11 research outputs found
Den digitale offentligheten i kultur- og bibliotekpolitikken
Echo chambers, fake news, filter bubbles and algorithms have been framed as great threats to our contemporary democracies and public spheres. In the Nordic countries, the state plays an active role in sustaining democracy and the public sphere through culture- and knowledge policies. The Norwegian Government have over the last years presented a white paper on overall cultural policy and a library strategy document. Both documents address the effects of digital technology on democracy, and how culture institutions in general and libraries in particular can help sustain our democracies in changing times. In this article, we study these and preceding documents on culture- and library policies. We analyze how they address digital technology and how they see culture- and library policies as providing solutions to digital threats to democracy and the public sphere. Furthermore, we study what notion of democracy and the public sphere are prevalent in Norwegian cultural policies. The results show that the Government view culture as a remedy against a fragmented public sphere, and that libraries play a key role as providers of digital guidance and teaching
Mellom stedet og nettet : bibliotekpolitikk i en brytningstid En sammenligning av virksomhetsperspektivet i norsk og dansk bibliotekstrategi for det 21. århundre
Biblioteket står på terskelen til en ny tid; det digitale Kunnskapssamfunnet ligger foran oss, med sine
nye teknologiske utfordringer, nye kunnskapsmarkeder og ikke minst nye brukermønstre. Etter å ha
hatt en tilnærmet monopolstilling i Industrisamfunnet, er biblioteket nå bare en av mange aktører i
Kunnskapssamfunnet, og vi må innse at biblioteket trenger Kunnskapssamfunnet mer enn Kunnskapssamfunnet
trenger biblioteket. Denne situasjonen krever at bibliotekene forstår hva som skjer – og
ikke minst at innsikten omsettes i handling. Men handlingen må være relevant i forhold til de nye
rammevilkårene; historien viser oss at ingen bransje eller profesjon er garantert evig liv.
På denne bakgrunn har jeg ønsket å gjøre to ting. For det første har jeg villet undersøke hvordan
norsk bibliotekstrategi svarer på utfordringene fra det nye samfunnet, og jeg har satt den danske
strategien opp som et sammenligningsgrunnlag. Som et ledd i analysen har jeg i tillegg forsøkt å
skissere en praktisk tilnærming som bibliotekene kan nyttiggjøre seg i sitt eget endringsarbeid. Denne
metoden kaller jeg et virksomhetsperspektiv.
Kunnskapssamfunnet bygger på en teknologisk revolusjon hvor mikroprosessor og verdensvev har
lagt grunnlaget for helt nye måter å leve, handle og kommunisere på, og hvor nye generasjoner finner
helt nye arenaer for læring, innsikt og underholdning. Bibliotekutredningen, Bibliotekreform 2014, tar
mål av seg til å være et svar på utfordringene fra dette samfunnet.
Min konklusjon er at utredningen ikke når sitt mål, I sammenligningen med den danske strategien,
som er offensiv og utadrettet, fremstår Bibliotekreform 2014 som en ren forvaltningsmelding, med
fokus på interne strukturer og aktiviteter, heller enn på omverdenens behov. Riktignok er den
digitale teknologien et hovedtema, men den blir bare unntaksvis beskrevet som noe mer enn et
verktøy, en ny innpakning for gamle strukturer. Teknologiens kraft som premiss for samfunnsutviklingen,
og for bibliotekenes rolle i det nye samfunnet, er det ikke lett å få øye på.
Den norske utredningen handler ikke om brukerne, men om biblioteket selv, ikke om nye tjenester,
men om logistikk og leveransestrukturer, og først og fremst handler den ikke om utvikling, men om
legitimering av det eksisterende. Mens den danske strategien er et tydelig og modig svar på eksterne
utfordringer fra et samfunn i dyp endring, er den norske strategien et defensivt svar på feltets interne
utfordringer. Dette er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig grep for å møte morgendagen.
Virksomhetsperspektivet jeg har introdusert som metode, er resultat av mange års erfaring fra andre
typer servicevirksomhet. Det gir en konkret tilnærming til analyse, utforming og endring av strategier
i etterspørselstyrte organisasjoner, og er valgt fordi jeg ser mange og store likhetspunkter mellom
bibliotek og andre typer virksomhet. Mitt håp er at dette verktøyet vil bli tatt i bruk, og at det kan gi
feltet nødvendig trygghet til å ta de første skritt i endringsprosessen der hvor forandringene må skje:
ute i det enkelte bibliotek.Master i bibliotek- og informasjonsvitenska
Hysj! Om samlingen av biblioteksektoren på nasjonalt nivå
ABM-utvikling, statens senter for arkiv, bibliotek og museum ble opprettet 1. januar
2003. Denne oppgaven ser nærmere på prosessen som foregikk i biblioteksektoren i
forkant av etableringen av ABM-utvikling. Nærmere bestemt samlingen av de
nasjonale bibliotekorganene Riksbibliotektjenesten og Statens bibliotektilsyn. Da en
samling endelig ble gjennomført, ble ikke resultatet et bibliotekdirektorat, slik ønsket
var fra biblioteksektoren selv. I stedet ble Riksbibliotektjenesten og Statens
bibliotektilsyn en del av det nyopprettede organet ABM-utvikling.
