Challenging the binaries: A queer perspective on Norwegian music education

Sammendrag på norsk Denne artikkelbaserte avhandlingen utforsker betydningen, potensialet og utfordringene ved å integrere kjønn- og seksualitetsperspektiver i musikkundervisningen innenfor rammen av læreplanen fra 2020 (LK20) for grunnskolen (Kunnskapsdepartementet, 2020). Med innføringen av læreplanen har flere nye kompetansemål blitt introdusert, hvorav noen eksplisitt omhandler kjønn og seksualitet. I musikkfaget forventes det at elevene skal “undersøke hvordan kjønn, kjønnsroller og seksualitet fremstilles i musikk og dans i det offentlige rom, og skape uttrykk som utfordrer stereotyper” (Utdanningsdirektoratet, 2020). Denne avhandlingen undersøker hvordan lærere arbeider med temaer knyttet til kjønn og seksualitet i musikkundervisningen, inkludert de mulighetene og utfordringene de møter i denne sammenhengen. I tillegg utforsker avhandlingen den formative/dannende rollen musikk og populærkultur kan spille i identitetskonstruksjonen til kjønnskreativ (gender-expansive) ungdom, og fremhever dermed betydningen av musikkundervisning fra et uformelt perspektiv. De overordnede forskningsspørsmålene som styrer denne avhandlingen er: What can a queer perspective offer music education? og How can gender and sexuality perspectives be integrated into Norwegian music education within the framework of the 2020 national curriculum, and what challenges and possibilities arise from this integration? Avhandlingen adresserer disse spørsmålene gjennom tre artikler. Artikkel 1 undersøker et utvalg musikklæreres tolkninger og forståelser av læreplanens mål knyttet til kjønn og seksualitet, og hvordan disse tolkningene påvirker deres undervisningspraksis i klasserommet. Dette undersøkes via en diskursanalyse av lærernes såkalte fortolkningsrepertoarer (Edley, 2001; Wetherell & Potter, 1987;) som gjenspeiler større ideologiske dilemmaer. Artikkel 2 fokuserer på en ikke-binær trettenårings erfaringer med å ha et ikke-normativt kjønnsuttrykk, og illustrerer hvordan musikk fungerer som et medium for utforsking og forhandling av hens (ikke-)kjønnede identitet. Artikkel 3 gir en filosofisk diskusjon om begrepet “utdanningens risiko” (Biesta, 2016) i kontekst av musikkundervisning, spesielt med tanke på usikkerheten og det potensielle ubehaget som ligger i å inkludere kjønns- og seksualitetsperspektiver i klasserommet. For å støtte denne undersøkelsen benytter avhandlingen et teoretisk rammeverk basert på skeiv teori og kjønnsteori (Foucault, 1981, Butler 1990/2007), ubehagets pedagogikk (Boler, 1999; Røthing, 2020) og dannelsesorienterte pedagogiske tilnærminger innen musikkundervisning (Dyndahl & Ellefsen, 2009; Nielsen, 1998). Den konseptualiserer også et “queer perspective” som en kritisk-analytisk linse for å undersøke hvordan iv musikkundervisning enten kan forsterke eller utfordre normative rammeverk gjennom subjektiveringsprosesser. Metodologisk benytter avhandlingen kvalitative forskningsmetoder, inkludert semi-strukturerte intervjuer med musikklærere og en narrativ kasusstudie av en ikke binær trettenåring. Diskursanalyse og narrativ historiefortelling fungerer som sentrale analytiske verktøy, og muliggjør en dyptgående utforskning av hvordan kjønns- og seksualitetsperspektiver manifesterer seg i pedagogiske praksiser, både i formelle og ikke formelle musikkpraksiser. Avhandlingens funn indikerer at musikkundervisningen ofte opererer innenfor heteronormative rammeverk, der lærere ofte tolker kompetansemålene gjennom tradisjonelle kjønnsnormer. Imidlertid understreker erfaringene til den ikke-binære deltakeren i Artikkel 2 det transformative potensialet musikkundervisning har som en arena for utforsking og forhandling av identitet. Avhandlingen argumenterer for at integrering av kjønns- og seksualitetsperspektiver ikke bare handler om å tilføye ny kunnskap, men også innebærer å beskue den pedagogiske praksisen gjennom et “queer perspective” – ved å omfavne identitet som en ikke-essensiell kvalitet, ved å omfavne risiko og usikkerhet som styrker, og ved å anerkjenne subjektivering som en kontinuerlig prosess. Den understreker at denne nytenkningen innebærer å ta en risiko (jf. Biesta, 2016) ved å la utdanningsrommene forbli åpne og uforutsigbare. Slik bidrar denne avhandlingen til musikkpedagogikk som fagfelt ved å fremme en tilnærming som aktivt navigerer i kompleksitetene og mulighetene for skeiv pedagogikk i kontekst av den norske læreplanen.Abstract: Sammendrag på engelsk This article-based dissertation explores the significance, potential, and challenges of integrating gender