Factors associated with maintenance of a healthy diet in weight reduction program participants

Master i samfunnsernæringBackground and aim: Understanding why and how some people succeed in changing their weight-related behaviors, like dietary behaviors, whereas the majority does not, should be an essential research priority. Identifying predictors of successful weight loss maintenance and its corresponding behaviors are of particularly importance. Thus, the aim of this study was to investigate factors believed to be associated with successful maintenance of a healthy diet after initiation of weight reduction program participation. Materials and procedures: The study sample (n=380) was comprised of current and former participants in a weight reduction program in Norway. The response rate was 9.1 percent. The study sample answered a questionnaire containing constructs aimed at measuring their self-perceived maintenance degree of a healthy diet, as well as different motivational aspects related to their dietary behavior, including self-efficacy, social support, motivation and nutrition literacy. Exploratory and semi-confirmatory factor analyses, with subsequent reliability analysis were used to establish the variable constructs for use in further analysis. Then multivariate analysis of variance was applied to examine the possible significant differences between means of each construct for participants displaying low- and high maintenance degree of a healthy diet. Lastly, simultaneous- and sequential multiple regression analyses was used to determine which variables significantly predicted the total variance in maintenance degree of a healthy diet. Results: The participants with a high maintenance degree of a healthy diet displayed significantly higher degrees of goal attainment, autonomous motivation, formal- and informal support, maintenance self-efficacy, functional-, interactive- and critical nutrition literacy. The factors which displayed a significant prediction to the total variance in maintenance degree of a healthy diet were autonomous motivation for healthy eating, degree of goal attainment and maintenance self-efficacy. Conclusion and implications: The results obtained in this study indicate that there exist many factors which are important for the maintenance of a healthy diet and that these factors are similar to those identified as significant for successful weight loss maintenance. This may imply that weight reduction programs should put emphasis on enabling for enhancement of these factors which seems to be important for the maintenance of dietary behaviors associated with successful weight loss and weight regain prevention, as this will facilitate the optimization of weight reduction programs efficacy. In addition, the results suggest that nutrition literacy levels among participants could be of significance in relation to maintenance of a healthy diet, which justify further exploration of this phenomenon within the weight loss domai

The associations between maternal and child diet quality and child ADHD - findings from a large Norwegian pregnancy cohort study

publishedVersio

Experiences and consequences of remote schooling during the Covid-19 pandemic for children and youth in the Nordic countries: a scoping review

publishedVersio

Language screening tools for children 0-5 years: a systematic scoping review

Språkutvikling hos barn er viktig for barns kognitive og sosiale utvikling. I Norge foregår kartlegging av språk i barnehagealder blant annet på helsestasjoner, vanligvis når barnet er 2 og 4 år. Kartleggingen gjøres ved observasjon, samtaler med foreldre, og ofte ved bruk av språkkartleggingsverktøy. Målet er tidlig oppdagelse av avvik fra normal språkutvikling hos barnet, for å kunne gi nødvendig oppfølging. Anbefalingen om språk i nasjonal faglig retningslinje skal oppdateres i 2024, og det er behov for en oversikt over relevante kartleggingsverktøy, samt en evalueringer av disse. Hensikten med denne oversikten er å identifisere verktøy for å avdekke avvik fra normal språkutvikling hos barn 05 år i helsestasjoner. Vi utførte en systematisk kartleggingsoversikt, og inkluderte 47 relevante studier. • Vi identifiserte totalt 46 verktøy for å kartlegge avvik fra normal forventet språkutvikling hos barn 0-5 år, som vurderes som passende for bruk i en norsk helsestasjonsetting. • For 24 av de 46 verktøyene identifiserte vi forskning som evaluerte verktøyenes måleegenskaper. • Det finnes lite forskning om verktøyene som anbefales brukt ved norske helsestasjoner i den nåværende retningslinjen: Vi identifiserte kun én studie beskrevet i to publikasjoner som evaluerte verktøyet SPRÅK 4. • Det er stor variasjon i hvor mange måleegenskaper som er evaluert for hvert verktøy. • Flere av studiene fremhever utfordringer ved å utvikle og bruke universelle språkkartleggingverktøy, spesielt for flerspråklige barn. Resultatene i de inkluderte studiene fremhever kompleksiteten ved å identifisere universelle verktøy for språkkartlegging ment for barn 0-5 år.publishedVersio

