Values, Benefits, Considerations and Risks of AI in Government:A Study of AI Policy Documents in Sweden

There is currently an ongoing, global race to develop, implement and make use of AI in both the private and public sector. How AI will affect responsibilities and public values to be upheld by government remains to be seen. This paper analyzes how AI is portrayed in Swedish policy documents and what values are attributed to the use of AI, based on an established e-government value framework. Statements are identified in policy documents and are coded into one of four value ideal, as well as being either a benefit, consideration, or risk. We conclude that there is discrepancy in the policy level discourse concerning AI between the different value ideals and that the discourse surrounding AI may be overly optimistic. A more nuanced view of AI in government is needed for creating realistic expectations

Electronic Government: 18th IFIP WG 8.5 International Conference, EGOV 2019, San Benedetto Del Tronto, Italy, September 2–4, 2019, Proceedings

International audienceBook Front Matter of LNCS 1168

HCI in e-Government and e-Democracy

This chapter introduces the application of HCI design processes and design principles in e-government and e-democracy. We elaborate on HCI design processes and six HCI design principles in the context of e-government and e-democracy, including citizen-centered design, usability, accessibility, access to information, transaction efficiency, and security and privacy. Then, we present two cases to demonstrate the value of applying the HCI processes and design principles in developing and deploying e-government and e-democracy. Finally, we highlight the challenges faced by e-government and e-democracy as well as the future trends. In conclusion, HCI can help the success of e-government and e-democracy and their future growth

Gestión por procesos y su relación en el almacenamiento logístico en una entidad pública de educación, Lima, 2021

La presente investigación tuvo como propósito principal determinar de qué manera la gestión por procesos se relaciona con el almacenamiento logístico en el Programa Nacional de Infraestructura Educativa, Lima, 2021. Igualmente, se especificó como hipótesis general que La gestión por procesos se relaciona significativamente con el almacenamiento logístico en el Programa Nacional de Infraestructura Educativa, Lima, 2021; así, el marco metodológico utilizado para el desarrollo del estudio fue de enfoque cuantitativo, de nivel correlacional, tipo básica y con un diseño no experimental de corte transversal, empleando la técnica de encuesta y de instrumento para la recopilación de datos el cuestionario, aquello se le aplicó a una muestra de 55 trabajadores de la entidad pública de educación. Los resultados del presente estudio permitieron evidenciar que las variables de gestión de procesos y almacenamiento logístico se relacionan de manera significativa, esto fue evidenciado mediante la prueba de Spearman, el cual indicó una cifra de 0,658, lo cual se interpreta como una relación de nivel moderado

Gobierno electrónico y su relación con la constitución de sociedad anónima en el servicio público registral, Lima - 2021

La presente investigación con el título “Gobierno Electrónico y su relación con la Constitución de Sociedad Anónima en el Servicio Público Registral, Lima - 2021” tuvo como objetivo general el poder determinar de qué manera el gobierno electrónico se relaciona con la constitución de sociedad anónima en el servicio público registral, Lima - 2021. La metodología que se empleó en la investigación fuede un enfoque cuantitativo, tipo básica y de nivel correlacional, asimismo el diseño fue no experimental. Esta información fue recolectada mediante la técnica de la encuesta, además el instrumento empleado se basó en los cuestionarios efectuados a la población, la cual consta de 30 abogados y 10 fiscales, así mismo se emplearon 2 cuestionarios el cual el primero estuvo constituido por 20 ítems y el segundo por 14. Obteniendo como resultados en la hipótesis general se pudo evidenciar que r=0,835, valor representado como positivo moderado y la significancia del valor se basó en que 0.00 es una cifra menor a 0.05, de tal modo se validó la hipótesis formulada de la investigación, la cual manifiesta que el gobierno electrónico se relaciona significativamente con la Constitución de Sociedad Anónima en el Servicio Público Registral, Lima - 202

Analyse und Konzeptentwicklung zur Einbindung von Visualisierungen innerhalb eines Open Data Portals am Beispiel von Data.Europa.eu

