Risikovillighet: tøffer menn seg for kvinner? Sannhet eller myte

Teori og empiri tilsier at menn er tilbøyelige til å bli risikovillige når det er kvinner i nærheten. Fenomenet er for så vidt godt dokumentert. Denne studien har til hensikt å undersøke forekomsten av dette fenomenet i en Forsvarskontekst. Studien består av en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ metodikk, basert på spørreundersøkelse og observasjoner i felt. Utvalget består av kandidater, både menn og kvinner, under Forsvarets opptak og seleksjon (Fos) på Kjevik i januar 2013. Problemstillingen for oppgaven lyder: ”I hvilken grad er menn i Forsvaret mer risikovillige under fysisk nærvær av kvinner?” Følgende hypoteser ble testet ut med utgangspunkt i problemstillingen: 1. Unge menn viser i utgangspunktet større risikovillighet enn kvinner 2. Unge menn viser større risikovillighet når det er kvinner til stede. I tillegg ble følgende forskningsspørsmål belyst: Er det forskjell mellom forsvarsgrenene når det gjelder risikovillighet? Studien ble gjennomført med to sett data; spørreskjema og kvasi-eksperiment i felt. Til tross for at målingene ikke avdekket signifikante forskjeller, viser resultatene at de fleste mennene viste noe høyere risikovillighet enn kvinnene i undersøkelsen. Det ble imidlertid ikke funnet signifikante forskjeller. Videre viste undersøkelsen at det ikke er grunnlag for å si at menn blir mer risikovillige når det er kvinner i nærheten. Studien viser på dette grunnlaget kun svak støtte til myten om menns risikovillighet ved kvinnelig tilstedeværelse. Enkelte menn i undersøkelsen viste imidlertid stor økning i risikovillighet og markant justering av atferd ved kvinnelig tilstedeværelse. Disse sporadiske tilfellene kan imidlertid ikke tas til inntekt for å generalisere over alle mennene som deltok i kvasi-eksperimentet. Det ble heller ikke funnet grunnlag for å anta at soldater fra Hæren er mer risikovillige enn kandidatene fra de andre forsvarsgrenene. Undersøkelser fra andre land er ikke nødvendigvis overførbare til norske forhold. Det eksisterer en annen kultur knyttet til kjønnsroller, likestilling og likeverd enn det vi har i Norge. Dette kan gi seg utslag for hvordan intra-seksuell konkurranse og inter-seksuell konkurranse uttrykkes. Det betyr ikke at slik konkurranse ikke forekommer i Norge, men at det kan ha et annet uttrykk og dermed kanskje ikke komme like tydelig frem gjennom målinger

Ikke glem barnestemmen En kvalitativ studie om barnevernets praksis vedrørende barns medvirkning i egen sak

Denne oppgaven handler om det norske barnevernets utvikling etter sentrale lovendringer vedrørende barns medvirkning etter Barnevernloven ble til i 1953 og fram til i dag, samt hvordan vi kan forstå at barns rett til medvirkning kan være utfordrende å overholde i barnevernets undersøkelsesarbeid. Barns medvirkning i barnevernet handler om barnets rett til å informeres, uttale seg om sine synspunkter, samt at deres synspunkter skal tillegges vekt før det fattes beslutninger i saker som angår dem. Vi vil i denne oppgaven undersøke hvordan sentrale lov- og paragrafendringer har ført til en endring av barnevernets arbeidspraksis i lys av barns rett til medvirkning. Her vil vi gå nærmere inn på hvordan et såkalt paradigmeskifte i synet på barn som informanter har påvirket lovverket og barnevernets praksis vedrørende barns rett til å bli hørt. Studiet av barnevernets praksisendringer vil ta utgangspunkt i Barnevernloven av 1953, Lov om barneverntjenester av 1992, FNs konvensjon om barns rettigheter samt Forandringsfabrikkens etablering av Barnevernsproffer for videre å undersøke hvordan disse endringene og tilblivelsene har påvirket barnevernets arbeidspraksis vedrørende barns rett til å medvirke i egen sak. Forskning om undersøkelsesarbeidet i den norske barneverntjenesten viser mangelfull deltakelse og utilstrekkelig vektlegging av barnets synspunkter. I barnevernet i Norge finnes det ikke en felles implementert modell for hvordan undersøkelsen skal gjøres, og det er dermed opp til den enkelte barnevernsarbeider eller den enkelte barnevernstjeneste hvorvidt de følger en modell som mal for undersøkelsen eller ikke. De kontorene som bruker en undersøkelsesmodell, benytter den i varierende grad og tilpasses hver enkelt sak. Det finnes flere ulike faglige teorier om barns utvikling i barnevernet som anbefales gjennom politiske dokumenter, og som derfor blir praktisert i barnevernet i form av ulike tiltak og undersøkelsesmodeller. De tradisjonelle måtene å forstå barns utvikling på, legger vekt på barnet som selvstendige subjekt i ulik grad. De senere årene har det vokst frem en endring i synet på barn og barndom, gjennom et såkalt paradigmeskifte. Barn oppfattes i økende grad som mer selvstendige med egne synspunkter om hva som er deres beste, særlig på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Denne forståelsen har også preget utviklingen av de juridiske reglene og rettskildene, og to av de mest sentrale endringene vedrørende barns rett til medvirkning er lovrevisjonen av Barnevernloven i 1992, der barn tildeles egne rettigheter i lovverket, og FNs konvensjon om barns rettigheter som også sikrer barns rett til å medvirke i egen sak. De juridiske reglene om barnevernets undersøkelse er dynamiske og tilpasset slik at de kan «passe inn» i flere sammenhenger, som vil si at de skal tilpasses ut ifra den enkelte barnevernssak. Det juridiske perspektivet er utformet slik at de skal sikre at barn mottar informasjon, får uttrykt sin mening, samt at deres synspunkter blir tillagt vekt før avgjørelser tas. Samtidig er lovene utformet slik at barnevernet må vurdere barnets mulige lojalitetskonflikt overfor sine foreldre dersom de vegrer seg for å snakke med barnevernet. Barn gis også en rett til å ikke uttale seg. Dette åpner opp for stor grad av skjønnsutøvelse med hensyn til hvordan barnets rett til medvirkning utøves av barnevernsarbeideren. Skjønnsutøvelse handler dermed om den enkelte barnevernsarbeiders valg og verdier, som kan påvirke hvordan den enkelte barnevernsarbeider praktiserer barnets rett til medvirkning

