Youth’s participation in society – examples of initiatives implemented to improve participation

Oppdragsgiver: World Expression Forum (WEXFO) gjennom prosjektet Youth’s Participation in Society (YPiS) Prosjektleder: Line Marie TholstrupThis report explores the current state of knowledge regarding young people’s participation in society, while also exploring implemented initiatives aimed at improving youth participation in both Norway and other countries. Eastern Norway Research Institute (ENRI) has been commissioned by The Word Expression Forum (WEXFO) to develop this report as a part of their project “Youth’s Participation in Society” (YPiS). This report presents a theoretical framework for understanding youth participation, provides examples of challenges and opportunities experienced by young people in connection to their participation in society, and presents examples of projects aimed at facilitating youth participation in different countries across the globe. The report also includes a discussion on how Norwegian and international projects address the opportunities and challenges facing young people seeking to make use of their right to express themselves and participate in society. Work on this report commenced in March 2022 and was completed in October 2022. On behalf of the Eastern Norway Research Insitute, the project leader and the project team would like to thank WEXFO for the assignment and the fruitful collaboration

Small cities: Regional motors or sponges? The case of Inland County, Norway

In the innovation and regional development literature, regional areas that lie between prosperous core regions and struggling peripheral areas have been largely neglected, both theoretically and empirically, in recent innovation and regional research. In this paper, we analyse the role that small cities play as agents in regional development in their hinterland. Are they catalysts for growth, or do they drain the surrounding cities and villages? One concept or analytical tool that deals with this issue more explicitly is 'sponge cities', which refers to small and medium-sized cities that appear to 'soak up' talent and resources from the surrounding hinterland. By adopting and expanding this largely unexplored concept, we analyse the role of regional cities in the Norwegian context. Building on the original concept, we believe that adding commuting to migration patterns provides a more nuanced and precise assessment of whether small cities and regional centres are a blessing or a curse for their hinterlands. Using regional data, we classify cities as 'motors' (those that positively affect the hinterland thanks to well-balanced commuting and migration patterns at various spatial scales) or 'sponges' (those that soak up people from surrounding areas through migration). Further expanding our analysis, we label a third group of municipalities as 'local mobilizers', as they seem to have the potential to influence positively the growth of adjacent areas, and a fourth group as 'moderate attractors', which show moderately positive external commuting and migration flows

Analyse av reiselivsnæringen i Vågå Kommune

Oppdragsgiver: Vågå kommuneØstlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har på oppdrag fra Vågå kommune gjennomført en analyse av reiselivsnæringen i kommunen. Formålet med arbeidet er å få belyst betydningen av reiselivet med hensyn til koblinger mot andre næringer i og utenfor kommunen. Det er hentet inn grunnlagsmateriale fra flere kilder som SSB, infoland, Proff Forvalt, samt bruk relevant forskning til å besvare utredningsspørsmålene. Det er intervjuet syv representanter fra reiselivsnæringen og en representant fra forvaltningen.publishedVersio

Fritidsboligene i fjellene – Oppspill til kommunal hyttepolitikk for Lillehammer-regionen

© Forfatter/ Høgskolen i InnlandetLillehammer-regionen er avgrenset av de tre kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer. Det er gjennomført en drøfting av hvordan kommunal og regional policy kan bidra til at fritidsboligutviklingen gir størst mulig lokal verdiskaping (verdiskaping defineres som lønn pluss profitt) og andre fordeler for regionen. Det sentrale spørsmålet handlingsrom for kommunal og regional policy for å fremme den fritidsboligbetingede verdiskapingen og tilhørende muligheter for næringsstrukturen i Lillehammer-regionen. Oppgaven er derfor først og fremst en drøfting av strategier og mekanismer tilgjengelig for kommunal og regional policyutvikling i den sammenheng.publishedVersio

Tilstandsrapport for operasjonalisering og implementering av regionale planer innen folkehelse og universell utforming i Rogaland

