Orff–Schulwerk revisited: rethinking analysis of music teaching methods and practices

ABSTRACT. - Orff–Schulwerk revisited: rethinking analysis of music teaching methods and practices. - This article investigates the benefits of analysing music teaching methods and practices by employing perspectives normally associated with aesthetics and philosophy of music. Theories on the meaning of music and on musical action (notably Nielsen 1998) guide a textual analysis of Orff–Schulwerk, which is selected as the case. Orff–Schulwerk is a significant music teaching approach in the recent history of Nordic music education; both within schools and music teacher education. The analysis reveals what appear to be internal conflicts in Orff–Schulwerk, in particular concerning the ontological conceptions of music and the views on musical actions. This is further discussed in relation to later editions and modifications, and ‘misconceptions’, of Orff–Schulwerk in the Scandinavian countries. In conclusion, it is argued that the theoretical framework, close to music ‘itself’, seems to enable complementary insights into music teaching practices, not the least because ontological and aesthetic conceptions of music seem to both exist and to play a vital role in music teaching methods and practices. - Keywords: Music teaching methods, Orff–Schulwerk, meaning of music, ontology of music, didactic analysi

Vi spiller blues: Et designbasert studie om utvikling og testing av en digital læringsressurs

Master i IKT-støttet læringSamspill i musikkundervisning og bruk av IKT i undervisningen er to områder som prioriteres vekk av musikklærere i norsk grunnskole (Sætre, Neby, & Ophus, 2016). Samtidig er begge disse målområdene forankret i K-06 og i den kommende lærerplanen Fagfornyelsen 2020, og utgjør grunnleggende ferdigheter i faget i begge lærerplanene (Utdanningsdirektoratet, 2006) (Utdanningsdirektoratet, 2019). Dette designbaserte studiet tar for seg design og testing av en digital læringsressurs som ved å være et verktøy for musikklæreren skal legge til rette for lærere å gjennomføre samspill i band på ungdomsskolen. Den digitale læringsressursen som er blitt produsert som en del av denne studien, er forankret i teori om produksjon av instruksjonsvideo, sosiokulturelle læringsperspektiv og didaktiske prinsipp for musikkfaget. Samtidig er strategier for undervisning basert på egne erfaring som musikklærer forsøkt implementert i den digitale læringsressursen. Læringsressursen er blitt testet av 6 musikklærere i deres musikkundervisning. Den har blitt brukt i praktisk musikkundervisning på ungdomstrinnet hvor formålet med bruken har vært samspill i band. Den digitale læringsressursen ble brukt av 6 klasser i musikk og kvalitative intervju med lærerne danner empirien for dette studiet. Målet med utviklingen av den digitale læringsressursen er å gi lærer og elev et (digitalt) verktøy som legger til rette for praktisk musikkundervisning med bruk av IKT, uavhengig av lærerens kompetanse i praktisk musikkundervisning. Ved å flytte deler av min egen kunnskap om musikkundervisning og erfaringer i å lære bort praktisk musikkundervisning, er målet at kunnskap skal overføres til medier lærere og elever får tilgang til. Videre er målet at lærere skal få et verktøy til å gjennomføre praktisk musikkundervisning med støtte fra IKT.publishedVersio

Hvem får være musikkelev? – kunstdidaktisk eller terapeutisk ståsted

In this article we present the findings of the research project “the music of possibilities”, in describing the current state of participation in music education by disabled people. The reasons why disabled students or pupils are referred to music therapy is also discussed. We then describe the possibilities and challenges that face students, music teachers, mainstream and music schools, when they are aiming at a more inclusive music education. These findings clearly show that it is important for inclusion, as well as the development of the student, that an art didactics perspective aimed at music education should determine the way education is conducted and its goals and content, rather than a therapeutic approach. To provide all students with an instrument they can play can be seen as a challenge. However, using assistive music technology as an instrument this challenge can be transformed into new systems and playing techniques, which can be trialed and explored through working with music students. Enabling more people to express themselves musically can be seen as a democratic process, both in the music classroom and in wider society. However, if we want to open up these musical opportunities for more people, we have found there is a great need for specialist knowledge at all levels of the educational system.Denne artikkelen presenterer dagens situasjon for funksjonshemmedes deltakelse i musikkundervisning gjennom funn fra forskningsprosjektet «Mulighetenes musikk». I artikkelen diskuteres det hvorfor funksjonshemmede elever henvises til musikkterapi. Forfatteren presenterer de muligheter og utfordringer elever, musikkpedagoger, skoler og kulturskoler møter når de arbeider med en mer inkluderende musikkundervisning som mål. Studien «Mulighetenes musikk» viser klart at det er viktig for elevenes utvikling og inkludering, at det er et kunstdidaktisk perspektiv og ikke et terapeutisk perspektiv som styrer mål, innhold og gjennomføring av undervisningen. Å gi alle elevene et instrument å spille på kan ses som en utfordring, men ved å ta i bruk tilpasset musikkteknologi som instrument kan utfordringen forvandles til mange muligheter som kan utforskes og utprøves i musikalsk samspill med elevene.  At flere får muligheten til å komme med sine musikalske innspill, kan ses som en demokratiserende prosess av både musikkrom og samfunn, men for å gjøre denne muligheten tilgjengelig for flere, har vi funnet at det er et stort behov for kunnskap på alle nivåene i skole- og utdanningssystemet

