Musikk og kjønn : status i felt og forskning

Rapporten gir en oversikt over noen kjønnede tendenser i norsk musikkliv. I rapporten har forfatterne foretatt en kartlegging og systematisering av foreliggende forskning om musikk og kjønn, samt beskrevet den empiriske virkeligheten i musikkfeltet med tanke på kjønn, blant annet basert på nye tall fra norske musikerorganisasjoner. Rapporten peker også på aktuelle forskningsområder og problemstillinger for en videre forskningsinnsats på feltet. Rapporten er skrevet på oppdrag for Musikkinformasjonssenteret (MIC).Published versio

Challenging the binaries: A queer perspective on Norwegian music education

Sammendrag på norsk Denne artikkelbaserte avhandlingen utforsker betydningen, potensialet og utfordringene ved å integrere kjønn- og seksualitetsperspektiver i musikkundervisningen innenfor rammen av læreplanen fra 2020 (LK20) for grunnskolen (Kunnskapsdepartementet, 2020). Med innføringen av læreplanen har flere nye kompetansemål blitt introdusert, hvorav noen eksplisitt omhandler kjønn og seksualitet. I musikkfaget forventes det at elevene skal “undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotyper” (Utdanningsdirektoratet, 2020). Denne avhandlingen undersøker hvordan lærere arbeider med temaer knyttet til kjønn og seksualitet i musikkundervisningen, inkludert de mulighetene og utfordringene de møter i denne sammenhengen. I tillegg utforsker avhandlingen den formative/dannende rollen musikk og populærkultur kan spille i identitetskonstruksjonen til kjønnskreativ (gender-expansive) ungdom, og fremhever dermed betydningen av musikkundervisning fra et uformelt perspektiv. De overordnede forskningsspørsmålene som styrer denne avhandlingen er: What can a queer perspective offer music education? og How can gender and sexuality perspectives be integrated into Norwegian music education within the framework of the 2020 national curriculum, and what challenges and possibilities arise from this integration? Avhandlingen adresserer disse spørsmålene gjennom tre artikler. Artikkel 1 undersøker et utvalg musikklæreres tolkninger og forståelser av læreplanens mål knyttet til kjønn og seksualitet, og hvordan disse tolkningene påvirker deres undervisningspraksis i klasserommet. Dette undersøkes via en diskursanalyse av lærernes såkalte fortolkningsrepertoarer (Edley, 2001; Wetherell & Potter, 1987;) som gjenspeiler større ideologiske dilemmaer. Artikkel 2 fokuserer på en ikke-binær trettenårings erfaringer med å ha et ikke-normativt kjønnsuttrykk, og illustrerer hvordan musikk fungerer som et medium for utforsking og forhandling av hens (ikke-)kjønnede identitet. Artikkel 3 gir en filosofisk diskusjon om begrepet “utdanningens risiko” (Biesta, 2016) i kontekst av musikkundervisning, spesielt med tanke på usikkerheten og det potensielle ubehaget som ligger i å inkludere kjønns- og seksualitetsperspektiver i klasserommet. For å støtte denne undersøkelsen benytter avhandlingen et teoretisk rammeverk basert på skeiv teori og kjønnsteori (Foucault, 1981, Butler 1990/2007), ubehagets pedagogikk (Boler, 1999; Røthing, 2020) og dannelsesorienterte pedagogiske tilnærminger innen musikkundervisning (Dyndahl & Ellefsen, 2009; Nielsen, 1998). Den konseptualiserer også et “queer perspective” som en kritisk-analytisk linse for å undersøke hvordan iv musikkundervisning enten kan forsterke eller utfordre normative rammeverk gjennom subjektiveringsprosesser. Metodologisk benytter avhandlingen kvalitative forskningsmetoder, inkludert semi-strukturerte intervjuer med musikklærere og en narrativ kasusstudie av en ikke binær trettenåring. Diskursanalyse og narrativ historiefortelling fungerer som sentrale analytiske verktøy, og muliggjør en dyptgående utforskning av hvordan kjønns- og seksualitetsperspektiver manifesterer seg i pedagogiske praksiser, både i formelle og ikke formelle musikkpraksiser. Avhandlingens funn indikerer at musikkundervisningen ofte opererer innenfor heteronormative rammeverk, der lærere ofte tolker kompetansemålene gjennom tradisjonelle kjønnsnormer. Imidlertid understreker erfaringene til den ikke-binære deltakeren i Artikkel 2 det transformative potensialet musikkundervisning har som en arena for utforsking og forhandling av identitet. Avhandlingen argumenterer for at integrering av kjønns- og seksualitetsperspektiver ikke bare handler om å tilføye ny kunnskap, men også innebærer å beskue den pedagogiske praksisen gjennom et “queer perspective” – ved å omfavne identitet som en ikke-essensiell kvalitet, ved å omfavne risiko og usikkerhet som styrker, og ved å anerkjenne subjektivering som en kontinuerlig prosess. Den understreker at denne nytenkningen innebærer å ta en risiko (jf. Biesta, 2016) ved å la utdanningsrommene forbli åpne og uforutsigbare. Slik bidrar