Ämnesintegrering i yrkesautentisk miljö med par-undervisning som didaktisk metod

Effektiva undervisningsmodeller som förbreder yrkeselever att hantera matematik i sitt komande yrkesliv efterfrågas i forskningslitteraturen. Denna artikel analyserar användningen av team-undervisning som metod för ämnesintegrering inom yrkesutbildningar på ett yrkesgymnasium i Sverige. Baserat på en tematisk analys av intervjuer med matematiklärare, yrkeslärare och elever på fem yrkesprogram, visar resultaten att undervisningsmetoden bidrar till ökad motivation och yrkesrelevans för eleverna, samtidigt som den stärker ett produktivt samarbetet mellan matematiklärare och yrkeslärare som gynnar elevers kunskapsutveckling i matematik och i yrkesämnet. Eleverna upplever att undervisningsmetoden förbereder dem för arbetslivet. Olika organisatoriska förutsättningar och ledningens stöd är avgörande för att implementera team-undervisning framgångsrikt. Studien visar även att eleverna har en positiv syn till team-undervisningen och önskar mer sådan undervisning. Studien bidrar med nya insikter om hur team-undervisning kan användas för att främja elevers lärande och förberedelse inför arbetslivet. Fortsatta forskningsprojekt handlar om att undersöka implementeringen av denna undervisningsmetod på fler skolor för att se om resultaten kan upprepas och för att undersöka eventuella skillnader mellan olika skolmiljöer

Resultater fra TALIS 2013. Norske funn fra ungdomstrinnet i internasjonalt lys

OECDs Teaching and Learning International Survey (TALIS) 2008 var den første større internasjonale komparative undersøkelse blant lærere og skoleledere som kastet lys over temaer og forhold som anses som sentrale for god læring: Kompetanseutvikling, undervisningssyn og vurderingsformer, skoleklima og skoleledelse. Våren 2013 ble data til den andre runden av den internasjonale TALIS-undersøkelsen innhentet. Som i 2008-undersøkelsen er det NIFU som har ansvaret for gjennomføringen i Norge. Undersøkelsen har gitt innsikt i viktige aspekter som kjennetegner læringsmiljø og læreres arbeidsforhold

