Quiz for diskusjon og samarbeid i store klasser

Quiz er vorte populært som eit middel for å aktivit læring, og for å auka engagementet åt studentane på førelesing. Mange har teke til orde for quiz som eit nytt, innovativt og positivt verkemiddel, men det meste som er skrive tek utgangspunkt i at quiz er quiz, og alle veit kva det er. I denne artikkelen problematiserer med fenomenet, og drøftar ulike måtar å bruka quiz på, med utgangspunkt i ein fallstudie frå eit emne i grunnleggjande matematikk.&nbsp

Anvendelse av Matching-to-Sample prosedyrer i etableringen av akademiske ferdigheter

Stimulusekvivalens har vært et sentralt forskningsområde innen atferdsanalyse i over 40 år. Selv om dette forskningsområdet i utgangspunktet rettet søkelyset mot praktiske problemstillinger, har mye av forskningen konsentrert seg om mer grunnleggende problemstillinger. Derimot har det i de senere årene vært publisert studier som har vist anvendbarheten ved disse prosedyrene. I denne studien har vi presentert tre eksperimenter med tre forsøkspersoner i alderen 10–16 år med autisme og/eller psykisk uviklingshemning hvor ulike ferdigheter ble etablert med betingede diskriminasjonsprosedyrer. Dette var ferdigheter som i utgangspunkt ble ansett å være funksjonelle for dem. Etter etableringen av de betingede diskriminasjonene ble det gjennomført tester for om de responderte i henhold til stimulusekvivalens. Resultatene viste at det var mulig å etablere ulike ferdigheter med betingede diskriminasjonsprosedyrer eller såkalte matching-to-sample (MTS) prosedyrer hos disse forsøkspersoner med et ulikt verbalt repertoar. I tillegg viste testene at en rekke relasjoner framkom uten direkte trening, det vil si at forsøkspersonene responderte i henhold til stimulusekvivalens. I to av de tre eksperimentene undersøkte vi også om det var forskjeller med hensyn til hvilken av de to treningsstrukturene many-to-one og one-to-many som var den mest effektive. Resultatene viste at det ikke var noen vesentlige forskjeller mellom strukturene verken med hensyn til hvor mange trials som var nødvendig for å etablere de betingede relasjonene, eller antall deriverte relasjonerStimulus equivalence has been a main research area within behavior analysis over the last 40 years. Although, the first studies in this research area focused on applied research questions, most of the work within this field has been in the area of basic research. Lately, however, an increasing amount of studies has focused on the application of equivalence procedures. In the current study, we present three experiments in which matching-to-sample (MTS) procedures were arranged to establish academic skills in three participants 10–16 years old diagnosed with autism and/or developmental disabilities. Different target behaviours were part of the participants’ educational curriculum and were considered to be socially significant. Subsequent to conditional discrimination training, the participants were tested for responding in accordance with stimulus equivalence. The results suggest that the MTS arrangement established the relevant conditional discriminations in all participants, although their pre-experimental verbal repertoires were of different levels of complexity. Furthermore, all participants responded in accordance with stimulus equivalence in tests for derived relations. In two of the experiments, we also investigated whether many-to-one (MTO) or one-to-many (OTM) training structures were the most effective with regard to the number of trials necessary to establish the conditional discriminations and formation of equivalence classes. The results showed no clear difference between the two procedure