Music Education as Dialogue Between the Outer and the Inner

This paper is based on a study of a Norwegian jazz educators’ philosophy of work. This jazz educator is nationally and internationally recognized as a performer and educator, and is honoured for his work of bringing jazz education into the system for higher music education in Norway. The study is based on video observations, field notes, one interview and a questionnaire. Analysis of this material denotes three bipolar pivot points, which indicate a practice embodied as a constant dialogue between inner and outer aspects of music and human beings. These identified pivot points are named; ‘tradition/person’, ‘music as heard/ music as not-heard’, and ‘teacher/performer’. In the paper I will present and discuss these identified pivot points in a theoretical frame inspired by Martin Heideggers’ philosophy about arts and human beings, and Christopher Smalls notion of ‘musicking’. This discussion will relate to curriculums for basic music education in Norway

Challenges when using digital tools in music education

Bruk av digitale verktøy i musikkundervisning kan føre med seg mange spennende muligheter for læring og utvikling, men også en rekke nye utfordringer. Parallelt med at omfanget av digitale verktøy i skolen øker, vil også nye krav stilles til lærernes kunnskap om hensiktsmessig bruk av verktøyene. Dette temaet ønsket jeg å undersøke gjennom denne masteroppgaven. Problemstillingen for oppgaven er hvilke utfordringer kan en musikklærer møte ved bruk av digitale verktøy i musikkundervisning? Oppgaven tar utgangspunkt i tidligere forskning om temaet, og egen forskning i form av observasjon og fokusgruppeintervju av musikklærere i grunnskolen. Hvilken kunnskap og kompetanse lærere bør ha i møte med de identifiserte utfordringene vurderes med utgangspunkt i TPACK-rammeverket. Oppgaven konkluderer med en oversikt over de største utfordringene som ble identifisert i løpet av arbeidet med oppgaven. The use of digital tools in music education can bring about many exciting opportunities for learning and development, but also a range of new challenges. As the use of digital tools in schools increases, new demands are placed on teachers' knowledge of effective tool utilization. This is the topic I wanted to investigate through this master's thesis. The research question for the thesis is: What challenges can a music teacher encounter when using digital tools in music education? The thesis builds upon previous research on the topic, and my own research through observation and a focus group interview with music teachers in primary school. The knowledge and competencies that teachers should possess when facing the identified challenges are assessed based on the TPACK framework. The thesis concludes with an overview of the major challenges identified during the course of the study.publishedVersio

Erfaringer fra utdanningsprogrammet X-art

En av målsettingene for Libanonprosjektet1 er å utvikle kulturtilbud for barn og unge i de palestinske flyktningleirene i Sør-Libanon, samt å fremme bruken av forskjellige former for kunst og kultur i libanesiske skoler. Gjennom engasjementet i Libanon har vi erfart at det lokalt er stor mangel på kvalifisert personale som kan undervise i musikk og bevegelse som skolefag eller som fritidsaktivitet. En hovedmålsetting med utdanningsprogrammet X-art har vært å bidra til kompetanseheving av palestinske og libanesiske lærere og sosialarbeidere bl.a. innen bruk av musikk i opplæringen av barn og unge. I tillegg til kompetanseheving i Libanon har utdanningsprogrammet også bidratt til å utvikle kompetansen hos de som har vært involvert fra Norge.Deltakelse i X-art har også bidratt til verdifull kompetanse og erfaring på hvordan musikk og andre kunstog kulturuttrykk kan bidra til å minske motsetningene og forskjellene mellom ulike etniske og religiøse folkegrupper, som libanesere og palestinere