Die Offenlegung von Verwaltungsdaten ist ein wichtiger Bestandteil der in den letzten Jahren immer mehr an Bedeutung gewinnenden Open Government Initiative, die zum Ziel hat, die Transparenz, Offenheit und Beteiligungsmöglichkeiten in Regierungs- und Verwaltungshandeln zu erhöhen. Zur Stärkung des Vertrauens zwischen politischen Institutionen und Bürger*innen, Medien, Wissenschaft und Wirtschaft werden offene Regierungsdaten in Open Data Portalen zur freien Wiederverwendung veröffentlicht. Unter der Annahme, dass die alleinige Bereitstellung der offenen Daten nicht automatisch in eine hochfrequente Nutzung selbiger resultiert, wird basierend auf dem aktuellen Stand der Forschung hinsichtlich der Nutzer*innenfreundlichkeit von Open Data Portalen die These aufgegriffen, dass die Bereitstellung von Visualisierungen die Wiederverwendbarkeit von offenen Daten erhöht. Die vorliegende Arbeit geht daher der Frage nach, wie Visualisierungen in ein Open Data Portal eingebunden werden können. Zur Beantwortung dieser Frage wird am Beispiel des Open Data Portals Data.Europa.eu eine Analyse der bestehenden Implementierung sowie die Untersuchung von drei Best-Practice Portalen hinsichtlich ihrer Umsetzung von Visualisierungen vorgenommen. Aufbauend auf der Analyse wird ein Konzept zur Einbindung von Visualisierungen entwickelt. Das entwickelte Konzept wird anschließend hinsichtlich der Nutzer*innenfreundlichkeit mithilfe eines Usability-Tests evaluiert. Die Ergebnisse zeigen auf, dass die Einbindung von Visualisierungen das Verständnis der vorhandenen Daten und somit die Wiederverwendbarkeit unterstützt.The disclosure of administrative data is an important component of the increasingly significant Open Government initiative that aims to enhance transparency, openness, and opportunities for participation in governmental and administrative actions. Open government data is published in open data portals for free reuse to strengthen trust between political institutions and citizens, media, academia, and business. Assuming that the mere provision of open data does not automatically result in its high-frequency utilization, this work addresses the thesis based on the current state of research regarding the user-friendliness of open data portals, proposing that the provision of visualizations increases the reusability of open data. Consequently, this study investigates how visualizations can be integrated into an open data portal, using the example of the data.europa.eu open data portal. An analysis of the existing implementation of the portal and an examination of three best-practice portals in terms of their visualization implementation are conducted to answer this question. Building upon the analysis, a concept for integrating visualizations is developed. Subsequently, the developed concept is evaluated for user-friendliness through a usability test. The results indicate that the integration of visualizations supports the understanding of the available data and thereby enhances its reusability

Faktorer og erfaringers påvirkning av brukeres kanalvalg: en kvalitativ casestudie av NAV

