Økologisk tilstand i Liavatnet på Frosta

Prosjektleder/Hovedforfatter Marit MjeldeLiavatn er en eutrofiert kalkrik innsjø, som er foreslått inkludert blant kalksjøer «utvalgt naturtype». Hensikten med prosjektet har vært å vurdere økologisk tilstand basert på planteplankton og vannvegetasjon. Undersøkelsene i 2021 viste god økologisk tilstand for planteplankton, mens vannvegetasjonen viste dårlig økologisk tilstand. Vi antar at de små biomassene av planteplankton først og fremst skyldes at mye av næringen tas opp og lagres i vannvegetasjon. Tilstanden er omtrent den samme som tidligere år, med noe variasjon i planteplankton. Vi foreslår videre overvåking i både innsjøen og tilførselselvene.publishedVersio

Forurensningstilførsler og vannkvalitet i 4 innsjøer på Dønna i Nordland

Vannkvaliteten i fire innsjøer på Dønna er "dårlig" eller "meget dårlig" i følge SFTs vurderingssystem for ferskvann. Den viktigste årsaken er tilførsler av fosfor og nitrogen pga. utilfredsstillende lagring og spredning av husdyrgjødsel og silopressaft. Tiltak for å bedre vannkvaliteten blir foreslått

Årsrapport krypsivovervåking 2015

Overvåkingsprogrammet for krypsiv i Agder ble startet i 2014, og en videreutvikling og videreføring av programmet ble utført i 2015. Nytt av året er utlegging av trykkloggere samt innhenting av data fra andre kilder som kan knyttes til overvåkingsprogrammet. Resultatene fra selve overvåkingen viser ingen statistisk signifikante endringer i krypsivveksten fra 2014 til 2015, og det var heller ingen signifikant forskjell i vann- eller porevannskjemi mellom problemvekst- og referansestasjonene i 2015. Det anbefales at dagens overvåkingsprogram fortsetter med undersøkelsene og analysene som ble utført i 2015, men med noen nye undersøkelser i tillegg

ØKOSTOR. Evaluering av feltmetodikk for overvåking av vannvegetasjon i store innsjøer.

Prosjektleder Marit MjeldeHensikten med prosjektet har vært å evaluere feltmetodikken for vannplanter brukt i basisovervåkingen i store norske innsjøer. Analysene er basert på data fra 24 innsjøer undersøkt i 2015-2019, og viser at både antall stasjoner og plassering fanger opp det meste av artsrikdommen i de fleste innsjøene, samt estimerer indeksverdiene med god nøyaktighet. I tillegg gir undersøkelser på 8 stasjoner en rimelig grad av sikkerhet for beregning av midlere nedre voksegrense for bestander av Isoetes lacustris. Beregning av indeksene er ikke en del av foreliggende prosjekt, men ulike beregningsmetoder bør vurderes og diskuteres, og rapporten gir noen første eksempler. Oppdatert feltmetodikk for videre undersøkelse av vannvegetasjon i store innsjøer (ØKOSTOR) er presentert i rapporten, dessuten er behov for videre arbeid omtalt.publishedVersio

Vurdering av økologisk tilstand og tilgroing i Altervatn og Loddvatnet

Prosjektleder Marit MjeldeHensikten med prosjektet har vært å vurdere økologisk tilstand og tilgroing i Altervatn og Loddvatn. Samlet økologisk tilstand var dårlig for Altervatn og moderat for Loddvatn. Det bør settes i gang tiltak for å redusere næringstilførsler fra jordbruksområdene langs bekken til Altervatn. Mulige tilførsler fra nærområdene til Loddvatn bør vurderes nærmere. Begge innsjøene er omkranset av kraftige helofyttbelter. Vannstandssenkning er hoved-årsaken til tilgroingen i Loddvatn. Tilgroingen i Altervatn er muligens naturlig. Tilgroingen ser imidlertid ut til å ha stoppet opp eller går nå svært sakte i begge innsjøene. Mulige restaureringstiltak skal vurderes i en fase 2 av prosjektet, men i forkant av det anbefaler vi at det foretas en analyse av fugledata. Behovet for fiskeundersøkelser bør også vurderes.Statsforvalteren i NordlandpublishedVersio

Vannvegetasjon i ferskvann. Bakgrunnsrapport

Prosjektleder: Marit MjeldeRapporten gir en lettfattelig oversikt over vannvegetasjonen i Norge og inngår som en av bakgrunnsrapportene for brukere av Natur i Norge (NiN). Den vil være nyttig både for forvaltningen og for de som skal kartlegge naturtyper. Rapporten inkluderer definisjon og inndeling av vannplanter, omtale av ulike vegetasjonstyper, oversikt over viktige gradienter for artsantall og utbredelse i innsjøer, samt forskjellig klassifisering av innsjøer basert på vannvegetasjonen. Den omfattende referanselista gir utfyllende kunnskap om vannvegetasjon.ArtsdatabankenpublishedVersio

Hekni kraftverk i Otra, Aust-Agder. Vurdering av kalkingstiltak på berørt utbyggingsstrekning

I forbindelse med etableringen av Henki kraftverk i Otra er det utredet kalkingstiltak for å hindre ytterligere forsuring av utbyggingsstrekningen for dermed å redusere faren for skade på fiskebestanden i Otra. Ved dagens vannføring i restfeltet anbefales det et kalkdoseringsanlegg i sidevassdraget Bestelandså. Det er beregnet et årlig kalkbehov på 270 tonn for å avsyre tilrenningen fra restfeltet. Kostnader til innkjøp og oppføring av doseringsanlegg er anslått til kr. 550.000,-. Det er anslått årlige driftsutgifter for kalkingstiltaket på kr. 290.000,-, inkludert utgifter til kalk og drift/service på doseringsanlegget

