Statsbudsjettet 2016: Forskning og høyere utdanning i budsjettproposisjonen for 2016

NIFU utarbeider årlig en oversikt over konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett i Prop. 1 S for universiteter, høgskoler, forskningsråd og institusjoner med forskning. Denne rapporten utgjør den første delen av dette arbeidet. Det er en hurtigutredning som har fokus på budsjettproposisjonens forskningspolitiske profil. De endelige tall fra NIFUs gjennomgang av det vedtatte budsjett for 2016 vil foreligge våren 2016

Langsiktige likevektsforhold ved New York Stock Exchange og Oslo Børs

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 201

Valutaeksponering og norsk industridød : en empirisk studie av sysselsetting i Telemark og Møre og Romsdal

Med bakgrunn i dagens høye kronekurs vil denne studien undersøke virkningen den reelle kronekursen har på sysselsetting og industridød i Telemark og Møre og Romsdal. Analysen tar utgangspunkt i perioden 1996 til 2004 med hovedvekt på valutasjokket i 2001. Analysen baseres på en difference-in-difference-tilnærming hvor forskjellen mellom sysselsettingen i perioden før valutasjokket og sysselsettingen i perioden hvor valutasjokket oppstår, analyseres. Industriene i konkurranseutsatt sektor grupperes i forhold til eksponering overfor valuta, både med bakgrunn i nettoeksponering, samt på bakgrunn av eksponering overfor spesifikke handelspartnere. I tillegg gjøres en mindre analyse på bedriftsnivå innad i hver industri, hvor vi ser på realappresieringens virkning på sysselsatte innad i industriene. Dette blir gjort for å se hvorvidt det er industrispesifikke forhold som gjør industrien mer sårbar overfor appresieringen. Resultatene viser at nedgangen i sysselsettingen i de fleste industrier til en viss grad kan henføres til en realappresiering, men at det i de fleste tilfeller er andre økonomiske forhold som i større grad påvirker sysselsettingen. Da vi ser tendenser til mindre fall i sysselsettingen blant industrier som inngår i næringsklynger, antar vi at det i hovedsak er lav konkurranseevne på det internasjonale markedet sett i forhold til et høyt kostnadsnivå i landet som er hovedårsaken til nedgangen. Vi konkluderer i tillegg med at økt importkonkurranse utgjør en betydelig negativ effekt på sysselsettingen, samt at lavkompetanseindustrier opplever en større nedgang sammenlignet med høykompetansindustriene

Integration of immigrants into Norwegian working life

BreddemasterTittel: I denne masteravhandlingen ønsker jeg å få fram integrering av innvandrere og flyktninger fra ikke-vestlige land i norsk arbeidsliv. Formål: Med denne oppgaven har formålet vært å undersøke og få fram hvordan det går med integrering av personer med innvandrerbakgrunn i norsk arbeidsliv. Søkelyset har vært på ikke-vestlige innvandrere og flyktninger. Jeg har sett på yrkesdeltakelse blant denne innvandrergruppen, spesielt hvilken betydning enkelte faktorer, som blant annet diskriminering har hatt for integrering i arbeidslivet. Det har også vært viktig å undersøke andre faktorer som kan begrense innvandreres muligheter for å få innpass på arbeidsmarkedet, og hvordan politiske virkemidler kan ha bidratt til økt integrering på arbeidsmarkedet. Metode: Jeg har tatt utgangspunkt i eksisterende faglitteratur, kvalitative og kvantitative studier om integrering av innvandrere i arbeidslivet, samt noen litteraturstudier. Jeg har benyttet litteraturstudie som metode. Prosjektets empiriske materiale har jeg fremskaffet gjennom eksisterende forskning hvor informanter har fortalt om deres opplevelser og erfaringer i møte med norsk arbeidsliv. Resultater: For denne studien har jeg gjennomgått empiriske materiale som omhandler innvandring og integrering i arbeidslivet. Alle studiene viser omtrent samme resultat på hva som kan forklare hvilke faktorer som har størst betydning for innvandreres arbeidsintegrasjon. En av de sentrale barrierer for god arbeidsintegrasjon, som kan forklare lav sysselsetting blant innvandrere fra ikke-vestlige land, er innvandreres motivasjon og kjønnsrolletradisjoner. En annen barriere er holdninger hos norske arbeidsgivere. Lave norskferdigheter og lave formelle kvalifikasjoner hos noen innvandrergrupper, helseutfordringer og forskjellsbehandling på arbeidsmarkedet har også vist seg å være sentrale barrierer for stabilitet og arbeidsutvikling. Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i konjunkturutsatte bransjer, og i nedgangstider kan de rammes hardere enn andre yrkesaktive, noe som kan forklare høy arbeidsledighet blant dem. Dette er noe som har kommet tydelig fram under koronakrisen. De jobber ofte i deltids og midlertidige stillinger og er overrepresentert i lavtlønnede yrker. Dette gjelder spesielt innvandrerkvinner fra Asia og Afrika.Engelsk sammendrag (abstract) Title: In this master's thesis, I want to highlight the integration of immigrants and refugees from non-Western countries into Norwegian working life. Purpose: With this task, the purpose has been to investigate and highlight how integration of persons with an immigrant background in Norwegian working life is doing. The spotlight has been on non-Western immigrants and refugees. I have looked at the labor force participation among this immigrant group, especially the impact of some factors, such as discrimination on integration into working life. It has also been important to investigate other factors that may limit immigrants' chances of entering the labor market, and how policy instruments may have contributed to increased integration in the labor market. Method: I have based my work on existing academic literature, qualitative and quantitative studies on the integration of immigrants into working life, as well as some literature studies. I have used literature study as a method. I have obtained the empirical material of the project through existing research where informants have talked about their experiences and experiences in the face of Norwegian working life. Results: For this study, I have reviewed empirical material concerning immigration and integration into the labor market. All studies show approximately the same results on what can explain which factors are most important for immigrants' work integration. One of the central barriers to good work integration, which may explain low employment among immigrants from non-western countries, is the motivation and gender role traditions of immigrants. Another barrier is attitudes among Norwegian employers. Low Norwegian skills and low formal qualifications among some immigrant groups, health challenges and differential treatment in the labor market have also proved to be key barriers to stability and labor development. Non-western immigrants are overrepresented in cyclical industries, and in recession they can be hit harder than other working people, which may explain high unemployment amongst them. This is something that has been made clear during the corona crisis. They often work in part-time and temporary positions and are overrepresented in low-paid occupations. This is especially true of immigrant women from Asia and Africa