denne avhandlingen til musikkpedagogikk som fagfelt ved å fremme en tilnærming som aktivt navigerer i kompleksitetene og mulighetene for skeiv pedagogikk i kontekst av den norske læreplanen.Abstract: Sammendrag på engelsk This article-based dissertation explores the significance, potential, and challenges of integrating gender and sexuality perspectives into music education within the framework of the 2020 Norwegian national curriculum for primary and lower-secondary public schools (Ministry of Education, 2020). With the implementation of the 2020 curriculum, several new learning objectives, known as “competence aims,” have been introduced, some explicitly addressing gender and sexuality. Within the music subject, pupils are expected to “investigate how gender, gender roles, and sexuality are presented in music and dance in the public sphere, and create expressions that challenge stereotypes” (Norwegian Directorate for Education and Training, 2020b). This dissertation examines how teachers work with gender and sexuality topics in music education, including the opportunities and challenges they encounter in this context. Additionally, it investigates the formative role that music can play in the identity construction of gender-expansive1 youth, thereby highlighting the importance of music education from an informal perspective. The overarching research questions guiding this dissertation are: What can a queer perspective offer music education? and How can gender and sexuality perspectives be integrated into Norwegian music education within the framework of the 2020 national curriculum, and what challenges and possibilities arise from this integration? The dissertation addresses these questions through three articles. Article 1 examines music teachers’ interpretations of the competence aim and their experiences with integrating gender and sexuality in music education. This is investigated through an analysis of the teachers’ so called interpretative repertoires (Wetherell & Potter, 1987; Edley, 2001), which reflect larger ideological dilemmas. Article 2 focuses on the experiences of a non-binary thirteen-year-old with having a non-normative gender expression and illustrates how music serves as a medium for exploring and negotiating their (non-)gendered identity. Article 3 offers a philosophical discussion on the concept of educational “risk” (Biesta, 2016), in music education. I discuss this specifically in relation to the uncertainty and potential discomfort inherent in addressing gender and sexuality in music education. To support this inquiry, the dissertation employs a theoretical framework based on queer/gender theory (Butler, 1990/2007; Foucault, 1981) 1 I use the term “gender-expansive” throughout the dissertation to encompass the breadth of (non-)gendered identities. The term is borrowed from Garrett and Palkki (2021). ii pedagogy of discomfort (Boler, 1999; Røthing, 2020), and Bildung-oriented pedagogical approaches within music education (Dyndahl & Ellefsen, 2009; Nielsen, 1998). It also conceptualizes “a queer perspective” as a critical-analytical lens for examining how music education can either reinforce or challenge normative frameworks through processes of subjectification. Methodologically, the dissertation utilizes qualitative research methods, including semi-structured interviews with music teachers and a narrative single-case study of a non-binary youth. Discourse analysis and narrative storytelling serve as key analytical tools, enabling an in-depth exploration of how gender and sexuality perspectives manifest in pedagogical practices, both in formal and informal music practices. The dissertation’s findings indicate that music education often operates within heteronormative frameworks, with teachers frequently interpreting the curriculum aims through traditional gender norms. However, the experiences of the non-binary participant in Article 2 emphasize the transformative potential that music education holds as an arena for exploring and negotiating (gender) identity. The dissertation argues that integrating gender and sexuality perspectives is not just about adding new knowledge, but also about viewing pedagogical practice through a “queer perspective” – by embracing identity as a non-essential quality, by embracing risk and uncertainty as strengths, and by acknowledging subjectification as a continuous process. It emphasizes that this rethinking involves taking a risk (cf. Biesta, 2016) of allowing educational spaces to remain open and unpredictable. In this way, this work contributes to the field of music education by advocating for an approach that actively navigates the complexities and possibilities of queer pedagogy within the context of the Norwegian curriculum.publishedVersio

