority species were analysed. A minimum number of sites within and outside existing conservation areas were identified that had the potential to support a maximum number of target species of maximum intraspecific diversity.Peer reviewe

State of plant genetic resources for food and agriculture in Norway

The Second Norwegian National Report on PGR describes the current state of plant genetic resources (PGR) in Norway. Changes and developments since the first national PGR report in 1996 was issued are commented in particular. The most important innovation over the last ten years has been the establishment of both a national programme for conservation and use of plant genetic resources in 2001 and the Norwegian Genetic Resource Centre in 2006. This has significantly increased the resources allocated to conservation and use of plant genetic resources in Norway, the scope of PGR activities has been broadened and the public awareness and stakeholders involvement has increased considerably. The responsibility for ex-situ conservation of Norwegian germplasm is shared between The Nordic Genetic Resource Centre (NordGen, formerly the Nordic Gene Bank) and The Norwegian Genetic Resource Centre. The seed collections of varieties and landraces of edible agricultural and horticultural crops at NordGen have been extended and better documented and characterised since 1996. […]publishedVersio

Verdi av plantegenetiske ressurser fra vill flora som økosystemtjeneste. Notat fra Norsk genressurssenter til Ekspertutvalget om verdier av økosystemtjenester

Genressurser hos planter i vill flora vil få økende betydning for planteforedling og matproduksjon. Internasjonalt er det derfor stort fokus på å bevare genetisk mangfold innen ville nytteplanter og plantearter som er i slekt med dyrkede planter. Mange ville planter i norsk flora har verdi, enten direkte som dyrkbare nytteplanter eller de har gener for egenskaper som moderne planteforedling kan benytte til å utvikle plantesorter for framtidas landbruk. Vill flora fungerer slik som et stort reservoar av genetisk materiale, som det er viktig å bevare i naturen, blant annet fordi genotypene der får utvikle seg og tilpasse seg videre til endringer i klima og andre vokseforhold. Rapportert bruk av genetisk materiale fra viltvoksende planter i planteforedling har økt mye de siste tiårene. Et flertall av rapportene om slik bruk gjelder resistens mot plantesykdommer og skadeinsekter, men gener som koder for ulike typer av abiotisk stresstoleranse, avlingsøkning og forbedring av kvalitet blir også benyttet. Noen forsøk på å beregne den økonomiske verdien av genetisk materiale i naturlig flora er publisert. Det omfatter både beregninger for enkeltarter og bredere utregninger relatert til samlet matproduksjon og samfunnsøkonomi. Verdiene er store og det er viktig å synliggjøre dem, blant annet i en offentlig utredning om økosystemtjenester. Det vil gi ressursene økt status og det vil gjøre det lettere å få forståelse for å iverksette vernetiltak.publishedVersio

Bønders rettigheter og bidrag til bevaring og utvikling av plantegenetiske ressurser i Norge. Innspill til norsk genressurspolitikk

Rapporten Bønders rettigheter og bidrag til bevaring og utvikling av plantegenetiske ressurser i Norge. Innspill til norsk genressurspolitikk fokuserer på faktorer som begrenser genetisk mangfold / sortsmangfold i norsk landbruk, og den foreslår tiltak som kan øke mangfoldet som er i praktisk bruk, i stor eller liten skala. På generelt nivå har rapporten form av å være generelle innspill til utforming av en norsk landbrukspolitikk som tar spesielle hensyn til plantegenetisk mangfold. Rapporten inneholder målsettinger og forslag til tiltak på de fire områdene som er omfattet av begrepet bønders rettigheter i Den internasjonale plantetraktaten. Dette omfatter rettigheter knyttet til oppbevaring, bruk og utveksling av genressurser, beskyttelse av tradisjonell kunnskap, rett til å delta i fordeling av goder fra bruk av genetiske ressurser og rett til å delta i relevante beslutningsprosesser. Mange typer av tiltak er relevante for å øke det mangfoldet av planter som bønder arbeider med i norsk landbruk. Lover og forskrifter setter rammer og begrensninger som kan redusere mangfoldet samtidig som markedsøkonomiske forhold bidrar til ensretting av sortsutvalg, produksjon og omsetning av planteprodukter. Rapporten foreslår både endringer i regelverk og økonomiske virkemidler for å stimulere til mangfold. Dokumentasjon av kunnskap knyttet til plantemangfoldet og riktig bruk av denne er viktig i bevaringssammenheng samtidig som det gir økt potensiale for bruk og etterspørsel. Det anbefales også at bønder som har interesse for mangfold og varierte produksjonsmuligheter organiserer seg for å utveksle kunnskap og erfaringer og for å øke sin påvirkningskraft. Tiltakene som foreslås er avhengig av mange aktørers medvirkning. Genressurssenteret har ut i fra sitt mandat og sine ressurser mulighet til å sikre tilgang til genressursene, gjennomføre målrettede prosjekter og drive informasjon om mangfold og muligheter. Når det gjelder regelverk, bønders økonomiske vilkår, norsk planteforedling, omsetning av såvarer eller markedsmuligheter for mangfoldprodukter så er dette forhold som ligger utenfor Genressurssenterets herredømme. Genressurssenteret vil imidlertid benytte sitt nettverk av samarbeidspartnere og muligheter innenfor sine rammer til påvirke til en utvikling som skisseres i rapporten.publishedVersio