Covid-19 and risk factors for hospital admission, severe disease and death – a rapid review, 4th update

Hovedbudskap Denne hurtigoppsummeringen er den fjerde oppdateringen av «Covid-19 og risikofaktorer for sykehusinnleggelse, alvorlig sykdom og død», som erstatter den forrige versjonen publisert 15. november, 2020. I denne oppdaterte versjonen inkluderte vi kun fagfellevurderte populasjonsbaserte studier med over 5000 deltagere med laboratoriebekreftet covid-19. Resultatene som presenteres i denne oppsummeringen er basert på litteratursøk i MEDLINE og Embase den 31. mars 2021, og et «neural network» søk i Microsoft Academic Graph den 14. april 2021. Én forsker gjennomgikk søkeresultatene, og to forskere valgte ut studier for inklusjon, uthenting av data og sammenstilling av resultater. Eksperter i relevante fagfelt bidro i vurderingen av studier for inklusjon samt bisto med faglig input fortløpende. Sett i lys av dagens situasjon er det et stort behov for å raskt kunne innhente evidensbasert kunnskap om populasjonsgrupper som er sårbare for alvorlige utfall knyttet til covid-19. Derfor valgte vi en hurtigoppsummeringstilnærming for denne rapporten på tross av den potensielle risikoen for å overse viktig informasjon eller å foreta forhastede vurderinger. Vi inkluderte ti studier som rapporterte resultater fra multivariate analyser av demografiske og medisinske risikofaktorer. Vi ekskluderte risikofaktorer rapportert som biologiske markører, kliniske funn og symptomer på covid-19. De inkluderte studiene var fra disse landene; tre fra Storbritannia, og én fra hvert av følgende land: Danmark, USA, Mexico, Norge, Spania, Sverige og Sør-Korea. Fire av ti studier rapporterte kun data om den voksne befolkningen. Sammenstilling av resultatene i metaanalyser ble ikke vurdert som hensiktsmessig, så hovedresultatene i denne hurtigoppsummeringen blir presentert narrativt og i tabellformat. Risikofaktorer assosiert med (i) sykehusinnleggelse, (ii) alvorlig sykdomsforløp og (iii) død knyttet til covid-19 rapporteres separat nedenfor. Selv om funnene fra denne rapporten kan ansees som representative for store deler av befolkningen, er visse grupper underrepresentert i studiene, spesielt personer med sjeldne tilstander. I denne oppdateringen identifiserte vi flere studier som inkluderte populasjoner under 18 år, men det er fortsatt usikkert om funnene kan generaliseres til denne aldersgruppen da antall deltagere med relevante utfall fortsatt er lavt. Andre befolknings- og pasientgrupper, som muligens ikke er fanget opp av de inkluderte studiene, vil også kreve videre forskning. Risikofaktorer for sykehusinnleggelse relatert til covid-19 Seks studier undersøkte risikofaktorer for sykehusinnleggelse relatert til covid-19. Samlet sett var høy alder, komorbiditet og alvorlighetsgrad av komorbide lidelser assosiert med økt risiko for sykehusinnleggelse. Den komorbide tilstandens alvorlighetsgrad og antall komorbide lidelser