Multifunctionality: Concepts and Applications to the WTO Negotiations on Agriculture

The ongoing negotiations in the WTO will most certainly lead to a further liberalization of the global agricultural trade. Related to this, many national governments, including Norway, Switzerland and Japan have placed substantial emphasis on the so-called non-trade concerns. In addition to the production of food and fiber, agriculture also provides or may provide national food security, environmental benefits, and viable rural areas. The term "Multifunctional Agriculture" has been applied to describe these additional functions. In this paper, we will show how the economic concepts of "positive and negative externalities" and "public goods" can be used to analyse non-trade concerns and multifunctionality, especially with reference to agriculture's impact on the environment. We conclude the paper with suggestions for international trade rules that can allow countries to meet domestic environmental policy objectives in a minimally trade-distorting manner.Non-trade concerns, multifunctionality, externalities, public goods, cultural landscape, optimum subsidy, WTO, International Relations/Trade,

A cluster analysis of Norwegian municipalities with respect to agriculture's multifunctionality

The level of support to Norwegian agriculture is partly justified with reference to agriculture’s multifunctionality. The concept of multifunctionality involves the provision of so-called “public goods» by agriculture, in addition to the production of food and fibre. Examples of these public goods include cultural landscape, biodiversity, ecological functions, cultural heritage, the viability of rural areas, and food security. The overall aim of the research project “Operationalization of multifunctionality using the CAPRI modeling system» is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality by defining quantitative indicators for selected elements of agriculture’s multifunctionality that can be implemented in the agricultural sector model CAPRI. This working paper takes a first step towards the appropriate regionalization when multifunctionality is concerned. The current regionalization of the CAPRI model is at the county level. This approach fails when multifunctionality is concerned, because many issues of multifunctionaliy (e.g., cultural landscape aspects) are independent of administrative borders at that level. As the aim of the overall project is to study the effects of policy instruments on agriculture’s multifunctionality, it is important to design regions within the CAPRI model that to a greater extent exhibit similar characteristics with respect to aspects of agriculture’s multifunctionality. Accordingly, it is reasonable to assume that policy changes will have quite similar effects on the multifunctionality indicators within each of these CAPRI regions. This task has been addressed by performing a cluster analysis by which Norwegian municipalities have been grouped with respect to their performance on variables that are expected to describe different aspects of the multifunctionality of agriculture. This information will then later on be used to regionalize the CAPRI model accordingly. […]A cluster analysis of Norwegian municipalities with respect to agriculture's multifunctionalitypublishedVersio

Multifunctional agriculture and the design of policy instruments: Application to the WTO negotiations on agriculture

Norway, Switzerland, the European Union, Korea, Japan and some other countries place substantial emphasis on the so-called non-trade concerns in the ongoing WTO negotiations on further agricultural trade liberalisation. In addition to the production of food and fibre, agriculture also may provide national food security, environmental benefits, and viable rural areas. The term «multifunctional agriculture» has been increasingly applied to describe these additional functions. This working paper focuses on how to achieve the multifunctional goals that nations may have with minimal tradedistortion. In this study, the economic concepts of externalities and public goods are used to analyse non-trade concerns and multifunctional agriculture. It is argued that just as a tax is widely accepted as the optimum policy for a negative externality, so should the use of a production-tied subsidy or payment be accepted as optimum policy for a positive externality or public good that is produced jointly with or complementary to agricultural production. The study concludes with suggestions for international trade rules to prevent such policies from becoming a form of protectionism.Multifunctional agriculture and the design of policy instruments: Application to the WTO negotiations on agriculturepublishedVersio

25 år med landbrukspolitiske reformer i Sveits – ein kontinuerleg og målretta reformprosess

Føremålet med denne rapporten er å gje eit grundig innsyn i den landbrukspolitiske reformprosessen som har gått føre seg i Sveits sidan tidleg 1990-tal og litt om utviklinga i sveitsisk jordbruk. Måla for landbrukspolitikken er nedfelt i grunnlova som slår fast at jordbruket gjennom ein berekraftig og marknadstilpassa produksjon skal medverka til sikker matvareforsyning for folket, oppretthalding av det naturlege livsgrunnlaget, pleie av kulturlandskapet og elles medverka til spreidd busetjing i landet. Det multifunksjonelle jordbruket står sentralt i Sveits. Ein sentral del av reformprosessen har vore introduksjonen av målretta støtteutbetalingar som betaling for produksjon av fellesgode som matvaresikkerheit, kulturlandskap, biodiversitet og busetjing i distrikta.publishedVersio

