Artifacts on Magnetic Resonance Imaging from Electronic Identification Enablement in Silicone Gel Implants Are Not Negligible

Breast implants filled with silicone gel are used worldwide for cosmetic reasons, or breast reconstruction following risk-reducing or therapeutic mastectomy. The importance of identifiable implants is undeniable. A recent development has been the labeling of the implants with a radio-frequency device micro responder chip (RFID). We examined a patient with silicone implants containing RFID chips with magnetic resonance imaging and were surprised by the artifacts caused by the RFID chip. We raise the question if the benefits of RFID-labeled silicone implants outweigh the drawbacks of magnetic resonance artifacts caused by the RFID chip itself.publishedVersio

Experiment design and bacterial abundance control extracellular H2O2 concentrations during four series of mesocosm experiments

The extracellular concentration of H2O2 in surface aquatic environments is controlled by a balance between photochemical production and the microbial synthesis of catalase and peroxidase enzymes to remove H2O2 from solution. In any kind of incubation experiment, the formation rates and equilibrium concentrations of reactive oxygen species (ROSs) such as H2O2 may be sensitive to both the experiment design, particularly to the regulation of incident light, and the abundance of different microbial groups, as both cellular H2O2 production and catalase–peroxidase enzyme production rates differ between species. Whilst there are extensive measurements of photochemical H2O2 formation rates and the distribution of H2O2 in the marine environment, it is poorly constrained how different microbial groups affect extracellular H2O2 concentrations, how comparable extracellular H2O2 concentrations within large-scale incubation experiments are to those observed in the surface-mixed layer, and to what extent a mismatch with environmentally relevant concentrations of ROS in incubations could influence biological processes differently to what would be observed in nature. Here we show that both experiment design and bacterial abundance consistently exert control on extracellular H2O2 concentrations across a range of incubation experiments in diverse marine environments. During four large-scale (>1000 L) mesocosm experiments (in Gran Canaria, the Mediterranean, Patagonia and Svalbard) most experimental factors appeared to exert only minor, or no, direct effect on H2O2 concentrations. For example, in three of four experiments where pH was manipulated to 0.4–0.5 below ambient pH, no significant change was evident in extracellular H2O2 concentrations relative to controls. An influence was sometimes inferred from zooplankton density, but not consistently between different incubation experiments, and no change in H2O2 was evident in controlled experiments using different densities of the copepod Calanus finmarchicus grazing on the diatom Skeletonema costatum (<1 % change in [H2O2] comparing copepod densities from 1 to 10 L−1). Instead, the changes in H2O2 concentration contrasting high- and low-zooplankton incubations appeared to arise from the resulting changes in bacterial activity. The correlation between bacterial abundance and extracellular H2O2 was stronger in some incubations than others (R2 range 0.09 to 0.55), yet high bacterial densities were consistently associated with low H2O2. Nonetheless, the main control on H2O2 concentrations during incubation experiments relative to those in ambient, unenclosed waters was the regulation of incident light. In an open (lidless) mesocosm experiment in Gran Canaria, H2O2 was persistently elevated (2–6-fold) above ambient concentrations; whereas using closed high-density polyethylene mesocosms in Crete, Svalbard and Patagonia H2O2 within incubations was always reduced (median 10 %–90 %) relative to ambient waters

Forurensning i de norske havområdene - Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen - Rapport fra Overvåkingsgruppen 2021

Denne rapporten sammenstiller kunnskap om forurensningstilstanden i forvaltningsplanområdene Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen/Skagerrak, med hovedvekt på miljøgifter og radioaktiv forurensning. Rapporten oppsummerer resultater fra overvåkning av Overvåkingsgruppens indikatorsett, som publiseres på miljostatus.no, det vil si 43 indikatorer for forurensning og fire indikatorer for potensielt forurensende menneskelig aktivitet i havområdene. Rapporten inneholder også annen relevant kunnskap. Det er også gjort en evaluering av indikatorsettet og de ulike indikatorenes egnethet til å vurdere tilstand, utvikling og effekter på mattrygghet og miljøkvalitet.publishedVersio

Fe(II) stability in coastal seawater during experiments in Patagonia, Svalbard, and Gran Canaria

