Tilstandsrapport for operasjonalisering og implementering av regionale planer innen folkehelse og universell utforming i Rogaland

Denne rapporten er resultatet av en evaluering av hvordan Rogaland fylkeskommune operasjonaliserer og implementerer sine regionale planer innen folkehelse og universell utforming. Formålet har vært å vurdere fylkeskommunens innsats på disse områdene, både som offentlig myndighet, pådriver, samfunnsutvikler og tjenesteleverandør. Evalueringen bygger på dokumentgjennomgang, intervjuer og analyse av arbeidsmetoder, måloppnåelse og organisatoriske forutsetninger. Arbeidet med rapporten har vært et samarbeid mellom forskere ved Østlandsforskning og en rekke informanter fra fylkeskommunen, kommuner, regionale og statlige aktører, kunnskaps- og kompetansemiljøer og andre relevante aktører. Rapporten gir en helhetlig oversikt over status for universell utforming og folkehelse i Rogaland og peker på områder der det er behov for styrket innsats. Den inneholder også anbefalinger for hvordan fylkeskommunen kan videreutvikle sitt arbeid, blant annet gjennom bedre politisk forankring, tverrsektoriell samordning og tydeligere mål og oppfølgingsrutiner. Konklusjonen er at Rogaland fylkeskommune har spilt en viktig rolle i å fremme folkehelse og universell utforming gjennom sine hovedroller, og evalueringen viser at det er gjort mange positive tiltak som har bidratt til økt bevissthet, bedre samordning og konkrete forbedringer innen tilgjengelighet og folkehelse. Samtidig gjenstår utfordringer knyttet til koordinering, politisk forankring og implementering av tiltak på lokalt nivå

På leting etter trygghet: Integrering av LHBTIQ+-flyktninger i Norge

Som andre flyktninger må LHBTIQ+-flyktninger håndtere utfordringer knyttet til å komme i utdanning eller arbeid, samt usikkerhet knyttet til asylsøkerprosessen, men gruppen har tilleggsutfordringer som er knyttet til kryssende identiteter og minoritetsstress. I vår undersøkelse, som baserer seg på individuelle dybdeintervjuer med skeive flyktninger og gruppeintervjuer med integreringsaktører, viser vi at det fortsatt finnes utfordringer som må løses. Erfaringene vi har vist til i denne rapporten viser at det på institusjonsnivå er en rekke barrierer for trygg integrering av LHBTIQ+-flyktninger. Introduksjonsprogrammet er både en rettighet og en plikt for nyankomne flyktninger og familiegjenforente. På institusjonsnivået er det heteronormative klasserommet en barriere for god og trygg integrering av flyktninger med skeiv identitet. Risikoen for mobbing og trakassering, samt manglende kompetanse blant ansatte, får konsekvenser ikke bare for den enkelte flyktning, men også mottakersamfunnet. I Norge får flyktninger ett tilbud om bosettingskommune. Som vist kan mangel på skeivt nettverk og / eller ulike grader av frykt, medføre at LHBTIQ+-flyktninger vil flytte fra sin bosettingskommune. Dette kan innebære at vedkommende mister retten til introduksjonsprogram og økonomisk stønad. Manglende språkkunnskaper er en barriere for integrering og på institusjonsnivået relateres dette til utfordringer ved bruk av tolk når LHBTIQ+-flyktningen samhandler med forskjellige offentlige aktører. Slike utfordringer påvirker kartleggingen av individuelle ressurser og behov som LHBTIQ+-flyktninger kan ha i forbindelse med viktige integreringsdomener som bosetting, utdanning, arbeid og helse. Her er det verdt å merke seg koblingen mellom institusjonelle og personlige nivåer. LHBTIQ+-flyktninger er ikke en homogen gruppe slik at på individnivå vil dette være ulikt. En form for sosial kapital som kan styrke den enkelte LHBTIQ+-flyktning i integreringsprosessen er ulike former for personlige relasjoner og skeive nettverk. Slike nettverk kan skape et trygt rom i hverdagen for skeive flyktninger, noe som kan styrke deres håndtering av hverdagsutfordringer og robusthet i møte med ulike former for diskriminering. På individnivå ser vi at LHBTIQ+-flyktningene mangler kunnskap om egne rettigheter. Å ha kontakt med Skeiv Verden, har her vært til god hjelp for noen, mens andre ikke har benyttet seg av skeive nettverk. Manglende kunnskap om egne rettigheter gjør unge LHBTIQ+-flyktninger særlig sårbare

