Higher levels of bodily pain in people with long-term type 1 diabetes: associations with quality of life, depressive symptoms, fatigue and glycaemic control – the Dialong study

Aims To compare reported level of bodily pain, overall and health‐related quality of life (QoL), depression and fatigue in people with long‐term type 1 diabetes vs. a comparison group without diabetes. Further, to examine the associations of total bodily pain with QoL, depression, fatigue and glycaemic control in the diabetes group. Methods Cross‐sectional study of 104 (76% of eligible) people with type 1 diabetes of ≥ 45 years’ duration attending the Norwegian Diabetes Centre and 75 persons without diabetes who completed questionnaires measuring bodily pain (RAND‐36 bodily pain domain), shoulder pain (Shoulder Pain and Disability Index), hand pain (Australian/Canadian Osteoarthritis Hand Index), overall QoL (World Health Organization Quality of Life – BREF), health‐related QoL (RAND‐36), diabetes‐specific QoL (Audit of Diabetes‐Dependent Quality of Life; only diabetes group), depression (Patient Health Questionnaire) and fatigue (Fatigue questionnaire). For people with type 1 diabetes, possible associations between the bodily pain domain (lower scores indicate higher levels of bodily pain) and other questionnaire scores, were measured with regression coefficients (B) per 10‐unit increase in bodily pain score from linear regression. Results The diabetes group reported higher levels of bodily (P = 0.003), shoulder and hand pain (P < 0.001) than the comparison group. In the diabetes group, bodily pain was associated with lower overall and diabetes‐specific QoL [B (95% confidence intervals)]: 0.2 (0.1, 0.2) and 0.2 (0.1, 0.3); higher levels of depression −1.0 (−1.3, −0.7) and total fatigue −1.5 (−1.9, −1.2); and worse glycaemic control HbA1c (mmol/mol; %) −0.8 (−1.5, −0.1); −0.1 (−0.1, −0.01). Conclusions People with long‐term type 1 diabetes experience a high level of bodily pain compared with a comparison group. Total bodily pain was associated with worse QoL and glycaemic control.publishedVersio

Betydning av sur nedbør for økte nitrogentilførsler til fjordområder. Forprosjekt

Forurenset luft og nedbør er en betydelig kilde for nitrogen i vassdrag på Sørlandet. 35-40% av nitrogentransporten i Nidelva og Otra kan skyldes forurenset luft og nedbør. For de aktuelle sjøresipientene betyr det at i de øvre 5 m av vannsøylen, kan 30% av nitrogenet stamme fra denne kilden. Hvis tendensen til økt nitrogenavrenning forsterkes i årene framover, ved f. eks. at tilbakeholdelsen av nitrat + ammonium avtar fra dagens 90-95% til 80%, vil nitrogenkonsentrasjonen i Nidelva og Otra øke drastisk. Nitrogen fra forurenset luft og nedbør vil da kunne utgjøre 40% av nitrogenet i den øvre delen av vannsøylen i sjøresipientene.Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF

Betydning av sur nedbør for økte nitrogentilførsler til fjordområder. Forprosjekt

Forurenset luft og nedbør er en betydelig kilde for nitrogen i vassdrag på Sørlandet. 35-40% av nitrogentransporten i Nidelva og Otra kan skyldes forurenset luft og nedbør. For de aktuelle sjøresipientene betyr det at i de øvre 5 m av vannsøylen, kan 30% av nitrogenet stamme fra denne kilden. Hvis tendensen til økt nitrogenavrenning forsterkes i årene framover, ved f. eks. at tilbakeholdelsen av nitrat + ammonium avtar fra dagens 90-95% til 80%, vil nitrogenkonsentrasjonen i Nidelva og Otra øke drastisk. Nitrogen fra forurenset luft og nedbør vil da kunne utgjøre 40% av nitrogenet i den øvre delen av vannsøylen i sjøresipientene