The speciation of dissolved iron (DFe) in the ocean is widely assumed to consist almost exclusively of Fe(III)-ligand complexes. Yet in most aqueous environments a poorly defined fraction of DFe also exists as Fe(II), the speciation of which is uncertain. Here we deploy flow injection analysis to measure in situ Fe(II) concentrations during a series of mesocosm/microcosm/multistressor experiments in coastal environments in addition to the decay rate of this Fe(II) when moved into the dark. During five mesocosm/microcosm/multistressor experiments in Svalbard and Patagonia, where dissolved (0.2 µm) Fe and Fe(II) were quantified simultaneously, Fe(II) constituted 24 %–65 % of DFe, suggesting that Fe(II) was a large fraction of the DFe pool. When this Fe(II) was allowed to decay in the dark, the vast majority of measured oxidation rate constants were less than calculated constants derived from ambient temperature, salinity, pH, and dissolved O2. The oxidation rates of Fe(II) spikes added to Atlantic seawater more closely matched calculated rate constants. The difference between observed and theoretical decay rates in Svalbard and Patagonia was most pronounced at Fe(II) concentrations <2 nM, suggesting that the effect may have arisen from organic Fe(II) ligands. This apparent enhancement of Fe(II) stability under post-bloom conditions and the existence of such a high fraction of DFe as Fe(II) challenge the assumption that DFe speciation in coastal seawater is dominated by ligand bound-Fe(III) species

