Kirurgi versus konservativ behandling ved isjias grunnet lumbalt skiveprolaps

Abstract Introduction Based on clinical experiences and questions from relatives having suffered from sciatica I wanted to do a review of the literature comparing surgical and concervative treatment of sciatica caused by lumbar disc herniation. My impression based on my experiences before I started this review was that there was no clear consensus on what the best treatment options were. Objective To compare the clinical effectiveness of surgical versus concervative treatment for patients with sciatica due to lumbar disc herniation. Methods I firstly analysed and assessed a systematic review on the subject based upon articles published before october 1. 2009 and then supplied with my own literature search to find articles published after october 1. 2009 and up until today. I then tried to sum up the findings and compare these with today's guidelines as well as some of the most relevant online clinical medical resources. Result My literature search on the subject resulted in two systematic reviews (SLRs) and three RCTs . One of the SLRs was very thorough and included several more articles than the SLR I started with, while the other was primarily written on another subject, but briefly touched on my subject. The RCTs all had quite few participants and none of them were of very high quality. One concluded that Percutane disc decompression was more effective than concervative treatment. Another found microdiscectomy to be more effective than epidural injections. And one concluded that spinal manipulation can benefit 60% of selected patients to the same degree as surgery. Conclusion There is evidence suggesting that surgery is better than concervative treatment for short term pain relief and functional improvment, but the quality of the evidence is not very high because few high quality RCTs comparing the two have been carried out. In the long term there is not evidence suggesting one treatment is better than the other. There is indications that some patients can benefit from spinal manipulation to the same degree as surgery concerning short term improvement, but more research on the subject is needed to strenghten the degree of evidence

IMPLEMENTERING AV SAMVALG VED VALG AV BEHANDLING AV TOTAL AKILLESSENERUPTUR VED BÆRUM SYKEHUS, VESTRE VIKEN

Tema/problemstilling: Behandlingsalternativene ved akillesseneruptur er kirurgi eller konservativ behandling, men hva som er den beste behandlingsformen er omdiskutert. På ortopedisk avdeling ved Bærum Sykehus er kirurgi standardbehandling, slik det er ved de fleste sykehus i Norge, på grunn av en rapportert lavere forekomst av reruptur som man har ment veier opp for en økt forekomst av komplikasjoner. Etter innføring av rehabiliteringsprotokoller med tidlig belastning og bevegelighetstrening har studier kommet frem til at behandlingsalternativene er likeverdige når det gjelder funksjonalitet og risiko for reruptur, men med andre fordeler og ulemper. Vi mener derfor dette er et område hvor pasientmedvirkning er spesielt viktig. Kunnskapsgrunnlag: Kunnskapsgrunnlaget viser at både kirurgi og konservativ behandling har sine styrker og svakheter. Det foreligger ingen klare retningslinjer for standardbehandling ved total akillesseneruptur, da man avventer flere studier og større kunnskapsgrunnlag før man trekker en konklusjon. En systematisk oversikt fra 2014 (Lēgare F et al.) konkluderer med at intervensjoner knyttet til samvalg er bedre enn ingen form for aktivitet mellom helsepersonell og pasienter ved valg av behandling. Dagens praksis, tiltak og kvalitetsindikatorer: Dagens praksis er at kirurgi er standardbehandling. Man er åpne for at noen pasienter ønsker eller trenger konservativ behandling, men fokuserer ikke på samvalg. Hensikten med implementering av samvalg er at pasienten tar en informert beslutning om behandlingsvalg basert på sine egne preferanser, verdier, siste forskning og klinisk anbefaling. Vi vil innføre bruk av to samvalgsverktøy, et informasjonsskriv og et digitalt verktøy. Resultatindikatorer: Andel pasienter med akutt total akillesseneruptur som gjennomgår kirurgisk behandling. Andel pasienter med akutt akillesseneruptur hvor samvalg benyttes. Andel pasienter som mener at de fikk god nok informasjon til å kunne delta aktivt i beslutningen, og mener at deres preferanser og behov ble vektlagt. Prosessindikator: Andel pasienter som besvarer spørreskjema. Strukturindikatorer: Andel helsepersonell som har fått informasjon og opplæring i bruk av samvalgsverktøy. Andel helsepersonell som anser samvalg ved akillesseneruptur som nyttig. Diskusjon og konklusjon: Basert på en helhetsvurdering av kvalitetsforbedringsprosjektet vårt, mener vi at det er gjennomførbart og at nytten ved å innføre tiltakene vil veie opp for de økonomiske og strukturelle kostnadene som medføres. Innføring av samvalg kan begrunnes i økt grad av pasientautonomi og er også nedfelt i Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1