"Musikken, søsterskapet og jeg". En kvalitativ studie basert på seks deltakeres fortellinger om egne opplevelser fra et musikktilbud for unge kvinner

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. MusikkterapiSammendrag - Denne masteroppgaven utforsker seks ungdommers opplevelser tilknyttet deltakelse i et lavterskel musikktilbud rettet mot unge kvinner. Tilbudet ble etablert som en egenpraksis av en musikkterapistudent, og var et samarbeid mellom Norges Musikkhøgskole og et aktivitetshus for ungdom i en bydel i Oslo-området. Idéen om et tilbud rettet mot unge kvinner kom av et ønske om å bidra til en bedret kjønnsbalanse aktivitetshusets musikkmiljø. Musikktilbudet foregikk over en periode på omtrent ni måneder og inneholdt aktiviteter som samspill, musikkonkurranser, fremføring, instrumentopplæring, musikkproduksjon og musikklytting. Studiens datamateriale består av seks semistrukturerte intervjuer som ble analysert gjennom tematisk analyse. Resultatene fremstilles under temaene 1) Opplevelser tilknyttet det sosiale, 2) Opplevelser tilknyttet en-til-en-relasjonen, og 3) Opplevelser tilknyttet det personlige. Studiens resultater antyder at deltakelse i et musikktilbud som beskrevet i denne oppgaven kan bidra til å bygge trygge fellesskap og sosiale nettverk, generere sosial kapital, forebygge psykiske helseplager og isolasjon, samt bidra til bedret kjønnsrettferdighet i et ulikestilt musikkmiljø. Resultatene indikerer også at et musikktilbud som dette kan bidra til forebygging av kriminalitet og utenforskap blant unge. Emneord: musikkterapi, musikk og helse, musikktilbud, ungdom, unge kvinner, jenter, deltakelse, søsterskap, fellesskap, forebyggende, lavterskelAbstract - This master thesis explores six youths’ experiences from participating in a low-threshold music program for young women. The program was established as a work experience project for a music therapy student and was a cooperation between the Norwegian Academy of Music and an activity center for young people in the Oslo-area. The idea of a program for young women came from a wish to contribute to a better gender balance in the activity center’s music environment. The music program took place over a nine-month period and contained activities like playing together, music competitions, performances, instrument training, music production and listening to music. The thesis’ data material consists of six semi-structured interviews that were analyzed through thematic analysis. The results are being presented under the themes 1) Social experiences, 2) Experiences related to the one-to-one relationship and 3) Personal experiences. The study’s results suggest that participating in a music program like the one described in this thesis can contribute to building safe communities and social networks, generate social capital, prevent mental illness and isolation and also contribute to better gender equality in a music environment. The results also indicate that a music program like this can contribute to preventing crime and social exclusion for young people. Keywords: music therapy, music and health, music program, adolescents, young women, girls, participation, sisterhood, togetherness, preventive, low threshol