Status for Miljøet i Norskehavet: Rapport fra Overvåkningsgruppen 2019

Denne rapporten inneholder vurdering av: De viktigste trekkene i status for miljøet i området som dekkes av den norske regjeringens helhetlige forvaltningsplan for Norskehavet. Det må bemerkes at det er mange typer økosystemer i dette området og at vi har gode overvåkingsdata kun for økosystemet i de øvre pelagiske vannmassene sør for den arktiske fronten. Statusvurderingen gjelder derfor i første rekke denne økosystemtypen. Det skiller seg ikke fra hvordan Overvåkingsgruppen har vurdert miljøtilstanden i området tidligere, men dette har ikke vært presisert før. De viktigste endringene i status siden 2015, som var året hoveddelen av det faglige grunnlaget for siste oppdatering av forvaltningsplanen ble utarbeidet. Så langt som mulig hva som er årsakene til observert status og endringer. De viktigste endringene i ytre påvirkning av området siden 2015. De viktigste trekkene i status for miljøtilstanden i de øvre pelagiske vannmassene sør for den arktiske fronten i Norskehavet (heretter kalt det øvre pelagiske systemet) er at vanntemperaturen fortsatt er høy, at mengden dyreplankton kan ha økt noe opp til langtidsgjennomsnittet og at den samlede mengden pelagisk fisk fortsatt er på et høyt nivå. Nivåene av forurensende stoffer i den pelagiske fisken er lave i forhold til grenseverdier for mattrygghet, men det er ukjent hvordan nivåene er hos arter høyere i næringskjeden og hvordan disse eventuelt blir påvirket. Fra midten av 1990-tallet økte vanntemperaturene i det øvre pelagiske systemet og har siden ligget på et høyt nivå. I det meste av denne perioden har temperaturen vært høy fordi vannet som strømmer sørfra inn i Norskehavet samlet sett har vært relativt varmt. I 2017 og 2018 har det innstrømmende vannet vært kjøligere, men temperaturen har likevel ikke gått ned i Norskehavet fordi varmetapet til atmosfæren har vært lavt på grunn av økning av sørvestlige og dermed varme vinder. I Norskehavets sentrale deler har vannet blir surere og kalkmetningen har avtatt i hele vanndypet de siste 30 årene. Endringen går raskest i overflaten. Endringene i dypvannet er primært drevet av endringer i vannsirkulasjon, men det kan også ved store dyp sees signaler fra menneskeskapt CO2. Det ser ut som pH-verdien synker raskere i deler av Norskehavet enn globalt.Biomassen av dyreplankton ble redusert i hele det øvre pelagiske systemet fra tidlig på 2000-tallet og frem til 2010. Fra 2011 kan denne trenden ha snudd, og i 2018 var mengden på nivå med gjennomsnittet for hele tidsserien. Fra 2006 til 2011 ble det observert en kraftig økning i sørlige arter i det øvre pelagiske systemet. Etter 2011 kan det ha vært en nedgang i indeksen frem til 2016. I 2017 var det derimot igjen en økning i forekomsten av sørlige arter. Den samlede biomassen av de tre sentrale fiskeartene i det øvre pelagiske systemet, makrell (Scomber scombrus), norsk vårgytende sild (Clupea harengus) og kolmule (Micromesistius poutassou), økte fra 1995 mot år 2005 og har etter dette ligget på et relativt høyt nivå. Mens det har vært god rekruttering i flere av de siste årene hos makrell og kolmule, har sildebestanden ikke produsert en stor årsklasse siden 2004. Årsklassene fra 2013 og 2016 ser ut til å være litt større enn de andre årsklassene siden 2004 og gjør at bestanden har holdt seg nokså stabil de siste årene. Andre kommersielt og økologisk viktige fiskebestander i Norskehavet er nordøstarktisk sei (Pollachius virens), brosme (Brosme brosme), blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides), lange (Molva molva), snabeluer (Sebastes mentella) og vanlig uer (Sebastes norvegicus). Etter å ha vært på et lavt nivå i 2011 har seibestanden økt og vurderes nå til å være godt over føre-var-nivået til fiskeriforvaltningen. De siste årene ser det ut til å ha vært en økning i bestanden av brosme og lange. Bestanden av blåkveite har vært under gjenoppbygging og har vært på et stabilt nivå. Det vil bli gitt nytt toårig bestandsråd for blåkveite i år. Vanlig uer er klassifisert på rødlisten som en truet art, og bestanden er nå på det laveste nivået som noen gang har vært målt. Rekrutteringen har vært lav siden sent på 1990-tallet. Etter å ha vært på et lavt nivå, var bestanden av snabeluer gjenstand for gjenoppbygging fram til 2014. Etter dette har det igjen vært åpnet for direkte fiske på bestanden. Mange sjøfuglarter i Norskehavet har opplevd dramatiske bestandsendringer siden begynnelsen av 1980-tallet, da det meste av bestandsovervåkingen startet. Dette gjelder særlig bestandene av lomvi (Uria aalge), som er redusert med 99 %, krykkje (Rissa tridactyla) som er redusert med 86 % og lunde (Fratercula arctica) som har gått tilbake 71 %. Årsakene til disse endringene er ikke fullt ut forstått, men endringer i næringstilgang og klima er mulige årsaker. Nye analyser viser at den årlige bifangsten av nise (Phocoena phocoena) i norsk garnfiske har ligget på rundt 3000 dyr og at dette kan ha bidratt til en nedgang i nisebestanden. Tellinger av selunger ble gjort i Vestisen i 2019 og nye estimater for bestandene av grønlandssel (Pagophilus groenlandicus) og klappmyss (Cystophora cristata) ventes å komme i 2019. Det er ikke kommet informasjon om nye fremmede arter i Norskehavet siden 2015, og det er heller ikke kommet noen ny vurdering av rødlistede arter i Norskehavet siden 2015. Høsten 2018 ble rødlisten for naturtyper oppdatert og det er nå ingen dypvannsnaturtyper i Norskehavet som er vurdert som truet. Langs kysten og på grunne områder finner vi tre naturtyper med nordlige forekomster av store brunalger, samt blåskjellsamfunn (Mytilus edulis) som er truede, og som ikke var vurdert som truede tidligere. Det er fortsatt observert skader fra fiskeriaktiviteter på naturtyper med lang restitusjonstid, som hardbunnkorallskog og korallrev. Begge disse er vurdert som nær truet. Tilførselen av forurensning til Norskehavet er generelt stabil eller avtakende. Nivåene av forurensende stoffer er generelt lavere enn i Nordsjøen og Skagerrak. Nivåene er under grensene for mattrygghet i de fleste fiskearter inkludert sild og makrell, men til dels over grenseverdier i lever hos flere fiskearter og i atlantisk kveite (Hippoglossus hippoglossus) fra Sklinnadjupet. I sistnevnte er det målt høye nivåer av både kvikksølv og dioksiner og dioksinliknende PCB. Miljøkvalitetsstandardene, som er satt svært lavt for å beskytte de mest sårbare delene av økosystemet, overskrides for blant annet kvikksølv, PCB og PBDE hos de fleste arter. Marint søppel inkludert mikro- og nanoplast finnes over alt på havbunnen og langs strendene. I dag har de fleste kommersielle fiskebestander i Norskehavet et lavere fiskepress enn ved årtusenskiftet. For de fleste kommersielle fiskeartene i Norskehavet er tilstanden og utviklingen tilfredsstillende. For bestander hvor vi har begrenset informasjon om utvikling er det utarbeidet en egen tabell med oversikt over tilgjengelig kunnskap. Totalt omfatter tabellen 35 arter eller grupper av fisk, sjøpattedyr og krepsdyr. Det er forbud mot målrettet uttak på 29 % av artene eller gruppene i tabellen, deriblant de som er rødlistet. Ytterligere fem arter eller grupper har en negativ bestandsutvikling, og det har blitt eller blir vurdert å gjennomføre særlige forvaltningstiltak for disse. Skipstrafikken i Norskehavet øker som forventet moderat år for år. Som et samlet uttrykk for all skipstrafikk i forvaltningsplanområdet økte den utseilte distansen med 7,1 % fra 2014 til 2017.acceptedVersio