påvirket risikoen i stor grad. Alle studiene rapporterte resultater fra multivariate analyser med HRs eller ORs som effektestimater for et stort antall demografiske og medisinske risikofaktorer. Fire studier viste en klar dose-respons sammenheng mellom økende alder og økt risiko for sykehusinnleggelse. Videre rapporterte fire studier om økt risiko for sykehusinnleggelse for menn og for personer med overvekt og fedme. Tre studier rapporterte også økt risiko for sykehusinnleggelse blant personer med ikke-hvit etnisitet. Videre ble alvorlig nyresykdom, diabetes, pågående cellegiftkur, hjertesvikt, alvorlig immunsvikt og Downs syndrom assosiert med en betydelig forhøyet risiko for sykehusinnleggelse (OR/HR >=3). Risikofaktorer for alvorlig eller kritisk covid-19 forløp og innleggelse ved intensivavdeling Fire studier undersøkte risikofaktorer for innleggelse ved intensivavdeling eller alvorlig sykdomsforløp på grunn av covid-19. To studier presenterte en detaljert oversikt over sykdomstilstander og demografiske risikofaktorer, og to studier presenterte hovedsakelig demografiske risikofaktorer. Overordnet var det høyest risiko for alvorlig sykdomsforløp og intensivinnleggelser alder, med økende risiko frem til 60-70 år, deretter avtar risikoen noe. Denne trenden reflekterer antakelig ulike behandlingstilnærminger for ulike aldersgrupper. Videre var mannlig kjønn, diabetes, astma, kronisk nyresykdom, tuberkulose og Down syndrom assosiert med en forhøyet risiko for alvorlig sykdomsforløp. Risikofaktorer for covid-19 relatert død Ni studier undersøkte risikofaktorer for covid-19 relatert død. Samlet var økende alder den sterkeste prediktoren for covid-19 relatert død. Videre ble ikke-hvit etnisitet, mannlig kjønn, antall og alvorlighetsgrad av komorbide lidelser identifisert som risikofaktorer for covid-19 relatert død. To studier fant også en økt risiko for covid-19 relatert død ved økt grad av fattigdom. Alvorlig nyresykdom, diabetes, demens, pågående cellegiftkur, gjennomgått organtransplantasjon, alvorlig immunsvikt, psykiske lidelser behandlet med antipsykotika, cerebral parese og Downs syndrom ble rapportert som de sterkeste medisinske prediktorene for covid-19 relatert død (OR/HR >=3). Forhøyet risiko for død ble funnet for de fleste kroniske lidelsene, med blandede resultater for fedme. Konklusjon Funnene i denne 4. oppdateringen er i tråd med resultatene som er rapportert i de tidligere versjonene. Det er tydelig at eldre mennesker er den populasjonen med høyest risiko for sykehusinnleggelse, alvorlig sykdomsforløp og død relatert til covid-19. De fleste kroniske lidelsene er assosiert med forhøyet risiko, hvor både antall komorbiditeter og komorbiditetenes alvorlighetsgrad har stor betydning for den overordnede risikoen for de ulike covid-19 utfallene inkludert i denne hurtigoppsummeringen. Økt risiko ble også observer blant for menn, personer med ikke-hvit etnisitet og de som lever i fattigdom.publishedVersio

