Kultur og migrasjon. En studie av hverdagsliv og tilpasningsprosesser i eksil

Å forlate sitt opprinnelsesland som flyktning, innebærer store omveltninger som brudd med levemåter og tap av familie, nettverk, status og trygghet. I møte med eksillandet stilles flyktninger overfor mange utfordringer når de skal tilpasse seg til et liv i en ny sammenheng. Hensikten med oppgaven er å se nærmere på hvordan flyktninger selv beskriver at de løser utfordringer i hverdagen, og hvordan de knytter mening og sammenheng til egen praksis, hvilke begrunnelser de selv gir og hva de selv vektlegger som betydningsfullt. Oppgaven vil på denne måten søke å øke kunnskapen om flyktningers hverdag sett med flyktningenes egne øyne. Materialet er innsamlet gjennom et feltarbeid der deltagende observasjon og dybdeintervju er brukt som metoder. Problemstillingen i oppgaven er følgende: ”Hvordan forsøker flyktninger i eksil å skape sammenheng og mening i hverdagslivet eksemplifisert gjennom matpraksis, det å være foreldre og ved å delta i ulike nettverk?” Hovedkonklusjonene er at flyktningene er aktive aktører når de tilpasser sine liv i eksil. Matpraksis er en arena der flyktningene kan velge å videreføre tradisjoner fra opprinnelseslandet uten å bli miskjent av storsamfunnet. Flyktningene oppnår anerkjennelse i familien og eget nettverk, og maten skaper sammenheng mellom fortiden og nåtiden. Matpraksis gir rom for aktive valg i eksil og skaper i liten grad ambivalens og usikkerhet. Å være foreldre i eksil innebærer langt mer ambivalens og usikkerhet enn matpraksis gjør. Alle foreldre ønsker å gi barna en god framtid i eksil, de er aktive i oppfølging av barnas skolegang og fritidsaktiviteter, men de velger også ulikt når de markerer grenser for barna i møte med det norske. Strukturene rundt familiene skaper et mer begrenset mulighetsrom i foreldrerollen enn innenfor de valgene familien kan gjøre knyttet til matpraksis. Nettverkene har stor betydning i flyktningenes liv. Noen deltar i både norske og etniske nettverk, mens andre er mest knyttet til etnisk nettverk. Foruten å gi trygghet og tilhørighet, utøver de etniske nettverkene press mot den enkelte til å følge tradisjoner og religiøse regler fra opprinnelseslandet i eksil. Dette innbærer i noen grad en forskansning mot det norske. Materialet viser stor grad av variasjon mellom de valgene flyktningene gjør. Det å tilpasse livet i eksil handler om et samspill mellom strukturene rundt den enkelte og de selv som aktører. Hvilken tilnærming den enkelte velger avhenger både av den enkeltes medbrakte ballast og de mulighetene som finnes både i det etniske nettverket og storsamfunnet.Published versio

Selvevaluering av fleksibelt bachelorstudium i sykepleie : fra intensjon til realitet

I forbindelse med avslutning av prosjektperioden for fleksibel sykepleie og overgangen til ordinær drift er det gjennomført en større ekstern evaluering. Selvevalueringen er en viktig del av evalueringsarbeidet og er gjennomført av prosjektgruppa. Dette har vært et prosjekt som både har vært stort i omfang og som har hatt høy kompleksitet. Et nyskapende utviklingsprosjekt som samtidig har hatt et stadig økende driftsomfang - med 4 kull med totalt ca 150 studenter Målsettingen med en slik selvevaluering er både å få fram beskrivelser og vurderinger av struktur og innhold i de enkelte deler av studiet, sett fra prosjektgruppas side. Selvevalueringen inneholder både faktaopplysninger, beskrivelser og vurderinger under hvert av hovedområdene. Synspunkter fra studentene, hentet fra annen evalueringsdokumentasjon, er også tatt med under de punkter der dette er relevant. Selvevalueringen vil også under enkelte punkter beskrive og vurdere endringer som er gjort i studiet undervegs i prosjektperioden på bakgrunn av erfaringer og tilbakemeldinger fra studentene. Prosjektgruppa har benyttet prosjektdokumentasjon og data som er samlet inn i prosjektperioden (alt dette er omfattende dokumentasjon, systematisk arkivert og gjort tilgjengelig via egne "rom" i Classfronter) og informasjon fra M-Stas (studentadministrativt datasystem ved HiT) i arbeidet med selvevalueringen. Den informasjon som her er benyttet er stilt til disposisjon for ekstern evaluatør.Published versio