First results from the L3+C experiment at CERN

The L3+C experiment combines the high-precision spectrometer of the L3 detector at LEP, CERN, with a small air shower array. The momenta of cosmic ray induced muons can be measured from 20 to 2000 GeV/c. During the 1999 data taking period 5 billion muon events were recorded in the spectrometer. From April until mid Summer 2000 an additional 3 billion muon events have been recorded as well as 25 million air shower events. Here the first results on the muon momentum spectrum and charge ratio will be presented

Status for miljøet i norske havområder - Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023

I denne rapporten gir Overvåkingsgruppen, for første gang, en felles vurdering av miljøtilstanden i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet og Nordsjøen med Skagerrak. Det er også første rapport som bruker resultater fra det nylig utviklede fagsystemet for vurdering av økologisk tilstand. I denne rapporten dekkes to hovedtemaer: (1) Dominerende trekk i status og utvikling i økosystemet i alle tre havområdene, basert på vurderingene av økologisk tilstand, Overvåkingsgruppens rapport om forurensning fra 2022, indikatorer fra Overvåkingsgruppen som ikke er dekket under vurdering av økologisk tilstand, samt rapporter og annen relevant informasjon fra forskning, og (2) en vurdering av karbonbinding i marint plankton, marine vegetasjonstyper og marine sedimenter. I tillegg er det gitt en oppsummering for endringer i ytre påvirkning, vurdering av kunnskapsbehov samt en vurdering av indikatorverdier i forhold til referanseverdier og tiltaksgrenser. Vurderingen av dominerende trekk i utvikling og tilstand av miljøet som er gitt i kapittel 2, utgjør Overvåkingsgruppens bidrag til Faglig forums samlerapport om det faglige grunnlaget for revisjon og oppdatering av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder.Status for miljøet i norske havområder - Rapport fra Overvåkingsgruppen 2023publishedVersio

The effect of nutrition on important life-history traits in the marine copepod Calanus finmarchicus

Summary of thesis: Copepods dominates the zooplankton biomass in all seas of the world and are probably the most numerous multicellular organism on earth. Calanus finmarchicus (Gunnerus 1770) is the dominating copepod species in the North Atlantic. C. finmarchicus builds up rich lipid reserves during spring to survive dormancy during winter, and spawn the subsequent spring. The annual production of C. finmarchicus in the Norwegian Sea is estimated to 29 million tonnes of carbon with a production to biomass (P/B) ratio of 4.3. In 2011, the first commercial fishery on C. finmarchicus opened in the Norwegian Sea and a new management plan for commercial harvest of C. finmarchicus is being developed. Sustainable fisheries of the C. finmarchicus stock rely on ecosystem models, and these models use input parameters on biological variables like reproductive rates, growth rates, mortality and feeding selectivity. In this thesis, the effect of nutrition on important life-history traits in Calanus finmarchicus was studied: reproduction, growth, lipid dynamics, and feeding selectivity. The egg production in C. finmarchicus was shown to depend on the food concentration, the nutritional quality of the food and the concentration of highly unsaturated fatty acids (HUFAs) in the females. The somatic growth in nauplii (juvenile) stages of C. finmarchicus showed no significant relationship with food concentration, but was positively correlated with the content of DHA and EPA in the food. Our study on the lipid dynamics of C. finmarchicus showed that the content of important HUFAs was related to the fatty acid composition in available food (microalgae). Population data from the same paper showed that the abundance of C. finmarchicus in the surface of the Trondheimsfjord varied greatly between years, although the overwintering population was similar, indicating that the fjord may not be a suitable harvesting area. Feeding selectivity was studied by creating a gradient of ciliates (microzooplankton) in the food offered to C. finmarchicus. Our results support studies that classify C. finmarchicus as an omnivorous species; ciliates are an important supplementary food source during spring bloom conditions and a major food source during post-bloom conditions