Parental follow-up in family welfare services after child removal: a scoping review

Hovedbudskap En omsorgsovertakelse er en alvorlig hendelse for en familie. Ofte blir relasjonen mellom barnevern og foreldre vanskelig. For å sikre best mulig oppfølging av foreldre i etterkant av en omsorgsovertakelse kan det derfor være fordelaktig at familievernet tilbyr foreldrene støtte og rådgivning. Hensikten med denne kunnskapsoppsummeringen var å kartlegge og synliggjøre forskningen om virkninger av og erfaringer med foreldreoppfølging etter en omsorgsovertakelse innen tjenester som tilsvarer det norske familievernet. Vi gjorde omfattende søk i databaser og grålitteraturkilder. Vi identifiserte 17 unike studier beskrevet i 20 publikasjoner, som omhandlet totalt 18 tilbud til foreldre. Én studie undersøkte virkningen av foreldreoppfølging. Den fant at blant foreldre som deltok i gruppebasert foreldretrening var det flere som fikk barnet tilbake eller beholdt barnet i hjemmet, sammenlignet med foreldre i kontrollgruppen. Funnene i studiene som undersøkte foreldre og ansattes erfaringer med foreldreoppfølging, var at: • Foreldrene var generelt sett tilfredse med tilbudet de deltok i, enten tilbudet var fleksibelt, semistrukturert eller strukturert. • Mange foreldre fortalte at de hadde behov for bistand av en støtteinstans på et tidlig tidspunkt i omsorgsovertakelsen. • Mange foreldre syntes støtteinstansen burde være uavhengig av barnevernstjenesten, taushetsbelagt og uten dokumenterings- eller rapporteringsplikt. • Mange foreldrene mente at å få og gi støtte og møte foreldre i samme situasjon var noe av det viktigste ved tilbudet. • Det så ut til at foreldre som fikk oppfølging opplevde en bedring i samarbeidet med barnevernstjenesten. • De fleste foreldrene hadde stort bistandsbehov i lang tid etter at omsorgsovertakelsen hadde skjedd.Key messages Having children placed in public care (child removal) is tough on any family. The relation between the child protective services and parents often grows difficult. To ensure the best follow-up of parents after child removal, it may therefore be useful for the family welfare services to offer parents support and counselling. The purpose of this scoping review was to map and present the research on the effects of- and experiences with parental follow-up after child removal within services that correspond to the Norwegian Family Welfare Services. We conducted extensive searches in both scientific databases and grey literature sources. We identified 17 unique studies described in 20 publications, including a total of 18 parental follow-up services. One study examined the effect of a parental follow-up service. It found that, among parents who participated in a group-based behavioral training program, there were more positive placement outcomes (the child was reunified or remained at home), compared to parents in the control group. The findings across the studies that investigated parents' and staff's experiences with parental follow-up services, were: • The parents were generally satisfied with the service they attended, irrespective of whether the service was flexible, semi-structured or structured. • Many parents said they needed assistance from a support agency at an early stage in the child removal process. • Many parents felt that the service provider should be independent of the child welfare services, bound by confidentiality and without documentation- or reporting requirements. • Many parents believed that receiving and giving support and meeting parents in the same situation, was one of the most important aspects about the service. • Parents who received follow-up services seemed to experience an improvement in their cooperation with the child protective services. • Most of the parents had a great need for support for a long time after the child had been removed from the homepublishedVersio

Custody and living arrangements after parents separate: implications for children and adolescents: a systematic review

Hovedbudskap Det er laget en filmpresentasjon av rapporten (Youtube): Når foreldre går fra hverandre, får det store konsekvenser for et barn. Familien må blant annet ta stilling til hvor barnet skal bo og omfang av samvær med hver av foreldrene. Målet med denne kunnskapsoppsummeringen var å undersøke betydningen av ulike samværs- og bostedsordninger for barn og unges trivsel, psykiske helse og relasjon til foreldre, samt foreldrenes samarbeid og konfliktnivå. Vi besvarte tre forskningsspørsmål (studier fra Norden): 1) Hva er konsekvenser av omfattende samvær/delt bosted sammenlignet med mindre samvær/fast bosted? Vi inkluderte én kohortstudie. Vi fant at kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt: vi vet ikke om det er forskjeller i psykisk helse mellom barn i ulike bostedsordninger. 2) Hva er foreldre og barn og unges opplevelser av og preferanser for ulike samværs- og bostedsordninger? Vi inkluderte 17 kvalitative studier av familier med delt bosted. Studiene identifiserte mange temaer av betydning for barn og unges opplevelse av delt bosted, deriblant relasjonene mellom barn og foreldre og mellom foreldre, praktisk gjennomføring, avstand mellom hjemmene, fleksibilitet, opplevd tilhørighet, og ivaretakelse av barnas ønsker. 3) Hvilke faktorer ved samværs- og bostedsordninger kan assosieres med eller påvirke barn og unges liv og psykiske helse samt samarbeid/konflikt mellom foreldre? Vi inkluderte 23 kvantitative studier som undersøkte sammenhengen mellom ulike bostedsordninger og relevante utfall hos barn og foreldre. Faktorene som i størst grad så ut til å påvirke (svekke) sammenhengene mellom bostedsordning og utfall (f.eks. psykisk helse) var relasjoner i familien (barn-foreldre, samarbeid/konflikt foreldre) og familieforutsetninger (foreldres helse og økonomi). Det komplekse samspillet mellom temaer og faktorer som ble belyst i de kvalitative og kvantitative studiene gir en indikasjon på at én bostedsordning kan oppleves veldig ulikt fra barn til barn. Basert på det nåværende kunnskapsgrunnlaget kan det se ut som om relasjoner i familien samt kommunikasjon og konflikter mellom foreldrene kanskje er like viktige for hvordan barn og unge har det, som samværs- eller bostedsordningen i seg selv.publishedVersio

