Trender i vannkvalitet i elver og innsjøer i Vannområde Glomma Sør: Trender frem til 2021

Trender i næringsstoff, partikler, klorofyll a og organisk materiale er undersøkt i elvene Hæra og Rakkestadelva, og innsjøene Isesjø, Lundebyvannet, Tunevannet, Lyseren, Ertevatnet og Skinnerflo. Det ble ikke funnet statistisk signifikante trender i elvene. I innsjøene ble det funnet nedgang i totalfosfor og klorofyll a i Lundebyvannet (2000-2021) og klorofyll a i Isesjø (2000-2021). I Lyseren økte konsentrasjonen av totalfosfor (1983 -2021), og i Skinnerflo økte konsentrasjonen av klorofyll a (2011-2021). Det var høye konsentrasjoner av tarmbakterien E. coli særlig i Hæra, og kilder til forurensingen bør identifiseres. Det anbefales en fortsatt høy innsats for miljøtiltak i disse vannforekomstene i Vannområde Glomma Sør.publishedVersio

Utbygging av Follobanen - Overvåking av vannkvalitet - Årsrapport 2022

På oppdrag fra Bane NOR har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeider i forbindelse med utbygging av Follobanen. NIBIO har driftet opptil 10 målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer for automatisk overvåking av vannkvalitet. I tillegg har det blitt tatt ut vannprøver ved opptil 15 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved opptil seks stasjoner. Overvåkingen har pågått i vannforekomster nedstrøms riggområdet på Åsland og i Alna i Oslo, i bekker sør for stasjonsområdet på Ski, langs anleggsområdet mellom Ski og Langhus, samt ved Sagdalsbekken i Langhus. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2022 og har blitt sammenlignet med tidligere resultater.Utbygging av Follobanen - Overvåking av vannkvalitet - Årsrapport 2022publishedVersio

Renseeffekt i kantsoner med ulik vegetasjon – overflateavrenning

Det er økt interesse fra forvaltningen om kantsoner langs vassdrag, både grunnet implementering av vannforskriften og tilrettelegging av biomangfold. Ca. 3,5 % av Norges areal har jordbruks-produksjon og det er et mål om å øke denne andelen. Samtidig er det krav om bedret vannkvalitet og økt biologisk mangfold. Kantsoner med blomstereng kan bidra til å bedre vannkvaliteten samtidig som de stimulerer til økt biomangfold. Målet med denne undersøkelsen er økt kunnskap om hvordan kantsoner kan utformes for å redusere overflateavrenning av jord og næringsstoffer fra jordbruks-areal til vann, stimulere til økt biomangfold og samtidig beholde areal i kantsona som jordbruks-areal. Forsøk over en treårsperiode viser at kantsoner med gras og blomster i kornarealer reduserte tap av jord og TOC signifikant, sammenlignet med kornareal uten kantsoner. Det var også større avrenning av TP og TN fra felt uten kantsoner, men dette var ikke signifikant. Det var heller ikke signifikante forskjeller på avrenning av fosfat i felt med og uten kantsoner. Det var ingen signifikante forskjeller på renseeffekt i kantsoner med gras, kontra blomster. Det er behov for ytterligere undersøkelser for bl.a. å få bedre datagrunnlag for renseeffekt i kantsoner med gras kontra blomster: 1) over tid, 2) når kantsonene høstes og 3) undersøke renseeffekt i umetta sone.Renseeffekt i kantsoner med ulik vegetasjon – overflateavrenningpublishedVersio

Extreme gas production in anthropogenic fibrous sediments: An overlooked biogenic source of greenhouse gas emissions

Fibrous sediments that originated from old pulp and paper industry emissions are recognized as a potential threat to the aquatic environment because they are highly contaminated. In addition, biogenic degradation of the organic material from so-called "fiberbanks" has a high potential to produce greenhouse gases (GHG). In this study, X-ray tomography, optical sensors and gas analyzers were used to identify and quantify the gas produced and released from samples of two different fiberbanks. We show that a finer fibrous structure allows the formation of larger gas bubbles and higher gas production rates compared to coarser material composed of wood pieces. High contents of methane (average 56% to 65%) and carbon dioxide (average 18% to 20%) were measured in the gas emitted from both types of fiberbank. Measured methane production rates from the fiberbanks samples are one to three orders of magnitude higher than previously reported rates from sediments within the studied temperature range (between 0.03 and 0.51 mu m CH4/h/g dw over 4.7 to 20 degrees C). The potential for methane and carbon dioxide production in the fiberbank volume likely present in Sweden is estimated to correspond to 7% of Sweden's total known GHG emissions for 2019. These findings show that fiberbanks have the potential to be a significant emitter of GHG. (C) 2021 The Author(s). Published by Elsevier B.V

Vannovervåking i Morsa 2022. Innsjøer, elver og bekker, november 2021 - oktober 2022

Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2021 – 31. oktober 2022. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. I 2022 ble alle innsjøene i nedbørfeltet undersøkt. Årsperioden var svært tørr, og tilførslene av næringsstoff var derfor lave. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).Vannovervåking i Morsa 2022. Innsjøer, elver og bekker, november 2021 - oktober 2022publishedVersionpublishedVersio

Beregning av næringsstoffavrenning, inkludert kilderegnskap, i utvalgte vannområder i vannregion Vest-Viken - Vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen

I denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i deler av vannregion Vest-Viken. Inkludert i beregningene er vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen. Ulike kilder til avrenning av fosfor og nitrogen er kvantifisert, og det er også beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak. Regionen er delt opp i vannområder og disse er igjen delt opp i tiltaksomrområder. Beregningene er gjort pr tiltaksområde ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-P, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene fra analysen viser at den største kilden til tilførsler av både totalfosfor (41%) og totalnitrogen (39%) i regionen er jordbruket. De 10 tiltaksområdene med høyest fosfortap hadde store arealer i høyere erosjonsrisikoklasse og høy til svært høy fosforstatus i jord. I syv av disse var det stor andel erosjonsutsatte kulturer som potet og grønnsaker. Tiltaksområdene med lite tap hadde stor andel grasareal. Skog og utmark er også en betydelig kilde, som skyldes at det er store skog- og utmarksområder i regionen, men dette er hovedsakelig naturlig avrenning som bidrar lite til eutrofieringsproblematikken. Sammenlignet med jordbruk bidrar avløp totalt for regionen noe mindre til næringsstofftilførsler, men er naturlig nok også mer konsentrert i tett befolkede områder. Resultatene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i regionen gjennom ulike tiltak. Effekten av tiltakene varierer mellom områdene og mellom ulike typer tiltak, mens beste effekten (opptil 80% reduksjon i totalfosfortap) oppnås av kombinasjon av simulerte tiltak for totalfosfor (stubb på alt kornareal, grasdekt kantsone, grasdekt vannvei, redusert P_AL). For nitrogen var fangvekst på alt kornareal det mest effektive simulerte tiltaket (opptil 30% reduksjon i nitrogentapet). Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak der det er nødvendig, med hensyn til total belastning, økologisk tilstand og miljømål i de enkelte vannforekomstene, men her er det kun tiltak i jordbrukssektoren som er modellert.Beregning av næringsstoffavrenning, inkludert kilderegnskap, i utvalgte vannområder i vannregion Vest-Viken - Vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og NumedalslågenpublishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2022/2023

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2022/2023publishedVersio

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2021/2022

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2021/2022publishedVersio

The origin and fate of sediment organic carbon in tropical reservoirs

Recently, the construction of reservoirs has boomed, particularly in the tropics, but the impact of reservoirs on the global carbon cycle is not evident. Reservoirs accumulate sediments that simultaneously bury organic carbon (OC) and thus act as a C sink, and also produce methane (CH4) and thus emit a strong greenhouse gas. High temperature, internal production and sedimentation rates in tropical reservoirs may enhance both OC burial and CH4 production, however to a currently unknown extent. This thesis investigates the efficiency of the OC sink as well as the OC sources that feed into OC burial and CH4 production in four contrasting tropical reservoirs in Brazil.  The results demonstrate that reservoir sediments receive both terrestrial and aquatic OC, and that terrestrial OC is more prevalent in reservoirs with low internal production, and in river inflow bays. Aquatic OC is present in the sediments of all studied reservoirs, particularly in the reservoirs with high internal production and at sites that are closer to the dam. Reservoirs that experience anoxic conditions or high sediment deposition rates are likely to bury terrestrial OC at higher efficiency than oxic environments, such as oxygenated reservoirs, rivers, floodplains and sea, while aquatic OC degrades as similar rates in both oxic and anoxic environments. Deposition of OC in anoxic sediment, however, results in high CH4formation rates that strongly depend on sediment age and nitrogen content. The CH4 formation decreases exponentially with sediment age, but never ceases completely in the studied reservoir sediment. CH4 formation is highest but decreases more rapidly over time in sediment with a high share of nitrogen-rich aquatic OC, indicating that management of nutrient input into the reservoir may decrease sediment CH4 formation. The thesis illustrates that reservoir sediments bury aquatic OC and also bury terrestrial OC with high efficiency, which represents an anthropogenic carbon sink that decreases the carbon footprint of hydropower. Simultaneously, the reservoir sediment produces CH4 that may be emitted into the atmosphere and consequently elevates the carbon footprint of hydropower. However, reservoir CH4 emission may be mitigated by reducing nutrient input into rivers and reservoirs.HYDROCAR

Comparison of chemical and biological quality of springs waters in Tirza rural municipality and Riga suburbs

Bakalaura darba mērķis ir novērtēt Tirzas pagasta un Pierīgas avotu ķīmisko un bioloģisko kvalitāti. Avotu ķīmiskās un bioloģiskās kvalitāte novērtēšanai tika veiktas avotu ūdeņu ķīmiskās un bakterioloģiskās analīzes. Avotu ūdens ķīmiskais sastāvs tika novērtēts pēc MK noteikumos Nr.235 noteiktās elementu robežkoncentrācijas un salīdzināts ar pārdošanā esošo galda un minerālūdeni. Avotu ūdens bakterioloģiskā kvalitāte tika novērtēta pēc MK noteikumos Nr.634 noteiktajām alohtonās un autohtonās mikrofloras robežkoncentrācijām avotu ūdeņiem. Atslēgas vārdi: avots, Tirzas pagasts, Ķekavas avots, Sauriešu avots, avotu ūdens kvalitāte.The title of the Bachelor thesis is „Comparison of chemical and biological quality of springs water in Tirza rural municipality and Riga suburbs”. The aim of the thesis is to determine water quality of springs in Tirza rural municipality and Riga suburbs, and find out if there are contamination problems. Chemical and bacteriological analysis was carried out to determine water quality. Chemical composition was evaluated as provided by Cabinet of Ministers regulation No 235, which specifies maximum permissible value of elements in drinking water. Bacteriological analysis was evaluated as provided by Cabinet of Ministers regulation No 634, which specifies maximum permissible quantities of revivable colonies of micro-organisms at the place of abstraction and in pre-packed natural mineral water or spring water. Key words: spring, Tirza, Kekava spring, Sauriesi spring, spring water quality