Likestilling og mangfold i maritim næring og utdanning - en kartlegging

Oppdragsgiver: Nærings- og fiskeridepartementetMaritim næring, som omfatter rederier, verft og utstyrs- og tjenesteleverandører, er tradisjonelt mannsdominert i Norge. I perioden 2016-2020 var andelen kvinner blant norske ansatte til sjøs kun 12 prosent. I forbindelse med utarbeidelse av en ny maritim likestillingsstrategi ønsker departementet nå å få mer kunnskap om situasjonen. Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har i samarbeid med Stiftelsen Maritime Bergen, som representerer havbaserte næringer, kartlagt mangfoldet i næringen. Hvilke forhold hindrer kjønnslikestilling og hvilke tiltak bidrar til mer likestilling? I tillegg belyses mulige samfunnsøkonomiske gevinster ved økt likestilling og mangfold. Det er gjort blant annet statistiske analyser, dybdeintervjuer med kvinner og menn i næringen og fokusgruppeintervjuer med interesseorganisasjoner, bedrifter, de maritime utdanningene, studenter og unge arbeidstakere.publishedVersio

Gender relations and household livelihood security in Lake Kariba fishing communities, Zambia

The focus of this study is the livelihoods of men and women involved in fishery relatedactivities in the Lake Kariba and in the Zambezi River, Southern Province of Zambia.The main questions concerns how norms and rules for gender roles and relations affectlivelihood strategies and to which extent occupational diversification and geographicalmobility is important as mechanisms to achieve livelihood security.It was found that the majority of the households both apply occupational diversification andgeographical mobility as important strategies to reduce risks and achieve livelihood security.The way men and women delegate responsibilities based on gender roles, seasonallivelihoods, strategies for occupational diversification and mobility throughout the year,emphasises the importance of looking at all activities derived from all members within ahousehold when assessing livelihood security. The study also shows that the gender divisionof labour is important for the households viability as many husbands and wives work inpartnership as fishermen and fish traders. Because both are involved in the same activities,the inequalities regarding control over income and resources within the household are lessthan in households where only the husband has an income-generating occupation

“Så da laga vi oss rett og slett en turnus”. Arbeidsdeling i hjemmet under koronapandemien

