Resultater fra publikumsundersøkelsen ved Litteraturdagene i Vinje 2021

© Forfatterne/Høgskolen i Innlandet, 2022Notatet baserer seg på en publikumsundersøkelse ved Litteraturdagane i Vinje, august 2021. Første delen ser på publikums sammensetning i termer av kjønn, alder og geografisk hjemsted. Dessuten kartlegges hvilken tilknytning respondentene har til Vest-Telemark/Vinje og hvem de er sammen med under festivalen og hvilke sosiale aktiviteter de deltar i utenom festivalen. Andre delen av undersøkelsen undersøker om og i hvilket omfang respondentene har deltatt i ulike digitale kulturarrangementer de siste to årene (i Covid-19 perioden). I tillegg kartlegges respondentenes holdninger til digital kulturformidling og nettets egnethet for ulike tilbud knyttet til kulturarrangementer.Summary: The memo reports the results of an audience survey at the literary festival Litteraturdagane i Vinje, August 2021. The first part looks at the audience's composition in terms of gender, age and geographical location. In addition, the respondents’ relation to the geographical region Vest -Telemark / Vinje is mapped as well as who the respondents are together with during the festival and what social activities they participate in outside the festival. The second part of the survey examines whether and to what extent the respondents have participated in various digital cultural events during the last two years (in the Covid-19 period). In addition, the respondents' attitudes to digital cultural dissemination and the internet's suitability for various offers related to cultural events are mapped.publishedVersio

Mangfold i hjemmemarkedet for film : Hva strømmetjenester og Oslo-kinoene byr sine brukere

