Studiebarometeret på programnivå: effekt av vurderingsformer og obligatoriske øvinger?

Avsluttende skriftlig eksamen er den dominerende vurderingsfor-men ved norske universiteter, særlig i tidligestudieår –gjerne i kombinasjon med obligatoriske øvinger. Dette gjelder også IT-studier, men deterbetydelig varia-sjon mellom studieprogrammer. Et interessant spørsmål er hvorvidt studenters fornøydhet påvirkes av variasjon i vurderingsformer. Denne artikkelen ser på den vektende sammensetningen av vurderingsformer for teknisk-naturvitenskapelige studieprogram ved NTNU og undersøker korrelasjon mellom dette og studenters tilfredshet med de ulike programmene i Studiebarometeret. Resultatene indikerer at studenter jevnt over er noe mer positive til programmer med variert bruk av vurderingsformer, men det er få av spørsmålene i Studiebarometeret hvor for-skjellen er signifikant. Særlig for obligatoriske øvinger er det likevel påfallende mange negative korrelasjoner med Studiebarometeret for 2020, som indikerer at dette er en praksis utdanningsinstitusjonene må tenke bedre gjennom. Problemet er ikke nødvendigvis obligatoriske aktiviteter som sådan, men den typiske måten disse gjøres på, hvor studentene får liten følelse av jobbrelevans, refleksjon og stimulering til nytenkning

Vurdering for yrkesrelevant opplæring

Nye vurderingsverktøy som var kjent for elevene førte til økt motivasjon og økt læringsutbytte. Vurderingsverktøyene hadde tydelige kjennetegn med beskrivelse av kvaliteten på kompetansemålene og nivå for måloppnåelse. Stor grad av elevmedvirkning gjennom elevenes deltakelse i valg av arbeidsmåter, egenvurdering og yrkesrelevante kjennetegn bidro til meningsfull og yrkesrelevant opplæring. Artikkelen bygger på et aksjonsforskningsprosjekt (2006 – 2010) om kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (Kunnskapsløftet 2006) i Norge. Lav yrkesrelevans og stort frafall i den norske yrkesopplæringen var bakgrunnen for aksjonsforskningsprosjektet. For å utvikle yrkesrelevant og meningsfylt opplæring preget av elevmedvirkning, fra første dag i videregående skole, stod utvikling av lærernes yrkespedagogiske og -didaktiske kompetanse gjennom skoleutviklingsprosjekter sentralt i aksjonsforskningsprosjektet. I aksjonsforskningsprosjektet forsket lærere i videregående skole på egen praksis gjennom utvikling av yrkesdidaktiske metoder som blant annet nye vurderingsverktøy som fremmet yrkesrelevant opplæring. Artikkelen belyser og drøfter hvordan utvikling av vurderingsverktøy med kjennetegn kan fremme yrkesrelevant opplæring og dets utfordringer

Krigsskolens relevans? Temanotat om Krigsskolens arbeid med yrkes relevans i ly av sentrale endringer i forsvarssektoren (TYR)

