Stability of meal frequencies and exploration of the relationship between breakfast consumption and BMI from age 14 to 30 in the Norwegian Longitudinal Health Behaviour study

Bakgrunn og hensikt: Den globale overvekts- og fedmeepidemien er et stort samfunnsmessig helseproblem, siden fedme er assosiert med en økt risiko for flere kroniske sykdommer, som hjerte-/karsykdom, diabetes type 2 og noen kreftformer. I tillegg har ungdommer med overvekt/fedme, økt sannsynlighet for å bli overvektige/fete også i voksen alder. Mange faktorer har blitt foreslått å kunne påvirke vektutvikling, og i den senere tid har måltidsfrekvens, og særlig inntak av frokost, vært mye debattert. Både total måltidsfrekvens og frokostinntak har blitt assosiert med lavere kroppsmasseindeks (KMI) blant ungdommer. Potensielle fordeler ved frokostinntak hos ungdom, når det gjelder kroppsvektsutfall (f.eks. KMI) senere i livet, er basert på antagelser som stabilitet i inntaket over en lengre periode. Tracking-analyser er en måte å undersøke stabiliteten i frokostinntaket med alderen på. For å utføre slike analyser, er longitudinelle studier nødvendig. Det er fortsatt få longitudinelle studier på assosiasjonen mellom frokostinntak og kroppsvektsutfall. I denne masteroppgaven er dette belyst i en prospektiv kohortstudie. Den overordnede hensikten var å beskrive utviklingen i måltidsfrekvensen av hovedmåltidene fra 13 til 30 år, samt og utforske forholdet mellom frokostkonsum og KMI longitudinelt. Design: ”Voksen i år to tusen”-studien er en prospektiv kohortstudie som omfatter ungdommer og deres foreldre. Studien fulgte deltagerne over 17 år, hvor ungdommene fylte ut spørreskjemaer ved 9 anledninger fra alder 13 år i 1990, til alder 30 år i 2007, og hvor deres foreldre fylte ute spørreskjemaer ved 3 anledninger, i 1990, 1992 og 1996. Utvalg og metoder: Av de 1170 inviterte 7. klassingene fra Hordaland fylke, deltok 924 (78 %) i den først datainnsamlingen. Data ble samlet inn ved selvadministrerte spørreskjemaer, først i skoletiden og senere via vanlig post. Spørsmålene som har blitt brukt i denne masteroppgaven, er hovedsakelig måltidsfrekvenser for de 4 hovedmåltidene, vekt og høyde, fysisk aktivitet (timer/uke), og et mål på foreldrenes utdannelse basert på en kombinasjon av svar fra foreldre og ungdommer. Enveis variansanalyser (ANOVA)/kji-kvadrat tester ble brukt for å undersøke kjønnsforskjeller i frekvens/andel dagligspisere av måltidene. Endring med alderen i konsum av måltidene ble vurdert ved 95 % konfidensintervaller for gjennomsnittlig konsumfrekvens ved de ulike aldrene. Stabilitet i frokostkonsum ble vurdert ved om ungdommene beholdt sin relative posisjon ved senere aldre, basert på en inndeling av konsumfrekvensen i tre nivåer ved 14 årsalder. Forskjeller i gjennomsnittlig KMI mellom daglig- og ikkedagligspisere av frokost, ble evaluert ved ANOVA-analyser. Multiple regresjonsanalyser ble utført for forholdet mellom frokost ved utgangspunktet (14 eller 19 år) og KMI ved 30 år. De sistnevnte analysene ble stratifisert på nivå av fysisk aktivitet (lav/høy) ved utgangspunktet (14 eller 19 år), og det ble justert for foreldrenes utdannelse, kjønn og KMI ved utgangspunktet (14 eller 19 år). Resultat: En nedgang med alderen i inntak av måltider ble observert for begge kjønn i starten, etterfulgt av en økning i ung voksen alder. Generelt inntok menn måltider oftere enn kvinner. Nivå av frokostfrekvensen utviste relativ stabilitet fra 14 til 30 år for begge kjønn. I tverrsnittsanalyser ble det ikke funnet noen forskjeller mellom daglig- og ikkedagligspisere av frokost. Longitudinelt hadde var det en tendens til at dagligspisere lavere KMI sammenlignet med ikke-dagligspisere (noen signifikante og noen ikke-signifikante forskjeller). Dette ble funnet i nesten alle grupper etter stratifisering på kjønn og vektstatus ved utgangspunktet (14 eller 19 år), både når man brukte frokostkonsum ved alder 14 og 19 år som utgangspunkt. Unntaket var hos normalvektige kvinner, når man brukte frokostinntak ved alder 19 år som utgangspunkt; da var tendensen motsatt. Etter justering for kjønn, foreldrenes utdannelse og tidligere KMI (14 eller 19 år), ble høyere frokostfrekvenser ved utgangspunktet (14 eller 19 år) funnet å være assosiert med lavere KMI ved alder 30 år, men bare i grupper med lav fysisk aktivitet. Konklusjon: Nedgangen i inntak av måltider med alderen, særlig når det gjelder frokost, kan være av bekymring med tanke på mulige helsefordeler ved å spise frokost. Den relative stabilitet med alderen mellom ulike nivåer av frokostkonsum ved 14-årsalder, viser at frokostvaner dannes tidlig. Assosiasjonen mellom daglig/ikke-daglig frokostspising i tenårene og KMI ved senere aldre, så ikke ut til å variere med vektstatus ved utgangspunktet (alder 14 eller 19) i denne masteroppgaven. De multiple regresjonsanalysene indikerte imidlertid at viktigheten av å spise frokost i tenårene for KMI senere i livet kan variere med nivået av fysisk aktivitet, hvor grupper med lav fysisk aktivitet ser ut til å være de som kan dra nytte av det. Det er behov for flere longitudinelle studier som bekrefter funnene i denne masteroppgaven. Det er også behov for kvalitative studier for å forklare hvordan frokostvaner etableres og for å forstå kjønnsforskjeller og endring med alder i frokost inntak