Navigering i musikkundervisningens digitale verden: En kvalitativ studie av et utvalg ungdomsskolelæreres perspektiver på bruk av digitale verktøy i musikkundervisningen

I denne studien utforskes betydningen digitale verktøy har på musikkundervisning med fokus på kreativitet og undervisning i komposisjon på, basert på perspektivene til ulike lærere innenfor musikkfaget på ungdomsskolen. Dataene innhentes gjennom et spørreskjema med en gruppe musikklærere, som var enige om at digital teknologi har blitt et avgjørende innovativt element i musikkundervisningen, og at det åpner for nye læringsmuligheter, øker engasjementet og øker kreativiteten. Funnene i denne forskningen peker på at digitale verktøy for komponering gir unike fordeler som å oppmuntre til teamarbeid blant elever til å produsere gode lydspor samtidig som det gir rom for eksperimentering. Til tross for fordelene ved å integrere digitale verktøy i musikkundervisningen, avdekket studien også flere utfordringer som lærere må ta tak i. Disse utfordringene inkluderer å finne en balanse mellom tradisjonelle musikkteknikker og digitale muligheter og gi muligheter for alle elever til å vise frem sine kreative evner. For å håndtere disse bekymringene effektivt, bør musikklærere integrere teknologi for å komplementere eksisterende undervisningsmetoder samtidig som de dyrker originalitet og kreativitet blant elevene. Lærere kan oppnå dette ved å fokusere på å undervise i den kreative prosessen i stedet for å legge vekt på sluttproduktet, fremme kritisk refleksjon under undervisningen, og utvikle praktiske midler for å evaluere egen unikhet.In this study, I explore the meaning digital tools is having on music education with a focus on creativity and teaching composing skills, based on the perspectives of different teachers within the music subject in secondary school. The data is acquired through a questionnaire using qualitative research with a group of music teachers, who agreed that digital technology has become a crucial innovative element in music education, an that it opens new learning opportunities, boosts engagement and enhances creativity. The findings in this research reveal that digital tools for composing provide unique advantages such as encouraging teamwork among pupils to produce excellent soundtracks while also giving room for experimentation. Despite the benefits of integrating digital tools in music education, the study also revealed several challenges that educators must address. These challenges include striking a balance between traditional music techniques and digital skills and providing opportunities for all pupils to showcase their creative abilities. To handle these concerns effectively, music instructors should incorporate technology to complement existing teaching methods while cultivating originality and creativity among learners. Teachers can achieve this by focusing on teaching the creative process instead of emphasizing the final product, fostering critical reflection during instruction, and developing practical means to evaluate uniqueness in performance.