Norsk: Digital filmdistribusjon over internett har gitt konsumentene tilgang til en stor mengde filmer. Dette er filmer innenfor alle sjangre, fra hele verden og fra alle filmhistoriske perioder. I dette prosjektet har vi undersøkt strømmetjenestene utstillingsvinduer – hvilke filmer de viser fram på sine hjemmesider for film. Strømmetjenestene stiller ut en rekke filmer gjennom filmplakater, som brukeren kan klikke på for å få tilgang til. Vi har undersøkt øyeblikksbilder av sju strømmetjenester slik de var i uke 43 og 47. Vi vet lite om strømmetjenestenes totale tilbud – de er antakelig mye større enn det som vises fram. Den skjulte delen av tilbudet –det vil si det som ikke stilles ut på hjemmesiden – kan vi ikke si noe om. Ikke desto mindre er selve utstillingsvinduet interessant å undersøke fordi den gjør noen filmer godt synlig. Dermed blir de lettere valgt. Tar vi strømmetjenestene under ett så viser det seg at brorparten av det som ligger i utstillingsvinduet er amerikanske filmer. Halvparten av filmene som strømmetjenestene viste fram på sine nettsider har USA som hovedprodusentland. Noen av disse filmene er coproduksjoner med kapital og kompetanser fra andre land. Og en del filmer fra andre land har USA som co-produsent. Europeisk film har samlet sett litt over 30 % av de filmene som er vist fram – om man inkluderer norsk film er det samlete tilbudet 41 %. Men vi fant også forskjeller i filmtilbudet mellom de ulike strømmetjenestene. Også når det gjelder andre parametere er det forskjeller mellom de ulike strømmetjenestene. Generelt er tendensen at utstillingsvinduet domineres av nyere amerikansk film. Særlig film fra det globale sør og eldre film har dårlige vilkår på disse strømmetjenestene. Norsk film har en forholdsvis beskjeden plass i utstillingsvinduet. I snitt ligger andelen norske filmer på under 10 %. Også her varierer de ulike strømmetjenestene en del. Vi har skilt ut seks framhevelsesteknikker som de ulike strømmetjenestene i varierende grad har tatt i bruk. Sett i lys at norsk film, i likhet med amerikansk film, er forholdsvis populær på kino skulle man tro at norske filmer ville fremheves ekstra godt i utstillingsvinduet. I vår analyse av hvordan framhevelsesteknikkene ble brukt på norsk film, finner vi at de ikke er brukt i særlig omfang. Vi har i tillegg sett på filmtilbudet på kinoene i Oslo i samme perioden. Tallene for kinovisning i Oslo viser en relativ klar polarisering i dette norske kinomarkedet. Filmer fra Norge og USA utgjør cirka 54 % av de aktuelle filmtitlene, og hele 87 % av alle visninger. Norske filmer sto for 45 % av alle visninger i Oslo de undersøkte dagene. Norske filmer var tilgjengelig på samtlige kinoer i Oslo, gjennom hele dagen. Det er verd å merke seg at det ikke ser ut til at de norske filmene erstatter hverandre i utpreget grad, men heller eksisterer side om side så lenge det lar seg gjøre. Filmer fra andre steder i verden har vanskelige kår på kinoene. De fleste filmene utenfor Norge og USA har to eller færre visninger. I prosjektperioden fremstår posisjonen til norske filmer i Oslos kinomarked, i motsetning til det vi fant hos strømmetilbydere, som solid. Det understrekes at denne konklusjonen er basert på tilbudsside (antall titler og visninger), og ikke på brukertall eller markedsandeler (seertall eller solgte billetter). Her kan forholdene være nokså forskjellige. Det må understrekes at perioden ikke er representativ for hele året og vår undersøkelse gir bare et øyeblikksbilde. For kinoens del er dette er en periode med spesiell høy aktivitet for norske filmer med mange premierer.English Digital film distribution over the internet has given consumers access to a large number of films. These are films across all genres, from all over the world, and from all historical periods. In this project, we have examined which films streaming services display on their homepages. The streaming services display films through movie posters that users can click on to access. We have examined snapshots of seven streaming services as they were in weeks 43 and 47. We know little about the streaming services' total offerings – they are probably much larger than what is shown. The hidden part of the offerings – that is, what is not displayed on the homepage – we cannot comment on. Nonetheless, the displayed films are interesting to examine because it makes some films highly visible. Thus, they are more easily chosen. When we look at the streaming services together, it turns out that the lion’s share of what is displayed are American films. Half of the films that the streaming services displayed on their websites have the USA as the main producing country. Some of these films are co-productions with capital and expertise from other countries. Some films from other countries have the USA as a co-producer. European films account for just over 30 % of the films shown – including Norwegian films, the total offering is 41 %. But we also found differences in the film offerings among the different streaming services. There are also differences among the various streaming services when it comes to other parameters. Generally, mostly newer American films are displayed. Especially films from the global south and older films have poor conditions on these streaming services. Norwegian films have a relatively modest place. On average, the share of Norwegian films is below 10 %. Here too, the different streaming services vary somewhat. We have identified six highlighting techniques that the various streaming services have adopted to varying degrees. Given that Norwegian films, like American films, are relatively popular in cinemas, one would think that Norwegian films would be particularly well-highlighted. In our analysis of how the highlighting techniques were used on Norwegian films, we find that they are not used to a significant extent. We have also looked at the film offer at the cinemas in Oslo during the same period. The figures for cinema screenings in Oslo show a relatively clear polarization in this Norwegian cinema market. Films from Norway and the USA make up about 54 % of the current film titles and as much as 87 % of all screenings. Norwegian films accounted for 45 % of all screenings in Oslo on the days examined. Norwegian films were available in all cinemas in Oslo throughout the day. It is worth noting that it does not appear that Norwegian films replace each other to a great extent but rather exist side by side as long as possible. Films from other parts of the world face difficult conditions in cinemas. Most films outside Norway and the USA have two or fewer screenings. During the project period, the position of Norwegian films in Oslo's cinema market appears, in contrast to what we found with streaming providers, to be solid. It is emphasized that this conclusion is based on the offer side (number of titles and screenings), and not on user numbers or market shares (number of viewers or tickets sold). Here, the conditions may be quite different. It should be emphasized that the period is not representative of the entire year, and our investigation provides only a snapshot. For cinemas, this is a period of particularly high activity for Norwegian films with many premieres.Medietilsyne