Implementering av oppdatert retningslinje for tromboseprofylakse. Ikke-ortopediske, ikke-onkologiske kirurgiske pasienter Sykehuset Innlandet, Hamar

Tema/problemstilling: Oppgaven omhandler implementering av oppdatert retningslinje for tromboseprofylakse til ikke-ortopediske, ikke-onkologiske kirurgiske pasienter ved Sykehuset Innlandet - Hamar. Problemstillingen dreier seg om å systematisere den antitrombotiske behandlingen slik at alle risikopasienter får korrekt profylakse. Hensikten er å redusere risiko for pasientskade i form av venøs tromboembolisme. Kunnskapsgrunnlag: Kvalitetsforbedringsprosjektet er basert på norske retningslinjer for antitrombotisk behandling utgitt av Norsk Selskap for Trombose og Hemostase i 2013. Disse er igjen bygget på en omfattende retningslinje utgitt av American College of Chest Physicians kalt Antithrombotic Therapy and the Prevention of Thrombosis, 9th Edition: American College of Chest Physicians Evidence-based Guidelines (AT9). Tiltak/kvalitetsindikator: I følge de nevnte retningslinjene er det anbefalt å risikostratifisere pasientene inn i hovedgrupper noe som er avgjørende for valg av type antitrombotisk behandling. I de amerikanse retningslinjene brukes en modifisert Caprini-skår som er relativt omfattende. Vårt forslag til tiltak, også basert på Caprini-skår, er å innføre en forenklet risikostratifisering av de aktuelle pasientene. Dette skal gjøres ved at et skåringsskjema plasseres i innkomstmappa til hver enkelt pasient og fylles ut ved sykepleiemottagelsen ved ankomst til sykehuset. Som kvalitetsindikator har vi valgt en resultatindikator. Denne måler andel pasienter som er kvalifisert for antitrombotisk profylakse (i følge retningslinjene) og som faktisk får den. Ledelse/organisering: Prosjektet skal gå over relativt kort tid med 12 måneders varighet. Siden prosjektet omhandler systematisering av en behandling som allerede er i bruk, ansees omfanget å være begrenset og det det vil kun være nødvendig med en mindre prosjektgruppe. Prosjektet bør inkludere en kirurg og en sykepleier. Vi anbefaler dessuten at en superbruker i sykehusets kliniske jounalsystem DIPS deltar i prosjektgruppen. Milepælene for prosjektet vil være ved 3, 6 og 12 måneder. Resultatindikatoren måles etter 6 og 12 måneder og nødvendige justeringer iverksettes. Konklusjon: Studier tyder på at profylakse generelt gis til for få risikopasienter og at lokale retningslinjer/rutiner kan øke andelen som får korrekt behandling. Lokale retningslinjer mangler ved Hamar sykehus. Kvalitetsforbedringsprosjektet vil ikke være omfattende hverken i tid eller ressursbruk, kvalitetsindikatoren er enkel å måle og det er trolig rom for forbedring på Hamar sykehus. Vi tror prosjektet med fordel kan gjennomføres

Bør akutt massiv lungeemboli opereres? : Pasientkasus og litteraturstudie

Introduction: February 2005 was a patient treated for AMPE at Ullevål University hospital with open pulmonary embolectomy. Surgery was used as a last resort when other treatment failed. What are the indications for open pulmonary embolectomy? Should AMPE be operated? We present a case report and a literature study of 1) Diagnostics, 2) Epidemiology, 3) Pathophysiology and 4) Treatment of AMPE. Methods: We have searched PubMed and The Cochrane Library for relevant articles. The Norwegian Patient Registry, Statistics Norway and the patient registry at Ullevål University hospital has been used for epidemiology. Results: CT is now the first choice for the diagnosis of PE. Echocardiography can identify RV dysfunction, indicating AMPE. In 2004, 3652 patients in Norway got the diagnosis pulmonary embolism, 406 of these had AMPE. The same year 184 patients had pulmonary embolism as cause of death. AMPE causes right ventricular failure and decrease of left ventricular preload due to increased pulmonal resistance. This gives a reduction of cardiac output. There is also seen hypoxaemia. Treatment options are trombolysis, different interventional radiology techniques and surgery with open pulmonary embolectomy. In 2004, one patient with AMPE were operated. Discussion: Trombolysis is normally used as the first treatment option. There are no randomized controlled studies comparing surgery, trombolysis or catheter techniques. Recent studies show good results with surgery. Indications for surgery are serious hemodynamic instability with RV dysfunction, contraindications to trombolysis or failed trombolysis. Conclusion: We believe there is an underuse of surgery in the treatment for AMPE in Norway. Early surgical intervention may improve overall survival. To accomplish this, patients with AMPE should be evaluated by an interdisciplinary team including surgeons