Islandsk jordbruk og jordbrukspolitikk

Island er ei øy i Nord-atlanteren med eit langt lågare folketal og eit langt mindre omfattande jordbruk enn det Noreg har, noko som mellom annan skuldast at Island har eit ganske barskt klima og med lite dyrka og dyrkbar jord. Husdyrhald med mjølk og kjøt (storfe, sau/lam) er ein svært viktig del av jordbruket på Island. Island er som Noreg ikkje medlem av Den europiske union (EU) og dermed har sin eigen nasjonale jordbrukspolitikk. På same måte som Noreg har Island hatt ein ambisiøs jordbrukspolitikk i heile etterkrigstida med stor vekt på å sikra inntektene til bøndene gjennom effektiv skjerming av den innanlandske marknaden mot billegare importvarer, og islandske bønder har også motteke betyde¬leg støtte over statsbudsjettet i form av ulike tilskotsordningar.publishedVersio

Matvareberedskap i Noreg – legitimering og politikkutforming

Norsk matvareberedskap bør handla om å førebu seg til kriser der matforsyninga kan verta alvorleg trua på grunn av krig, konfliktar, miljø- og naturkatastrofar, klimaendringar, o.l. Lagring av jordbruksvarer og innsatsmiddel kan ha betyding ved kortvarige forsyningskriser. I meir langvarige krisesituasjonar vil det måtta skje ei omlegging av innanlandsk produksjon og endringar i kosthaldet. Oppretthalding av ein løpande jordbruksproduksjon over heile landet er viktig med tanke på framtidig matproduksjon ved langvarige kriser.publishedVersio

Islandsk jordbruk og jordbrukspolitikk

Island er ei øy i Nord-atlanteren med eit langt lågare folketal og eit langt mindre omfattande jordbruk enn det Noreg har, noko som mellom annan skuldast at Island har eit ganske barskt klima og med lite dyrka og dyrkbar jord. Husdyrhald med mjølk og kjøt (storfe, sau/lam) er ein svært viktig del av jordbruket på Island. Island er som Noreg ikkje medlem av Den europiske union (EU) og dermed har sin eigen nasjonale jordbrukspolitikk. På same måte som Noreg har Island hatt ein ambisiøs jordbrukspolitikk i heile etterkrigstida med stor vekt på å sikra inntektene til bøndene gjennom effektiv skjerming av den innanlandske marknaden mot billegare importvarer, og islandske bønder har også motteke betyde¬leg støtte over statsbudsjettet i form av ulike tilskotsordningar

Dokumentasjon av modellsystemet CAPRI. Modellbeskrivelse og analyser

publishedVersio

Modelling Policies for Multifunctional Agriculture and Rural Development – a Norwegian Approach

This paper outlines the development and use of a policy model for multifunctional agriculture and rural development. The model is an important part of the EU research project, TOP-MARD (Towards a Policy Model for Multifunctional Agriculture and Rural Development).. It sets the discourse on multifunctional agriculture in the context of what OECD calls the ‘New Rural Paradigm’, and explores the ways in which both market and non-market ‘functions’ of agriculture and farm households link with economic development and quality of life in different rural territories, and how different kinds of policies influence these linkages. We develop a policy model based on an approach closer to ecological economics, adopting a systems analytic approach.We seek to capture both commodity and non-commodity relationships between farms, rural economies and quality of life. In this paper the model is applied to the Norwegian study area, Hordaland County, exploring how different policy scenarios might impact on agricultures different functions, rural economic development and quality of life

Distriktsdimensjonen i landbrukspolitikken. Næringsstøtte, distriktsinndeling og effekt. Ein prinsippanalyse

Dette notatet er ein del av prosjektet «Den distriktspolitiske komponenten av landbruksstøtte ». Hovudmålet med prosjektet er å utvikle, utprøve og drøfte system som klassifiserer og operasjonaliserer næringsstøtte til privat næringsliv etter distriktsprofil og som kan brukast til å analysere verknader av støtte med omsyn til nasjonale distriktspolitiske mål og i lys av internasjonale utfordringar. Målet med notatet er å: • gje eit oversyn over korleis landbruket har vore omtala i samband med den generelle (smale) distriktspolitikken og korleis distriktspolitiske mål og verkemiddel har vore ein del av landbrukspolitikken. • drøfte omgrepet næringsstøtte generelt og kva som er næringsstøtte til landbruk spesielt • drøfte på prinsipielt grunnlag korleis ein kan klassifisere landbrukspolitiske verkemiddel i høve til distriktspolitiske mål • gje eit oversyn over tidlegare forsking om den distriktspolitiske rolla av landbruket, mellom anna kva verkemiddel som er eigna for å nå landbrukspolitiske mål. […]Distriktsdimensjonen i landbrukspolitikken. Næringsstøtte, distriktsinndeling og effekt. Ein prinsippanalysepublishedVersio