"Å spille med begge hender – om dialogen mellom innhold og form i undervisning om språkets makt"

Artikkelen omhandler forholdet mellom faglig innhold og pedagogisk form i seminarundervisning – et såkalt fordypningsverksted – på bachelornivå. Undervisningens tema er det potensialet faglig språk har til å krenke klienter som skriftlig ordsettes i barnevernets dokumenter. Språket har stor makt innenfor mange felt i velferdssamfunnet, og klienter kan føle seg misforståtte og fremmedgjorte av måten de omtales på i forvaltningens dokumenter. Tilnærmingen i verkstedet veksler mellom forelesninger og dekonstruksjon av autentiske, anonymiserte dokumenter fra barnevernets arbeid. Artikkelens analytiske grep er basert på tekstanalytiske begreper og en didaktisk tilnærming. Artikkelen utforsker også samspillet mellom studenter, lærere og tekster som «dialoger» inspirert av Michael Bakhtins dialogiske tenkning. Artikkelen utlegger hvordan «dialog» i Bakhtins forståelse både har en etisk og en metodologisk dimensjon

Hva hjalp meg? : en studie om å komme seg fra alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser som schizofreni er blitt forstått som kroniske og nærmest uhelbredelige lidelser. Nyere forskning viser at ca. 25 % oppnår full symptomfrihet, ca 50 % rar en betydelig bedring mens ca. 25 % utvilder en kronisk tilstand. Schizofreni oppfattes i dag som en heterogen lidelse og diagnostiske kategorier for å betegne bedring som remisjon og "recovery" , er i ferd med å bli innlemmet i diagnosesystemene. Oppgavens teoretiske del fremstiller den klassiske forståelse av schizofreni, presenterer moderne forskning og belyser begreper som er tatt i bruk for å beskrive bedring. Sju personer som har overvunnet en alvorlig psykisk lidelse er intervjuet om sin bedringsprosess. Problemstilling for studiet har vært; Hva har vært betydningsfulle faktorer i bedringssprossen til mennesker som har hatt en alvorlig psykisk lidelse?" Søkelyset har i særlig grad vært rettet mot deres hverdagsliv, hvilke personlige egenskaper har vært nyttige og hvilke mestringsmetoder er utviklet. Andre tema har vært i hvilken grad og på hvilken måte andre mennesker har hatt betydning og hvilken mening informantene tillegger sin sykdomsperiode. Et hovedinntrykk fra intervjuene er at informantene selv har vært de sentrale aktører i sin bedringsprosess gjennom sin egeninnsats. Mange informanter har beskrevet vendepunkter hvor de har besluttet å overvinne sine psykiske plager. For mange av informantene har foreldre, og i særlig grad deres mødre, hatt stor betydning som viktige støttepersoner. Av intervjuene fremkommer det videre på hvilke måter behandling og behandlere har bidratt til deres bedring

Sosiale roller og lokale og globale interesser i vurderingen av språksituasjoner

Kommer det samiske språket til å dø ut? Trusler mot det språklige mangfoldet og mulig språkdød er hyppig diskutert i det flerspråklige Nord-Norge. Deltakere i denne diskursen er talere, lokale aktører, forskere og fageksperter, statlige myndigheter, politikere og glo­bale organisasjoner som UNESCO. Denne studien tar utgangspunkt i tre ulike vurde­ringer av den samiske språksituasjonen og språkenes fremtidsperspektiver som ble presen­tert i forskjellige medietekster. Tekstanalysen viser hvordan disse representasjo­nene av språksituasjonen involverer ulike sosiale roller og rollesett, og hvordan evalue­ringene påvirkes av disse. Operasjonaliseringen av rollesett i diskursen kan innebære konflikter mellom ulike interesser og effekter i kommunikasjonsprosessen, blant annet mellom globale og lokale perspektiver. Analysen viser at det er viktig å betrakte den diskursive konstruksjonen av trusler og varsler om truende språkdød i lyset av de ulike sosiale rollene og interessene som på ulike nivå deltar i å lage diskursen

"Jeg er et menneske, ikke en diagnose!" : en kvalitativ studie av menneskers opplevelser med å få og leve med en psykisk diagnose

Bakgrunn: I Norge er leger pålagt å stille diagnose. Å få en psykisk diagnose kan være med på å forme en persons identitet og hvordan han blir møtt og sett av andre. Det kan stilles spørsmålstegn ved om bruken av psykiske diagnoser er med på å ivareta brukernes autonomi og verdighet som mennesker. Hensikt og problemstilling: Hensikten med studien var å undersøke og belyse hvordan mennesker har opplevd å få og leve med en psykisk diagnose. Problemstillingen er: Hvilke opplevelser er forbundet med å få og leve med en psykisk diagnose? Metode: Kvalitative intervjuer med 4 deltakere som hadde hatt psykisk diagnose(r) i 5 år eller mer. Resultater: Deltakerne opplevde diagnosen som en liten del av hvem de er som mennesker. Diagnosen beskrev noe de kunne kjenne seg igjen i, men den beskrev ikke alt. De opplevde den ikke som viktig. Diagnosen var til lite hjelp da de var syke. Den kunne stå i veien for at andre så dem som noe mer enn diagnosen. Deltagerne erfarte at helsepersonell ofte la vekt på diagnosen. Konklusjon: Studien viser at å få en psykisk diagnose kan virke inn på hvordan man blir møtt og sett av andre. Man kan bli objektivert. Samtidig viser den et gap mellom deltakernes opplevelse av seg selv og andres opplevelser av dem. Den belyser viktigheten av hvilken holdning helsepersonell har til mennesker med psykiske lidelser, og hvor avgjørende det er at det blir lagt vekt på brukernes egne erfaringer og ressurser i behandlingen

Høy tilgjengelighet av eksklusive merkevarer – en selvmotsigelse?