Fysisk skolemiljø og pedagogikk. En kunnskapsoversikt

I norsk grunnopplæring har elevene rett til et fysisk skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Forskning viser at kvaliteten på det fysiske læringsmiljøet har stor betydning som ramme for å oppfylle sosiale og pedagogiske mål (Bjurstrøm, 2017). Forskning på betydningen av skolens fysiske miljø er preget av mange ulike perspektiver og tilnærminger: estetiske faktorer og design, trivsel, pedagogisk materiell, helsefremmende faktorer, læringsstøtte med mer (de Laval, 2017). Den fysiske utformingen av skolene dikterer ikke nødvendigvis pedagogisk praksis, men det kan være relevant å si at ulike lærings- og undervisningsmetoder eksemplifiseres ved ulike skoledesign (Shield, Greenland & Dockrell, 2010). Læringsprosessene som finner sted i skolen, er tett knyttet til den materielle konteksten, og skolebygninger må over tid tilpasses ulike pedagogiske trender og skiftende læreplaner. Flere studier viser at skolens fysiske miljø har betydning for elevenes læring, trivsel og deltakelse, og at det fysiske skolemiljøet ute og inne påvirker både lærings- og arbeidsmiljøet (Plotka, 2016). I løpet av de siste tjue årene har det skjedd en innsats for å modernisere skole og utdanning både i Norge og i mange andre land, noe som også har medført endringer og nytenking i utforming av skolers bygninger og rom. Skolebyggene er i endring på grunn av pedagogiske reformer i skolesystemet, både nasjonalt og internasjonalt. Det er satt søkelys på ferdigheter som er nødvendige for det 21. århundret og inkluderende opplæring. Nye skolebygg blir i dag utformet med fleksible læringsrom og moderne teknologi og utstyr for å skape rom for en mer tilpasningsdyktig og variert læreplan og for å legge til rette for tilpassede arbeids- og læringsformer. Blackmore, Bateman, Loughlin, O’Mara & Aranda (2011) viser i en litteraturgjennomgang at mye faglitteratur og forskning på skolebygg og læringsmiljøer har satt søkelyset på areal preget av fleksibilitet og mobilitet. Tradisjonelle klasserom med rader av pulter og lærere som instruktører og formidlere foran elevene blir i vår tid beskrevet som utdaterte. Fleksible og utvidede læringsarealer for større elevgrupper tenkes å bedre støtte og forbedre undervisning og elevaktivt læringsarbeid (Frelin & Grannäs, 2022). Slike læringsmiljøer introduseres som aktivitetsbaserte og fleksible, med mål om å tilrettelegge for innovative former for undervisning og læring, som igjen skal fremme framtidsrettet kompetanse. Det er imidlertid lite kjent hvor godt de nye skolebyggene støtter pedagogiske mål, og om det fysiske miljøet og utstyret blir brukt etter hensikten eller oppleves hensiktsmessig for brukerne. Siden starten av 2000-tallet har mengden av forskning på det fysiske skolemiljøets betydning for undervisning, læring, trivsel og tilhørighet i skolen vokst. I tråd med prosjektet "Morgendagens skoler" har vår tilnærming til denne kunnskapsoversikten primært vært å se på hva forskning på fleksible og innovative læringsmiljøer forteller oss. Kunnskapskapsoversikten er dermed et bidrag til å systematisere nyere studier og samle forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom pedagogikk og skolens arkitektur, med vekt på erfaringene som spesielt lærere og elever har med nye eller ombygde skolebygg.In Norwegian basic education, students have the right to a physical school environment that promotes health, well-being, and learning. Research shows that the quality of the physical learning environment is of great importance as a framework for fulfilling social and educational goals (Bjurstrøm, 2017). Research into the importance of the school's physical environment is characterized by many different perspectives and approaches: aesthetic factors and design, well-being, educational materials, health-promoting factors, learning support and more (de Laval, 2017). The physical design of schools does not necessarily dictate pedagogical practice, but it may be relevant to say that different learning and teaching methods are exemplified by different school designs (Shield, Greenland and Dockrell, 2010). The learning processes that take place in schools are closely linked to the material context, and school buildings must be adapted over time to various educational trends and changing curricula. Several studies show that the school's physical environment is important for pupils' learning, well-being, and participation, and that the physical environment outside and inside schools affects both the learning and working environment (Plotka, 2016). Over the past twenty years, both in Norway and in many other countries there has been an effort to modernize schools and education, which has also led to changes and new thinking in the design of school buildings and learning spaces. School buildings are changing due to educational reforms in the school system, both nationally and internationally. In recent years, there has been an international focus on skills needed for the 21st century and inclusive education. New school buildings are today being designed with flexible learning spaces and modern technology and equipment to create room for a more adaptable and varied curriculum and to facilitate adapted forms of teachers’ work and students learning. Blackmore, Bateman, Loughlin, O'Mara and Aranda’s (2011) literature review found that much literature and research on school buildings and learning environments has focused on learning spaces characterized by flexibility and mobility. Traditional classrooms, with rows of desks and teachers as instructors and mediators in front of the students, are nowadays described as outdated. Flexible and extended learning spaces for larger student groups are thought to better support and improve teaching and student-active learning (Frelin & Grannäs, 2022). Such learning environments are introduced as activity-based and flexible, with the aim of facilitating innovative forms of teaching and learning which in turn will promote futureoriented competences. However, little is known about how well the new school buildings support educational goals, and whether the physical environment and equipment are used as intended or are experienced as appropriate for the users. Since the beginning of the 2000s, the amount of research on the importance of the physical school environment for teaching, learning, well-being and belonging in school has grown. In line with the "Morgendagens skoler" (Schools of Tomorrow) project, our approach to this present knowledge overview has been to study what research on flexible and innovative learning environments tells us. The knowledge overview is thus a contribution to systematizing recent studies and gathering research-based knowledge about the relationship between pedagogy and the school's architecture, with an emphasis on the experiences that especially teachers and students have with new or transformed school buildings.publishedVersio