Utgitt av: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) Prosjektnr.: 12820670 Oppdragsgiver: KrigsskolenKrigsskolen står høsten 2016 overfor sentrale utfordringer som utfordrer deres egen forståelse av skolens relevans: Sammenslåing med de andre av Forsvarets høyskoler, en ny personellordning og et hittil uavklart kompetansebehov. Selv om Hæren og Krigsskolen historisk sett har stått overfor gjentatte utfordringer ved å sikre relevant utdanning, er det utfordringer som er nye i tiden fremover. Som etatsutdanning har det vært kort avstand mellom utdanning og utøvelse av yrket i Hæren og i Forsvaret forøvrig. Relevans har derfor blitt et begrep som forståes mer eller mindre intuitivt. Med de nye utfordringene er Krigsskolen nå utfordret av en strukturendring og en akademisering av profesjonen som vi ikke tidligere har sett på samme måte. Det stiller nye krav til å håndtere endring av relevansforståelsen av skolens rolle som kulturbærer, og av lederutdanningens funksjon som samfunnsansvar. Våren 2016 inviterte Krigsskolen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til et samarbeid for å se nærmere på disse utfordringene knyttet til utdanningens relevans. Målet var å undersøke hva en relevant utdanning og en relevant Krigsskole kan bety i den kommende tiden. Samarbeidet skulle på den ene siden føre til en intern gjennomgang av hvordan Krigsskolen har arbeidet med å kvalitetssikre utdanningens relevans de siste ti år. Arbeidet skulle også ha et mer eksplorerende og handlingsorientert formål for å legge grunnlag for strategisk og pedagogisk arbeid høsten 2016. Arbeidet bygger på analyser av dokumenter, intervjuer, observasjoner og spørreskjemaundersøkelser produsert av Krigsskolen og analysert av NIFU. Notatet er ment å fungere som en veileder i Krigsskolens videre arbeid med å sikre en relevant militær lederutdanning. Det dreier seg både om ansvaret for å tilby relevant og meningsfull undervisning for kadettene – det vi kaller kvalitet i utdanning i dette notatet – og ansvaret for å gjennomføre systematiske relevansanalyser i strategisk utviklingsarbeid – noe vi omtaler som arbeid med kvalitet av utdanning. Vi argumenter gjennomgående for at det er viktig å utfordre sin egen forståelse av hva relevant utdanning er og hva det kan være i møte med nye utfordringer. Å håndtere uforutsette situasjoner krever kompetanse til å håndtere endringer i ulike aktørers forståelse av relevans. Som en veileder for hvordan man kan utvikle slik kompetanse presenterer vi en «relevanstest» i dette notatet. Vi gir eksempler på hvordan relevanstesten kan brukes innen utdanningsledelse og i undervisningsplanlegging

Arbeidsmarkedssituasjon for høyskoleutdannede

Denne rapporten belyser hvordan studenter som fullførte en høgskoleutdanning i 2007 har tilpasset seg arbeidsmarkedet de fire første årene etter fullført utdanning (2008 – 2011). Målet er å si noe om arbeidsmarkedsstatus og om de jobber innenfor utdanningens kjerneområde eller har annet arbeid. Studien omfatter 15 profesjonsutdanninger og syv høgskoler/universiteter. Det fokuseres særlig på studentersomharutdannetsegtilsykepleiere,allmennlærere,førskolelærere,sosionomer, barnevernspedagoger, fysioterapeuter, bygningsingeniører og journalister. Studentene har fullført utdanningen enten ved Høgskolen i Bergen; Høgskolen i Bodø; Høgskolen i Lillehammer; Høgskolen i Oslo; Universitetet i Stavanger; Høgskolen i Sør-Trøndelag eller Høgskolen i Volda

Fra frustrasjon til aksjon! Hvordan tilrettelegge prosjekt til fordypning på Vg1 helse- og sosialfag, slik at elevene opplever mening og yrkesrelevans

Master i yrkespedagogik

Vurdering av Luftkrigsskolens yrkesrelevans (VALKYR)

På oppdrag fra Luftkrigsskolen (LKSK) har Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i 2014-15 deltatt i deres kvalitetssikringsarbeid med å kartlegge og vurdere studietilbudets yrkesrelevans. Luftkrigsskolens studietilbud har blitt vurdert i et stakeholder-perspektiv; dvs. i lys av erfaringer fra de ulike operasjonsnivåer i Forsvaret, spesielt sett i forhold til styringssignaler fra Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL). Tilbudet ved LKSK er også vurdert i henhold til de formelle kriterier for akkreditering som gjelder for bachelorgrad ved institusjonen. Videre er signaler i gjeldende og kommende langtidsplaner for forsvarssektoren tatt i betraktning og sett i sammenheng med tilhørende debatter om utdanningssystemets utvikling i Forsvaret som helhet. Data er hentet fra dokumenter, statistikk og fra intervjuer med interessenter i Luftforsvaret og forsvarssektoren for øvrig, fra nyutdannede kadetter til ledere i Forsvarsdepartementet. Hensikten med undersøkelsen har vært å bidra i LKSKs kvalitetssikring av studietilbudet for å sikre relevans som en del av kvalitetsarbeidet med skolen