and sexuality perspectives into music education within the framework of the 2020 Norwegian national curriculum for primary and lower-secondary public schools (Ministry of Education, 2020). With the implementation of the 2020 curriculum, several new learning objectives, known as “competence aims,” have been introduced, some explicitly addressing gender and sexuality. Within the music subject, pupils are expected to “investigate how gender, gender roles, and sexuality are presented in music and dance in the public sphere, and create expressions that challenge stereotypes” (Norwegian Directorate for Education and Training, 2020b). This dissertation examines how teachers work with gender and sexuality topics in music education, including the opportunities and challenges they encounter in this context. Additionally, it investigates the formative role that music can play in the identity construction of gender-expansive1 youth, thereby highlighting the importance of music education from an informal perspective. The overarching research questions guiding this dissertation are: What can a queer perspective offer music education? and How can gender and sexuality perspectives be integrated into Norwegian music education within the framework of the 2020 national curriculum, and what challenges and possibilities arise from this integration? The dissertation addresses these questions through three articles. Article 1 examines music teachers’ interpretations of the competence aim and their experiences with integrating gender and sexuality in music education. This is investigated through an analysis of the teachers’ so called interpretative repertoires (Wetherell & Potter, 1987; Edley, 2001), which reflect larger ideological dilemmas. Article 2 focuses on the experiences of a non-binary thirteen-year-old with having a non-normative gender expression and illustrates how music serves as a medium for exploring and negotiating their (non-)gendered identity. Article 3 offers a philosophical discussion on the concept of educational “risk” (Biesta, 2016), in music education. I discuss this specifically in relation to the uncertainty and potential discomfort inherent in addressing gender and sexuality in music education. To support this inquiry, the dissertation employs a theoretical framework based on queer/gender theory (Butler, 1990/2007; Foucault, 1981) 1 I use the term “gender-expansive” throughout the dissertation to encompass the breadth of (non-)gendered identities. The term is borrowed from Garrett and Palkki (2021). ii pedagogy of discomfort (Boler, 1999; Røthing, 2020), and Bildung-oriented pedagogical approaches within music education (Dyndahl & Ellefsen, 2009; Nielsen, 1998). It also conceptualizes “a queer perspective” as a critical-analytical lens for examining how music education can either reinforce or challenge normative frameworks through processes of subjectification. Methodologically, the dissertation utilizes qualitative research methods, including semi-structured interviews with music teachers and a narrative single-case study of a non-binary youth. Discourse analysis and narrative storytelling serve as key analytical tools, enabling an in-depth exploration of how gender and sexuality perspectives manifest in pedagogical practices, both in formal and informal music practices. The dissertation’s findings indicate that music education often operates within heteronormative frameworks, with teachers frequently interpreting the curriculum aims through traditional gender norms. However, the experiences of the non-binary participant in Article 2 emphasize the transformative potential that music education holds as an arena for exploring and negotiating (gender) identity. The dissertation argues that integrating gender and sexuality perspectives is not just about adding new knowledge, but also about viewing pedagogical practice through a “queer perspective” – by embracing identity as a non-essential quality, by embracing risk and uncertainty as strengths, and by acknowledging subjectification as a continuous process. It emphasizes that this rethinking involves taking a risk (cf. Biesta, 2016) of allowing educational spaces to remain open and unpredictable. In this way, this work contributes to the field of music education by advocating for an approach that actively navigates the complexities and possibilities of queer pedagogy within the context of the Norwegian curriculum.publishedVersio

“My music is mine, if you know what I mean” An investigation of how a selected group of ninth grade students use music within, and outside of the music classroom.

Mastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Høgskolen i Innlandet, 2019.Norsk: Denne masteroppgaven undersøker hvordan elever i en utvalgt 9.klasse tar i bruk musikk i og utenfor musikkundervisningen på skolen. Gjennom klasseromsobservasjon og intervjuer med elevene settes fokus på elevenes egne utsagn om hvordan de opplever å delta i musikkundervisningen, med hvilken musikk og hvordan den generelle samhandlingen foregår innenfor musikkundervisningens kontekst. I oppgaven sees musikkundervisning og musikklasserommet i et utvidet perspektiv. Jeg har valgt å anerkjenne at elevenes bruk av musikk utenfor den formelle institusjonen kan sies å være en del av deres musikalske opplæring (Folkestad, 2006; Dyndahl & Ellefsen, 2011), og fokuserer derfor både på musikken som arbeides med i undervisningssammenheng så vel som den de oppgir at de omgir seg med til daglig. Teorigrunnlaget er forankret i en poststrukturalistisk forståelse der begreper som kjønn, ungdom og identitet får nye konnotasjoner og betydninger. Det legges også vesentlig vekt på betydningen av smak og habitus (jf. Bourdieus kultursosiologi, 1979/1995), noe jeg også argumenterer for at kan sees i sammenheng med posisjoneringsteori (Davies & Harré, 1990). Fokus på elevenes bevissthet rundt egen bruk av musikk diskuteres også, ved hjelp av affordance-begrepet (DeNora 2000). Datamaterialet er en kombinasjon av feltnotater fra undervisningen og lydopptak fra intervjuene. Informantene er et utvalg 9.trinnselever og en musikklærer. Datainnsamlingen foregikk over en periode på 7 uker, mellom skolens høst- og juleferie. Studien viser en rekke eksempler på hvordan elevene posisjonerer seg selv og hverandre i musikktimene. Dette kommer til syne både i klasserommet i samtaler om musikksmak, der noens musikk valideres framfor andres, og der enkelte elever har større forhandlingsrom enn andre når det gjelder å uttrykke seg musikalsk eller å velge å rette seg etter/stå utenfor bestemte smaksregimer. Dette gjenspeiler seg også i hvilken musikk elevene arbeider med på skolen, der noen kan vise fram musikk som kan sies å avvike fra normalen, mens andre er mer opptatt av «likbarhet» og medelevenes respons på den valgte musikken. Studien viser også hvilken betydning klasseledelse og implementering av gode trivselsregler har for å skape et klassemiljø der elevene føler at de kan delta og samhandle med hverandre i en trygg kontekst.English: This thesis will investigate how students in a Norwegian ninth grade classroom use music within and outside of the music classroom. Through classroom observations and interviews,I investigate students’ own point of view on how they experience their participation in the music classes, and how this participation takes place within the context of general musiceducation. In the thesis, music education and the music classroom are seen in an extendedperspective; I argue that the students’ use of music in their everyday life outside of the formal educational institution can be regarded as a part of their musical education (Folkestad, 2006; Dyndahl & Ellefsen, 2011). Thus I am focusing both on the music they know from the classroom and the music they listen to in situations outside of school. The theoretical foundation of this thesis is anchored in a poststructuralist understanding, where concepts such as gender, youth and identity get new connotations and meanings. Significant emphasis is also placed on the importance of taste and habitus (Bourdieu’s cultural sociology, 1979/1995), which I also argue can be seen in connection with positioning theory (Davies & Harré, 1990). The focus on the students’ awareness of self-use of music is also discussed, with help of the term of affordance (DeNora, 2000). The data material is a combination of field notes from the classroom and audio recordings from the interviews. The participants are a group of ninth grade pupils and one music teacher. The data collection took place over a period of 7 weeks, between the school’s Autumn and Christmas holidays. The study shows a number of examples of how the students position themselves and each other in the music lessons. This is evident in conversations about music tastes, where certain types of music are validated over others. Some students have larger negotiating space than others when it comes to expressing themselves musically, or choosing to adhere to / stand outside of specific taste regimes. This is also reflected in the music that is brought to school by the students, where some can share music that differs from the “classroom normal”, while others are more concerned with the music’s likability and the other students’ response to it. The study also shows the importance of classroom management and implementation of a good code of conduct to create a class environment in which the students feel that they can participate and interact with each other within a safe context