Implementering av maskinlæring i en kunnskapsoppsummeringsgruppe: Anbefalinger basert på en treårig implementeringsprosess

The evidence synthesis process is a labour- and resource intensive process but using machine learning (ML) is one way to expedite the evidence synthesis process without compromising quality. Therefore, in 2020, the Cluster for Reviews and Health Technology Assessments (HTV) at the Norwegian Institute of Public Health (NIPH) established a dedicated ML team to implement ML in evidence synthesis processes in HTV. The main aim was to enhance evidence synthesis practices by combining human intelligence with ML to optimize workflow changes throughout the evidence synthesis process. This report provides recommendations on how to carry out implementation of ML functions in ML-naïve evidence synthesis groups, based on the experiences implementing ML at HTV. It offers "best practice" suggestions, rooted in our reflections on implementation, aiming to assist other ML naïve groups or institutions in implementing ML functions in the evidence synthesis process. The guide is adaptable to different organizational goals and objectives, while providing insights applicable to implementation of various ML tools and functions. The report is structured into three main sections corresponding to different phases of implementation: pre-implementation, implementation, and sustainment/evaluation. We use the EPIS framework throughout the document as a tool to explain the different implementation phases and important aspects to consider in each phase. Each section concludes with a "Take home message" based on our implementation experiences, summarized as practical tips on important aspects that we believe are important to consider in the implementation process.publishedVersio

Treatment interventions for people who experience or perpetrate cyber violence: a systematic review

Hovedbudskap Digitale plattformer har blitt en arena for overgrep. Vi vet lite om hvilken behandling som vil være virksom for personer som er utsatt for og personer som selv utøver digital vold. Målet med denne systematiske oversikten var å danne et kunnskapsgrunnlag om effekt av ulike behandlingsmetoder for disse gruppene. Vi søkte etter randomiserte og ikke-randomiserte kontrollerte studier. Vi ekskluderte studier som undersøkte universalforebyggende tiltak. Vi vurderte risikoen for systematiske skjevheter i rapportering av resultatene og vår tillit til dem. Vi inkluderte to små studier: En randomisert kontrollert studie fra 2019 som undersøkte effekten av et sosialfaglig tiltak (cognitive-behavioral social work intervention) hos 42 unge voksne i Iran som var utsatt for nettovergrep, og en kontrollert før-etter studie publisert i 2020 som undersøkte om et løsnings¬fokusert korttidstiltak (solution-focused brief intervention) for tolv yrkesfagelever i Indonesia kunne endre deres aggressive atferd på nett. Resultatene viste at: • Det er usikkert hvorvidt et sosialfaglig tiltak kan redusere risikoen for å bli utsatt for nye nettovergrep. • Det er usikkert hvorvidt et løsningsfokusert korttidstiltak kan redusere nettaggresjon hos personer som har utvist aggressiv atferd på nett. Vår tillit til disse resultatene er svært lav. Kunnskapsgrunnlaget for effekt av behandling for personer som utøver digital vold og for personer som er utsatt for digital vold, er svært mangelfullt.publishedVersio

Implementering av maskinlæring i divisjon for helsetjenester: Strategiforslag fra 2024

In 2020, the Cluster for Reviews and Health Technology Assessments (HTV) at the Norwegian Institute of Public Health (NIPH) established a dedicated machine learning (ML) team. The ML team has since become an international leader in integrating and implementing ML into evidence synthesis. The overall goal of the ML team is to use ML in a way that best combines human intelligence and ML, to enhance human activities, by figuring out how best to integrate ML and workflow changes, throughout the review process. This report presents ML 3.0s strategy suggestion from 2024 and onwards based on the team’s experiences from its inception in 2020. In response to the evolving needs of our institute and in alignment with the strategic objectives of both the institute and the division, this proposal advocates for the elevation of the ML team to division level from 2024 and onwards. This will ensure long-term sustainability and decrease financial burdens for HTV. In addition, we propose a restructured organizational framework with three teams: Innovation and Horizon Scanning, Evaluation and Evidence Building, and Implementation and Support, as well as a steering committee to coordinate activities and engage in external networking