Festivalproduksjon og -opplevelse under Covid-19-pandemien

Oppdragsgiver: Nynorsk kultursentrum/Litteraturdagane I VinjeRapporten er resultat av et forsprosjekt som Telemaksforskning og Høgskolen i Innlandet gjorde for oppdragsgiveren Nynorsk kultursentrum/Litteraturdagane i Vinje. Vi ser på hvordan mindre festivaler tilpasset seg Korona-pandemien i 2020 og hvordan deltakere i disse festivalene opplevde tilbudet. De fire festivalene som vi undersøkte (Amandusfestivalen, Digitale festspel 2020, Peer Gynt stemnet og Littearurdagane i Vinje) viste seg å ha svært forskjellige tilbud i 2020. De to første festivalene, Amandus og Digitale festspel 2020, ble i hovedsak gjort om til on-line festivaler, mens de to andre kombinerte fysisk oppmøte med digital formidling. Mens Amandusfestivalen i stor grad beholdt de planlagte programelementene og den samme tidsperioden for avvikling av sitt digitale tilbud ble programelementene for Digitale festspel 2020 lagt på nett fordelt over en tre måneder lang periode. I tillegg til dette arrangerte Digitale festspel to studioproduksjoner i den opprinnelige festivalperioden samt flere innslag utover høsten. Litteraturdagene i Vinje holdt seg til den opprinnelige festivalperioden, men reduserte antall innslag, som nesten alle ble formidlet direkte. Peer Gyntstemnet la om programmet sitt til en minifestival i de helgene der forestillingene egentlig skulle foregå og utvidet med digitale tilbud lokalisert i Gudbrandsdalen. De fire aktørene hentet inn ekstern kompetanse for å ta seg av den tyngste delen av formidlingen, men tilbudet omfattet også noen egenproduserte videoer. Vi ser at alle i første omgang brukte lokal videokompetanse til å stå for produksjon av mer avanserte flerkameraopptak, men de aller mest ressurskrevende delene ble gjennomført i Oslo. Estetisk beholder strømming mye av sceneopptredenen sin karakter, med vekt på å vise fram utøvere og deres budskap. Man kan snakke om en sakte/minimalistisk estetikk med få sceniske elementer, lite bruk av lys som virkemiddel, lange takninger, og ytterst forsiktige kameravekslinger og -bevegelser. Den andre delundersøkelsen ser på hvordan publikum opplevde de digitale arrangementene under Digitale Festspel 2020 og Litteraturdagane i Vinje. Empirien ble hentet inn gjennom en spørreundersøkelse til deltakerne samt intervju av et mindre utvalg. Studien viser først og fremst at langt færre deltok på festivalen når formatet var digitalt. Informantene oppgir at de oppfatter det digitale formatet som et alternativ til det fysiske i en spesiell tid, ikke som et framtidig substitutt. Et fåtall deltar på festivalen fordi den er digital, de aller fleste deltar på tross av at den er digital. Undersøkelsen viser også at festivalen som paraplyarrangement synes å miste sin betydning når plattformen blir digital, det er det enkelte arrangement som blir viktig. Et annet sentralt funn er at informantene i liten grad klarer/ønsker å sammenligne den fysiske festivalen med den digitale. Det indikerer at publikum opplever dette som to helt forskjellige opplevelser. Flere sier at de opplever at den digitale festivalen mest av alt ligner en TV-sending. Undersøkelsen er imidlertid basert på en liten informantgruppe, konklusjonen bør først og fremst brukes som pekepinner for hva som er relevant å undersøke i framtidige prosjekter.Abstract: This report is the result of a preliminary project carried out by Telemark Research Institute and the Inland Norway University of Applied Sciences commissioned by Nynorskkultursentrum/ Litteraturdagane i Vinje. In it we analyse how small festivals in Norway adjusted to the Covid-19 pandemic in 2020 and how the participants experienced their moving online. The investigation focused on four festivals: the Amandus film festival, Digitale festspel 2020, Peer Gynt stemnet and Litteraturdagane i Vinje. The festivals adapted to the situation differently. The two festivals that took place first (Amandus and Digtale festspel 2020) were largely online, while the later ones combined on-location with offline performances. While the Amandus festival to a large extent retained its original programme and timetable, Digitale festspel 2020 spread its online offering over three months, as well as arranging two streamed multi-camera studio productions for the original festival timespan. Litteraturdagane i Vinje retained its original time schedule but the programme which was streamed online was reduced. Peer Gynt was also slimmed down so that it became a mini festival over the weekends of the festival period. In addition, they developed on-location-based digital offerings with sound tours and a hologram with experts of the Peer Gynt performance. The four festivals produced some videos that were available online themselves, but all brought in local video production firms to produce the more complicated parts of the productions. Some of the more resource-heavy parts of the production (multicamera production) were carried out in Oslo. The streaming productions were used for stage-based items, focusing on the actors and their performances. Aesthetically, these were minimalist productions with few scenic elements, little use of lighting, a slow editing pace and little obvious camera movement. The second part of the study examines how the audience experienced the digital events arranged by Digitale Festspel 2020 and Litteraturdagane i Vinje. The empirical material was collected through a survey and through interviews with a smaller group. The study shows first of all that considerably fewer people attended to the festival when digitized, and that the audience experience the digital format primarily as an alternative during a special time – not as a substitute for future festivals. Only a very few informants say they attend to the festival because it is digital and easily accessible, most of them attend in spite of it being digitized. The study also demonstrated how the festival as such loses its meaning when its digital, it is the specific events that matters. Another important finding is that the respondents are reluctant to compare the digital and the physical festival, implying that the audience experience this as two completely different things – incomparable. Many of the informants reports that they experience the digital events as a TV-show. However, the study is based on a small group of informants, the conclusions should therefore be regarded as preliminary and first and foremost useful for further studies.publishedVersio

