Characteristics of nesting habitat of sea turtle Lepidochelys olivacea in Lhoknga Beach, Aceh Besar District, Indonesia

The purpose of this study was to determine the characteristics of nesting habitat of sea turtle in Lhoknga beach. The observation was conducted at three locations from January to March 2016. The study showed that the coastal slope average ranges 1.03 ° - 1.38 °. The average of nest temperature was 28.05 °C to 29.47 °C (inside the nest) and from 28.77 ° C to 29.95 ° C (at the surface of the nest). The width beach at high tide ranges from 20.17 m to 21.83 m and 31 m to 33.83 m at low tide. The nest humidity ranges from 20.5% -24.15%. There were six species of coastal vegetation recorded during the study, where station 1 has higher of density and diversity of the coastal vegetation. In general, Lhoknga Beach is suitable for nesting of the sea turtle. A total of 13 sea turtles (Lepidochelys olivacea) were nesting during the study, where station 1 had higher of nesting frequency

Recommended Liming Strategies for Salmon Rivers in Nova Scotia, Canada

Årsliste 2001The Southern Upland of Nova Scotia is acidified due the extreme sensitive ecosystems combined with being down-wind from large sulphur emission sites in southern Canada and northern US. Atlantic Salmon populations have disappeared from 14 rivers and populations have been damaged in another 35 rivers. Only rivers with pH>5.4 have non-damaged populations. Attempts to improve this situation have been restricted to the genereal emission control plans of Canada. No liming program exists at present. This report gives detailed information regarding liming strategies in general and for four major river systems in particular. East and West River, Sheet Harbour, together with La Have and Medway River are regarded as being typical representatives of the damaged rivers. Liming of these rivers is possible, and a combination of lake liming, river lime dosing and catchment liming is recommended. Suggestions are also made regarding the approach towards a relatively high-quality liming strategy for the province, and the establishment of a monitoring program for water chemistry and biology

Mapping of Critical Loads and Critical Load Exceedances in the Killarney Provincial Park, Ontario, Canada

Calculations of critical loads for inputs of strong acids to lakes and exceedances of critical load can be a useful tool for the management of polluted areas. In Sudbury, Canada, large emissions of sulfur dioxide have resulted in widespread lake acidification in parts of northeastern Canada. Due to its vicinity to Sudbury, extensive lake acidification and fish loss has occurred in the Killarney Provincial Park. We have linked measured water quality to critical loads and strong acid deposition. Total S deposition decreased from an estimate of 70 meq m² yr¹ in 1981 to 47 meq m² yr¹ in 1997. The critical load was estimated to be exceeded in 57 % of the Killarney park area in 1981, whereas 38 % of the area was exceeded in 1997. A target load for total S deposition may be set at 30 meq m², corresponding to 14.4 kg SO4 ha¹ yr¹. This deposition level corresponds to a 2010-scenario according to the Clean Air Act Amendments with an additional 50 % emission reduction, and will protect the park area almost completely from exceedances of the critical load

Tiltak mot forsuring av Otra - kalkingsplan

Otravassdraget har vært sterkt påvirket av forsuring gjennom mange tiår. I tilløpselvene fra øst og vest har fiskebestanden stort sett forsvunnet eller blitt sterkt redusert. Den verneverdige laksestammen, bleka, i Byglandsfjorden sluttet å produsere omkring 1970. Det er antatt at forsuring er en viktig årsak til dette. antatt at forsuring er en viktig årsak til dette. For å sikre god vannkvalitet i hovedelva ved innløp til Byglandsfjorden og redusere faren for sure episoder på strekningen Bykil - Brokke er det beregnet et årlig kalkbehov på 4800 tonn kalk. Kostandene til kalk er anslått til 2,5 mill. kr. det anbefales oppkalking av Byglandsfjorden det første året med 3150 tonn kalk til anslagsvis 1,6 mill. kr. anslagsvis 1,6 mill. kr. For å sikre god vannkvalitet for laks nedstrøms Vigeland er det beregnet et ytterligere kalkbehov på 7400 tonn årlig, til en anslått kostnad på 3,7 mill. kr. Dette målnivået sikrer pH på 6,5 i smoltifiseringsperioden (feb-jun) og på 6,2 ellers i året. Kostnader til innkjøp/leie og oppføring av kalkdoserere kommer i tillegg

