Pedagogisk entreprenørskap som yrkesretting på Vg1 Service og samferdsel: En meningsfull og relevant skolehverdag.

Master i yrkespedagogikkMasterrapporten, Pedagogisk entreprenørskap som yrkesretting på Vg1 Service og samferdsel, er en kvalitativ forskning der jeg undersøker hvordan lærere og elever opplever entreprenørskap som metode og pedagogisk retning på Vg1. Hensikten har vært å bidra til at Service og samferdsel får etablert en mere praksisrettet undervisning som oppleves meningsfull og relevant for elevene. Ved å bruke ungdomsbedrift som metode i programfagene på Vg1 har jeg ønsket å synliggjøre de entreprenørielle læreprosessene som gir elevene mulighet til å jobbe tverrfaglig med programfagene. Gjennom elev- og lærerperspektivet har jeg hatt hovedfokus på følgende problemstilling: «Hvordan kan pedagogisk entreprenørskap bidra til yrkesrelevant og meningsfull læring for elever på Vg1 Service og samferdsel?» Som forsker i dette utviklingsarbeidet forsøkte jeg å binde sammen teori og praksis gjennom en aksjonsforskningsmodell. For meg har rollen vært tosidig: Meg som forsker, og meg som lærer. I begge disse rollene var jeg selv en aktiv part i arbeidet. Slik har jeg forsøkt å se forskningen både fra lærerperspektivet og elevperspektivet. For å gjennomføre prosjektet valgte jeg en metodetriangulering som består i å hente datamateriale fra elevenes læringslogger, fokusgruppeintervju med elevene samt egne feltobservasjoner. Masterrapportens teoretiske perspektiv er primært knyttet til et sosiokulturelt læringsperspektiv hvor erfaringslæringsteori har stått sentralt. Resultatene av min forskning viser at elevene opplever meningsfull læring når programfagene forankres i tverrfaglige og virkelighetsnære oppdrag som synliggjør arbeidet deres også utenfor skolen. Slik opplever elevene større relevans mellom teori og praksis og de får et sterkere eierskap til læreprosessene og lærestoffet. Prosjektet mitt viser imidlertid at mange lærere mener det er en utfordring å integrere entreprenørskap som en del av en helhetlig skoletenkning. Dette til tross for at entreprenørskapsmetoder har blitt brukt ved svært mange skoler i en årrekke. Mye tyder på at begrepet ennå er relativt mistolket og har for liten plass i læreplanarbeid og i skolenes visjon.publishedVersio

Yrkesdidaktiske tilnærminger til bruk av ePortfolio i barne- og ungdomsarbeiderfaget

The article is based on empirical data from an innovation and research project aimed at improving documentation and learning systems in vocational education and training. It focuses on how ePortfolio pedagogy can be utilized in the field of childcare and youth work to promote coherence and continuity throughout the four-year educational program. An electronic portfolio system, hereafter referred to as an ePortfolio, is a digital tool or system used to document, reflect upon, and showcase students’ learning and development in both school- and work-based learning situations. The field of childcare and youth work was established as a separate vocational education pathway under the Reform '94 initiative. Following the introduction of the curriculum renewal (2020), there is now an increasing expectation that students and apprentices take the lead in their own learning processes. This entails reflecting on their own performance and identifying learning needs. Vocational teachers and workplace mentors face the challenge of preparing students for complex and dynamic work environments, which often involve the use of new technologies. The profession is primarily linked to the public sector, involving work in kindergartens, schools, after-school programs, and youth clubs, and covers the age range of 0–18 years. The results show that using ePortfolios as a digital learning tool effectively connects school-based and workplace-based training. Implementing ePortfolio pedagogy can enhance students’ professional identity and pride, making the training more meaningful. However, this requires close collaboration between teachers and training offices. Using ePortfolios as a documentation and learning tool bridges the gap between different learning arenas and upholds the curriculum framework’s principle of self-directed learning. Both upper secondary schools and training offices have increasingly adopted digital learning platforms where students’ individual ePortfolios are stored and further developed by the students themselves

Pedagogisk entreprenørskap som yrkesretting på Vg1 Service og samferdsel: En meningsfull og relevant skolehverdag.

Masterrapporten, Pedagogisk entreprenørskap som yrkesretting på Vg1 Service og samferdsel, er en kvalitativ forskning der jeg undersøker hvordan lærere og elever opplever entreprenørskap som metode og pedagogisk retning på Vg1. Hensikten har vært å bidra til at Service og samferdsel får etablert en mere praksisrettet undervisning som oppleves meningsfull og relevant for elevene. Ved å bruke ungdomsbedrift som metode i programfagene på Vg1 har jeg ønsket å synliggjøre de entreprenørielle læreprosessene som gir elevene mulighet til å jobbe tverrfaglig med programfagene. Gjennom elev- og lærerperspektivet har jeg hatt hovedfokus på følgende problemstilling: «Hvordan kan pedagogisk entreprenørskap bidra til yrkesrelevant og meningsfull læring for elever på Vg1 Service og samferdsel?» Som forsker i dette utviklingsarbeidet forsøkte jeg å binde sammen teori og praksis gjennom en aksjonsforskningsmodell. For meg har rollen vært tosidig: Meg som forsker, og meg som lærer. I begge disse rollene var jeg selv en aktiv part i arbeidet. Slik har jeg forsøkt å se forskningen både fra lærerperspektivet og elevperspektivet. For å gjennomføre prosjektet valgte jeg en metodetriangulering som består i å hente datamateriale fra elevenes læringslogger, fokusgruppeintervju med elevene samt egne feltobservasjoner. Masterrapportens teoretiske perspektiv er primært knyttet til et sosiokulturelt læringsperspektiv hvor erfaringslæringsteori har stått sentralt. Resultatene av min forskning viser at elevene opplever meningsfull læring når programfagene forankres i tverrfaglige og virkelighetsnære oppdrag som synliggjør arbeidet deres også utenfor skolen. Slik opplever elevene større relevans mellom teori og praksis og de får et sterkere eierskap til læreprosessene og lærestoffet. Prosjektet mitt viser imidlertid at mange lærere mener det er en utfordring å integrere entreprenørskap som en del av en helhetlig skoletenkning. Dette til tross for at entreprenørskapsmetoder har blitt brukt ved svært mange skoler i en årrekke. Mye tyder på at begrepet ennå er relativt mistolket og har for liten plass i læreplanarbeid og i skolenes visjon