Feltarbeid på nett : en oppsummering av erfaringer fra feltarbeid på fleksibel sykepleierutdanning kull 2002

Feltarbeid som metode er velkjent fra ulike faglige disipliner. I dette notatet vil vi presenter bakgrunn, gjennomføring og erfaringer fra en type feltarbeid som er gjennomført som en del av undervisningen ved fleksibel sykepleierutdanning. Notatet beskriver også hvordan Classfronter ble brukt som en viktig del av veiledningen. Erfaringene i notatet bygger på data innhentet fra både studenter og veiledere i etterkant av feltarbeidet. Notatet er ikke en fyllestgjørende oppskrift på hvordan feltarbeid i sykepleierutdanningen kan gjennomføres, men er ment som et bidrag til videreutvikling av metoden.Published versio

Kultur og migrasjon. En studie av hverdagsliv og tilpasningsprosesser i eksil

Å forlate sitt opprinnelsesland som flyktning, innebærer store omveltninger som brudd med levemåter og tap av familie, nettverk, status og trygghet. I møte med eksillandet stilles flyktninger overfor mange utfordringer når de skal tilpasse seg til et liv i en ny sammenheng. Hensikten med oppgaven er å se nærmere på hvordan flyktninger selv beskriver at de løser utfordringer i hverdagen, og hvordan de knytter mening og sammenheng til egen praksis, hvilke begrunnelser de selv gir og hva de selv vektlegger som betydningsfullt. Oppgaven vil på denne måten søke å øke kunnskapen om flyktningers hverdag sett med flyktningenes egne øyne. Materialet er innsamlet gjennom et feltarbeid der deltagende observasjon og dybdeintervju er brukt som metoder. Problemstillingen i oppgaven er følgende: ”Hvordan forsøker flyktninger i eksil å skape sammenheng og mening i hverdagslivet eksemplifisert gjennom matpraksis, det å være foreldre og ved å delta i ulike nettverk?” Hovedkonklusjonene er at flyktningene er aktive aktører når de tilpasser sine liv i eksil. Matpraksis er en arena der flyktningene kan velge å videreføre tradisjoner fra opprinnelseslandet uten å bli miskjent av storsamfunnet. Flyktningene oppnår anerkjennelse i familien og eget nettverk, og maten skaper sammenheng mellom fortiden og nåtiden. Matpraksis gir rom for aktive valg i eksil og skaper i liten grad ambivalens og usikkerhet. Å være foreldre i eksil innebærer langt mer ambivalens og usikkerhet enn matpraksis gjør. Alle foreldre ønsker å gi barna en god framtid i eksil, de er aktive i oppfølging av barnas skolegang og fritidsaktiviteter, men de velger også ulikt når de markerer grenser for barna i møte med det norske. Strukturene rundt familiene skaper et mer begrenset mulighetsrom i foreldrerollen enn innenfor de valgene familien kan gjøre knyttet til matpraksis. Nettverkene har stor betydning i flyktningenes liv. Noen deltar i både norske og etniske nettverk, mens andre er mest knyttet til etnisk nettverk. Foruten å gi trygghet og tilhørighet, utøver de etniske nettverkene press mot den enkelte til å følge tradisjoner og religiøse regler fra opprinnelseslandet i eksil. Dette innbærer i noen grad en forskansning mot det norske. Materialet viser stor grad av variasjon mellom de valgene flyktningene gjør. Det å tilpasse livet i eksil handler om et samspill mellom strukturene rundt den enkelte og de selv som aktører. Hvilken tilnærming den enkelte velger avhenger både av den enkeltes medbrakte ballast og de mulighetene som finnes både i det etniske nettverket og storsamfunnet

Kultur versus kultur?

Følgende spørsmål skal belyses: Hva ligger i det utvidede kulturbegrepet innenfor Aktiv omsorg og hva ligger i det antropologiske kulturbegrepet? Er det mulig å tilpasse kulturelle aktiviteter som kan defineres innenfor det utvidede kulturbegrepet til mennesker med en annen kulturell bakgrunn, her basert på det antropologiske kulturbegrepet? Innebærer opplæringsprogrammet «Aktiv omsorg» assimilering eller har det elementer av integrering i seg