Seed Longevity and Survival of Seed Borne Diseases After 35 Years Conservation in Permafrost : – Report From the 100 Year Storage Experiment

The Nordic Gene Bank (predecessor to today's plant section of The Nordic Genetic Resource Center, NordGen) established the 100 year seed storage experiment in Coal mine no. 3 outside Longyearbyen, Svalbard, in 1986. The experiment was established with the aim to monitor the longevity of seeds in this Nordic back-up seed collection that were deposited in the coal mine from 1984 and to gain general knowledge about the longevity of seed stored under permafrost conditions, as well as studying the survival of seed borne plant pathogens. Seed samples have regularly been withdrawn for analysis according to a fixed withdrawal and analyze plan, that will continue until the last samples are analyzed in 2086

Plantegenetiske ressurser fra vill flora - en viktig økosystemtjeneste

Genetisk mangfold er nødvendig for framtidig planteforedling. Etter hvert som mulighetene til å benytte det genetiske mangfoldet hos domestiserte planter og eksisterende plantesorter blir oppbrukt, har planteforedlere og forskere i økende grad begynt å lete etter gener hos ville planter. Norsk flora inneholder også plantearter og genressurser som er verdifulle for matproduksjon og landbruk. Verdien av genressurser fra vill flora vil bli synliggjort i Miljøverndepartementets Ekspertutvalg om verdier av økosystemtjenester som skal levere en NOU med sine konklusjoner og anbefalinger innen 31. august 2013

Ekstern evaluering av Programmet för odlad mångfald, POM

Rapporten inneholder en evaluering av Program för odlad mångfald halvveis i programperioden, som varer fra 2010 til 2015. Evalueringen har vurdert programmets innretning, organisering, gjennomføring og måloppnåelse samt forslag til neste programperiode. Arbeidet i POM har vært konsentrert om inventering, undersøkelser av materiale og bevaring av genetisk mangfold i en nasjonal genbank. Dette arbeidet er gjort systematisk, grundig og med høy kvalitet. Arbeidet har ført til at genressurser, plantemangfold og den grønne kulturarven har fått stor oppmerksomhet i svensk allmennhet og blant politikere og styrende organ. Den sterke konsentrasjonen, om det som kan kalles POMs ’kjerneaktiviteter’, har imidlertid ført til at noen andre oppgaver som naturlig ligger til et nasjonalt program for plantegenetiske ressurser har fått liten eller ingen oppmerksomhet. Dette har igjen ført til at viktige aktører på fagområdet ikke deltar i programmet og oppfatter at programmet har begrenset relevans for deres aktivitet. En svakhet ved programmet er også uklare ansvarsforhold, noe som har ført til at en del oppgaver i liten grad er fulgt opp. Rapportens forslag for neste programfase omfatter råd om å gjøre POM til et mer heldekkende nasjonalt program for plantegenetiske ressurser med større bredde i faglige oppgaver og mer aktiv deltagelse fra viktige aktører, f.eks. innenfor matproduksjon og planteforedling. Programmets organisering, rollefordeling og ansvarsforhold bør tydeliggjøres. Det anbefales også å etablere den nasjonale genbanken som planlagt, med det høye faglige nivå på arbeidet som har kjennetegnet POM-stabens virksomhet fram til nå.publishedVersio