Ved å benytte to ulike, teoretiske innfallsvinkler, henholdsvis Kingdons
beslutningsteori og Bourdieus feltteori forsøker jeg å finne svar på hvorfor det tok
over tretti år før en samling av de to organene fant sted. Oppgaven er en studie som
beskriver nærmere aktørene og deres synspunkter i en beslutningsprosess. Aktørene
har hatt både ulike posisjoner og stått for ulike perspektiver i debatten.
Min empiri baserer seg på to bibliotektidsskrifter og et utvalg offentlige
dokumenter og utredninger.
Mine kvantitative funn viser at det er et klart sammenfall i antall debattinnlegg
og publiseringstidspunkt for sentrale offentlige dokumenter og utredninger. Empirien
synliggjør at for at en debatt skal kunne oppstå i bibliotekfeltet, er det behov for en
utløsende ekstern faktor. Dette styrker min antagelse om at biblioteksektoren i
Bourdieus forstand er et svakt organisert felt.Master i bibliotek- og informasjonsvitenska
Statistikk og styring i norske folkebibliotek: KOSTRA-systemets rolle i kommunal planlegging
Sammenliknet med aktørene i privat sektor, som stadig må tilpasse seg endrede forhold, har stat og kommune tradisjonelt vært stabile deler av samfunnet. I de siste tjue årene har skillet mellom stat og marked imidlertid blitt mindre tydelig. Også offentlig sektor må omstille seg. I 2002 innførte Norge et omfattende statistisk registreringssystem - Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA) - for all kommunal virksomhet. Hensikten var å åpne for systematisk sammenlikninger mellom kommunene. Dagens KOSTRA gir imidlertid et misvisende bilde av folkebibliotekenes virksomhet. Med dette som eksempel viser artikkelen hvordan samspillet mellom statistiske systemer og politiske beslutninger kan undersøkes. Bibliotekdelen av KOSTRA er nå under revisjon, etter en prosess der forfatteren selv har deltatt i fagdebatten
Effektivisering av saksbehandling og arbeidsflyt ved Nasjonalbibliotekets driftsseksjon : prosjektrapport
Dette prosjektet ble utarbeidet i samarbeid med driftsseksjonen ved Nasjonalbiblioteket. Nasjonalbibliotekets driftsseksjon benytter i dag tre systemer for to av sine arbeidsprosesser. Prosjektets problemstilling gikk ut på å stadfeste hvorvidt en reduksjon i antall systemer, og/eller integrasjon mellom dem ville ført til redusert tidsbruk og reduserte kostnader for prosessene saksbehandling og arbeidsflyt. For å kunne stadfeste dette har prosjektarbeidet bestått i å analysere nevnte prosesser og verktøyene knyttet til dem. Verktøyene det gjelder er saksbehandlingsverktøyet PureService, og arbeidstavlene LeanKit og JIRA
Drammensbiblioteket og læringsarenaen - kan fokus på en felles læringsarena være et institusjonelt bindemiddel i et sambibliotek?
Denne oppgaven omhandler Drammensbiblioteket som læringsarena og de utfordringene et sambibliotek kan møte med tanke på at det skal favne alle tenkelige brukergrupper samtidig som alle typer bibliotekansatte skal finne seg til rette i nye samarbeidsformer. Mitt primære mål er å gi Drammensbiblioteket en tilbakemelding på hvordan det internt og i møtet med brukerne kan skape en god læringsarena. Jeg ønsker også at dette dokumentet skal kunne brukes som et refleksjonsverktøy for bibliotek i omstilling, samt at jeg har en visjon om at det skal bli et større fokus på kunnskap og læring internt i bibliotekinstitusjoner. For å belyse problemstillingene bruker jeg kvalitative intervjuer fortolket ved hjelp av institusjonell teori, og jeg argumenterer for at kjennskap til teorier om informasjon, kunnskap og læring er avgjørende for hvordan en institusjon som bibliotek kan oppfylle sine mål.This thesis discusses Drammensbiblioteket as a learning arena and the challenges a joint-use library might meet in its attempt to embrace all user groups at the same time as all library employees are supposed to adjust to new colleagues and workforms. My primary goal is to give Drammensbiblioteket a feedback on how it can create a good learning arena internal as well as for its users. I also wish that this document can function as a “tool for reflection” for other joint-use libraries and for libraries in reorganization. In addition I have a vision that the library field will gain a larger focus on knowledge and learning within their institutions. To illuminate my research questions I use qualitative interviews analyzed with institutional theory, and I argue that knowledge to theories of information, knowledge and learning is essential for how institutions as libraries can fulfill their goals.Master i bibliotek- og informasjonsvitenska
Å se meninga i arbeidet
Masteroppgave i praktisk kunnskap - Universitetet i Nordland, 2012.Var sperra for utlån til 2013-06-01Fra jeg begynte i arbeidslivet har arbeidet vært en viktig del av mitt liv. Fordi det er viktig for
meg, har jeg også et behov for at det skal være en mening med, og mening i, arbeidet jeg
utfører. Derfor har jeg også hatt et ønske om å forstå mer av hva det er som gjør at arbeidet
oppleves meningsfullt eller ikke.
