1,330 research outputs found

    Konjunkturutvikling og annonseinntekter i redaksjonelle medier : en √łkonometrisk analyse av tidsseriedata

    Get PDF
    Denne utredningen studerer om det finnes systematiske forskjeller i hvordan konjunktursvingninger p√•virker annonseinntekter i de redaksjonelle mediene dagsavis, tidsskrift, TV, radio og Internett, samt undergrupper av disse, i det svenske mediemarkedet i perioden 1994-2009. Gjennom empiriske analyser av tidsserie- og paneldata finner forfatterne at oppgangskonjunkturer og nedgangskonjunkturer ikke har symmetrisk effekt p√• annonseinntektene i enkeltmediene. De finner at annonseinntektene i trykte medier (dagsavis og tidsskrift) er mer f√łlsomme overfor negative konjunktursjokk enn positive konjunkturer, mens kringkastingsmedier (TV og radio) er mer f√łlsomme overfor positive enn negative konjunktursjokk. Forfatterne finner ogs√• enkelte forskjeller i konjunkturf√łlsomhet mellom mediene. Annonseinntektene i radiomediet er mer f√łlsom for positive konjunkturer enn samtlige medier, tidsskrift er mer utsatt for nedgangskonjunkturer enn TV og radio, og dagsavis mer utsatt for nedgangskonjunkturer enn radio. For internettmediet finner forfatterne ingen klare konjunkturm√łnstre i annonseinntektene. Endringer i omsetning for Internett ser imidlertid ut til √• v√¶re n√¶rt relatert til oppslutningsendringer. Funnene samsvarer med, men nyanserer etablerte oppfatninger om konjunkturf√łlsomhet i annonsemarkedet. Utredningen utvider tidligere studier ved √• analysere effekten av h√ły- og lavkonjunkturer separat, justere for endringer i enkeltmediers oppslutning, analysere tall for internettannonsering og benytte kvartals- fremfor √•rsdata. Utredningen skiller seg ogs√• fra tidligere studier ved √• fokusere p√• ett enkelt land: Sverige. Resultatene dr√łftes opp mot svenske markedsmessige og politiske forhold. Generaliserbarheten av konklusjonene utover det svenske markedet dr√łftes opp mot resultater fra tverrnasjonale studier. Gyldigheten av konklusjonene valideres blant annet gjennom √• benytte ulike m√•l for √łkonomisk aktivitet og medieoppslutning. For noen medier er enkelte resultater mindre robust, men hovedkonklusjonene synes √• v√¶re holdbare. Utredningen b√łr v√¶re av interesse for akademikere og praktikere interessert i makro√łkonomiske svingningers betydning for medienes evne til √• realisere kommersielle og samfunnsmessige m√•l

    Kandidatunders√łkelsen 2005

    Get PDF
    Kandidatunders√łkelsen kartlegger hovedaktivitet, arbeidsledighet, vansker med √• finne passende arbeid, l√łnnsutvikling, osv. I 2005 omfattet unders√łkelsen alle kandidater med en h√łyere grad, sivil√łkonomer fra offentlige l√¶resteder samt et utvalg av h√łgskoleingeni√łrene/bachelor i ingeni√łrfag. I overkant av 4900 kandidater fikk tilsendt sp√łrreskjema

    Hjelpemidler og egenbetaling

    Get PDF
    Notatet inneholder en sammenligning av inntektsnivå og inntektssammensetning for brukere av hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralene med hele befolkningen innen ulike aldersgrupper. Det gis også en kort gjennomgang av problemstillinger som er relevante for vurdering av hensiktsmessighet og fordelingsvirkninger av en egenandel på tjenester fra hjelpemiddelsentralen

    Hvor stabilt er prestasjonsnivået til norske bedrifter under nedgangstider? En empirisk studie av effekten til nedgangstidene på 2000-tallet

