Multigrade teaching - for pedagogical reasons or only as a necessary model?

I dette notatet presenteres norske erfaringer med fådelt metodikk, internasjonal forskning knyttet til fådelt metodikk/multigrade teaching og det gis en kort innføring i læringsteorier og metoder som kan ha relevans for fådelte skoler i Zambia. Jeg diskuterer hvordan fådelte skoler kan basere sin undervisning og eksistens på pedagogiske grunnlag mer enn på økonomi og nødvendighet. Gjennom å presentere internasjonale forskningsfunn og norske erfaringer har jeg påpekt noen utfordringer en må være klar over når en arbeider med fådelte skoler. Læreren må være veileder mer enn en kunnskapsformidler, elevene må lære å ta ansvar for egen læring gjennom elevaktive læringsformer og skolesystemet må være fleksibelt om du ønsker å lykkes i fådelte skoler. Gjennom min presentasjon av læringsteorier og metoder har jeg diskutert teorienes relevans for fådelte skoler og funnet eksempler med relevans til zambiske skoler. I konklusjonen trekker jeg fram noen forutsetninger som skal til for å lykkes med fådelt metodikk i Zambia

Då Lisa gjekk til skulen - igjen! : om kombinasjonsstudenten på desentralisert og delvis nettbasert førskule- og allmennlærarutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Rapporten er ei internevaluering av desentralisert og delvis nettbasert førskule- og almennlærarutdanning ved HSF, avdeling for lærarutdanning og idrett. Evalueringa følgjer studentar i første året, og systematiserer røynsler studentar og tilsette har med studietilbodet. Datainnsamlinga er basert på kvalitativ metode. Vi intervjuar eit utval studentar, lærarar og administrativt tilsette, vi observerer studentar i arbeid i lokalgrupper og nyttar tekstar frå dagbøker skrivne av studentar på gitte tidspunkt

Community studies : how to use local knowledge : a manual

Denne rapporten presenterer en manual for om hvordan bruke lokalkunnskap i zambiske skoler. Manualen er en guide for ansatte på alle lærerutdanninger og lærere i grunnskolen i Zambia. Manualen er et resultat av pilotprosjektet ”How to use local knowledge in multi- and monograde schools in Zambia” som var et samarbeidsprosjekt mellom syv HSF-ansatte og 11 ansatte ved DALICE. This report presents a manual for the use of local knowledge in Zambian schools. The manual is a guide for lecturers at education colleges and teachers in basic schools in Zambia. The manual is a result of the pilot project “How to use local knowledge in multi- and monograde schools in Zambia” that was a collaborative project involving seven academic staff members from HSF and 11 lecturers from DALICE

Praksis i utlandet - den nye dannelsesreisen?

Kan den kompetansen førskolelærerne uttrykker at de har fått gjennom 3 måneders opphold i Zambia ha relevans i forhold til ny barnehagelærerutdanning? Denne artikkelen tar utgangspunkt i empirisk materiale fra 29 norske førskolelærerstudenter som gjennom faget Global Knowledge har hatt tre måneders praksis og feltarbeid i Zambia. Studentenes egen vurdering av hvilke kompetanse dette har gitt dem som fremtidige førskolelærere blir drøftet i forhold til kompetanse nye barnehagelærere skal ha (Kunnskapsdepartementet, 2012a) Kompetanse knyttes her til begrepene danning, kritisk refleksjon og samfunnsrettet profesjonskompetanse i et flerkulturelt samfunn. Med utgangspunkt i studentenes beskrivelser prøver jeg å vise at studentene gjennom tre måneder har utfordret sin forståelseshorisont og utviklet kritisk tverrkulturell kompetanse som i stor grad samsvarer med forskrift for ny barnehagelærerutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2012a) sin vektlegging av dannelse og kritisk profesjonsutøvelse

En analyse av makt og kultursensitivitet blant utvekslingsstudenter til og fra det globale sør gjennom faget Global Knowledge

Ved å se på 19 prosjektoppgaver skrevet av norske og zambiske studenter basert på deres utenlandspraksis i faget Global Knowledge drøfter vi hvordan kultur og makt kommer til uttrykk. Vi finner forskjeller i valg av tema, teori, metodisk tilnærming og egen posisjonering som utenlandsstudent. I lys av kritisk hvithetsteori, kritisk pedagogikk og interkulturell kompetanse vektlegger vi i dette kapittelet de norske studentenes prosjektoppgaver relatert til praksis i Zambia.Abstract: By analysing 19 project reports written by Norwegian and Zambian students as part of the course Global Knowledge, we discuss how culture and power are articulated. The reports show intercultural variations in terms of choice of the topics, theories, methodological approaches, and their position as foreign students. In light of critical whiteness theory, critical pedagogy, and intercultural competence, do we emphasise on the Norwegian students reports related to practice in Zambia.publishedVersio

(De)Coloniality in Teacher Education: Reflections on Student Teachers’ Mobility from the Global North to the Global South

Emphasis on the need for Norwegian student teachers to conduct part of their teacher education programme abroad is increasing. Among the arguments for this emphasis is the idea that globally aware teachers have better intercultural competence that can facilitate sustainable development and more just education. Evidence to support these claims is contested. In this paper, we explore how facilitators of student teachers’ mobility between Norway and countries in the Global South reflect on student mobility as part of the (de)colonial project. We apply decolonial frameworks (Mbembe, 2016; Mignolo, 2021) that interrogate the colonial matrix of power (CMP) (Quijano, 2000) to identify and challenge colonial relations and expectations. Findings are based on interviews from four facilitators from Tanzania and Zambia (Global South) and three teacher educators from Norway (Global North) who facilitate Norwegian student teachers’ mobility. The findings show that student facilitators from the Global North had more freedom to shape mobility activities, including the freedom to choose partners, reproducing asymmetrical power relations exerted through mobility.