Heftingsdalen søppelfyllplass i Arendal undersøkelser og overvåking i 2002

Vannkvaliteten i Mjåvann overvåkes årlig for å vurdere eventuell påvirkning fra Heftingsdalen søppelfyllplass til Songevassdraget ved Arendal. I tillegg samles og rapporteres data fra grunnvannsbrønner og sigevann fra fyllplassen. For 2002 er det foretatt en teoretisk beregning av vannbalanse for fyllplassen. Vannkvaliteten i Mjåvann er mindre god i følge SFTs tilstandsklasser, men en del av forklaringen er naturlig høye konsentrasjoner av løst organisk stoff. Det blir også påvist termostabile koliforme bakterier i vannet, og det egner seg derfor ikke til drikkevann, men tilfredsstilte hygieniske krav til godt badevann. Under kraftig flom 23. oktober 2002 ble det registrert overløp av sigevann og høye bakteriekonsentrasjoner i Mjåvann over flere dager. Pga overløpet av sigevann under denne flommen og ved tilsvarende situasjoner tidligere er det allerede gjennomført tiltak for å beskytte vassdraget nedstrøms fyllplassen. Det anbefales en nærmere vurdering av metallkonsentrasjonene i sigevannet, spesielt kvikksølv. Vannbalansen viser varierende overensstemmelse mellom beregnet og målt sigevannsmengde for årene 2000-2002

Hekni kraftverk i Otra, Aust-Agder. Vurdering av kalkingstiltak på berørt utbyggingsstrekning

I forbindelse med etableringen av Henki kraftverk i Otra er det utredet kalkingstiltak for å hindre ytterligere forsuring av utbyggingsstrekningen for dermed å redusere faren for skade på fiskebestanden i Otra. Ved dagens vannføring i restfeltet anbefales det et kalkdoseringsanlegg i sidevassdraget Bestelandså. Det er beregnet et årlig kalkbehov på 270 tonn for å avsyre tilrenningen fra restfeltet. Kostnader til innkjøp og oppføring av doseringsanlegg er anslått til kr. 550.000,-. Det er anslått årlige driftsutgifter for kalkingstiltaket på kr. 290.000,-, inkludert utgifter til kalk og drift/service på doseringsanlegget

Undersøkelser av avrenning fra sulfidholdige bergarter rundt Travparken/Sørlandshallen i Kristiansand kommune

I avrenningsvann fra områdene rundt Travparken og Sørlandshallen i Kristiansand er det funnet pH-verdier ned mot 3,4, sulfatkonsentrasjoner opp mot 1100 mg/l og konsentrasjoner av totalt aluminium på hele 70 mg/l. Forholdene kan tilbakeføres til utsprenging og oksidasjon av sulfidholdig berggrunn i området. Det er påviselig svovelkis tilstede i flere tynne lag innenfor en ca. 75 m bred sone, som strekker seg langs utbyggingsområdet. Grastjern, som ligger like nordøst for Travparken, er tydelig påvirket av utbyggingsområdet, med lav pH og høy aluminiumskonsentrasjon. I sjøaurebekken Åna, som ligger sør for området, ble det funnet pH-verdier på mellom 4,6 og 6.8 (5,5 i middel) og konsentrasjoner av relativt aluminium på mellom 0,14 og 0.29 mg/l i samme periode. Vannkvaliteten i Åna skilte seg med dette ikke vesentlig fra andre forsurende småvassdrag langs kysten av Sørlandet. Det er foreslått forurensningsbegrensende tiltak for igangsatt virksomhet i området og forebyggende tiltak knyttet til evt. nye utbyggingsprosjekter

Winter climate affects long-term trends in stream water nitrate in acid-sensitive catchments in southern Norway