Klasseledelse. Lærerens betydning for elevens læring

Utgangspunktet for denne studien var å undersøke klasseledelsen ved en barne- og ungdomsskole som har gjennomgått en omfattende organisasjonsutvikling i klasseledelse. Følgende aspekter ved lærerens klasseledelse ble studert: Relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og didaktikkompetanse (hvor kommunikasjon og samhandling blir vektlagt). Følgende problemstilling ble utformet: Hva er god klasseledelse og hvordan utøver lærerne sin klasseledelse på Solvang skole? Lærernes kjønn og fartstid i skolen er tatt med i betraktningen. Det teoretiske perspektivet som ligger til grunn for denne studien er George Herbert Meads perspektiv på kommunikasjon og samhandling. Pedagogisk virksomhet bør i lys av hans teori forstås grunnlagt i en sosial kontekst. Det som skjer mellom mennesker er av størst betydning og den sosiale gruppe individet tilhører påvirker hvordan individet utvikler seg som menneske. Språket er en avgjørende del av denne erfaringsprosessen. Avhandlingen gir en kort oversikt over klasseromsforskningen fra 50- tallet og fram til i dag og viser hvilke strukturer som er med på å påvirke klasseledelsen. Nyere teori og forskning på området er brukt for å belyse klasseledelsens betydning for elevens læring. I følge forskning er læreren med sin klasseledelse den viktigste faktoren for å skape et godt læringsmiljø og læringsutbytte for eleven. Lærerens relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og didaktikkompetanse er det mest sentrale for elevens trivsel, motivasjon og læring. Kommunikasjon og samhandling er det sentrale. Dette er en kvalitativ studie, en kasusstudie, hvor seks lærere ved Solvang skole er blitt observert mens de praktiserte sin klasseledelse på 6 - 8. klassetrinn. Jeg brukte et halvstrukturert observasjonsskjema. Hovedfunnene mine tyder på at lærerne på Solvang skole er tydelige ledere som stort sett klarer å opprettholde en fin ro i timene, at det er den presterende og monologiske kommunikasjonsform som dominerer og at individuelt arbeid og smågruppearbeid dominerer som arbeidsmåter

Hvordan tilrettelegge for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen?

Denne studien bruker en forenklet versjon av designbasert forskningstilnærming og ser på en mulig metode for å tilrettelegge for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen. Folkehelse og livsmestring er et av tre tverrfaglige temaer som kom med den nye læreplanen. De tverrfaglige temaene skal inkluderes i de fagene det er relevant. Tidligere praksiserfaringer har gjort oss bevisst på en usikkerhet blant lærerne om hvordan de skal tilnærme seg de tverrfaglige temaene, og vi har av den grunn valgt å fokusere på folkehelse og livsmestring i matematikk. Hensikten med studien er å utvikle en mulig metode som kan være til inspirasjon for andre lærere. For å konkretisere problemstillingen Hvordan tilrettelegge for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen? har vi følgende fire forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan lærere konstruere realistiske oppgaver som setter fokus på folkehelse og livsmestring i matematikk? 2. Hvordan kan lærere bruke teknologi og nye kontekster i matematikkundervisningen? 3. Bidrar undervisningsopplegget til elevenes læring? 4. Hvordan opplevde elevene undervisningsopplegget med hensyn til motivasjon? Vi har en todelt tilnærming til problemstillingen, hvor vi i den første delen utvikler oppgaver basert på relevant teori og i den andre delen benytter oss av kvantitative forskningsmetoder for å evaluere undervisningsopplegget. Det ble utviklet oppgaver med utgangspunkt i realistisk matematikk og Actionbound ble brukt som et verktøy for å tilrettelegge for folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen. Undervisningsopplegget ble utformet som en mattevandring hvor elevene måtte gå til ulike lokasjoner i nærmiljøet for å løse oppgavene. For å få et inntrykk av elevenes opplevelse av mattevandringen gjennomførte vi forskningsopplegg med 83 elever og innhentet kvantitative data ved hjelp av spørreskjema. De kvantitative dataene hadde som hensikt å innhente informasjon om elevenes opplevelse med et spesielt fokus på motivasjon. Resultatene viste at undervisningsopplegget ble godt mottatt av elevene. En kunnskapstest før og etter undervisningen indikerte at elevene hadde en læringseffekt av opplegget. Videre viste resultatene at elevene hadde en økning i mestringsforventninger i matematikk, etter endt undervisning. Opplevelse av velfungerende samarbeid og opplevd nytteverdi fremsto som viktige prediktorer for elevenes engasjement. Studien konkluderer med at undervisningsopplegget med små justeringer kan gjenbrukes i andre fag og kontekster, og er godt egnet til tverrfaglig arbeid

Hvordan tilrettelegge for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen?