Denne rapporten er resultatet av en evaluering av hvordan Rogaland fylkeskommune operasjonaliserer og implementerer sine regionale planer innen folkehelse og universell utforming. Formålet har vært å vurdere fylkeskommunens innsats på disse områdene, både som offentlig myndighet, pådriver, samfunnsutvikler og tjenesteleverandør. Evalueringen bygger på dokumentgjennomgang, intervjuer og analyse av arbeidsmetoder, måloppnåelse og organisatoriske forutsetninger. Arbeidet med rapporten har vært et samarbeid mellom forskere ved Østlandsforskning og en rekke informanter fra fylkeskommunen, kommuner, regionale og statlige aktører, kunnskaps- og kompetansemiljøer og andre relevante aktører. Rapporten gir en helhetlig oversikt over status for universell utforming og folkehelse i Rogaland og peker på områder der det er behov for styrket innsats. Den inneholder også anbefalinger for hvordan fylkeskommunen kan videreutvikle sitt arbeid, blant annet gjennom bedre politisk forankring, tverrsektoriell samordning og tydeligere mål og oppfølgingsrutiner. Konklusjonen er at Rogaland fylkeskommune har spilt en viktig rolle i å fremme folkehelse og universell utforming gjennom sine hovedroller, og evalueringen viser at det er gjort mange positive tiltak som har bidratt til økt bevissthet, bedre samordning og konkrete forbedringer innen tilgjengelighet og folkehelse. Samtidig gjenstår utfordringer knyttet til koordinering, politisk forankring og implementering av tiltak på lokalt nivå

Oppdaterte berekningar av verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i Rogaland

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Rogaland. I denne rapporten vert oppdaterte berekningar av verdiskaping frå landbruk og landbruksbasert industri i Rogaland presenterte. Samla verdiskaping frå jordbruk, skogbruk, tilleggsnæring og den landbruksbaserte industrien som er avhengig av landbruket i Rogaland, var 9,6 mrd. kr i 2022.Oppdaterte berekningar av verdiskaping i landbruk og landbruksbasert verksemd i RogalandpublishedVersio

Landbruket i Agder - Beregninger av verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Agder

Det er gjennomført verdiskapingsberegninger for landbruk og landbruksbaserte næringer i Agder med utgangspunkt i data for 2022. Formålet med prosjektet er å gi kunnskap om verdiene som blir skapt i primærproduksjonen og ved foredling av landbruksvarer. Samlet verdiskaping i Agder fra jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringer og landbruksavhengig industri var på 2,16 mrd. kr. i 2022. Det utgjør 1,5 prosent av det samlede bruttoproduktet fra alle næringer i Agder.Landbruket i Agder - Beregninger av verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i AgderpublishedVersio

Likestilling og mangfold i maritim næring og utdanning - en kartlegging

Oppdragsgiver: Nærings- og fiskeridepartementetMaritim næring, som omfatter rederier, verft og utstyrs- og tjenesteleverandører, er tradisjonelt mannsdominert i Norge. I perioden 2016-2020 var andelen kvinner blant norske ansatte til sjøs kun 12 prosent. I forbindelse med utarbeidelse av en ny maritim likestillingsstrategi ønsker departementet nå å få mer kunnskap om situasjonen. Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet har i samarbeid med Stiftelsen Maritime Bergen, som representerer havbaserte næringer, kartlagt mangfoldet i næringen. Hvilke forhold hindrer kjønnslikestilling og hvilke tiltak bidrar til mer likestilling? I tillegg belyses mulige samfunnsøkonomiske gevinster ved økt likestilling og mangfold. Det er gjort blant annet statistiske analyser, dybdeintervjuer med kvinner og menn i næringen og fokusgruppeintervjuer med interesseorganisasjoner, bedrifter, de maritime utdanningene, studenter og unge arbeidstakere.publishedVersio

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert industri i Vestland Oppdaterte berekningar basert på tal frå 2020

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Vestland. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbasert tilleggsnæring og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har gjennomført prosjektet i samarbeid med Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet.publishedVersio

Verdiskaping og sysselsetting i landbruk i Nord-Norge. Oppdaterte beregninger basert på tall fra 2022

Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for verdiskaping og sysselsetting i mange kommuner i Nord-Norge. I dette prosjektet er det gjennomført oppdaterte beregninger av verdiskaping fra landbruk og landbruksbasert industry for de tre fylkene I Nord-Norge. Samlet verdiskaping (bruttoprodukt) fra landbruksbasert primærnæring utgjør 2 mrd. kr for Nordland, 756,3 mill. kr for Troms og 289,7 mill. kr for Finnmark. I alt utgjør bruttoproduktet fra landbruksbasert primærnæring og landbruksbasert industri 2,3 mrd. kr for Nordland, 1,3 mrd. kr for Troms og 413,7 mill. kr for Finnmark.Verdiskaping og sysselsetting i landbruk i Nord-Norge. Oppdaterte beregninger basert på tall fra 2022publishedVersio