Formål: Formålet med denne intervjustudien var å utdype og nyansere resultatene fra to kvantitative undersøkelser gjennomført for Likestillingssenteret i begynnelsen av koronapandemien (Kolberg, 2020; Sund, 2021). De kvantitative undersøkelsene viste de samme mønstrene som andre undersøkelser om arbeidsdeling i norske barnefamilier (Egeland m.fl., 2021). Det kan identifiseres tre overordnende kjønnede mønstre. For det første, at kvinner bruker mer tid på oppgaver i hjemmet enn menn, selv om tidsbruken har blitt jevnere. For det andre, at menn og kvinner gjør ulike arbeidsoppgaver i tilknytning til hjemmet, som at menn i større grad har ansvar for vedlikehold og repreasjoner, og at kvinner gjør mer knyttet til husarbeid og pass og stell av barn. For det tredje, erfarer kvinner at de har et mer overordnet og koordinerende ansvar for og i familien, for at hverdagen skal gå opp, jf. det tredje skiftet (Egeland m.fl., 2021, Hochschild, 1997). Design og metoder: Det er intervjuet 15 personer, derav sju par, om deres hverdagsliv og om forholdet mellom familie og arbeid før og under koronapandemien. Det er gjennomført individuelle intervjuer ved informantenes arbeidssted, på kafe eller digitalt Resultater: Studien viser de samme overordnede mønstrene fra tidligere undersøkelser, som at kvinner bruker mer tid på arbeidsoppgaver i hjemmet enn menn, at kvinner og menn gjør forskjellige arbeidsoppgaver i tilknytning til hjemmet og at kvinner opplever at de har et koordinerende ansvar i familiens hverdagsliv. Samtidig kom det frem at koronapandemien både har tvunget frem og åpnet opp for endringer i arbeidsdelingen mellom foreldre i norske barnefamilier. Dette presset seg særlig frem under nedstengningen, da det var hjemmebarnehage, hjemmeskole og hjemmekontor. I denne perioden ble skillet mellom jobb og familie/fritid visket vekk for mange, og det tvang seg frem en arbeidsdeling hvor foreldre delte likt på å jobbe og å følge opp barnas aktiviteter og skolearbeid. For enkelte familier ble det derimot ikke en likere deling, men en skjevfordeling under nedstengningen og under pandemien. Dette fordi en av foreldrene hadde et arbeid som krevde det, for eksempel i helsevesenet. Det bidro for noen til en «avvikende» deling fra den kjønnede arbeidsdelingen kjent fra tidlgiere studier, hvor mannen fulgte opp barn og hus i større grad enn kvinner. Det er to forhold som har betydning for denne endringen; alder på barna (yngre) og arbeidssituasjonen eller yrket til foreldrene. Det kan være aspekter som kan bidra til at en slik trend kan gjøre seg gjeldende, i våre funn. Det blir nevnt at det at familien er mer sammen, hele døgnet over lengre tid, har åpnet opp for diskusjon og refleksjon rundt arbeidsdelingen. Intervjumaterialet vårt tyder på at endringer i konteksten/samfunnet, har hatt betydning for forhandlingsrommet og holdningsendringer når det gjelder arbeidsdelingen. Argumentene for arbeidsdelingen er likevel de samme både om de forsterker en allerede etablert kjønnet arbeidsdeling, eller endres på bakgrunn av andre arbeidsvilkår og arbeidssituasjon. Når det gjelder likekjønnede par viser våre intervjuer at flere har lignende erfaringer som hetrofile par, grunnet endringer i konteksten. Likevel kommer det frem i tråd med annen forskning (Kurdek, 2007), at de har en tydeligere motivasjon for likedeling med tanke på rettferdighet og bevissthet om at ingen av partene skal gjøre mer enn den andre. Konklusjoner: Studien konkluderer med at norske barnefamilier har en kjønnet arbeidsdeling. Samtidig som det kommer frem at koronapandemien med nedstengning og lange perioder med hjemmekontor, både har tvunget frem en forsterket eller endret arbeidsdeling og åpnet opp for refleksjon rundt den etablerte arbeidsdelingen. Dette på grunn av en endret kontekst for hele samfunnet, ikke bare i enkeltfamilier

“Så da laga vi oss rett og slett en turnus”. Arbeidsdeling i hjemmet under koronapandemien