I denne bacheloroppgaven ønsker vi å undersøke hvilke faktorer som bidrar til at enkelte merkevarer blir oppfattet som eksklusive i motsetning til andre. Dette vil vi presentere i lys av Robert Cialdinis prinsipper om knapphet og sosiale bevis, da vi gjennom vår studietid fattet stor interesse for temaet. Vi har den siste tiden observert en stadig økende trend av Michael Kors vesker blant unge kvinner, noe som har gjort oss nysgjerrige. Det har forekommet diskusjoner blant moteeksperter i media angående de populære veskene, og enkelte uttaler at de mener veskene har blitt harry. Dette førte til at vi stilte spørsmålstegn til eksklusive merkevarers tilgjengelighet. Blir en merkevare oppfattet som mindre eksklusiv dersom mange eier den? For å kunne besvare vårt spørsmål utarbeidet vi følgende problemstilling: Hvilken effekt har knapphetsprinsippet på oppfattelsen av en merkevare? For å skape en diskusjon rundt dette temaet utformet vi i tillegg tre hypoteser vi ønsket å teste. Vårt formål med oppgaven er å undersøke om tilgjengeligheten av en merkevare er betydningsfull for den opplevde eksklusiviteten. Besvarelsen vil også gi innsikt i hvordan respondentene ser på enkelte merkevarer, respondentenes luksusvaner og hva de tenker om seg selv i en kjøpssituasjon. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven tar utgangspunkt i to av Cialdinis prinsipper for påvirkning. Vi ønsker fortrinnsvis å belyse hvorfor prinsippet om knapphet kan være et effektivt påvirkningsvåpen. Vi vil samtidig fordype oss i relevant teori om merkevarer og holdninger. Dette gjør vi fortrinnsvis for å oppnå bedre forståelse for kundens beslutningsprosess. Vi tar videre for oss eksklusivitet og betydningen av dette begrepet, og ser det i samsvar med prinsippet om knapphet. Vi valgte å benytte oss av kvantitativ metode og eksperiment som forskningsdesign da vi ønsket å teste påvirkningen av knapphet på respondentenes oppfattelse av merkevarer. Resultatene fra undersøkelsen viste ingen signifikante funn, men vi ser likevel på vår diskusjon som interessant. Videre kan det stilles spørsmål om årsaken til mangelen på funn. Vi ser på begrensninger i antall enheter samt en noe svak manipulasjon som mulige årsaksforhold. Dette er imidlertid momenter som kan utbedres og benyttes for videre forskning. For å kunne oppnå signifikante funn ser vi på et økt antall respondenter og sterkere manipulasjon i form av stimuli som betydningsfullt

Omsorg for døende

Denne studien omhandler sykepleiers omsorg til døende pasienter på sykehus. Formålet med oppgaven var å finne ut hvordan man som sykepleier kan gi pasienten best mulig omsorg. Jeg har tatt utgangspunkt i sykepleiers oppgave om å gi omsorg til døende pasienter, som er Jehovas Vitner, innlagt på sykehus og som har takket nei til livreddende blodoverføring som følge av deres religiøse livssyn. Grunnlaget for oppgaven var observasjoner opplevd i praksis. Både pensum, fag og forskningslitteratur er tatt i bruk i denne studien. Forskning viser at sykepleiere generelt ikke har så mye kjennskap til Jehovas Vitner, noe som kan føre til usikkerhet. Tidligere studier viser også at flere helsepersonell ikke respekterer pasientens ønske om ikke å motta blod, og gir det mot pasientens vilje. Konklusjonen av studien viser at for å gi den omsorgen Jehovas Vitner trenger i en slik situasjon er det viktig at sykepleier viser forståelse og respekt for pasientens beslutning om å ikke motta blod. Sykepleier og helsepersonell må også være klar over pasientens juridisk og etiske rett til å takke nei

An Investigation of Courage, Emotion and Well-Being in Relation to Adventurous Activities

Adventurous outdoor activities often involve risk (Barton, 2006, p. 3) and higher purpose and therefore also courage to act. This study investigates possible differences in terms of emotions and courage-related measures between acting on or bypassing the call to courage. It also considers how well-being is affected by recalling and reflecting upon a courage-related experience. Through a mixed-methods questionnaire we captured qualitative and quantitative reports on an adventurous outdoor experience in which participants either acted or bypassed on a call to courage. Particpants were afterwards given the 7-point one-item Kemp Quality of Life Scale (Cheung & Lucas, 2014), which was also given to a control group. Our findings suggests recalling and reflecting upon adventurous activities has a positive effect on well-being. Both experimental groups rated well-being higher than control group, but the effect was only statistically significant for those who bypassed. Emotions, perceived risk, competence and desire to succeed can be used as reliable predictors for whether the participants acted or bypassed the activity. Those who acted reported stronger positive emotions, higher risk, stronger desire to complete and higher competence in relation to the activity than those who bypassed. Key words: Adventurous Activity, Risk, Courage, Well-Being, Emotion, Natur