Mange av oppgavene som utføres i dagens arbeidsliv er kompliserte og krever ansatte med
både avansert og spesialisert kunnskap for å komme fram til gode løsninger. Ofte kreves det
at ansatte med ulik fagbakgrunn må samarbeide for å kunne lage et godt produkt. På min
arbeidsplass, Nasjonalbiblioteket, er tverrfaglig samarbeid en vanlig arbeidssituasjon for
mange av oss ansatte.
A få tverrfaglige samarbeid til å fungere godt kan være krevende. Med utgangspunkt i seks
ulike erfaringer fra denne typen arbeid, har jeg forsøkt å forstå mer av det som gjør at
samarbeidet oppleves godt eller ikke for oss som deltar i det. Min erfaring er at de gode
opplevelsene gir oss arbeidsglede og mening med arbeidet. Vi bruker mye tid på arbeid. Det
må derfor være viktig å vite mest mulig om hva som gjør at vi opplever at tida og innsatsen på
arbeid gir arbeidsglede og mening.
Et felles arbeid kan utføres på ulike måter. I fortellingene som er mine kilder i dette arbeidet,
tyder det på at det er en sammenheng mellom det å ha en helhetlig forståelse av arbeidet og
arbeidsplassen, og det å oppleve arbeidet som meningsfullt. I tverrfaglig samarbeid ser det ut
som det krever at de ansatte har en forståelse som går ut over eget fagområde. Ulike
fagområder skal virke sammen for å skape nye løsninger. A få mulighet til en mer overordna
forståelse av sammenhengene i arbeidet gir oss perspektiv.
Jeg har forsøkt å vise hvordan vi forstår, og hvordan en felles arbeidsprosess er sentralt for å
forstå, og dermed skape noe som er nytt. Dessuten hvordan vi klarer å få perspektiv på vårt
eget bidrag i sammenheng med de andres. Om vi skal forstå målet vi arbeider mot, krever det
at vi også forstår en del av de andre fagområdene som trengs for å nå målet. A få perspektiv
gir oss forutsetninger for å tenke sjøl.
Jeg opplever at jeg gjennom Masterutdanninga i praktisk kunnskap har utviklet min egen
forståelse for arbeidshverdagen. A få reflektere over min egen virkelighet og de ulike lagene
den består av - med bakgrunn i det jeg har lært i denne utdanninga - har gitt meg et annet
perspektiv på det jeg er omgitt av
Introduktion till informationsvetenskapen
Alkuteos: Tiedon tie : johdatus informaatiotutkimukseen (kääntänyt Katja Sandqvist)
Byens oase? Biblioteket som lokalsamfunnssenter og opplevelsessenter i den digitale tid: en casestudie av et norsk småbybibliotek
Med utgangspunkt i en casestudie av Hammerfest folkebibliotek undersøker denne masteroppgaven sammenhengen mellom den digitale samfunnsutviklingen og bruken av folkebibliotek. Målet med casestudien er å undersøke hvordan den i økende grad digitale hverdagen påvirker bruken av folkebiblioteket, og hvorvidt biblioteket som sosial møteplass og et sted som tilbyr kulturelle opplevelser er viktige aspekter ved et norsk småbybibliotek i dag. Datamaterialet er primært resultatene fra en Tverrgående trafikktelling gjennomført ved Hammerfest folkebibliotek, og sekundært en kommunal spørreundersøkelse og intervjuer med de ansatte ved biblioteket.
Sentrale funn i undersøkelsen er at selv om fem av sju ansatte ved Hammerfest folkebibliotek mener biblioteket bør fokusere mer på å være et sosialt møtested, er det nesten ingen av innbyggerne i Hammerfest som deler denne oppfatningen. Tvert i mot viser resultat fra undersøkelsen at biblioteket blir benyttet på en svært tradisjonell måte, resultat som bekrefter funn fra tidligere studier. Funnene drøftes i lys av eksisterende teori om biblioteket som sosial møteplass og et sted for kulturelle opplevelser, og blir også satt i sammenheng med både nasjonal og lokal bibliotekpolitikk. Funnene vil kunne bidra til forskning på folkebiblioteket som sosial møteplass i lokalsamfunnet, med resultater basert på annen type datamateriell enn tidligere publisert forskning