Effect of healthcare personnel in e-health interventions on glycated haemoglobin in adults with type 2 diabetes - a systematic review

This systematic review shows that providing e-health with tailored HCP feedback to patients with type 2 diabetes, does not have added health benefits when the control group also receives e-health. While all of the included studies had some reduction in HbA1c levels, none of the study groups reach treatment target of HbA1c, less than 7%. Furthermore, there was no clinically relevant impact on blood pressure, low density lipoprotein or weight. The review studies were highly heterogeneous, with different characteristics of participants, interventions and control conditions. There is a need for additional high quality RCTs and subsequently systematic reviews in order to draw firm conclusions about the effect of including HCP in e-health interventions. For policy makers to assess the overall effectiveness of HCP involvement in e-health interventions, future reviews must also address other types of diabetes related outcomes. Furthermore, future primary studies must address the long-term effects of HCP involvement in e-health when it comes to cost-effectiveness and patient utilization

Secure institutions for youth: systematic literature search with categorization

Hovedbudskap: Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag av Barne-, ungdoms- og amiliedirektoratet (Bufdir) å identifisere studier om bruk av lukkede institusjoner i OECD (Organisation for Economic Cooperation and Development) land. Metode Vi utførte en systematisk kunnskapsoppsummering av typen ‘systematisk litteratursøk med sortering’. Vi søkte i august 2020 i ulike samfunnsvitenskapelige databaser etter empirisk litteratur, publisert 2015-2020. Én forsker gikk gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i henhold til inklusjonskriteriene. Det styrende inklusjonskriteriet var at publikasjonen omhandler lukkede institusjoner for barn og unge. Resultater Vi inkluderte 128 studier: 6 kunnskapsoppsummeringer 27 primærstudier om effekt av tiltak 97 primærstudier om barn og unges erfaringer med lukkede institusjoner (2 studier omhandlet både effekt og erfaring med tiltak) De fleste studiene undersøkte effekt av eller barn og unges erfaringer med lukkede institusjoner generelt sett. Kun ca. 30 studier undersøkte effekt av eller erfaringer med spesifikke tiltak eller tilnærminger tatt i bruk i lukkede institusjoner. I dette systematiske litteratursøket med sortering har vi ikke lest publikasjonene i fulltekst og dermed ikke vurdert studienes kvalitet. Vi har kun sortert referansene etter type, basert på sammendragene.Key messages The Division of Health Services in the Norwegian Institute of Public Health was commissioned by the Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs to conduct a systematic literature search with categorization of empirical research about the use of secure institutions for children and youth with serious behavioral issues. Methods We conducted a systematic review (of the format ‘systematic literature search with categorization’). In September 2020, we searched in major databases for empirical research published 2015-2020. One of four reviewers screened all retrieved records and considered relevance relative to the inclusion criteria. The main inclusion criterion was that the publication regarded the use of secure institutions for children and youth with behavioral issues. Results We included 128 studies: • 6 literature reviews • 27 studies of effect • 97 studies of children and youth’s experiences with secure institutions (2 studies concerned both effect of and experiences with secure institutions) The absolute majority of studies examined the effect of or youth’s experiences with secure institutions in general. Only about 30 studies examined a particular treatment or approach within secure institutions. In this systematic literature search with categorization we have neither read the studies in full text nor critically evaluated the studies. We have only categorized the references by type, based on the abstracts.publishedVersio

Kunnskapsgrunnlaget om effekten av kommunikasjonstrening for voksne med alvorlig utviklingshemming er mangelfullt

Det er ikke nok forskning av god metodisk kvalitet for å si om kommunikasjonstrening bedrer kommunikasjon for voksne med alvorlig utviklingshemming. Det viser en systematisk oversikt fra 2012.publishedVersio

Description and assessment of reviews concerning contact following placemen

Source at https://www.fhi.no/publ/2020/beskrivelse-og-vurdering-av-oversikter-om-samvar-etter-omsorgsovertakelse/Fagmiljø for velferdstjenesteforskning i område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), fikk i juni 2020 i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å vurdere et antall publikasjoner om samvær etter omsorgsovertakelse i regi av barnevernet

Description and assessment of reviews concerning contact following placemen

publishedVersio

Bedres kommunikasjon for mennesker med alvorlig traumatisk hjerneskade hvis kommunikasjonspartner får opplæring?

Det er ikke nok forskning av god metodisk kvalitet for å si om kommunikasjonstiltak bedrer kommunikasjon for personer med alvorlig traumatisk hjerneskade (TBI) eller deres kommunikasjonspartnere. Det viser en systematisk oversikt fra 2021.publishedVersio

Kunnskapsgrunnlaget om effekten av kommunikasjonstrening for å bedre livskvalitet for personer med demens er mangelfull

Det er ikke nok forskning av god metodisk kvalitet for å si om kommunikasjonstrening bedrer livskvalitet for personer med demens. Det viser en systematisk oversikt fra 2021.publishedVersio