Forslag til endring av rutiner for postoperativt matinntak etter nedre G.I.-kirurgi

Bakgrunn/emne. Gruppemedlemmene har observert at rutiner for postoperativt matinntak virker lite standardiserte og varierer mellom ulike kirurgiske avdelinger. Vi undersøkte rutiner ved gastrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet og fant relativt gode retningslinjer, men uklare rutiner for postoperativt matinntak. Gruppa ønsket å finne hva som var evidensbasert beste prosedyre for postoperativt matinntak, og foreslå et tiltak som forslag til endring av praksis. Kunnskapsgrunnlag. Dette er et spørsmål om effekt av tiltak. Det ble gjort søk i Cochrane og Medline. En Cochrane review fra 20066 viste signifikant reduksjon i mortalitet for pasienter som fikk tidlig postoperativ ernæring (RR=0.41, 95% KI 0.18-0.93) i forhold til gruppen som fikk postoperativt ernæringsopplegg med null per os etter nedre G.I.-kirurgi, dessuten redusert varighet av sykehusopphold (gjennomsnittlig 0.89 døgn, 95% K.I. -1.58 til -0.20) 6. Ingen signifikant forskjell i forekomsten av postoperative komplikasjoner. Begrunnet tiltak og metode. Sjekklister er i studier vist å være moderat effektive tiltak for kvalitetsforbedring og er et verdifullt verktøy for riktig gjennomføring av rutiner. Vi foreslår innføring av en sjekkliste som utformes som en huskeliste for postoperativt matinntak der det krysses av for hvor tidlig og hyppig i det postoperative forløpet pasienten blir tilbudt mat, samt spørsmål om fremming av matinntak. I tillegg innføres en logg for ”sjekkliste utfylt”. Organisering. Planlegge ved å definere mål og metoder; prosessmål er sjekkliste bruk. Ledelse må involveres, tverrfaglig gruppe opprettes og denne får hovedansvar for gjennomføring av prosjektet. Endringen utføres ved å innkalle til informasjonsmøte og innføre sjekkliste som sykepleier på vakt vil være ansvarlig for. Den tverrfaglige gruppen kontrollerer endringen ved å komme sammen etter en måned og gå gjennom sjekklister og logg for sjekkliste utfylt. Eventuelle korreksjoner blir gjort etter denne prøveperioden og en vurderer om logg for sjekkliste utført skal videreføres eller om dette bare skal gjøres et par ganger i året23. Vurdering. Kunnskapsgrunnlaget viser at det ikke er skadelig å tilby tidlig postoperativt matinntak. Vi mener det vil kunne være hensiktsmessig å gjennomføre prosjektet i praksis, men at det gjennom hele prosessen må være fokus på problemer vedrørende planlegging og gjennomføring ved innføring av en sjekkliste

Pancreascancer & QoL : kirurgi og adjuvant behandling

Abstract In previous literature there is little difference in survival between the classic Whipple procedure and pylorus-preserving pancreaticoduodenectomy. The same goes for survival after regional lymphadenectomy (RLA) and extended lymphadenectomy (ELA). Studies done on adjuvant therapy show a survival benefit for chemotherapy. Before taking a stand to what treatment is the best for the patient, another perspective is required. This paper is focusing on the effect of different treatments for pancreatic cancer, with emphasis on QoL as the outcome. I wanted to find out if there was a difference in QoL between the various procedures, and between adjuvant treatments. The results from articles I have read are pointing in the same direction as to what effect different surgical procedures have, when it comes to QoL in these patients. The results show that there is a reduction in QoL after surgery, irrelevant of what type of procedure has been performed (PPD, PPPD or bypass surgery). This reduction is reversible, and returns to preoperative levels after 3 - 6 months postoperative. Extended lymphadenectomy has a more profound effect on QoL, and showes a greater reduction compared to RLA. When it comes to adjuvant therapy and how it is affecting patients’ QoL, it is hard to come to a conclusion other than that nothing is certain. It is obvious that more research is needed in this area of medicine, and that there is still much to discover

Hvordan har mammografiscreeningen påvirket mastektomiratene i Norge?