Denne studien bruker en forenklet versjon av designbasert forskningstilnærming og ser på en mulig metode for å tilrettelegge for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen. Folkehelse og livsmestring er et av tre tverrfaglige temaer som kom med den nye læreplanen. De tverrfaglige temaene skal inkluderes i de fagene det er relevant. Tidligere praksiserfaringer har gjort oss bevisst på en usikkerhet blant lærerne om hvordan de skal tilnærme seg de tverrfaglige temaene, og vi har av den grunn valgt å fokusere på folkehelse og livsmestring i matematikk. Hensikten med studien er å utvikle en mulig metode som kan være til inspirasjon for andre lærere. For å konkretisere problemstillingen Hvordan tilrettelegge for det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen? har vi følgende fire forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan lærere konstruere realistiske oppgaver som setter fokus på folkehelse og livsmestring i matematikk? 2. Hvordan kan lærere bruke teknologi og nye kontekster i matematikkundervisningen? 3. Bidrar undervisningsopplegget til elevenes læring? 4. Hvordan opplevde elevene undervisningsopplegget med hensyn til motivasjon? Vi har en todelt tilnærming til problemstillingen, hvor vi i den første delen utvikler oppgaver basert på relevant teori og i den andre delen benytter oss av kvantitative forskningsmetoder for å evaluere undervisningsopplegget. Det ble utviklet oppgaver med utgangspunkt i realistisk matematikk og Actionbound ble brukt som et verktøy for å tilrettelegge for folkehelse og livsmestring i matematikkundervisningen. Undervisningsopplegget ble utformet som en mattevandring hvor elevene måtte gå til ulike lokasjoner i nærmiljøet for å løse oppgavene. For å få et inntrykk av elevenes opplevelse av mattevandringen gjennomførte vi forskningsopplegg med 83 elever og innhentet kvantitative data ved hjelp av spørreskjema. De kvantitative dataene hadde som hensikt å innhente informasjon om elevenes opplevelse med et spesielt fokus på motivasjon. Resultatene viste at undervisningsopplegget ble godt mottatt av elevene. En kunnskapstest før og etter undervisningen indikerte at elevene hadde en læringseffekt av opplegget. Videre viste resultatene at elevene hadde en økning i mestringsforventninger i matematikk, etter endt undervisning. Opplevelse av velfungerende samarbeid og opplevd nytteverdi fremsto som viktige prediktorer for elevenes engasjement. Studien konkluderer med at undervisningsopplegget med små justeringer kan gjenbrukes i andre fag og kontekster, og er godt egnet til tverrfaglig arbeid

Omvendt undervisning i matematikk på ungdomsskolen En kvantitativ undersøkelse av hvordan undervisningsformen kan påvirke elevenes opplevelse av faget

Omvendt undervisning har de siste årene har blitt stadig mer utbredt i norsk skole, men er likevel et område det er forsket svært lite på. Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke mulige sammenhenger mellom omvendt undervisning og elevenes opplevelse av matematikkfaget og matematikkundervisningen på ungdomsskolen. For å undersøke dette er det gjennomført en ex post facto-undersøkelse. Vinteren 2023 ble en kvantitativ spørreundersøkelse gjennomført med 95 tiendeklassinger i Troms som har hatt omvendt undervisning i matematikk hele ungdomsskolen gjennom verktøyet Campus Inkrement. Samme spørreundersøkelse ble også gjennomført med en sammenlignbar kontrollgruppe på 87 tiendeklassinger som ikke har hatt omvendt undervisning i sitt ungdomsskoleløp. Data fra denne spørreundersøkelsen er analysert gjennom relevante korrelasjonstester, faktoranalyser og regresjonsmodeller. Resultatene fra undersøkelsen indikerer en sammenheng mellom omvendt undervisning og elevenes opplevelse av differensiering i matematikkfaget, samt en sammenheng mellom omvendt undervisning og samarbeid med andre elever og samarbeidslæring. I tillegg peker resultatene på en mulig sammenheng mellom omvendt undervisning og i hvilken grad elevene opplever leksene som nyttige og lærerike. Imidlertid indikerer resultatene også en negativ sammenheng mellom omvendt undervisning og i hvilken grad elevene opplever matematikkundervisningen som undersøkende. Utover dette viser resultatene ingen sammenheng av betydning mellom omvendt undervisning og øvrige målte oppfatninger hos elevene. Disse oppfatningene innebefatter motivasjon til og syn på matematikkfaget, samt opplevelse av lærerstøtte, involvering og oppgaveorientering i undervisningen