Læring på og i Blended Learning

The research indicates that there is a lack of knowledge about what characterizes learning in Blended Learning and how learning processes are characterized by these flexibly organized programs. Many research articles have merely framed what epistemological learning concept they lean on rather than examining what is the peculiar nature of learning in Blended Learning programs. Based on existing research. This article analyses differences and similarities in the two ways to approach and describe learning. Based on the analysis, the importance of the different starting points for learning is discussed. Respectively, the opportunities and limitations the two perspectives provide for the way in which Blended Learning is organized. The article reveals that despite coincidences in the different approaches to describe and define learning. Where learning connected to theory primarily relates to constructivist and social constructivist perspectives, learning derived from empirical research in Blended Learning includes other key conceptsForskningen peger på, at der mangler viden om, hvad der karakteriserer læringen i Blended Learning, og hvordan læreprocesser præges af disse fleksibelt tilrettelagte uddannelser. Mange forskningsartikler har blot rammesat, hvilken epistemologisk læringsopfattelse de læner sig op ad frem for at undersøge, hvad der er det særegne ved netop læringen i fleksibelt tilrettelagte uddannelsesforløb. Denne artikel analyserer forskelle og ligheder i 2 måder at tilgå og beskrive læringen. På baggrund af analyserne diskuteres, hvilken betydning de forskellige udgangspunkter for læring får for forståelse af læreprocesserne i de fleksible undervisningsmiljøer, og hvilke muligheder og begrænsninger de 2 perspektiver giver for måden at tilrettelægge Blended Learning på. Det konkluderes, at der på trods af sammenfald i de forskellige tilgange til at beskrive og definere læringen også er væsensforskelle. Hvor læring som tilkobling primært relaterer sig til konstruktivistiske og socialkonstruktivistiske perspektiver, så inkluderer læring udledt af empirisk forskning i Blended Learning andre centrale begreber

Context-based vocational didactics

The aim of this special issue, which includes 16 articles featuring research from Sweden, Norway, Denmark, and Finland, is to deepen and clarify the understanding of context-based vocational didactics, which continuously evolves with societal changes and technological advancements. The articles address various aspects of vocational didactics, including support for students with special needs, the role of digitalisation, and the collaboration between school and working life. This special issue emphasises the importance of adapting teaching to a changing labour market and education system, as well as preparing students for both professional life and as democratic citizens

I trygge hender på Nygård. Evaluering av pilot: sikker legemiddelbehandling i sykehjem. Med hovedfokus på utprøving av metode for tverrfaglige systematiske legemiddelgjennomganger

Beskriver et pilotprosjekt hvor hensikten var å utvikle og utprøve rutiner for legemiddelgjennomgang i sykehjem.Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold har vært pilot i nasjonal pasientsikkerhetskampanjen med ”Sikker legemiddelbehandling i sykehjem”. Prosjektet omfatter utvikling og utprøving av rutine for strukturerte legemiddelgjennomganger i tverrfaglig team i sykehjem for pasienter med vedtak om langtidsopphold. Legemiddelgjennomgangen har vært utført i team bestående av lege, sykepleier og farmasøyt. Resultatene fra piloten viser at legemiddelgjennomganger fremmer det tverrfaglige samarbeidet, avdekker legemiddelrelaterte problemer og bidrar i vesentlig grad til endringer av pasientens legemiddelbehandling. For noen pasienter en seponering av legemidler, dosejustering og for andre nye legemidler. Prosjektgruppen anbefaler følgende tiltakspakke til andre sykehjem: · Tverrfaglige legemiddelgjennomganger ved innkomst, halvårs-og årskontroller, og etter sykehusopphold samt der det er behov for ekstra oppfølging · Opprette registreringstype ”legemiddelgjennomgang” i pasientjournal · Pleieplan innen 24 timer med observasjoner og rapporter i henhold til oppfølging av forskrivning · Tverrfaglige undervisnings- og case-møter i avdelingene · Registrere og måle antall og type legemiddelrelaterte problemer