    Get PDF
    Form√•let med denne masterutredningen har v√¶rt √• unders√łke hvor stabilt prestasjonsniv√•et til norske bedrifter har v√¶rt under dot.com og finanskrisen i perioden 1999-2010. Det ble utf√łrt analyser av bedriftsprestasjoner p√• b√•de makro- og mikroniv√•. P√• makroniv√• ble deskriptive analyser utf√łrt for √• gi et innblikk i hvordan nedgangstidene p√•virket den norske √łkonomien. Disse analysene viste at b√•de gjennomsnittet og medianen til l√łnnsomhetsm√•lene driftsmargin, ROA og salgsvekst avtok under nedgangstidene, og at alle l√łnnsomhetsm√•lene falt dypere under finanskrisen enn under dot.com krisen. Videre viste analysene at standardavviket til driftsmarginen og ROA √łkte under nedgangstidene. Spredningen mellom prestasjoner, m√•lt ved driftsmargin, viste at alle bedriftene ble p√•virket av nedgangstidene uavhengig av plassering i distribusjonen. Korrelasjonsanalyser ble i tillegg utf√łrt p√• makroniv√• for √• se om stabiliteten i prestasjonsniv√•et endret seg, og om det var noen bedriftskarakteristikker som viste seg √• v√¶re en fordel/ulempe √• besitte under en nedgangstid. Funnene i analysene viste at √• ha h√ły gjeld, v√¶re en stor bedrift, og ha lav eller h√ły salgsvekst i forkant av en nedgangstid, ville f√łre til et st√łrre fall i korrelasjonen av bedriftsprestasjoner, b√•de for driftsmargin og ROA. Dette kan tyde p√• at bedrifter som besitter disse karakteristikkene, vil f√• en ulempe under nedgangstider. Det ble utf√łrt tilsvarende korrelasjonsanalyser av noen utvalgte betydelig rammede bransjer, for √• se om funnene p√• makroniv√• var gjeldende p√• mikroniv√•. Dette var ikke tilfellet, og funnene gav ikke noe entydig m√łnster av prestasjonen til de ulike bransjene. Dette indikerer at nyere studier m√• ta i bruk andre metoder som g√•r mer detaljert inn i bransjene for √• kunne analysere norske bedrifters prestasjoner

    NUF. Et verkt√ły for √łkonomisk kriminalitet?

    Get PDF
    Sammendrag Denne utredningen tar for seg mulighetene for √łkonomisk kriminalitet ved bruk av selskapsformen norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Selv om selskapsformen i seg selv ikke er ny, har den blitt meget popul√¶r blant nordmenn f√łrst i l√łpet av det siste ti√•ret. Populariteten skyldes hovedsakelig en dom fra EF-domstolen som sier at et hvilket som helst selskap som er lovlig etablert i et av E√ėS-medlemslandene fritt kan opprette filial i et annet medlemsland. Dommen har f√łrt til en eksplosiv utvikling i antall NUF i Norge, der de aller fleste har norske eiere og det utenlandske selskapet kun er et s√•kalt postboksselskap eller pseudoutenlandsk selskap. Oppgavens problemstilling har v√¶rt ‚ÄĚp√• hvilke m√•ter kan NUF benyttes til √łkonomisk kriminalitet?‚ÄĚ. For √• besvare denne problemstillingen har vi delt oppgaven i to deler. En teoridel som tar for seg selskapsformen og dens historie. Del to, analysedelen, fors√łker √• belyse metoder for √łkonomisk kriminalitet ved bruk av NUF. Gjennom v√•re analyser mener vi √• ha funnet klare indikasjoner p√• at NUF benyttes aktivt til √łkonomisk kriminalitet. De mest oppsiktsvekkende funnene som er gjort er hvordan NUF benyttes til konkurskriminalitet, ikke-reell fakturering, √łkonomisk kriminalitet via skatteparadis samt trygdesvindel. Selv om NUF som selskapsform √•pner for flere former for √łkonomisk kriminalitet mener vi at en innf√łring av revisjonsplikt for denne selskapsformen ikke vil v√¶re fordelaktig. Vi mener at en bedre h√•ndhevelse av allerede eksisterende lovverk, da spesielt regnskapsplikten, vil bidra til √• redusere de mulighetene vi har illustrert i oppgaven. I tillegg mener vi at en nektelse av filialetablering for morselskap i skatteparadis vil v√¶re fordelaktig, dersom internasjonale regler tillater dette. NUF anser vi som et godt alternativ til sm√• aksjeselskap og enkeltpersonsforetak. Eierne har begrenset risiko som i et aksjeselskap, men slipper revisjonsplikt og kapitalkrav som ellers kreves for aksjeselskap. Vi mener at denne selskapsformen bidrar til at flere v√•ger √• starte en ny virksomhet og dermed driver norsk n√¶ringsliv fremover