Challenging Stereotypes? Norwegian Music Teachers’ Repertoires on Gender Roles and Gender-Expansiveness

This article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 License (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/)The 2020 Norwegian national curriculum for primary, lower secondary, and upper secondary education includes a “competence aim” after Year 7 that expects pupils to be able to “investigate how gender, gender roles, and sexuality are presented in music and dance in the public sphere and create expressions that challenge stereotypes.” This article reviews four focus group interviews in which music teachers discussed the relevance and application of the new competence aim and their own experiences with gender roles and gender-expansive expressions among their pupils in their music practices. Using analytical tools from the field of discourse psychology, we trace and identify the discursive resources or “repertoires” that music teachers draw on when approaching questions of gender roles, gender identities, and sexuality. While the repertoires in question imply that the teachers hold progressive views about gender identities and expressions, the notion of “ideological dilemmas” enables us to ask whether the progressive attitudes may in fact also work to confirm perceptions of normative, binary gender conformity, hence also delimiting the diversity and freedom of gender expression that the repertoires seem to celebrate. We suggest that a queer pedagogical thinking can offer music teachers tools to address topics related to gender roles, sexuality, and queerness in their music educational practices.publishedVersio

«Min musikk er liksom min, hvis du skjønner» Om et utvalg 9.-trinnselevers forhold til og bruk av musikk i og utenfor musikklasserommet.

Norsk: Denne masteroppgaven undersøker hvordan elever i en utvalgt 9.klasse tar i bruk musikk i og utenfor musikkundervisningen på skolen. Gjennom klasseromsobservasjon og intervjuer med elevene settes fokus på elevenes egne utsagn om hvordan de opplever å delta i musikkundervisningen, med hvilken musikk og hvordan den generelle samhandlingen foregår innenfor musikkundervisningens kontekst. I oppgaven sees musikkundervisning og musikklasserommet i et utvidet perspektiv. Jeg har valgt å anerkjenne at elevenes bruk av musikk utenfor den formelle institusjonen kan sies å være en del av deres musikalske opplæring (Folkestad, 2006; Dyndahl & Ellefsen, 2011), og fokuserer derfor både på musikken som arbeides med i undervisningssammenheng så vel som den de oppgir at de omgir seg med til daglig. Teorigrunnlaget er forankret i en poststrukturalistisk forståelse der begreper som kjønn, ungdom og identitet får nye konnotasjoner og betydninger. Det legges også vesentlig vekt på betydningen av smak og habitus (jf. Bourdieus kultursosiologi, 1979/1995), noe jeg også argumenterer for at kan sees i sammenheng med posisjoneringsteori (Davies & Harré, 1990). Fokus på elevenes bevissthet rundt egen bruk av musikk diskuteres også, ved hjelp av affordance-begrepet (DeNora 2000). Datamaterialet er en kombinasjon av feltnotater fra undervisningen og lydopptak fra intervjuene. Informantene er et utvalg 9.trinnselever og en musikklærer. Datainnsamlingen foregikk over en periode på 7 uker, mellom skolens høst- og juleferie. Studien viser en rekke eksempler på hvordan elevene posisjonerer seg selv og hverandre i musikktimene. Dette kommer til syne både i klasserommet i samtaler om musikksmak, der noens musikk valideres framfor andres, og der enkelte elever har større forhandlingsrom enn andre når det gjelder å uttrykke seg musikalsk eller å velge å rette seg etter/stå utenfor bestemte smaksregimer. Dette gjenspeiler seg også i hvilken musikk elevene arbeider med på skolen, der noen kan vise fram musikk som kan sies å avvike fra normalen, mens andre er mer opptatt av «likbarhet» og medelevenes respons på den valgte musikken. Studien viser også hvilken betydning klasseledelse og implementering av gode trivselsregler har for å skape et klassemiljø der elevene føler at de kan delta og samhandle med hverandre i en trygg kontekst