Morgendagens skoler. Rom for læring, lek og utvikling

Prosjektet «Morgendagens skoler – et samspill mellom arkitektur, pedagogikk og læring» har ved hjelp av casestudier utviklet empirisk kunnskap om hvordan skolers fysiske miljøer brukes og oppleves av forskjellige brukere, og hvordan brukeropplevelsene samsvarer med opplæringas mål og forutsetninger. Sluttrapporten presenterer resultater fra prosjektet innenfor fire temaer: arealbruk og planløsning, pedagogikk, lys og lyd. Utvalget av eksempelskoler i «Morgendagens skoler» gjenspeiler hva de fire partner-kommunene Tromsø, Trondheim, Bergen og Nordre Follo anser som forbilder for egen skoleplanlegging. Skolene som er valgt ut, har alle elementer som de enkelte kommunene vil hente erfaring fra i framtidige prosjekter. Samtidig er kommunene ærlige på at ikke alt fungerer som tenkt, og de er interesserte i å finne løsninger som kan gi bedre skoler for morgendagen. Studier viser at skolens fysiske miljø påvirker læring, undervisning, resultater og trivsel for lærere og elever, og bygningens kvaliteter påvirker pedagogikken i undervisningen. Fagfeltene pedagogikk, arkitektur og design har definert mye av den nåværende forskningen på skolers fysiske miljø, men forskningen har vært fragmentert og lite tverrfaglig. Det er derfor et stort behov for forskning som først og fremst undersøker sammenhenger mellom fysisk utforming og pedagogikk. Nyere utdanningsreformer og læreplaner vektlegger i større grad enn tidligere varierte pedagogiske metoder og arbeidsformer for elevene. En rekke varianter av åpne løsninger, baseløsninger, hjemmeområder og kombinasjonsløsninger med ulike romstørrelser har blitt utprøvd, men det er sprikende tilbakemeldinger om hvordan de ulike planløsningene har ført til oppnåelse av pedagogiske mål. Prosjektet har bestått av fire arbeidspakker. Innenfor arbeidspakken «pedagogikk og skolebygg», se kapittel 4, har vi gjennomført tre studier for å bygge forskningsbasert kunnskap om bruken og opplevelsen av skolebygget, og hvordan man kan skape et godt og inkluderende fysisk læringsmiljø for alle. Vi har utført en systematisk kartlegging av nyere forskning på feltet. Videre har vi gjort to empiriske undersøkelser i de deltakende kommunene og de utvalgte case-skolene, med mål om å fange opp elever og læreres erfaringer med det fysiske skolemiljøet. Overgangen til nye, fleksible og innovative læringsarealer og forventninger om ny pedagogisk praksis kan oppleves som krevende for både lærere og elever. Elever og lærere trenger tid til å tilvenne og omstille seg i fleksible og innovative skolebygg. For å lykkes med endringene er det avgjørende å involvere brukerne. Et endret syn på barn og unge, læring, kropp samt rollene som elev og lærer, fordrer en annen måte å undervise på og andre rom å undervise i, som inviterer til mer samhandling og mer aktivitet. Vi har blitt mer oppmerksomme på betydningen av å se på sammenhengen mellom endringene i samfunns- og arbeidsliv og hvilke kompetanser skolen bør utruste elevene med. Nye læreplaner er alltid et resultat av samfunnsutviklingen og nye behov, og læreplanene gir føringer for både undervisningsformer og læringsarealer. «Morgendagens skoler» viser hvor viktig samspillet mellom arkitektur og pedagogikk er for å lage gode skoleanlegg. Utforming av skoleanlegg er komplekse prosesser med mange faktorer som avhenger av hverandre. Godt fundamenterte og gjennomarbeidete tidligfaser bærer frukter når skolebyggene er ferdig realiserte og tatt i bruk. I denne tidligfasen vil vi understreke betydningen av et gjennomarbeidet rom- og funksjonsprogram. Dimensjonering og konkretiseringer av det enkelte skoleprosjekt må defineres i lag med brukere. Gode medvirkningsprosesser der brukernes medvirkning har et definert handlingsrom, danner et godt utgangspunkt for funksjonelle skoleanlegg i både pedagogisk og arealmessig forstand. Skolebyggene skal legge til rette for fleksibilitet, elastisitet og generalitet. Vi vet at skolevirksomheten til stadighet er i endring med hensyn til lovgivning, kunnskap om påvirkningsfaktorer og driftsform. Morgendagens skoler må derfor planlegges slik at blant annet utforming av skolens arealer imøtekommer framtidige behov, endringer og variasjoner i elevtall. Elastisiteten er viktig for at gruppestørrelsen skal kunne variere i samsvar med læringsøkt og læringsmål, samtidig som man ivaretar kravet om tilpasset opplæring. Arkitektur er et kraftfullt verktøy for å oppnå viktige samfunnsmål. Valg av løsninger for bygninger og uterom påvirker den sosiale bærekraften i lokalsamfunnet og bidrar til god kvalitet i våre bygde omgivelser. Arkitektur er et virkemiddel som kan påvirke, endre og muliggjøre ny praksis. Lysstudien i arbeidspakke 3, se kapittel 6, understreker viktigheten av et gjennomtenkt dagslysdesign, som ikke bare er i henhold til bygningskravene, men som ser dagslysdesign som et område der flere faktorer spiller inn. Dagslysdesign i skolebygninger bør ta hensyn til de ulike aktivitetene som foregår i læringsarealene og møte skoleelevers behov for visuell informasjon. Slik kan dagslysdesign bidra til helse, trivsel og læring. Lydmiljøstudien i arbeidspakke 3, se kapittel 7, undersøker hvordan lydmiljøet påvirker elevenes læring og trivsel. Studien har undersøkt akustiske egenskaper i skolebygg, først og fremst i romløsninger som vi forventer at vil være mest aktuelle i årene framover, det vil si undervisningsrom (klasserom) med størrelse 60–80 m2, men også større romløsninger. En type støy som har hatt begrenset fokus i litteraturen, er aktivitetsstøy fra elevene selv. Slik støy varierer selvsagt med elevgruppe, arbeidsform og pedagogiske metoder, men handler også om at man i økende grad tilrettelegger for forskjellige aktiviteter innenfor det samme undervisningsarealet. Verdigrunnlaget i opplæringsloven og skolens praksis skal bygge på verdier som samler Norge som samfunn. Pedagogikk må gis en egenverdi og få større plass i de flerfaglige planleggings-prosessene rundt morgendagens skoler. Morgendagens skoler skal imøtekomme behovene for pedagogisk funksjonalitet og læringsmiljø, men skolene skal også være gode forbilder med hensyn til økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Dersom de som skal planlegge nye skoleanlegg tar hensyn til de funnene og anbefalingene som dette forskningsprosjektet har resultert i, så tror vi at morgendagens skoler vil levere gode løsninger innenfor både arkitektur, pedagogikk og læring som kan gi viktige bidrag til framtiden.publishedVersio