Prioritering og kompetanse i bruk av velferdsteknologi i kommunene i Telemark, Vestfold og Buskerud: En kartleggingsstudie

Prioritering og kompetanse i bruk av velferdsteknologi i kommunene i Telemark, Vestfold og Buskerud er en kartleggingsstudie av hvordan kommunene i regionen, planlegger, prioriterer og anvender velferdsteknologiske løsninger i omsorgstjenesten. I tillegg belyser studien kompetanse og kompetansebehov på feltet i kommunene

Prioritering og kompetanse i bruk av velferdsteknologi i kommunene i Telemark, Vestfold og Buskerud

Prioritering og kompetanse i bruk av velferdsteknologi i kommunene i Telemark, Vestfold og Buskerud er en kartleggingsstudie av hvordan kommunene i regionen, planlegger, prioriterer og anvender velferdsteknologiske løsninger i omsorgstjenesten. I tillegg belyser studien kompetanse og kompetansebehov på feltet i kommunene.Published versio

The Messy Teaching Conversation: Toward a Model of Collegial Reflection, Exchange, and Scholarship on Classroom Problems

Whether we teach in junior or senior colleges, we often represent our teaching in the best possible light, leaving little room for acknowledgment or discussion of uncertainty or errors. It seems that the only way to discuss a set back is as part of a larger narrative, one where a failure is simply a precursor to success, a way of highlighting a challenge overcome.This wall of silence about our messes prevents us from honestly discussing our day-to-day work in the classroom. This article models just such a messy teaching conversation

Teamwork skills, shared mental models, and performance in simulated trauma teams: an independent group design

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Non-technical skills are seen as an important contributor to reducing adverse events and improving medical management in healthcare teams. Previous research on the effectiveness of teams has suggested that shared mental models facilitate coordination and team performance. The purpose of the study was to investigate whether demonstrated teamwork skills and behaviour indicating shared mental models would be associated with observed improved medical management in trauma team simulations.</p> <p>Methods</p> <p>Revised versions of the 'Anesthetists' Non-Technical Skills Behavioural marker system' and 'Anti-Air Teamwork Observation Measure' were field tested in moment-to-moment observation of 27 trauma team simulations in Norwegian hospitals. Independent subject matter experts rated medical management in the teams. An independent group design was used to explore differences in teamwork skills between higher-performing and lower-performing teams.</p> <p>Results</p> <p>Specific teamwork skills and behavioural markers were associated with indicators of good team performance. Higher and lower-performing teams differed in information exchange, supporting behaviour and communication, with higher performing teams showing more effective information exchange and communication, and less supporting behaviours. Behavioural markers of shared mental models predicted effective medical management better than teamwork skills.</p> <p>Conclusions</p> <p>The present study replicates and extends previous research by providing new empirical evidence of the significance of specific teamwork skills and a shared mental model for the effective medical management of trauma teams. In addition, the study underlines the generic nature of teamwork skills by demonstrating their transferability from different clinical simulations like the anaesthesia environment to trauma care, as well as the potential usefulness of behavioural frequency analysis in future research on non-technical skills.</p