Då Lisa gjekk til skulen - igjen! : om kombinasjonsstudenten på desentralisert og delvis nettbasert førskule- og allmennlærarutdanning ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Rapporten er ei internevaluering av desentralisert og delvis nettbasert førskule- og almennlærarutdanning ved HSF, avdeling for lærarutdanning og idrett. Evalueringa følgjer studentar i første året, og systematiserer røynsler studentar og tilsette har med studietilbodet. Datainnsamlinga er basert på kvalitativ metode. Vi intervjuar eit utval studentar, lærarar og administrativt tilsette, vi observerer studentar i arbeid i lokalgrupper og nyttar tekstar frå dagbøker skrivne av studentar på gitte tidspunkt

Beyond exceptionalism: Decolonising the Nordic educational mindset

Abstract The idea of Nordic countries as benevolent, egalitarian nations largely innocent of colonialism, is increasingly challenged by researchers. Yet, there is still reluctance within Nordic education systems to properly examine issues of coloniality, race, and white privilege. In this conceptual paper we first draw on research from Denmark, Finland, Norway, and Sweden to deconstruct the notion of Nordic exceptionalism. We highlight a shared history of colonial complicity and ongoing coloniality towards Indigenous and minoritised groups. We also show that the Nordic emphasis on societal equality is based on a narrative of cohesion, an imagined sameness, that increasingly fails to reflect their diverse populations. This egalitarian ideology results in colour-blindness in society and an unwillingness to acknowledge or confront issues of race, white supremacy, or inequality for fear of disturbing the equilibrium. Using decolonial theory, we then suggest that within education, Nordic exceptionalism has led to a singular historical narrative and attempts to assimilate minoritised groups, in the process valorising Western epistemology. Educators either dismiss, or are ignorant of, what Quijano (2000) terms the colonial matrix of power: the system of Western domination that continues to normalise epistemic violence and devalue other knowledges and perspectives. Educators prefer to protect white sensitivities rather than allow critical discussion and uncomfortable questions of coloniality. We demonstrate that Nordic education needs to decolonise itself, but that this cannot be achieved until it overcomes a discomfort with difference that prevents alternative knowledges and practices from being valued or adopted. We conclude with some thoughts on how to begin this process.Abstract The idea of Nordic countries as benevolent, egalitarian nations largely innocent of colonialism, is increasingly challenged by researchers. Yet, there is still reluctance within Nordic education systems to properly examine issues of coloniality, race, and white privilege. In this conceptual paper we first draw on research from Denmark, Finland, Norway, and Sweden to deconstruct the notion of Nordic exceptionalism. We highlight a shared history of colonial complicity and ongoing coloniality towards Indigenous and minoritised groups. We also show that the Nordic emphasis on societal equality is based on a narrative of cohesion, an imagined sameness, that increasingly fails to reflect their diverse populations. This egalitarian ideology results in colour-blindness in society and an unwillingness to acknowledge or confront issues of race, white supremacy, or inequality for fear of disturbing the equilibrium. Using decolonial theory, we then suggest that within education, Nordic exceptionalism has led to a singular historical narrative and attempts to assimilate minoritised groups, in the process valorising Western epistemology. Educators either dismiss, or are ignorant of, what Quijano (2000) terms the colonial matrix of power: the system of Western domination that continues to normalise epistemic violence and devalue other knowledges and perspectives. Educators prefer to protect white sensitivities rather than allow critical discussion and uncomfortable questions of coloniality. We demonstrate that Nordic education needs to decolonise itself, but that this cannot be achieved until it overcomes a discomfort with difference that prevents alternative knowledges and practices from being valued or adopted. We conclude with some thoughts on how to begin this process

Community studies : how to use local knowledge : a manual

Denne rapporten presenterer en manual for om hvordan bruke lokalkunnskap i zambiske skoler. Manualen er en guide for ansatte på alle lærerutdanninger og lærere i grunnskolen i Zambia. Manualen er et resultat av pilotprosjektet ”How to use local knowledge in multi- and monograde schools in Zambia” som var et samarbeidsprosjekt mellom syv HSF-ansatte og 11 ansatte ved DALICE. This report presents a manual for the use of local knowledge in Zambian schools. The manual is a guide for lecturers at education colleges and teachers in basic schools in Zambia. The manual is a result of the pilot project “How to use local knowledge in multi- and monograde schools in Zambia” that was a collaborative project involving seven academic staff members from HSF and 11 lecturers from DALICE