    Drivkreftene bak opplagsutviklingen til en landsdekkende norsk tabloidavis. En √łkonometrisk tidsserieanalyse av Verdens Gang fra 1978 til 2009

    Get PDF
    I denne utredningen studeres √•rsakene bak opplagsutviklingen til VG fra 1978 til 2009. Dette gj√łres ved √• gjennomf√łre en √łkonometrisk analyse av tidsseriedata. Forfatterne finner at i underkant av 60 % av opplagsutviklingen kan forklares ut i fra velstandsutviklingen i Norge og den √łkte konkurransen fra nettavisene til Dagbladet, VG og Aftenposten. Nettavisene til lokal- og nisjeaviser har ingen signifikant effekt p√• opplaget. Videre konkluderes det med at VGs √łkte fokus p√• sport og sex i analyseperioden har p√•virket opplaget negativt. Avisens √łkte reklameandel har derimot ikke hatt noen signifikant p√•virkning p√• opplaget. I tillegg finner forfatterne at konjunktursjokk har en symmetrisk p√•virkning p√• VGs opplag. Analysene viser ogs√• at valg av redakt√łr kan ha stor innvirkning p√• opplaget

    Velferdsimplikasjoner av restrukturering i TV-markedet : en teoretisk studie

    Get PDF
    V√•r hensikt er √• analysere de velferdsgevinster som kan realiseres ved en reorganisering av dagens TV-marked. TV-markedet er tosidig i den forstand at TV-kanalene konkurrerer om seere p√• den ene siden, og om annons√łrer p√• den andre. I dagens marked blir seerprisene fastsatt av monopolistiske distribut√łrer p√• vegne av kanalene, mens kanalene selv setter priser mot annons√łrsiden. P√• den m√•ten holdes prisniv√•et overfor seerne oppe, og det skaper problemer for industrien. Akt√łrene klarer ikke √• koordinere prissettingen overfor de to sidene av markedet eller gi kanalene gode insentiver til √• investere i kvalitet. Vi viser at et regimeskifte til en struktur der kanalene selv setter brukerpris, ikke bare √łker velferden generert i TV-markedet, men ogs√• den aggregerte profitten til kanaler og distribut√łrer. Imidlertid blir velferden h√łyest hvis kanalene frikobler seg fra eksterne distribut√łrer fullstendig, hvilket kan skje hvis for eksempel internett blir en viktig form for distribusjon av TV-signaler

    Incentivsystemer for konkurransetilsynet : hvordan b√łr en optimal incentivkontrakt utformes?

    Get PDF
    I denne utredningen gj√łres det rede for hvordan incentivsystemer kan benyttes for √• oppn√• √łnsket innsats og prioriteringer. I hovedsak studeres momenter som b√łr vurderes ved utforming av en optimal incentivkontrakt, og hvordan disse elementene kan benyttes for √• gi tilstrekkelige incentiver samtidig som man unng√•r dysfunksjonell atferd. Mer spesifikt belyses det hvordan Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) kan utforme optimale incentivsystemer for Konkurransetilsynet. Det er i denne konteksten lagt vekt p√• hvordan det √•rlige tildelingsbrevet fra FAD kan gi tilsynet incentiver til √• foreta riktige prioriteringer. Utredningen tar utgangspunkt i incentivlitteratur, og det diskuteres en rekke faktorer som p√•virker utforming av incentivkontrakter. Analysen avdekker flere momenter som kan v√¶re form√•lstjenlig √• ta hensyn til ved formulering av fremtidige tildelingsbrev. Det gjennomf√łres i tillegg en diskusjon rundt internasjonal praksis. Dette gj√łres for √• kartlegge fordeler og ulemper ved ulike ordninger. B√•de litteraturstudien og den p√•f√łlgende diskusjonen illustrerer kompleksiteten rundt utformingen av incentiver i offentlig sektor