Litteratur som danning: En kvalitativ undersøkelse av læreres oppfatninger om danningspotensialet til litteratur som tematiserer kulturmøter

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som utforsker hvilke oppfatninger norsklærere på ungdomsskolen har omkring litteraturens danningsfunksjon, samt litteraturen som tematiserer kulturmøter. Studiens overordnede problemstillinger er: Hvilke oppfatninger har et utvalg norsklærere om litteraturens danningsfunksjon, og hvilke refleksjoner gjør de seg om potensialet litteraturen har for å belyse kulturmøter? Formålet med studien er å undersøke hvordan norsklærere forstår litteratur om kulturmøter, samt deres oppfatninger og erfaringer omkring litteraturundervisningen i ungdomsskolen. Det teoretiske grunnlaget for studien er basert på ulike perspektiver på norskfaget som et danningsfag og kulturmøter i litteratur, samt tidligere forskning på disse områdene. For å svare på problemstillingen har jeg gjennomført semistrukturerte intervjuer med tre norsklærere som underviser i norsk på ungdomsskole. Studien viser at norsklærerne fremhever skjønnlitteraturens rolle i norskfaget og forstår litteraturen som en viktig del av danningsarbeidet i skolen. Samtidig løfter samtlige av norsklærerne frem elevenes synkende motivasjon for å lese, og peker blant annet på mobilbruk og lav utholdenhet som mulig årsak. Norsklærerne fremhever litteratur om kulturmøter, og mulighetene som foreligger ved å inkludere litteraturen i undervisningen. De understreker litteraturens danningspotensial ved å beskrive elevenes muligheter for økt forståelse og empati for andre mennesker. Lærerne angir litteraturens potensial til å gjenspeile menneskers ulike livssituasjoner i sammenheng med den flerkulturelle og mangfoldige skolen, der elevene skal oppleve inkludering og anerkjennelse. Selv om lærerne fremhever litteratur som tematiserer kulturmøter, er deres forståelse og syn på litteraturen redusert til flerkulturelle perspektiver i form av litteratur som tematiserer innvandring og migrasjon. Det er derfor viktig at lærere får tilgang til mer kunnskap og bedre ressursstøtte, slik at de kan tilrettelegge for inkluderende litteraturundervisning.This master's thesis is a qualitative study that explores the perceptions of Norwegian subject teachers in lower secondary school regarding the educative function of literature, as well as literature that thematizes cultural encounters. The main research questions are: What perceptions do a selection of Norwegian subject teachers have regarding the educative function of literature, and what reflections do they have on the potential of literature to illuminate cultural encounters? The purpose of the study is to investigate how Norwegian subject teachers understand literature about cultural encounters, as well as their perceptions and experiences regarding literature teaching in lower secondary school. The theoretical framework of the study is based on various perspectives on Norwegian subject as a formative subject and cultural encounters in literature, as well as previous research in these areas. To address the research questions, I conducted semi-structured interviews with three Norwegian subject teachers who teach in lower secondary school. The study shows that the Norwegian subject teachers highlight the role of fiction literature in Norwegian language education and understand literature as an important part of educational work in schools. At the same time, all of the Norwegian subject teachers highlight the declining motivation of students to read and point to factors such as mobile phone use and low endurance as possible causes. The teachers emphasize literature about cultural encounters and the opportunities that exist by including literature in teaching. They underscore the educational potential of literature by describing students' opportunities for increased understanding and empathy for other people. The teachers indicate literature's potential to reflect human differences and life situations in the context of the multicultural and diverse school, where students should experience inclusion and recognition. Although the teachers highlight literature that thematizes cultural encounters, their understanding and perspective on literature are reduced to multicultural perspectives in the form of literature addressing immigration and migration. It is therefore important for teachers to have access to more knowledge and better resource support so that they can facilitate inclusive literature teaching