Problemkartlegging og overvåking av kransalgesjøer i vannområde Hadeland

Årsliste 2009Vannkvaliteten (totalfosfor, algemengde) viste moderat eller bedre økologisk tilstand i Grunningen, Langtjern, Rokotjern og Vassjøtjern, mens Kårstadtjern hadde god tilstand. I forhold til total nitrogen var tilstanden dårligere for alle innsjøene. Innløpsbekkene til Langtjern, Rokotjern og Vassjøtjern (nordre) var eutrofiert. Bakterieinnholdet indikerte kloakk­forurensninger og/eller forurensninger fra husdyrbesetninger. Intern­gjødsling ble påvist både i Grunningen og Vassjøtjern. Basert på trofiindeksen TIc kan tilstand for vannvegetasjonen karakteriseres som meget god eller god i Glorudtjern, Høybytjern, Korsrudputten, Velotjern, Storetjern og Vesletjern, mens Bråtåtjern og Orentjern har moderat tilstand. Vientjern har dårlig tilstand. I Storetjern og Vesletjern finnes dessuten store bestander med vasspest, som reduserer til­standen. Undersøkelse av økologisk tilstand i de resterende kransalge­sjøene i området bør prioriteres. Forslag til priori­teringsliste er gitt i rapporten. Vannkjemiske forhold i alle kransalgesjøene bør kartlegges. Dessuten trengs det oppfølgende under­søkelser for å kartlegge årsakene i innsjøer med moderat eller dårligere tilstand. Kransalgevegetasjonen i de viktigste innsjøene bør overvåkes jevnlig. Før innsjøinterne tiltak i forhold til interngjødsling iverksettes bør tilførslene fra eksterne kilder være på et minimum.Lunner kommune, Gran kommun

Undersøkelse av innsjøresipienter fra Larvikittbruddene, fase 1 - 2022

Prosjektleder: Camilla H. Corneliussen HagmanTo innsjøer nedstrøms Larvikitt-bruddet i Tvedalen, Larvik kommune, ble i 2022 undersøkt for effekter av påvirkning fra steinbruddet på vannkvalitet, sedimenter, vannplanter og bunndyr. Undersøkelsen ble utført som en oppfølging av tidligere undersøkelser i 2007 og 2008. Resultatene tyder på at vannkvaliteten i innsjøene ikke er eutrofierte, og at turbiditeten er betydelig bedret, men at forholdene fremdeles tilsier signifikant partikkelpåvirkning i form av reduserte lysforhold for vannplanter, spesielt i Bålsrødvannet. I Torpevannet ble det funnet svært lite vannplanter uten opplagt årsak til dette, derfor kunne ikke effekter fra steinbruddet vurderes. Bunndyrundersøkelsene ga ingen opplagte svar på omfanget av evt. påvirkning fra steinbruddet. Resultatene fra 2022 tyder totalt sett på at Bålsrødvannet er mest, og fremdeles, preget av partikkelforurensning fra Tvedalen steinbrudd, men at forholdene er betydelig bedret siden 2007 og 2008.WSP Norge ASpublishedVersio

Vannkvalitet og biologiske forhold i Øystre Slidre-vassdraget og Begna i 2000

Årsliste 2001Rapporten gir en beskrivelse av vannkvaliteten og forurensningsgraden av næringssalter i Øyangen, Heggefjorden og Strondafjorden samt Begna ved Bagn i 2000. Den oppsummerer også tidsutviklingen i vannkvaliteten fra 1980-tallet til 2000. Ut fra sesongmiddelverdiene av næringssalter og klorofyll-a kan Øyangen, Heggefjorden og Strondafjorden betegnes som næringsfattige (oligotrofe) innsjøer. Mengden og sammensetningen av alger var også karakteristisk for næringsfattige innsjøer. Vannkvaliteten var meget god i vekstsesongen. I vintersesongen var imidlertid vannmassene i deler av Øyangen markert forurenset av næringssalter, organisk stoff og tarmbakterier fra kloakkrenseanlegget som betjener Beitostølen-området. Et nytt renseanlegg med større kapasitet er for tiden under bygging, men også med det nye anlegget vil det stilles store krav til optimal drift for at ikke vannkvaliteten i Øyangen skal forringes. Heggefjorden har sannsynligvis blitt mer sårbar for tilførsler av næringssalter etter Lomen-reguleringen, men dette har hittil ikke ført til noen forringelse av vannkvaliteten. Krepsdyrplanktonet hadde en gunstig sammensetning med tanke på omsetning av produsert algebiomasse både i Øyangen og Heggefjorden. Siden 1991 har det skjedd en reduksjon i alge-mengdene i Strondafjorden, og det har ikke blitt observert markerte algeoppblomstringer i de senere årene. Middelkonsentrasjonene av fosfor og klorofyll i 2000 var de laveste som er registrert siden målingene startet. Vannkvaliteten var også meget god vurdert ut fra et hygienisk-bakteriologisk synspunkt i 2000. Resultatene fra overvåkingen i perioden 1984-93 viser imidlertid at små økninger i tilførslene av næringssalter i kombinasjon med pent og varmt vær lett kan føre til algeoppblomstringer og dermed problemer for brukerne av innsjøen. Vannvegetasjonen i Begna ved Bagn var artsrik og frodig, men undersøkelsen gav ikke indikasjoner på at den kraftige veksten var forårsaket av næringssaltforurensninger. Reguleringen av elva har ført til stabilsering av vannstanden, manglende islegging om vinteren og økt sedimentering av finmateriale. Dette er antagelig de viktigste årsakene til utviklingen av store bestander av vannvegetasjon i området. Situasjonen var lite endret siden 1985.Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, kommunene Nord- Aurdal, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Van