International audienceControls of stream water NO3 in mountainous and forested catchments are not thoroughly understood. Long-term trends in stream water NO3 are positive, neutral and negative, often apparently independent of trends in N deposition. Here, time series of NO3 in four small acid-sensitive catchments in southern Norway were analysed in order to identify likely drivers of long-term changes in NO3. In two sites, stream water NO3 export declined ca 50% over a period of 25 years while in the other sites NO3 export increased with roughly 20%. Discharge and N deposition alone were poor predictors of these trends. The most distinct trends in NO3 were found in winter and spring. Empirical models explained between 45% and 61% of the variation in weekly concentrations of NO3, and described both upward and downward seasonal trends tolerably well. Key explaining variables were snow depth, discharge, temperature and N deposition. All catchments showed reductions in snow depth and increases in winter discharge. In two inland catchments, located in moderate N deposition areas, these climatic changes appeared to drive the distinct decreases in winter and spring concentrations and fluxes of NO3. In a coast-near mountainous catchment in a low N deposition area, these climatic changes appeared to have the opposite effect, i.e. lead to increases in especially winter NO3. This suggests that the effect of a reduced snow pack may result in both decreased and increased catchment N leaching depending on interactions with N deposition, soil temperature regime and winter discharge

Vannkjemisk utvikling i innsjøer i Buskerud, Telemark og Aust-Agder de 5-8 første årene etter avsluttet kalking

Reduserte utslipp av svovel og nitrogen i Europa har resultert i en markant endring i vannkjemi i innsjøer og elver. I den samme perioden er kalkforbruket i enkeltlokaliteter i Sør-Norge blitt sterkt redusert, og det kan være grunn til å avslutte kalking i enkelte innsjøer. Målet med prosjektet har vært å dokumentere endringer i vannkjemisk utvikling etter avslutning av kalking i innsjøer. De vannkjemiske resultatene viser at kalkslutt i innsjøer kan etterfølges av en lang ”kalkhale”, avhengig av kalkingsmåten, innsjøens form og vannets oppholdstid. Det vil si at vannkjemien ikke umiddelbart går tilbake til nivået i omkringliggende, ukalkede innsjøer. Helikopterkalking og annen kalking med tørt kalkmel over flere år og med store doser kan gi en langvarig kalkeffekt selv for innsjøer med kort oppholdstid. Siden veien tilbake til en ukalket tilstand i slike innsjøer kan gå over flere år, kan det være god tid til å vurdere endringene etter kalkslutt. Det vil si at kalkslutt eller redusert kalkingsfrekvens, i kombinasjon med overvåking av vannkjemisk utvikling, kan vurderes i innsjøer der en er i tvil om avslutning er en riktig strategi.Direktoratet for naturforvaltnin

Avsyringseffekt for ulike kalktyper i doseringsanlegg i Kvina og Lygna

Årsliste 2006Data fra NIVAs driftskontroll ved to kalkdoseringsanlegg i Kvina og Lygna er brukt i et forsøk på å beregne vannkjemisk effekt i forhold til kalkforbruk for to kalktyper. BIOKALK 75 fra Hustadmarmor (brukt i Nylandanleggget i Kvina) skulle sammenliknes med NK3 fra Miljøkalk (brukt i Gyslandanlegget i Lygna). BIOKALK 75 er en kalkslurry der tørrstoffet er svært finmalt (50% < 5 µm), og slurryen doseres fra tank, mens NK3 er en tørr og betydelig grovere kalk (50% < 18 µm) som slemmes opp i doseringsanlegget før dosering. Data fra driftskontrollen ble kvalitetsikret, og data fra fire tidsperioder i 2004-2005 er brukt for sammenlikning. Kalkeffektiviteten for NK3 var som forventet, og langtidsoppløsning av kalk fra bunnen var en betydelig andel av effekten. Effektiviteten for BIOKALK 75 var svært lav i forhold til forventningen om full oppløsning, og resultatene fra Nylandanlegget bør brukes med forsiktighet. Det brukes 25000 tonn kalk til elvekalking i Norge hvert år, og det bør gjennomføres mer systematiske forsøk for å øke kunnskapen om kalkoppløsningen i elver.Kvinesdal kommune