Webbasert edutainment

NORSK: Edutainment som består av de engelske ordene education og entertainment, på norsk gjerne kalt lek og lær, er en stadig økende nisje innen e-læring. Begrepet edutainment er knyttet spesielt til multimedier, inkludert audiovisuelle innslag som video og lyd, og til interaktiv læring. Ved bruk av edutainment er målet å øke brukernes motivasjon for læring. Oppgaven vil kartlegge hva som er elevers og læreres motivasjonsfaktorer ved webbasert edutainment og undersøke hvilke kjønnsforskjeller som er gjeldende. I dette arbeidet gis det et innspill til utviklere av webbasert edutainment vedrørende suksesskriterier for læringsutbytte i skoleundervisningen. Det er utført casestudie på det norske e-læringsprogrammet Hitcomet, som er et godt representativt case for programmer av type webbasert edutainment. Bruksmessig har programmet vært en stor suksess med over 30 000 ungdomsskoleelever som brukere. Programmet har vært i bruk fra høsten 2005 og dette gjorde det mulig å undersøke brukeropplevelser. Hitcomet har både pedagogiske og underholdende elementer og lærer elevene nettvett mens de jobber med musikk og design. Telenor har stått for alle kostnader vedrørende utvikling av programmet. Flerdelt pedagogisk målsetting sammen med sponsing gjør Hitcomet til et svært interessant case. I fremtiden er det ventet en økning i edutainment laget av kommersielle aktører, siden slike programmer er ressurskrevende og kostbare å produsere. Oppgaven undersøker hvilken oppfatning elever og lærere har av at næringslivet involverer seg i skoleprogram. Næringslivet ønsker å assosiere seg med positive verdier og kan derfor være villige til å sponse slike programmer. Motstanden mot kommersielle leverandører av skoleprogram var ventet å være større enn hva resultatene viser. I casestudiet inngår det intervjuer og spørreundersøkelser. Målgruppen og respondenter er norske jenter og gutter mellom 13 og 15 år. Funn viser at jenter og gutter liker forskjellige elementer ved webbasert edutainment. Flest jenter er interessert i å kommunisere, mens flest gutter er interessert i å konkurrere. Funn viser at belønning i form av premie er viktig som lokkemiddel i starten, men at det senere blir glemt. Konkurranse innad i klassen synes viktigere enn konkurranse mot andre skoler.ENGELSK: Edutainment is a combination of the English words education and entertainment. In the recent years, edutainment has become a growing field within e-learning. The term edutainment is directly connected to multimedia, including audiovisual elements such as video and audio used in interactive learning. The goal of edutainment is to increase the users motivation and inspire them to learn. The task is to explore the source of motivational factors for both teachers and students while they use web-based edutainment and to identify the variables between the genders. This work gives valuable background information to the developers of web-based edutainment by providing critical success criteria for educational learning in schools. The case study that has been conducted on the Norwegian e-learning program Hitcomet is a good representative case for programs resembling web-based edutainment. The use of the program has been a great success with 30 000 middle school pupils logging on since autumn 2005, and this has made it possible to investigate user experiences. Hitcomet has both fun and factual elements that teaches students safer use of the Internet while they work with music and design. Telenor has sponsored the development of the program. Multiple academic goals combined with sponsoring make Hitcomet interesting. An increase of edutainment created by commercial companies is expected, since this genre of program is time-consuming and costly to produce. This task explores the opinions of students and teachers related to the process of commercial businesses involving themselves in the educational syllabus. Commercial businesses wish to associate itself with positive values and are therefore willing to sponsor educational programs. There was expected a stronger resistance to the commercial influence in delivering educational programs than the results in this task suggest. The case study involves interviews and questionnaires. The target group and respondents are boys and girls between the ages of 13 and 15. Results show that boys and girls like different elements in web-based edutainment. Girls are mostly interested in communication while boys are mostly interested in competitions. Results also show that rewards are important as a motivational element in the beginning, but later rewards has less significance. Competition within the class environment seem more important that competition against other schools