Secure institutions for youth: six synopses

Bakgrunn for oppdraget: I september 2020 leverte Område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), en kunnskapsoppsummering av typen ‘systematisk litteratursøk med sortering’ til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), med følgende problemstilling: Hvilke studier fra 2015-2020 finnes angående bruk av lukkede institusjoner for barn og unge som har begått eller står i fare å begå kriminelle handlinger? Søket i databaser og grålitteratur identifiserte til sammen 13.835 referanser, hvorav 128 referanser ble inkludert. Vi sorterte disse referansene i henhold til studiedesign (kunnskapsoppsummering, effektstudie, erfaringsstudie), og presentert dem i tabeller, med referanser som handlet direkte om lukkede institusjoner og referanser som handlet om et spesifikt tiltak eller tilnærming i lukkede institusjoner presentert separat. I tillegg hentet vi ut informasjon om publiseringsår, land og populasjon hvis dette ble oppgitt i tittel eller sammendrag. Etter overlevering av denne enkle oppsummeringen meldte Bufdir at 128 referanser var et høyt antall studier å vurdere, og de ønsket derfor at vi svarte på en mer spisset problemstilling om effekt, delt i følgende to forskningsspørsmål: • Hva er effekten av ungdomsfengsel på risiko for å begå ytterligere kriminelle handlinger? • Hva er effekten av lukkede institusjoner for ungdom på risiko for å begå kriminelle handlinger? I oktober 2020 avtalte vi derfor med Bufdir å besvare disse forskningsspørsmålene ved gjennomgåelser av kunnskapsoppsummeringene vi hadde identifisert i det systematiske litteratursøket med sortering. Vi besluttet å skrive en ‘omtale’ av hver kunnskapsoppsummering. Med omtale mener vi en kort (1-3 sider) beskrivelse og vurdering av resultatene av en eksisterende kunnskapsoppsummering, inkludert opplysninger relevant for norske forhold. Vi starter dette notatet med en diskusjon om utfordringene med å skille mellom ungdomsfengsler og andre lukkede institusjoner, en kort oppsummering av omtalene, en kort diskusjon om implikasjoner for forskning, og til slutt presenteres omtalene selv.publishedVersio

Research on measures to reduce long-term and frequent workplace sickness absence: An evidence and gap map

Source at https://www.fhi.no/en/publ/2021/Research-on-measures-to-reduce-long-term-and-frequent-workplace-sickness-absence/Sykefraværet blant norske arbeidstakere ligger høyt, sammenlignet med andre land. Den nåværende IA-avtalen (Intensjonsavtale for et mer inkluderende arbeidsliv) har som mål å redusere frafall fra arbeidslivet og redusere sykefraværet i Norge. IA-avtalen er tydelig på at langtidssykmelding er en viktig årsak til frafall fra arbeidslivet og mer varige helserelaterte trygdeytelser. Arbeids- og velferdsdirektoratets forsknings- og utviklingsprogram under IA-avtalen definerer langvarig og/eller hyppig gjentakende sykefravær som lengre enn åtte uker. I Norge fins det en rekke innsatser for å redusere risikoen for langvarige og/eller hyppige gjentakende sykefravær, og dermed risiko for frafall fra arbeidslivet, slik som dialogmøter, tjenestesamhandling mellom helsetjenesten og NAV (Helse|Arbeid), arbeidsrettede rehabiliteringstiltak og delvis/gradert sykmelding. Hensikten med denne kartleggingen, som presenteres i et forskningskart, er å få en oversikt over forskningen om tiltak mot langvarige og/eller hyppige gjentakende sykefravær, danne et bilde av risiko for skjevheter i forskningen, samt å avdekke på hvilke områder forskningen er mangelfull

Health and care services for older immigrants: a systematic scoping review

Hovedbudskap Eldre innvandrere har ikke nødvendigvis samme behov og preferanser for helsetjenester som majoritetsbefolkningen. Mye tyder på at det er et behov for å tilpasse tjenestene til en mangfoldig befolkning for å sikre et likeverdig tilbud til alle. Vi utførte derfor en systematisk kartleggingsoversikt av forskning om eldre innvandrere, pårørende og helsepersonell sine erfaringer med og perspektiver på helse- og omsorgstjenester, samt forskning om tilpassede tiltak i helse- og omsorgstjenestene til eldre innvandrere. Vi kartla og beskrev forskning publisert siste ti år. Vi identifiserte 24 studier fra Norden, 36 fra øvrige europeiske land og 27 fra Canada, Australia og New Zealand. Vi vurderte metodisk kvalitet på de nordiske studiene, og disse presenteres mer detaljert enn de resterende studiene. Hovedfunn fra de nordiske studiene: • 22 av 24 studier hadde et kvalitativt design • Seks studier omhandlet erfaringer med tilpassede tiltak for eldre innvandrere • En stor andel av studiene omhandlet erfaringer med helse- og omsorgstjenester generelt og erfaringer med demens og demensomsorg • I studiene der setting var spesifisert var den hyppigste settingen sykehjem • De fleste av studiene omhandlet personer med opprinnelse i europeiske eller asiatiske land Blant de nordiske studiene ser det ut til å mangle forskning om effekt av tiltak, brukeres erfaringer med tiltak og forskning på helsehus, kommunal akutt døgnenhet (KAD), fastlege, tjenester innen psykisk helse, fysioterapeut og omsorgsstønad.Key messages Older immigrants do not necessarily have the same needs and preferences for health and care services as the majority population. There is an indication that there may be a need to adapt these services to a diverse population to ensure an equitable service for all. We carried out a systematic scoping review of research on older immigrants, family caregivers, and healthcare personnel’s’ experiences with and perspectives on health and care services as well as research on adapted interventions for older immigrants in the health and care services. We mapped and described existing research. We identified 24 studies from the Nordic countries, 36 from other European countries and 27 from Canada, Australia, and New Zealand. We assessed the methodological limitations of the Nordic studies, and these are presented in more detail than for the remaining studies. The main findings from the Nordic studies are: • 22 of 24 studies had a qualitative design • Six studies were about experiences with adapted interventions for older immigrants • A large proportion of the studies were about experiences with healthcare services in general and experiences with dementia and dementia care • In the studies that specified setting, the most frequent setting was nursing homes • Most of the studies dealt with people originating from European or Asian countries Among the Nordic studies, there seem to be a lack of studies on the effect of interventions, users’ experiences with such interventions, and studies about intermediate care, acute care services, general practitioners, mental health services, physiotherapists, and care allowances.publishedVersio