Profesjonsforståelse i musikkundervisning

I denne masteroppgaven undersøkes det hvilke faktorer som er sentrale for tre allmennlæreres profesjonsforståelse når de underviser i musikk på 1. – 4. trinn. Faktorene som er gjeldende for denne oppgaven er «Kunnskap», «Identitet» og «Handlingsrom i møte med ytre påvirkning», og med disse faktorene som linse forsøker oppgaven å tolke, drøfte og reflektere over påvirkningen disse har på informantenes profesjonsforståelse som musikklærere. Informantene i denne masteroppgaven er alle damer i 50-årene med allmennlærerutdanning, og de har varierende formell musikkompetanse. Til tross for ulik musikkompetanse ser alle tre på seg selv som musikklærere, og hva som ligger til grunn for det er et av aspektene som blir undersøkt. Studien er gjennomført som en hermeneutisk fenomenologisk forskningsstudie, og det empiriske datamaterialet består av tre individuelle intervjuer. Datamaterialet er analysert gjennom en «selektiv lesetilnærming» (Postholm & Jacobsen, 2018, s. 161–162) for å finne frem til essensen av lærernes opplevelsene med fenomenet «profesjonsforståelse i musikkundervisning». Masteroppgavens drøftingskapittel tar for seg de tre faktorene som er nevnt, og på den måten tolker, reflekterer og drøfter oppgaven hvordan disse kommer til uttrykk hos informantene. Hovedfunnene peker på at kunnskap er en sentral faktor for to av informantenes profesjonsforståelse, mens for den tredje informanten er det faktoren identitet som har mest å si for profesjonsforståelsen. Den siste faktoren handler om hva slags handlingsrom informantene opplever at de har i møte med ytre påvirkning, og hvor mye/lite dette styrer deres musikkundervisning. Funnene peker på ulik grad av påvirkning hos de tre informantene, men det kommer frem at formelle og uformelle rammefaktorer samt styringsdokumenter har påvirkning på deres undervisning og profesjonsforståelse.This master's thesis examines which factors that are considered central to three general teachers' understanding of the profession when they teach music in grades 1-4. The factors that have been selected to be in focus for this research are "knowledge", "identity" and "flexibility negotiating external influences", and through closer study of these factors, the thesis tries to interpret, discuss, and reflect on the influence they have on the informants' professional understandings as music teachers. The informants in this master's thesis are all women in their 50s, with a general teacher education, and they have varying formal music education. Despite different music education, all three identify themselves as music teachers, and the reasons for that is one of the aspects that is examined in this work. The research was conducted as a hermeneutic phenomenological study, and the empirical data material consists of three individual interviews. The data material was analyzed through a “selective reading approach” (Postholm & Jacobsen, 2018, s. 161-162) to try and find the essence of the teachers' experiences with the phenomenon of professional understanding in music teaching. The discussion chapter of the master's thesis deals with the three factors that are mentioned above, and interprets, reflects, and discusses how these are expressed by the informants. The main findings indicate that knowledge is a central factor for two of the informants' professional understanding, while for the third informant it is the factor identity that has the most to say for the professional understanding. The last factor, flexibility negotiating external influences, is about what kind of flexibility the informants experience that they have in handling external influences, and how much or how little this influences their music teaching. The findings point to different degrees of influence among the three informants, but it appears that formal and informal frameworks, as well as management documents, have an impact on their teaching and professional understanding

Sibelius i musikkundervisning. To elever i videregående skole sin opplevelse og kunnskap knyttet til bruk av notasjonsprogrammet

Bacheloroppgave i profesjonsfag, Institutt for kunstfag, Faglærerutdanning i musikk, StordFM3-BAC-1

Musikk på barnetrinnet. En studie av læreres forståelser av profesjonalitet i musikkundervisning

Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2020 - Dissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2020Summary. - The aim of this study has been to shed light on the professional practice of Norwegian primary school music teachers (grade 1–7), investigating their ways of understanding professionalism. A central purpose for the investigation of music teachers’ ways of understanding professionalism has been to subject these to critical scrutiny. The professional practice of the music teachers in this study is situated within the organizational setting of the primary school. Here the music teachers find their space for professional discretion, a space providing both limitations and possibilities for music education. In primary school, music can be seen as a marginal subject oftentimes overshadowed by other and more prominent school subjects. This study explores perspectives on music as a deviant practice and as an invisible subject. Music is also seen as a dynamic subject, implying the need for teachers’ professional discretion in choosing amongst many possible educational perspectives and practices. The music teachers also need to defend their discretionary decisions and advocate a position for their professional music educational practice in primary school, in a multifarious context of school subjects, expectations and practices. Methodologically the study has a qualitative design. The empirical data consists of individual and group interviews with 16 primary school music teachers from ten different schools. Thematic analysis (Braun & Clarke, 2006) is used to systematise and analyse the interviews. The study employs a social constructionist approach, seeing all social practices as practices where meaning is constructed. The teachers’ perceptions of meaningful professional practice and their ways of understanding professionalism are seen as social constructions. These perceptions and ways of understanding are continually constructed and reconstructed in the social practices in which teachers take part. They are seen as constructions of meaning deeply rooted in teachers’ values and ideals about what music education is and what it should be. In this way the study contributes to an occupational perspective on professionalism from within, shedding light on how meaning is constructed amongst music teachers. The study employs a range of theoretical perspectives: theories of professions, theories of Didaktik, curriculum theory and social constructionist theory. These provide a multiperspectival frame, constructing knowledge in a new way in the field of music education research. Two areas of the teachers’ professional practice are investigated, the area of planning practice and the area of teaching practice. In the area of teaching practice, the teachers’ perceptions are categorised into four dimensions: a subject-didactic dimension, a communicative-didactic dimension, a learning-didactic dimension and an organizational dimension. In the area of planning practice, several perceptions of the national curriculum are identified. The analysis has revealed a pragmatic approach to the curriculum, implying that music teachers actively adapt it to their everyday professional practice. Investigating the teachers’ perceptions of meaningful professional practice the study furthermore has identified three main ways of understanding professionalism: professionalism as facilitating teachers’ and students’ wellbeing, professionalism as handling the teaching of music, and professionalism as advocating professional practice. The three positions are discussed in light of alternative perspectives on professionalism. Here the study identifies a lack of certain perspectives on professionalism amongst music teachers: perspectives on subject didactics, reflective practice and innovative practice. In this way the study contributes to the development of primary school music education, discussing how teachers, principals and teacher educators can facilitate professional music educational practice.Sammendrag. - I denne studien undersøkes forståelser av profesjonalitet hos lærere som underviser i musikk på barnetrinnet (1.–7.trinn). Et sentralt mål for undersøkelsen av lærernes profesjonalitetsforståelser har vært å gjøre disse forståelsene tilgjengelige for kritisk refleksjon. Lærere som underviser i musikk i grunnskolen utøver sin profesjonelle praksis innenfor skolens organisatoriske rammer. Her har de sitt profesjonelle handlingsrom, med både begrensninger og muligheter for musikkundervisning. Musikkfaget på barnetrinnet er et fag som gjerne blir stående litt på utsiden og i skyggen av andre og mer sentrale skolefag. I studien gjøres det rede for perspektiver på musikkfaget som avvikende praksis og usynlig fag. Musikkfaget i skolen sees også som et dynamisk fag, der lærernes profesjonelle skjønnsutøvelse dreier seg om å velge mellom en rekke mulige musikkfaglige praksiser og perspektiver. Lærerne må også legitimere skjønnet de utøver, og skape en plass for sin profesjonelle praksis i musikk i den mangfoldige konteksten av andre fag, forventninger og praksiser på barnetrinnet. Studien er gjennomført som en kvalitativ intervjuundersøkelse med 16 lærere fra ti ulike skoler. Det empiriske materialet har bestått av individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Intervjuene er analysert tematisk (Braun & Clarke, 2006). Studien har en sosialkonstruksjonistisk tilnærming, med et perspektiv på sosial praksis som meningsskapende praksis. Lærernes oppfatninger av meningsfull profesjonell praksis og forståelser av profesjonalitet sees her som sosiale konstruksjoner. Oppfatningene og forståelsene konstrueres og rekonstrueres ele tiden i de sosiale praksisene lærerne deltar i. De kan betraktes som konstruksjoner av mening fra lærernes verden, grunnleggende knyttet til deres normer, verdier og idealer for hva musikkundervisning er og bør være. Med dette bidrar studien også til et innenfra-perspektiv på profesjonalitet, med kunnskap om hvordan mening konstrueres blant lærere. Studien har et profesjonsteoretisk perspektiv på musikkundervisning som skjønnsutøvelse og profesjonell praksis. Den kombinerer perspektiver fra profesjonsteori, didaktisk teori, læreplanteori og sosialkonstruksjonistisk teori. Slik konstruerer studien kunnskap på en ny måte innenfor det musikkpedagogiske forskningsfeltet. Studien har undersøkt planleggingspraksis og undervisningspraksis som to nivåer av lærernes profesjonelle praksis i musikk. På det undervisningspraktiske området er lærernes oppfatninger kategorisert i en faglig-didaktisk, en kommunikativ-didaktisk, en læringsdidaktisk og en organisatorisk dimensjon. På det planleggingspraktiske området er det funnet ulike oppfatninger av læreplanen. Studien viser at lærerne har en strategisk tilnærming til læreplanarbeidet. Som profesjonelle aktører vurderer lærerne læreplanens funksjon i forhold til ulike dimensjoner av sin praksis. På bakgrunn av lærernes oppfatninger av planleggings- og undervisningspraksis er det funnet tre forståelser av profesjonalitet som sentrale i lærernes oppfatninger: profesjonalitet som å tilrettelegge for lærerens og elevenes trivsel, å håndtere undervisning i musikk, og å legitimere profesjonell praksis. De tre forståelsene diskuteres i lys av alternative perspektiver på profesjonalitet. Studien viser at det er behov for et fagdidaktisk, et refleksivt og et innovativt perspektiv på profesjonalitet blant lærere som underviser i musikk. Studien gir på denne måten innspill til utvikling av musikkundervisning i grunnskolefeltet, og diskuterer hvordan lærere, skoleledere og lærerutdannere bedre kan legge til rette for profesjonell musikkundervisning.publishedVersio