Risikovurderinger av PAH-kilder i nærområdet til Elkem i Kristiansand

Årsliste 2005Det er gjennomført en risikovurdering knyttet til PAH-kilder i nærmrådet til Elkem i Kristiansand. Den helt dominerende kilden til spredning av PAH fra Elkems nærområde til området utenfor er direkteutslippet fra bedriften til sjøområdet. Med dagens utslippssituasjon utgjør transporten av PAH knyttet til utlekking og oppvirvling av forurensede bunnsedimenter kun noen få prosenter sammenlignet med direkteutslippet fra produksjonen ved bedriften. Selv med ny utslippskonsesjon fra 2006, vil primærutslippet være den dominerende kilden. Utlekking av PAH fra de meget sterkt forurensede sedimentene i nærområdet til Elkem har liten betydning for miljøsituasjonen i indre del av Kristiansandsfjorden som sådan. Det skyldes at direkteutslippet dominerer, nærområdet til Elkem er lite i forhold til resten av det forurensede området og at PAH er sterkt bundet til partikler. PAH fra sedimentene akkumulerer i bunnlevende organismer. Toksisitetstestene som ble benyttet, viste særlig giftighet bare av sedimentene innerst i bukta nærmere hovedkaia til bedriften. Sedimentene har dog en kvalitet som medfører at organismer opplever dem som ugunstige å leve i. Vurderingene basert på stedsspesifikke målinger har vist at risikoen de PAH-forurensede sedimentene representerer, er størrelsesordner lavere enn det de ”almengyldige” konstantene SFTs risikoveileder gir. Planer for eventuelle tiltak for å begrense påvirkning fra de forurensede sedimentene må bygge på miljømål for nærområdet og for indre del av Kristiansandsfjorden som helhet. I den sammenheng må kost-/nytte-betraktninger gjennomføres.Elkem ASA

Vannverksutbygging i Gullfjellet. Vurdering av mulige konsekvenser for resipientforholdene i Arnavassdraget, med særlig vekt på Storelva og Arnavågen

Ved gjennomføring av Bergen bys utbygningsplaner for et nytt vannverk i Gullfjellet, vil resipientforholdene i nedre deler av Arnavassdraget berøres. Tilstanden i nevnte vassdragsavsnitt karakteriseres i dag av store tilførsler av boligkloakk og industriutslipp, tildels med gifteffekter. I bakteriologisk henseende er vannet her av meget dårlig kvalitet. Både begroingen og bunndyrfaunaen er preget av forurensningen. En viktig forurensningskilde er den delen av nedbørfeltet som omfatter Haukelandsvatn og Lona. Arnavågen innenfor terskelen er preget av at det tilføres store mengder organisk materiale og næringssalter. Generelt kan det sies at resipientkapasiteten i den del av vassdraget som omfatter Haukelandsvatn, Lona, Storelva og Arnavågen er betydelig overskredet. Det er i dag allerede etablert et stort behov for en effektiv kloakksanering langs denne delen av vassdraget. For å få en akseptabel vannkvalitet i Arnavassdraget må denne gjennomføres parallelt med utbygging av vannverket og være klar før dette tas i bruk. Omfanget av den kloakksanering som er nødvendig for å få en akseptabel resipientkvalitet når vannverket er etablert, skisseres i rapporte

Undersøkelse av miljøforhold i Glomfjord og Holandsfjord 1991 - 92. Delrapport 1. Vannkjemi, biologi, og sedimentasjon i Holandsfjord

Rapporten inneholder rådata fra undersøkelsene av vannkjemi, biologi og sedimentasjon i Holandsfjord. Datamaterialet er gjennomgått og vurdert i NIVA-rapport nr. 3058

Undersøkelser i miljøforhold i Glomfjord og Holandsfjord i 1991 - 1992. Delrapport 1. Vannkjemi, biologi og sedimentasjon i Holandsfjord