Development of Atlantic Salmon (Salmo salar L.) Under Hypoxic Conditions Induced Sustained Changes in Expression of Immune Genes and Reduced Resistance to Moritella viscosa

Atlantic salmon is characterized with high sensitivity to low dissolved oxygen (DO) levels. Hypoxia can affect diverse biological processes with consequences that can be manifested immediately or with delay. Effects of hypoxia on the immune system and the resistance to a bacterial pathogen were investigated. Two groups were reared at, respectively, normal (NO, 80–100%) and low (LO, 60%) levels of DO over 10 months after which both groups were reared at NO. Smoltification was initiated after 13 months by a winter signal for 6 weeks, followed by constant light for 6 weeks. Samples were collected at the start and end of the constant light period. Expression of 92 immune and stress genes was analyzed in the gill, head kidney, and spleen using a Biomark HD. Most of differentially expressed genes showed higher levels in LO fish compared to NO fish; many immune genes were downregulated during smoltification and these changes were stronger in NO fish. A notable exception was pro-inflammatory genes upregulated in gill of NO fish. Further, salmon were challenged with Moritella viscosa, the causative agent of winter ulcer. Mortality was registered from 5 days post infection (dpi) to the end of trial at 36 dpi. Survival was consistently higher in NO than LO fish, reaching a maximum difference of 18% at 21–23 dpi that reduced to 10% at the end. Analyses with a genome-wide microarray at 36 dpi showed strong responses to the pathogen in gill and spleen. Notable features were the stimulation of eicosanoid metabolism, suggesting an important role of lipid mediators of inflammation, and the downregulation of chemokines. Many immune effectors were activated, including multiple lectins and acute phase proteins, enzymes producing free radicals, and matrix metalloproteinases. The transcriptomic changes induced with a bacterial challenge were similar in NO and LO. After the challenge, interferons a and g and panel of genes of innate antiviral immunity showed higher expression in LO, especially in the gill. The results from the present study suggest that chronic hypoxia in early life stimulated immune genes and attenuated their downregulation associated with smoltification. However, these changes did not improve protection against a bacterial pathogen of major concern in salmon aquaculture

Microencapsulation of Peppermint Oil by Complex Coacervation and Subsequent Spray Drying Using Bovine Serum Albumin/Gum Acacia and an Oxidized Starch Crosslinker

Most liquid food flavours such as essential oils are volatile and prone to degradation in the presence of oxygen, light, moisture and high temperatures. Microencapsulation of volatile ingredients prior to use in food or beverages is a commonly used process to limit loss and degradation of flavours and aromas during processing and storage. Here, peppermint essential oil was microencapsulated via complex coacervation using a combination of bovine serum albumin and gum Acacia as wall materials. The resulting core-shell microcapsules were chemically crosslinked with a modified food-grade starch, and subsequently spray dried, resulting in dry microcapsules which could be easily redispersed in aqueous solutions. Microcapsule formation and stability, as well as microencapsulation yield of peppermint oil, were investigated as a function of polymer concentration, core material load/wall thickness and crosslinker concentration. The crosslinked peppermint oil microcapsules were spherical and mononuclear both before and after spray drying and redispersion, whereas control coacervate samples without crosslinker did not withstand the spray drying process. Microencapsulation yield as analysed by GC-MS showed no loss of peppermint oil during or after complex coacervation, and 54% loss after spray drying for the best combination of Polymer:Oil ratio and crosslinker concentration used here, indicating good overall protection of the core material.publishedVersio

Studenterfaringer med veiledning og læring knyttet til deltagelse i et kvalitetsforbedringsprosjekt på sykehus med kunnskapsbasert praksis som arbeidsform, -en beskrivende og utforskende studie

Student experiences with supervision and learning through participation in a quality improvement evidence-baced practice project in a hospital, -a descriptive and explorative study A significant part of health care students’ education is provided through clinical placement supervised by practitioners with required education and experience. This study has been conducted to increase knowledge of students’ experiences with supervision and learning related to participation in a quality improvement project in a hospital using evidence-based practice tools. A descriptive and exploratory design with focus group interviews. Data was analysed using qualitative content analysis. Three main themes emerged: changed student role, understanding the importance of keeping professional knowledge updated and need for the facilitation of the clinical placement period. The study showed that supervision helped students become equals of their supervisors and part of the community of practice. The project contributed to students`' coping skills. Integrating evidence-based practice into practice taught students a method of professional knowledge updating and quality improvement

High-throughput assay for effect screening of amphotericin B and bioactive components on filamentous Candida albicans

publishedVersio