Sammendrag Bakgrunn og problemstilling. Fra 2004 inviteres alle norske kvinner mellom 50 og 69 år til mammografiscreening. Screeningprogrammet startet med et prøveprosjekt i Akershus, Oslo, Rogaland og Hordaland (AORH) i 1996 og ble landsdekkende i 2004. Hensikten med programmet er å påvise sykdom på et tidlig stadium da effektiv behandling er mulig og slik redusere dødeligheten av brystkreft med 30 %. Siden brystkreft i et tidlig stadium tillater brystbevarende kirurgi kunne en annen mulig gevinst av screening være reduserte mastektomirater, men screening-relatert overdiagnostikk kan ha motsatt effekt. Materiale og metode. Fra Norsk Pasientregister har vi innhentet fylkesvise tall for antall mastektomier og brystbevarende inngrep på grunn av brystkreft og forstadier til brystkreft (DCIS) for perioden 1995-2006. I dette tallmaterialet har vi undersøkt om endringer i mastektomiratene i aldersgrupper som inviteres til screening og aldersgrupper som ikke inviteres til mammografiscreening gir støtte for at screening bidrar til mer skånsom behandling av brystkreft. Vi har sammenlignet forekomsten av mastektomier og lumpektomier i AORH- fylkene med resten av landet og vi har spesielt studert om det er tegn til at endringer mastektomiratene kom som en konsekvens av innføringen av mammografiscreening eller om et fall i mastektomiratene og en økning av lumpektomiratene kom samtidig i hele landet og i alle aldersgrupper. Resultater.Våre funn viser at mastektomiratene på grunn av brystkreft falt med ca 40 %. i aldersgruppen 40-49 år og 70-79 år fra 1995 til 2006. Fallet var mindre markert i AORH-fylkene enn i resten av Norge. I den inviterte aldersgruppen 50-69 år ble økte antallet kreftoperasjoner fra ca 200 per 100 000 i 1995 til nær 400 per 100 000 i 2006. Det var nær firedobling av lumpektomiraten, mens mastektomiraten for invasiv cancer falt med ca 20 %. Tallene fra AORH viser at hvis vi inkluderer mastektomi pga DCIS er den totale mastektomiraten uendret fra 1995 til 2006 i aldergruppen 50-69 år. Konklusjon. I Cochrane-reviewet om mammografiscreening fant Gøtzsche og Nielsen at mammografiscreening er assosiert med mer aggressiv brystkreftbehandling. Våre funn gir sterk støtte til denne konklusjonen

Tulkitseva työtapa ja sen tukeminen : videoavusteinen keskustelumenetelmä robottikirurgiassa

VTT ja TTL esittelevät videoavusteiseen keskusteluun perustuvan oppimismenetelmän. Menetelmä on räätälöity leikkausrobottia käyttäville kirurgeille, mutta menetelmän perusajatuksia voi soveltaa monenlaisiin työtehtäviin. Teoreettisena johtotähtenä toimii tulkitsevan työtavan käsite – oletuksena on, että tulkitsevuus työkäytännöissä parantaa työn laatua ja tukee oppimista. Kirjoitus myös avaa lukijalle, minkälaista on robottikirurgia. Raporttia ja siinä esiteltyjä tutkimustuloksia voivat hyödyntää kaikki teknologiasta, kirurgiasta, sekä työn tutkimisesta ja kehittämisestä kiinnostuneet. Suomen Akatemian TULOS-ohjelmaan kuuluvan tutkimuksen ote oli osallistava: se toteutettiin läheisessä yhteistyössä Tampereen yliopistollisen sairaalan leikkausrobottia käyttävien kirurgien kanssa

Medisinsk behandling av endometriose

Endometriose defineres i korte trekk som endometrievev utenfor livmorhulen. Det er en vanlig, kronisk sykdom som hovedsaklig forårsaker smertesymptomer som dysmenoré, dyspareuni og ikke-menstruelle smerter. Men endometriose kan også redusere fertiliteten og dramatisk redusere en kvinnes livskvalitet. Diagnosen stilles laparaskopisk og synlige lesjoner bør deretter fjernes. Empirisk behandling anbefales også, og prinsippet er å indusere amenoré. Vanlige medisiner i bruk idag omfatter p-piller, forskjellige gestagener og gonadotropin-releasing-hormone(GnRH)-analoger med add-back-terapi. Disse medikamentenes effektivitet er veldokumentert og de har få bivirkninger. Gestagener og p-piller kan brukes over år. Danazol som tidligere var gullstandard i endometriosebehandlingen, brukes nesten ikke lenger grunnet de utstrakte bivirkningene. Gestrinone og mifepreston brukes heller ikke mye i Norge. Mye arbeid legges i å utvikle nye medisiner mot endometriose med mindre bivirkninger. Blant disse finner vi aromatasehemmere, selektive progesteronreseptor-modulatorer (SPRM's), selektive østrogenreseptor-modulatorer (SERM's), angigenesehemmere og tumor-nekrose-faktor-α-hemmere. Kirurgi er fortsatt eneste behandling som potensielt kan helbrede sykdommen, selv om symptomer har en tendens til å vende tilbake over tid. Det er også mulig å kombinere kirurgisk og medisinsk behanling, men det er bare kirurgi som gir økt fertilitet. Hvilken behandling man bør velge for den enkelte pasient må gjøres fra medisinsk erfaring og pasientens preferanser