Et arbeidsmarked for alle? Innvandreres innpass og stilling på det norske arbeidsmarkedet

-Situasjonen på det norske arbeidsmarkedet er relativt positiv, sett i lys av de siste års konjunktursvingninger og sammenlignet med situasjonen i flere andre europeiske land. Dette gjelder både for innvandrere generelt og befolkningen for øvrig. For enkelte innvandrergrupper oppleves imidlertid det norske arbeidsmarkedet som en vanskelig arena integreringsmessig sett, både når det gjelder «å komme seg inn på, klore seg fast og komme seg videre» (Djuve 2006: 19). I denne kortfattede gjennomgangen har vi, ved bruk av tilgjengelige statistikk og forskning, illustrert at enkelte grupper innvandrere har en systematisk og vedvarende dårligere integrering på arbeidsmarkedet sammenlignet med andre innvandrergrupper og befolkningen for øvrig. Vi har til slutt sett på integrasjonspolitikk og arbeidsmarkedstiltak i et norsk perspektiv

Vekst og internasjonalisering i norske storforetak

Dette notatet, som er utarbeidet på oppdrag fra Finansdepartementet i forbindelse med Holden III-utvalgets arbeid, dokumenterer hvordan virksomheten til de en hver tid største foretakene i Norge endres i omfang og internasjonal orientering. Opplysninger er hentet inn på konsernnivå og omfatter all virksomhet globalt som er underlagt konsernstyring fra Norge. Sysselsettingstall ligger til grunn for å rangere selskapene etter størrelse og danner grunnlaget for å si hvordan virksomheten til de største endres i omfang. Internasjonalisering måles ved å se på hvor stor andel av omsetningen som de største har utenfor Norge, og andelen sysselsatte som de har i enheter i utlandet. Salg i utlandet uttrykker i hvilken grad foretakene konkurrerer i internasjonale produktmarkeder. Andel ansatte i foretakets enheter i utlandet er et uttrykk for i hvilken grad foretaket er engasjert med produksjon og andre verdiskapende aktiviteter i flere land, dvs. i hvilken grad de opererer som multinasjonale foretak med opprinnelse i Norge. Arbeidsnotatet ajourfører opplysninger for de største i 2012

Full employment in the age of globalisation? Political-economic analysis of effective employment policies in the nineties. The case of Norway

--

Betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen i området Lofoten og Barentshavet

Denne rapporten vurderer den samfunnsøkonomiske betydningen av fiskeri- og havbruksnæringen i området Lofoten-Barentshavet under ulike forutsetninger om fremtidige rammebetingelser. Det drøftes også hvilken innvirkning olje- og gassvirksomhet i området kan tenkes å ha på fiskeri- og havbruksnæringen

Sektoriell konjunkturømfintlighet i det norske arbeidsmarkedet : en empirisk analyse av sammenhengen mellom aggregert produksjon og bransjespesifikk sysselsetting

Målsetningen for denne utredningen har vært å belyse bransjemessige ulikheter i norsk arbeidsliv vedrørende konjunkturfølsomhet. I den teoretiske delen redegjør vi for mulige opphav til disse forskjellene, samt presenterer relevant konjunkturteori. I den empiriske tilnærmingen ser vi på samvariasjonen mellom realøkonomien og sysselsetting i ulike deler av norsk næringsliv. Til dette benyttes aggregert BNP for fastlands Norge og antall utførte timeverk for 12 ulike enkelt-næringer. Sammenligningen tar utgangspunkt i en dekomponering av de aktuelle tidsseriene, der sykelkomponenten benyttes til å anslå næringsspesifikke konjunkturegenskaper. Analysen baserer seg på data for nyere norsk økonomi, hentet fra perioden 1978 til 2008. Resultatene viser en gjennomgående høy korrelasjon mellom sysselsetting og konjunkturutvikling. Vi finner imidlertid store forskjeller mellom næringer med hensyn til når den sterkeste korrelasjonen inntreffer. Industri, varehandel og hotell og restaurant viser den mest sammenfallende utviklingen med BNP, mens offentlig sektor og helse og sosialtjenester har en langt mer etterslepende tendens. Med hensyn til hvilke næringer som svinger mest ved konjunkturendring finner vi at bygg og anleggssektoren har høyest volatilitet. Samlet sett finner vi tydelige skiller mellom offentlig og privat sektor, og mellom skjermet og konkurranseutsatt virksomhet. For å måle bransjespesifikk treghet i arbeidsmarkedet har vi avslutningsvis gjort en tilnærming til estimeringen av Okuns koeffisient. Resultatene viser at sammenhengen i Okuns lov holder på aggregert nivå for total Norge, men at koeffisientene gir lite verdifull informasjon når det benyttes en bransjemessig tilnærming