A detection theoretical approach to digital communications using autoregressive process shift keying

I klassisk digital kommunikasjon overføres en bitstrøm gjennom en kanal ved å modulere parametrene til en deterministisk bærebølge. Noen kjente eksempler er amplitudemodulasjon (AM), frekvensmodulasjon (FM) og fasemodulasjon (PM). Mottakeren estimerer parametrene til det informasjonsbærende signalet og bruker en deteksjonsregel til å klassifisere den mottatte bølgeformen som en av flere mulige parametriske signaler. Konvensjonelle metoder gir ingen beskyttelse mot at ikke-autoriserte mottakere avlytter og dekoder signalet. Blant ferske metoder som tilbyr en viss beskyttelse mot avlytting finner vi såkalte spredt spektrum-teknikker og kaotiske digitale kodere. Slike teknikker krever nøyakig synkronisering mellom sender og mottaker. Selv små synkroniseringsfeil kan føre til store bitfeilrater hos mottakeren. Denne oppgaven har undersøkt et nytt konsept innen digital kommunikasjon, som er basert på å bruke realisasjoner av stokastiske prosesser som informasjonsbærende signaler. Teknikken har innebygd sikkerhet mot avlytting. Samtidig er det mulig å konstruere dekodere som er enklere enn de som brukes i spredt spektrum og kaotisk kommunikasjon. Målet med prosjektet er å undersøke noen fundamentale egenskaper ved den nye teknikken: 1) Hvordan kan vi finne et statistisk mål på avstand mellom de informasjonsbærende stokastiske prosessene? 2) Hvilken detektor skal vi bruke for å dekode informasjonssekvensen, og hvor god ytelse gir denne? 3) Hvordan skal vi velge de stokastiske prosessene

Late development of cue integration is linked to sensory fusion in cortex

Adults optimize perceptual judgements by integrating different types of sensory information [ 1, 2 ]. This engages specialized neural circuits that fuse signals from the same [ 3–5 ] or different [ 6 ] modalities. Whereas young children can use sensory cues independently, adult-like precision gains from cue combination only emerge around ages 10 to 11 years [ 7–9 ]. Why does it take so long to make best use of sensory information? Existing data cannot distinguish whether this (1) reflects surprisingly late changes in sensory processing (sensory integration mechanisms in the brain are still developing) or (2) depends on post-perceptual changes (integration in sensory cortex is adult-like, but higher-level decision processes do not access the information) [ 10 ]. We tested visual depth cue integration in the developing brain to distinguish these possibilities. We presented children aged 6–12 years with displays depicting depth from binocular disparity and relative motion and made measurements using psychophysics, retinotopic mapping, and pattern classification fMRI. Older children (>10.5 years) showed clear evidence for sensory fusion in V3B, a visual area thought to integrate depth cues in the adult brain [ 3–5 ]. By contrast, in younger children (<10.5 years), there was no evidence for sensory fusion in any visual area. This significant age difference was paired with a shift in perceptual performance around ages 10 to 11 years and could not be explained by motion artifacts, visual attention, or signal quality differences. Thus, whereas many basic visual processes mature early in childhood [ 11, 12 ], the brain circuits that fuse cues take a very long time to develop

Fully automated urban traffic system

The replacement of the driver with an automatic system which could perform the functions of guiding and routing a vehicle with a human's capability of responding to changing traffic demands was discussed. The problem was divided into four technological areas; guidance, routing, computing, and communications. It was determined that the latter three areas being developed independent of any need for fully automated urban traffic. A guidance system that would meet system requirements was not being developed but was technically feasible