Local Newspapers’ Transition to Online Publishing and Video Use: Experiences from Norway

This paper traces convergence and innovation processes in five local newspapers in the Inland Norway region. It is an explorative bottomup study of how local legacy newspapers’ use of digital technology relates to organisational factors and business models, as well as their journalism. Based on interviews with chief editors and video journalists, the paper shows that these local newspapers adapted in specific ways, sometimes differ from their national counterparts. Each newspaper established a web-edition and later implemented a paywall. This change of business model relates to a change of focus from clicks to subscribers. The change is also reflected in their journalism, focussing on certain topics and more in-depth reporting. While attempts at video reporting turned out to be expensive, streaming local sports became an important element in attracting new subscribers. However, it was easier for those newspapers integrated in larger conglomerates to use these innovations as the parent company provided competence in analysing viewer figures, and because innovations could spread from one local newspaper in the company to the others.publishedVersio

a successful innovation in public service broadcasting

Public-service broadcasters are compelled to seek innovative ways to fulfil their public- service functions in an increasingly competitive environment. The Norwegian Broadcasting Corporation (NRK) has been experimenting with new programme formats and cross-media concepts. The concept of slow television was developed by the regional office in Bergen. On July 16, 2011, they started a five-day live broadcast from one of the cruise ships that sailed up the Norwegian coast from Bergen in southern Norway to Kirkenes near the Russian border. The broadcast was a huge success. I take this programme as a case study and provide an analysis from the perspective of innovation within public-service broadcasting. The article addresses the following questions: 1) In what way was the programme innovative? 2) How was the programme accepted and produced? 3) What accounts for the success of the broadcast in terms of number of viewers and popular engagement

Sosialpolitikk eller sosialpornografi?

Kjendisrapporter og sosialpornografi - som det sosialpolitiske stoffet ofte kalles - er vokst frem side om side i de senere år. Både for uke- og dagspressen er det blitt populært og profitabelt å skrive om vanskelige sosialpolitiske saker. De tre forskerne bak denne boken tar for seg 46 sosialreportasjer fra norsk presse. De ser på reportasjene fra ulike synsvinkler, undersøker effekten de kan ha hatt for de personene det gjelder, for sosialetaten, for den sosialpolitiske debatt og for avisleserne. De setter spørsmålstegn ved avisenes motiver for å slå opp reportasjene og ved de utvelgelseskriterier som er lagt til grunn. Forfatternes konklusjon er mange og tankevekkende. En av dem er at pressens individorienterte sosialreportasjer - representert av de sakene boken bygger på - svært ofte ikke oppfyller de krav de mener er rimelig å stille til reportasjene for at de skal unngå betagnelsen sosialpornografi

TV-idrett på en kveld med og uten idrett

Sport har fra begynnelsen av vært representert i både film og fjernsyn. Var ikke noen av de første norske filmene nettopp dekninger av sportsbegivenheter, og var ikke en av de aller første programmene som flimret over de norske tv-skjermene en overføring fra Bislett