Intervjustudien er gjort på oppdrag fra Likestillingssenteret på Hamar. © Forfatter/ Høgskolen i InnlandetFormål: Formålet med denne intervjustudien var å utdype og nyansere resultatene fra to kvantitative undersøkelser gjennomført for Likestillingssenteret i begynnelsen av koronapandemien (Kolberg, 2020; Sund, 2021). De kvantitative undersøkelsene viste de samme mønstrene som andre undersøkelser om arbeidsdeling i norske barnefamilier (Egeland m.fl., 2021). Det kan identifiseres tre overordnende kjønnede mønstre. For det første, at kvinner bruker mer tid på oppgaver i hjemmet enn menn, selv om tidsbruken har blitt jevnere. For det andre, at menn og kvinner gjør ulike arbeidsoppgaver i tilknytning til hjemmet, som at menn i større grad har ansvar for vedlikehold og repreasjoner, og at kvinner gjør mer knyttet til husarbeid og pass og stell av barn. For det tredje, erfarer kvinner at de har et mer overordnet og koordinerende ansvar for og i familien, for at hverdagen skal gå opp, jf. det tredje skiftet (Egeland m.fl., 2021, Hochschild, 1997). Design og metoder: Det er intervjuet 15 personer, derav sju par, om deres hverdagsliv og om forholdet mellom familie og arbeid før og under koronapandemien. Det er gjennomført individuelle intervjuer ved informantenes arbeidssted, på kafe eller digitalt Resultater: Studien viser de samme overordnede mønstrene fra tidligere undersøkelser, som at kvinner bruker mer tid på arbeidsoppgaver i hjemmet enn menn, at kvinner og menn gjør forskjellige arbeidsoppgaver i tilknytning til hjemmet og at kvinner opplever at de har et koordinerende ansvar i familiens hverdagsliv. Samtidig kom det frem at koronapandemien både har tvunget frem og åpnet opp for endringer i arbeidsdelingen mellom foreldre i norske barnefamilier. Dette presset seg særlig frem under nedstengningen, da det var hjemmebarnehage, hjemmeskole og hjemmekontor. I denne perioden ble skillet mellom jobb og familie/fritid visket vekk for mange, og det tvang seg frem en arbeidsdeling hvor foreldre delte likt på å jobbe og å følge opp barnas aktiviteter og skolearbeid. For enkelte familier ble det derimot ikke en likere deling, men en skjevfordeling under nedstengningen og under pandemien. Dette fordi en av foreldrene hadde et arbeid som krevde det, for eksempel i helsevesenet. Det bidro for noen til en «avvikende» deling fra den kjønnede arbeidsdelingen kjent fra tidlgiere studier, hvor mannen fulgte opp barn og hus i større grad enn kvinner. Det er to forhold som har betydning for denne endringen; alder på barna (yngre) og arbeidssituasjonen eller yrket til foreldrene. Det kan være aspekter som kan bidra til at en slik trend kan gjøre seg gjeldende, i våre funn. Det blir nevnt at det at familien er mer sammen, hele døgnet over lengre tid, har åpnet opp for diskusjon og refleksjon rundt arbeidsdelingen. Intervjumaterialet vårt tyder på at endringer i konteksten/samfunnet, har hatt betydning for forhandlingsrommet og holdningsendringer når det gjelder arbeidsdelingen. Argumentene for arbeidsdelingen er likevel de samme både om de forsterker en allerede etablert kjønnet arbeidsdeling, eller endres på bakgrunn av andre arbeidsvilkår og arbeidssituasjon. Når det gjelder likekjønnede par viser våre intervjuer at flere har lignende erfaringer som hetrofile par, grunnet endringer i konteksten. Likevel kommer det frem i tråd med annen forskning (Kurdek, 2007), at de har en tydeligere motivasjon for likedeling med tanke på rettferdighet og bevissthet om at ingen av partene skal gjøre mer enn den andre. Konklusjoner: Studien konkluderer med at norske barnefamilier har en kjønnet arbeidsdeling. Samtidig som det kommer frem at koronapandemien med nedstengning og lange perioder med hjemmekontor, både har tvunget frem en forsterket eller endret arbeidsdeling og åpnet opp for refleksjon rundt den etablerte arbeidsdelingen. Dette på grunn av en endret kontekst for hele samfunnet, ikke bare i enkeltfamilier.publishedVersio

Evaluering av Ny velferd 2040: strategisk plan for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene i Østre Toten kommune

Oppdragsgiver: Østre Toten KommuneI Ny velferd 2040 har man et strategisk og langsiktig blikk på hvordan de kommunale helse- og omsorgstjenester skal bli og forbli bærekraftige når etterspørselen etter tjenester forventes å øke, samtidig med at tilgangen til kvalifisert arbeidskraft blir mindre og kommuneøkonomien blir trangere. En ønsket overordnet effekt av planarbeidet er å redusere og utsette innbyggernes behov for kommunale helse- og omsorgstjenester og styrke innbyggernes involvering og opplevelse av mestring i eget liv. Evalueringens datamateriale indikerer at arbeidet med og implementeringen av Ny velferd 2040 har bidratt til at sammensetningen av tjenestetilbudet innenfor helse-, omsorgs- og velferdssektoren har utviklet seg i ønsket retning, og at man ser ønskede effekter av flere av tiltakene som er igangsatt. I evalueringen konkluderes det med at implementeringen av Ny velferd 2040 er godt i gang. Innenfor områder som organisasjonsutvikling, digitalisering og frivillighet har Østre Toten kommune iverksatt flere tiltak, mens kommunen vurderes å ha kommet kortere innenfor de definerte satsingsområdene knyttet til brukermedvirkning og pårørendestøtte. Datamaterialet viser at administrasjon og det politiske nivået har vært noe i utakt i forbindelse med implementeringen av Ny velferd 2040 spesielt i forbindelsemed nedleggelse av Kapp og Balke bo- og servicesentre før nye alternative tilbud var klarepublishedVersio