Undersøkelsene i Holandsfjord i 1991 - 92 hadde til hensikt å dokumentere forholdene i fjorden før Svartisen Kraftverk kom i drift i 1993. Hardbunn og bløtbunn var preget av nedslamming, og tilførselen av partikler viste stor variasjon over tid og sted. Undersøkelser av algesamfunn og algebiomasse i vannmassene, samt analyser av tang viste god vannkvalitet og liten næringssaltbelastning. Oksygenforholdene i dypvannet var gode. Algesamfunnene var utsatt for sterkt beitepress fra kråkeboller.Norsk Hydro Glomfjord Fabrikker Statens forurensningstilsyn (SFT) Statskraf

Undersøkelse av miljøforhold i Glomfjord og Holandsfjord i 1991 - 1992. Vedlegg til delrapport 3. Næringssalter, algebiomasse, oksygenforhold og gruntvannssamfunn i Glomfjord

Rapporten inneholder rådata fra undersøkelsene av næringssalter, algebiomasse, oksygenforhold og gruntvannsamfunn i Glomfjord i 1991-92, NIVA-prosjekt O-91030-0 (l.nr. 3061)

Undersøkelser av miljøforhold i Glomfjord og Holandsfjord 1991 - 92. Sammendragsrapport

I 1991 - 92 ble miljøforholdene i Glomfjord og Holandsfjord undersøkt for å dokumentere tilstanden før Svartisen kraftverk ble satt i drift og etter at utslippene av næringssalter til Glomfjord er blitt vesentlig redusert de siste 10 år. I Glomfjord var konsentrasjonene av næringssalter og algebiomasse betydelig lavere enn 10 år tidligere. På fjordens nordside er det fortsatt fravær av normale tangsamfunn og dominans av grønnalger i strandsonen. Dette kan være en "sen-effekt" av tidligere års næringssaltbelastning. Modellsimuleringer viste at mindre ferskvanntilførsel og eventuelt ytterligere reduksjoner i næringssaltutslippene i liten grad endrer tilstanden i fjorden. Hydro Glomfjords utslipp av næringssalter bør imidlertid plasseres dypere for å hindre påvirkning av overflatelag og strandsone. I Holandsfjord var det gjennomgående lave næringssaltkonsentrasjoner og lav algebiomasse. I indre del av sedimentasjonen av partikulært matriale meget stor, og dette preget organismesamfunnene både på hardbunn og på bløtbunn. Modellprognoser viser små endringer mht. algebiomasse i vannmassen og siktedyp etter vassdragsreguleringen. Risikoen for isdannelse i fjordens ytre del øker.Norsk Hydro Glomfjord Fabrikker Statskraft Statens forurensningstilsyn (SFT

Tilførselsprogrammet 2009. Overvåking av tilførsler og miljøtilstand i Barentshavet og Lofotenområdet

Det er utført nye beregninger av tilførsel av olje, kjemikalier og radioaktive stoffer til Barentshavet. Hovedinntrykket er relativt liten tilførsel av miljøfarlige stoffer til Barentshavet – Lofotenområdet. Nå er imidlertid tørravsetning inkludert i atmosfærisk nedfall og gir vesentlig høyere tilførsel av PAH og PCB enn tidligere kjent. Tilførsel fra luft gir største bidrag til Barentshavet av PCB, PAH, kvikksølv, krom, bly og kadmium. Skipstrafikk dominerer mht. tilførsel av olje og tributyltinn. En ny modell er tatt i bruk for å bedømme transport av miljøfarlige stoffer til Barentshavet og fordelingen innad i havområdet. Overvåking av kjemikalier i sediment og torsk viste i hovedsak lave til moderate konsentrasjoner. Konsentrasjonen av radioaktive stoffer i vann, sediment og torsk var på samme nivåer som registrert på de øvrige overvåkingsstasjonene i Barentshavet. Det er fortsatt store kunnskapsmangler og usikkerheter både i datagrunnlag og i estimatene av tilførsler. Spesielt viktig for den neste rulleringen av programmet er forbedrede tall for tilførsler via luft og forbedring av de marine transport- og spredningsmodellen