    Internasjonalisering av telesektoren : generelle lærdommer og spesielle utfordringer for Telenor

    Get PDF
    Notatet beskriver og analyserer strategiske og organisasjonsmessig utfordringer i forbindelse med internasjonalisering av teleselskap generelt og Telenor spesielt. Siden internasjonalisering av telesektoren er av nyere dato, har vi m√•ttet trekke p√• perspektiver og erfaringer fra andre n√¶ringer enn telen√¶ringen. Av denne litteraturen framg√•r det at selskapenes internasjonale strategi og struktur avhenger av egenskaper ved selskapets mest kritiske ressurser, hvor disse ressursene er lokalisert, og hvordan disse har utviklet seg i samspill med selskapenes egen utvikling av internasjonal strategi og struktur. I notatet har vi ogs√• antydet at utvikling av internasjonale strategier og strukturer innenfor telesektoren g√•r i flere retninger samtidig. Samtidig som vi ser en √łkende tendens til dannelse av mer internasjonalt diversifiserte teleselskap gjennom fusjoner og oppkj√łp, ser vi ogs√• en √łkende tendens til etablering av spesialiserte nettoperat√łrer som bare tilbyr nettkapasitet, og tjenesteleverand√łrer som hovedsakelig leverer tjenester produsert med andre operat√łrers infrastruktur. Hvilke teknologier og kompetanser som blir mest kritiske for utvikling av varige konkurransefortrinn, og hvilke lokaliseringer, strategier og strukturer som vil bety mest for utvikling av selskapenes konkurransefortrinn, er enn√• ikke helt avklart. Avhengig av hvordan teknologi, regulering og markeder utvikler seg, kan flere utviklingslinjer (scenarier) tenkes

    Valutaeksponering og norsk industrid√łd : en empirisk studie av sysselsetting i Telemark og M√łre og Romsdal

    Get PDF
    Med bakgrunn i dagens h√łye kronekurs vil denne studien unders√łke virkningen den reelle kronekursen har p√• sysselsetting og industrid√łd i Telemark og M√łre og Romsdal. Analysen tar utgangspunkt i perioden 1996 til 2004 med hovedvekt p√• valutasjokket i 2001. Analysen baseres p√• en difference-in-difference-tiln√¶rming hvor forskjellen mellom sysselsettingen i perioden f√łr valutasjokket og sysselsettingen i perioden hvor valutasjokket oppst√•r, analyseres. Industriene i konkurranseutsatt sektor grupperes i forhold til eksponering overfor valuta, b√•de med bakgrunn i nettoeksponering, samt p√• bakgrunn av eksponering overfor spesifikke handelspartnere. I tillegg gj√łres en mindre analyse p√• bedriftsniv√• innad i hver industri, hvor vi ser p√• realappresieringens virkning p√• sysselsatte innad i industriene. Dette blir gjort for √• se hvorvidt det er industrispesifikke forhold som gj√łr industrien mer s√•rbar overfor appresieringen. Resultatene viser at nedgangen i sysselsettingen i de fleste industrier til en viss grad kan henf√łres til en realappresiering, men at det i de fleste tilfeller er andre √łkonomiske forhold som i st√łrre grad p√•virker sysselsettingen. Da vi ser tendenser til mindre fall i sysselsettingen blant industrier som inng√•r i n√¶ringsklynger, antar vi at det i hovedsak er lav konkurranseevne p√• det internasjonale markedet sett i forhold til et h√łyt kostnadsniv√• i landet som er hoved√•rsaken til nedgangen. Vi konkluderer i tillegg med at √łkt importkonkurranse utgj√łr en betydelig negativ effekt p√• sysselsettingen, samt at lavkompetanseindustrier opplever en st√łrre nedgang sammenlignet med h√łykompetansindustriene
    • ‚Ķ
    corecore