Evaluering av Ny velferd 2040: strategisk plan for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene i Østre Toten kommune

I Ny velferd 2040 har man et strategisk og langsiktig blikk på hvordan de kommunale helse- og omsorgstjenester skal bli og forbli bærekraftige når etterspørselen etter tjenester forventes å øke, samtidig med at tilgangen til kvalifisert arbeidskraft blir mindre og kommuneøkonomien blir trangere. En ønsket overordnet effekt av planarbeidet er å redusere og utsette innbyggernes behov for kommunale helse- og omsorgstjenester og styrke innbyggernes involvering og opplevelse av mestring i eget liv. Evalueringens datamateriale indikerer at arbeidet med og implementeringen av Ny velferd 2040 har bidratt til at sammensetningen av tjenestetilbudet innenfor helse-, omsorgs- og velferdssektoren har utviklet seg i ønsket retning, og at man ser ønskede effekter av flere av tiltakene som er igangsatt. I evalueringen konkluderes det med at implementeringen av Ny velferd 2040 er godt i gang. Innenfor områder som organisasjonsutvikling, digitalisering og frivillighet har Østre Toten kommune iverksatt flere tiltak, mens kommunen vurderes å ha kommet kortere innenfor de definerte satsingsområdene knyttet til brukermedvirkning og pårørendestøtte.publishedVersio

Evaluering av Ny velferd 2040: strategisk plan for helse-, omsorgs- og velferdstjenestene i Østre Toten kommune

I Ny velferd 2040 har man et strategisk og langsiktig blikk på hvordan de kommunale helse- og omsorgstjenester skal bli og forbli bærekraftige når etterspørselen etter tjenester forventes å øke, samtidig med at tilgangen til kvalifisert arbeidskraft blir mindre og kommuneøkonomien blir trangere. En ønsket overordnet effekt av planarbeidet er å redusere og utsette innbyggernes behov for kommunale helse- og omsorgstjenester og styrke innbyggernes involvering og opplevelse av mestring i eget liv. Evalueringens datamateriale indikerer at arbeidet med og implementeringen av Ny velferd 2040 har bidratt til at sammensetningen av tjenestetilbudet innenfor helse-, omsorgs- og velferdssektoren har utviklet seg i ønsket retning, og at man ser ønskede effekter av flere av tiltakene som er igangsatt. I evalueringen konkluderes det med at implementeringen av Ny velferd 2040 er godt i gang. Innenfor områder som organisasjonsutvikling, digitalisering og frivillighet har Østre Toten kommune iverksatt flere tiltak, mens kommunen vurderes å ha kommet kortere innenfor de definerte satsingsområdene knyttet til brukermedvirkning og pårørendestøtte. Datamaterialet viser at administrasjon og det politiske nivået har vært noe i utakt i forbindelse med implementeringen av Ny velferd 2040 spesielt i forbindelsemed nedleggelse av Kapp og Balke bo- og servicesentre før nye alternative tilbud var klar

Likestilling og mangfold i maritim næring og utdanning - en kartlegging

Maritim næring, som omfatter rederier, verft og utstyrs- og tjenesteleverandører, er tradisjonelt mannsdominert i Norge. I perioden 2016-2020 var andelen kvinner blant norske ansatte til sjøs kun 12 prosent. I forbindelse med utarbeidelse av en ny maritim likestillingsstrategi ønsker departementet nå å få mer kunnskap om situasjonen. Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har i samarbeid med Stiftelsen Maritime Bergen, som representerer havbaserte næringer, kartlagt mangfoldet i næringen. Hvilke forhold hindrer kjønnslikestilling og hvilke tiltak bidrar til mer likestilling? I tillegg belyses mulige samfunnsøkonomiske gevinster ved økt likestilling og mangfold. Det er gjort blant annet statistiske analyser, dybdeintervjuer med kvinner og menn i næringen og fokusgruppeintervjuer med interesseorganisasjoner, bedrifter, de maritime utdanningene, studenter og unge arbeidstakere