425 research outputs found

    √ėkologiske tomatfavoritter

    Get PDF
    Tomat er etter potet verdens mest dyrkede gr√łnnsak. I Norge utgj√łr tomat den st√łrste andel av gr√łnsaksareal i veksthus. Det konsumeres ca. 7 kg tomat i √•ret pr person b√•de konvensjonell og √łkologisk dyrket. √łkologiske tomater utgj√łr 9 % av de √łkologiske gr√łnnsaker, som er p√• markedet. Det finnes et stort utvalg av sorter og det er kommet flere √łkologiske fr√ł til salgs. Noen av dem presenteres her. Krav til tomatsortene er blant annet robuste planter, avling og jevnhet. Det er b√•de fr√ł til kommersiell og privat bruk, s√• vel som fr√ł til veksthus og til dyrking p√• friland

    Dyrkingsveiledning √łkologisk agurk i veksthus

    Get PDF
    Dyrking av √łkologisk agurk med nedfiringsmetoden har foreg√•tt siden 2007 i Norge. I storskala √łkologisk dyrking er det eneste metode i dag. I Norge dyrkes det √łkologisk agurk p√• 3 daa. Kulturen m√• styres klimatisk optimalt hele √•ret og m√• v√¶re mest mulig fri for sykdommer og skadedyr. Det m√• tilf√łres CO2 i tilstrekkelige mengder, og lysniv√•et m√• holdes oppe. Gj√łdsel og dyrkningsmedium skiller √łkologisk veksthusproduksjon av agurk fra konvensjonell produksjon

    Tiltak mot skadegj√łrere i √łkologisk produksjon av salat

    Get PDF
    Ulike skadegj√łrere kan √łdelegge kvalitet og avling for ulike salattyper. √ėkologisk dyrking av slike vekster krever kunnskap om skadegj√łrerne og bruk av forebyggende tiltak. Et godt vekstskifte, god jordkultur og dyrking p√• luftige skifter er n√łdvendig for god vekst og sterke planter. Direkte tiltak m√• settes i verk til rett tid

    Tiltak mot skadegj√łrere i √łkologisk produksjon av salat

    Get PDF
    Ulike skadegj√łrere kan √łdelegge kvalitet og avling for ulike salattyper. √ėkologisk dyrking av slike vekster krever kunnskap om skadegj√łrerne og bruk av forebyggende tiltak. Et godt vekstskifte, god jordkultur og dyrking p√• luftige skifter er n√łdvendig for god vekst og sterke planter. Direkte tiltak m√• settes i verk til rett tid

    Kartlegging av kunnskap om muligheter for bruk av ozonholdig vann som plantevernmiddel mot gråskimmel i jordbær

    Get PDF
    Innen jordb√¶rproduksjon kan det oppst√• store avlingstap for√•rsaket av soppsykdommen gr√•skimmel. B√•de konvensjonelle og √łkologiske produsenter ettersp√łr nye tiltak. Et mulig virkemiddel er bruk av ozonert vann. Ozon er et sterkt oksidasjonsmiddel som brukes til √• desinfisere teknisk utstyr for blant annet havbruksn√¶ringa, meieriindustrien og helsevesenet. Det er ogs√• en internasjonal interesse for √• bruke ozonert vann til √• inaktivere patogener fra soppsykdommer innen matproduksjon. Egen forskning her i Norge viser at det kan v√¶re mulig √• kontrollere gr√•skimmel i jordb√¶rfelt p√• friland ved bruk av ozonert vann. Utpr√łvninger i Italia viser at ozonert vann ogs√• kan brukes for √• kontrollere soppsykdommer p√• jordb√¶r i veksthus. Imidlertid m√• det til mer forskning for √• utvikle appliseringsmetoden og for √• sikre at andre organismer i n√¶rmilj√łet ikke tar skade. Lovgivningen som regulerer bruk av ozonert vann til plantevern i matproduksjon er ogs√• et hinder f√łr denne metoden kan kommersialiseres