Studenters opplevelse av meningsskapende samsvar

Meningsskapende samsvar er en student-sentrert modell utviklet av pedagogen John Biggs, som hevdes å forbedre kvaliteten på læring og undervisning. Med et konstruktivistisk grunnsyn tar modellen sikte på å skape et samsvar mellom tiltenkt læringsutbytte, undervisnings- og læringsaktiviteter og vurdering. Ved hjelp av kvalitativ metode, er det i denne studien gjennomført tre fokusgruppeintervju for å svare på problemstillingen «Studenters opplevelse av meningsskapende samsvar i biologiemner ved Universitetet i Bergen». Tre obligatoriske biologiemner på bachelorutdanningen undersøkes, og disse omtales som BIO-A, BIO-B, og BIO-C. Studentenes perspektiver er viktig for å skaffe informasjon om hvordan undervisning fungerer i praksis. Gjennom kvalitativ analyse av intervjutranskript fra de tre fokusgruppeintervjuene, er de viktigste funnene knyttet til studentenes opplevelse av meningsskapende samsvar hentet ut. Studien er på emnenivå, og de presenterte resultatene er derfor knyttet til det spesifikke emnet. BIO-A-informantene mente at de fikk god innføring i hva som var tiltenkt læringsutbytte i emnet, og la vekt på at gruppearbeid som undervisnings- og læringsaktivitet bidro til å oppnå dette. Et flertall uttrykte at sluttvurderingen ikke samsvarte med tiltenkte læringsutbyttet og undervisnings- og læringsaktivitetene. BIO-B-informantene uttrykte at tiltenkt læringsutbytte i emnet var uklart, spesielt for oppgavene underveis i semesteret. De savnet større vektlegging på dette samsvaret. Under intervjuet kunne de se denne sammenhengen i større grad. Flertallet syntes det var nyttig med en vurderingsoppgave som krevde at de måtte bli kjent med læringsutbyttebeskrivelsene. BIO-C-informantene mente at undervisere burde påpeke koblingene mellom undervisnings- og læringsaktivitetene og læringsutbyttebeskrivelsene tydeligere. Det var enighet om at de opplevde at rapporter bidro til sterkere samsvar i emnet. Likevel mente de at det var skjev vektlegging av tema i undervisnings- og læringsaktivitetene i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. De ønsket mer fokus på annet faglig innhold.Masteroppgave i biologiBIO399KMAMN-BI

Elevmedvirkning i skolen

Formålet med dette studiet har vært å undersøke om gevinstene av elevmedvirkning øker ved å bevisstgjøre elevene om at elevmedvirkningen finner sted. Dette har blitt gjort ved å undersøke to ulike tilnærminger, i ulike klasser på 8.trinn. Begge klassene har hatt like stor innflytelse på undervisningen i form av at de har fått påvirke arbeidsmetoder og enkelte spontane aktiviteter i undervisningen. I den ene klassen ble elevene gjort beviste på elevmedvirkningsprosessen som foregikk i undervisningen. En bevistgjørelse innebærer at elevene får en innføring i begrepene medvirkning og medbestemmelse. Det innebærer også at elevene deltar i samtaler angående elevmedvirkningen. Dette kan være samtaler som oppstår når elevene for eksempel blir minnet på en arbeidsmetode de selv har valgt. Påminnelse av elevmedvirkningen er også et viktig aspekt med å gjøre elevene beviste ovenfor prosessen. I den andre klasse den planlagte elevmedvirkningen gjennomført på akkurat samme måte som i klassen beskrevet ovenfor, men uten at elevene fikk tilstrekkelig innsikt i hva elevmedvirkning er, eller hvorfor det gjøres. Elevene ble aldri gjort beviste på når de hadde mulighet til å påvirke undervisningen. Elevene i denne klassen ble heller aldri minnet på elevmedvirkningen de hadde hatt. Det viste i klassen som var blitt beviste på elevmedvirkningsprosessen oppsto det gode diskusjoner om demokrati og medvirkning, tilpasset opplæring og det å respektere andre. Disse samtalene oppstå som følge av at læreren (jeg) gjorde elevene beviste på medvirkningen de hadde hatt. Slike situasjoner oppsto ikke i klassen som ikke ble gjort beviste ovenfor elevmedvirkningen de hadde mottatt. Dette er en liten, kvalitativ studie som studerte to klasser som i utgangspunktet var forskjellige. Dog tyder funnene i studien tyder at en bevistgjørelse ovenfor elevmedvirkningsprosessen øker de positive gevinstene av elevmedvirkning