Dybdelæring i et yrkesfaglig perspektiv

Dybdelæring er et sentralt begrep i fagfornyelsen og ny overordnet del av læreplanverket i Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Denne artikkelen har til hensikt å synliggjøre hva dybdelæring kan være i yrkesfaglig videregående opplæring, spesielt i de brede vg1-programmene. Bakgrunnen for denne studien er tidligere forskning knyttet til relevans i fag- og yrkesopplæringen, som viser at mange elever og lærlinger ikke opplever yrkesrelevans i første år av fag- og yrkesopplæringen (vg1). Artikkelen tar utgangspunkt i problemstillingen: Hva kan dybdelæring være for yrkesfaglig opplæring i vg1? Den utforskes gjennom forskningsspørsmålene: a) Hvordan er dybdelæring ivaretatt i læreplanen på vg1? og b) Hvordan kan dybdelæring forstås i en yrkesfaglig kontekst på vg1? Denne studien undersøker dybdelæring som begrep, sett i lys av læringsteorier om mestringsbehov, utvikling av motivasjon, medvirkning, kritisk tenkning og yrkesdidaktikk. Vi har gjennomført en dokumentanalyse av intensjons- og styringsdokumenter i fagfornyelsen. I tillegg har vi gjort en kvalitativ spørreundersøkelse blant medlemmer i læreplangruppene for vg1 for å kartlegge deres forståelse av dybdelæringens betydning i fagfornyelsen. Vår analyse viser at læreplanene på vg1 gir ulike føringer for dybdelæring. At det ikke var en felles forståelse mellom medlemmene i læreplangruppene av hva dybdelæring betyr for yrkesfagene, kan redusere verdien av læreplanen som verktøy for å oppnå dybdelæring. Mangelen på felles nasjonale retningslinjer for dybdelæring i de nye læreplanene legger et stort ansvar på yrkesfaglærerne, for tolkning av begrepet, og for å sikre dybdelæring for førsteårselevene i fag- og yrkesopplæringen. Dybdelæring er, av nasjonale myndigheter, i liten grad konkretisert i yrkesfaglige kontekster. Hverken forskning eller politiske føringer drøfter utfordringer knyttet til dybdelæring i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Denne artikkelen er derfor et kunnskapsbidrag til diskusjoner vedrørende hvordan dybdelæring kan forstås og ivaretas det første året i norsk yrkesopplæringen (vg1), sett i lys av andre sentrale føringer i fagfornyelsen.publishedVersio

Koherens i lærarutdanninga

Tema for artikkelen er spenningane og motsetnadene i lærarutdanninga og diskusjonen om korleis samanhengen kan styrkast og relevansen aukast. Vi tar utgangspunkt i omgrepet koherens slik det er brukt i internasjonale bidrag, og vil undersøkje om omgrepet kan hjelpe oss til betre å forstå korleis utfordringar i kvalifiseringsprosessen kan handterast. Vi argumenterer for at omgrepet må vidareutviklast om det skal kunne gi grunnlag for dette

Krigsskolens relevans? Temanotat om Krigsskolens arbeid med yrkesrelevans i lys av sentrale endringer i forsvarssektoren (TYR)

En strukturreform har over tid vært signalisert for utdanningssystemet i forsvarssektoren. Langtidsplanen som ble lansert 17. juni 2016 bekreftet forslaget om å samle Forsvarets seks høyskoler i én nyopprettet driftsenhet. Regjeringen understreker at ett helhetlig system skal innrettes for å levere en militær utdanning med høyere grad av relevans enn i dag. Våren 2016 inviterte Krigsskolen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) til et samarbeid. Samarbeidet skulle på den ene siden føre til en intern gjennomgang av hvordan Krigsskolen har arbeidet med å kvalitetssikre utdanningens relevans de siste ti år. Arbeidet skulle også ha et mer eksplorerende og handlingsorientert formål. Sentrale punkter fra samarbeidet presenteres i dette notatet. I lys av de sentrale endringer Krigsskolen står overfor er arbeidsnotatet ment å være en veileder i det videre arbeidet med å sikre en relevant militær lederutdanning for Hæren og Forsvaret