    Dyrking av √łkologiske agurker

    Get PDF
    Agurk er popul√¶rt p√• sm√łrbr√łd, i salatbar eller i gresk tzatziki - for √• nevne noe. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 5 kg agurk i √•ret. Agurkdyrking stiller krav til varme og areal. Et f√łlsomt punkt er roten av planten, s√¶rlig i starten av kulturen. Biologisk bekjempelse og beskj√¶ringsmetode m√• l√łpende vurderes underveis i sesongen. Forhold som avsetning, lagring og salg m√• ogs√• tenkes igjennom f√łr oppstart. Disse emnene behandles i det f√łlgende

    √ėkologisk dyrking av tomat

    Get PDF
    √ėkologisk dyrking av tomat foreg√•r i Norge enten i bakken eller i sekker uten noen form for tilleggslys. I dag er arealet av √łkologisk tomat ca 6,5 daa. For √• oppn√• god √łkonomi er det en forutsetning √• ta ut en avling som betaler innsatsen i form av arbeid og energi. √ėkologisk tomatproduksjon er p√• mange omr√•der ganske lik konvensjonell produksjon

    Effekter av kjemiske spr√łytemidler

    Get PDF
    Mattilsynet analyserer matvarer for rester av kjemisk-syntetiske spr√łytemidler, og finner √•rlig flere pr√łver med rester over og under grenseverdiene. I tillegg til √łnsket effekt av midlene p√• ulike skadegj√łrere kan ogs√• u√łnska og skadelige bieffekter p√• mennesker og dyr oppst√•. I √łkologisk landbruk brukes ikke slike midler

    Mat og bærekraft - matproduksjon og kosthold i et bærekraftperspektiv

    Get PDF
    En helhetlig tiln√¶rming til begrepet b√¶rekraftig kosthold omfatter hvilke ressurser som g√•r med i produksjonen, om ressursene er fornybare, ulike milj√łkonsekvenser som klimagassutslipp, forurensing fra produksjonen og effekter p√• biologisk mangfold. I tillegg har sosiale og √łkonomiske forhold, inkludert matsikkerhet, betydning for b√¶rekraft. Det er godt belegg for at et kosthold med mer plantemat og mindre kj√łtt enn det norske forbrukere i gjennomsnitt spiser, vil v√¶re et steg i b√¶rekraftig retning, b√•de n√•r det gjelder helse og milj√ł. Generelt er produksjon av kj√łtt mer ressurskrevende og belaster klima og milj√ł mer enn ved produksjon av planter til mat. Norge har imidlertid sv√¶rt gode forhold for √• produsere melk og kj√łtt fra dr√łvtyggere, og om lag 45 prosent av jordbruksarealet egner seg bare til grasdyrking. Dette gir likevel store muligheter for √• √łke produksjonen av matvekster, siden planter som dyrkes til mat bare opptar rundt 10 prosent av jordbruksarealet. √ėkt produksjon av innenlands produserte matvekster, vil √łke selvforsyningsgraden, men det m√• f√łlges opp av at forbrukerne i st√łrre grad velger alternativer som kan dyrkes i Norge, og √łker bruken av lagringsgr√łnnsaker, poteter, frukt, b√¶r og norskprodusert korn. St√łrst selvforsyningsgrad vil vi f√• med et variert kosthold med melk og kj√łtt produsert p√• mest mulig grovf√īr, kombinert med et st√łrre innslag av norskproduserte matvekster. I tillegg er redusert matsvinn avgj√łrende for et mer b√¶rekraftig matsystem. B√¶rekraft handler i tillegg om driftsmetoder. √ėkologisk produksjon gir god ressursbruk fordi n√¶ringsstoffer g√•r i mer lukka kretsl√łp og driftsformen bidrar til √łkt biologisk mangfold sammenlignet med konvensjonell drift. Videre fungerer √łkologisk landbruk som en spydspiss med √• utvikle b√¶rekraftige l√łsninger som ogs√• tas i bruk i konvensjonelt landbruk. Om det skulle bli en storstilt omlegging til √łkologisk matforbruk, krever dette en kombinasjon med mindre kj√łttkonsum og mindre matsvinn for √• ivareta b√¶rekraft totalt sett. De seks r√•dene for et b√¶rekraftig m√•ltid, som veiledningstjenesten Matvalget har utarbeidet, er faglig godt fundert, og kan med fordel f√łlges b√•de i storhusholdninger og privathusholdninger
    • ‚Ķ
    corecore