Digitale tjenester har forandret seg drastisk de siste 30 år, hvor informasjonssystemer har blitt en drivkraft for innovasjon i organisasjoner. Utviklingen av digitale kanaler har økt i takt med digitaliseringen i samfunnet, hvor vi har gått fra primært fysisk kommunikasjon til eksponentiell økning i bruk av digitale medier for å kommunisere. Dette har vært en omstilling innenfor offentlig sektor, hvor håndteringen av kommunikasjonskanaler ikke er profittbasert. Digitaliseringen har vært utført med en underliggende antakelse at effektiviseringen av prosesser også er i privatpersoners egeninteresse. Derfor retter vi forskningsspørsmålet inn mot faktorer som påvirker kanalvalg og hvordan brukeres erfaringer påvirker valgene. Vi undersøker dette innenfor NAV for å få innsikt i avgjørende faktorer i brukeres kanalvalg. Dette gjør vi i en casestudie ved bruk av kvalitativ metode, for å få innsikt i hvordan brukere oppfatter og benytter seg av kanalene. Kvalitativ metode tillater en forståelse av bakgrunnen for valgene til brukere, som beskriver årsaker til henvendelser forårsaket av livssituasjoner. Analysen tar for seg et empirisk utvalg innenfor tre ytelser med ulike brukergrupper, fordelt mellom tradisjonelle og digitale kanaler, med fokus på påvirkningen av brukeres tidligere erfaringer. Vi benytter ulike forskningsteorier for å skildre disse påvirkningene. Hensikten er å utforske kanalvalg ved å finne ut hvordan kommunikasjonsrikhet påvirkes av ulike faktorer. Resultatene indikerer hvordan flere faktorer påvirker kanalvalg. Faktorer opp mot oppgavens karakteristikker identifiseres som en vektlagt årsak til kanalvalg. Tidsbruk og effektivitet er andre faktorer ved et kanalvalg, men som har varierende perspektiver mellom brukere. En annen faktor, flerkanalsbruk, er utbredt og påvirket av kommunikasjonsrikhet. Tidligere erfaringer står som en bakgrunn for kanalvalg og deles inn i fire deler. Brukere som har erfaringer med kommunikasjonskanaler og -partner, har en sammenheng til hvorfor brukerne velger som de gjør. Erfaringer med organisasjonen og tema relateres til forståelsen av informasjon. Faktorene har flere implikasjoner for praksis og forskning, blant annet tiltak som fører til høyere informasjonsrikhet, media rikhet i kommunikasjonskanaler og videre forskning innenfor kanalvalg samt kommunikasjonskanaler

Faktorer og erfaringers påvirkning av brukeres kanalvalg: en kvalitativ casestudie av NAV

Digitale tjenester har forandret seg drastisk de siste 30 år, hvor informasjonssystemer har blitt en drivkraft for innovasjon i organisasjoner. Utviklingen av digitale kanaler har økt i takt med digitaliseringen i samfunnet, hvor vi har gått fra primært fysisk kommunikasjon til eksponentiell økning i bruk av digitale medier for å kommunisere. Dette har vært en omstilling innenfor offentlig sektor, hvor håndteringen av kommunikasjonskanaler ikke er profittbasert. Digitaliseringen har vært utført med en underliggende antakelse at effektiviseringen av prosesser også er i privatpersoners egeninteresse. Derfor retter vi forskningsspørsmålet inn mot faktorer som påvirker kanalvalg og hvordan brukeres erfaringer påvirker valgene. Vi undersøker dette innenfor NAV for å få innsikt i avgjørende faktorer i brukeres kanalvalg. Dette gjør vi i en casestudie ved bruk av kvalitativ metode, for å få innsikt i hvordan brukere oppfatter og benytter seg av kanalene. Kvalitativ metode tillater en forståelse av bakgrunnen for valgene til brukere, som beskriver årsaker til henvendelser forårsaket av livssituasjoner. Analysen tar for seg et empirisk utvalg innenfor tre ytelser med ulike brukergrupper, fordelt mellom tradisjonelle og digitale kanaler, med fokus på påvirkningen av brukeres tidligere erfaringer. Vi benytter ulike forskningsteorier for å skildre disse påvirkningene. Hensikten er å utforske kanalvalg ved å finne ut hvordan kommunikasjonsrikhet påvirkes av ulike faktorer. Resultatene indikerer hvordan flere faktorer påvirker kanalvalg. Faktorer opp mot oppgavens karakteristikker identifiseres som en vektlagt årsak til kanalvalg. Tidsbruk og effektivitet er andre faktorer ved et kanalvalg, men som har varierende perspektiver mellom brukere. En annen faktor, flerkanalsbruk, er utbredt og påvirket av kommunikasjonsrikhet. Tidligere erfaringer står som en bakgrunn for kanalvalg og deles inn i fire deler. Brukere som har erfaringer med kommunikasjonskanaler og -partner, har en sammenheng til hvorfor brukerne velger som de gjør. Erfaringer med organisasjonen og tema relateres til forståelsen av informasjon. Faktorene har flere implikasjoner for praksis og forskning, blant annet tiltak som fører til høyere informasjonsrikhet, media rikhet i kommunikasjonskanaler og videre forskning innenfor kanalvalg samt kommunikasjonskanaler