Samundervisning ur ett rektorsperspektiv : En kvalitativ studie med fokus på rektorns ledarroll, lärares arbetssituation samt elevers inkludering och lärande

Samundervisning är en undervisningsmetod där två eller flera lärare, varav en av dem ofta besitter specialpedagogisk kunskap, samarbetar och undervisar tillsammans. Då lärarna samundervisar kan eleverna inkluderas i ett gemensamt klassrum, vilket bidrar till en inkluderande verksamhet. Den tidigare forskningen visar att samundervisning är ett arbetssätt som utöver inkluderingsaspekten skapar många möjligheter för både lärare och elever. Lärarna kan uppleva arbetssättet som avlastande och stödande medan den enskilda elevens förutsättningar kan beaktas i högre grad. Trots möjligheterna visar forskning att samundervisning ännu inte är ett väletablerat arbetssätt i finländska skolor. Den låga användningen kan bero på skolornas ständiga tidsbrist, en bristande kunskap eller att en del inte anser att samundervisning är ett lämpligt arbetssätt för alla elever. Rektorn som ledare har enligt den tidigare forskningen ett stort inflytande både vid inkluderingens och samundervisningens realisering och utveckling i skolorna. Rektorn bör fungera som stöd när skolverksamheten förändras i en mer samundervisande riktning. Denna förändring påverkas av rektorns inställning till att införa och använda sig av det nya arbetssättet. Syftet med denna avhandling är att få fördjupad kunskap om hur finlandssvenska rektorer, i skolor där samundervisning används, upplever att deras ledarroll inverkar på implementeringen av metoden samt hur samundervisning påverkar lärare och elever. Utgående från detta syfte har tre forskningsfrågor utformats: 1. Hur upplever rektorer att deras ledarroll inverkar på samundervisning som arbetssätt? 2. Hur upplever rektorer att samundervisning påverkar lärares arbetssituation? 3. Hur upplever rektorer att samundervisning påverkar elevers lärande och inkludering? Avhandlingen är en kvalitativ studie som baserar sig på intervjuer som datainsamlingsmetod. Nio intervjuer med rektorer i finlandssvenska skolor har utförts av en forskare inom projektet Samskolan. Vid dataanalyseringen har tematisk analys använts för att identifiera relevanta teman i förhållande till forskningsfrågorna. Resultaten visar att samundervisning påverkar alla inblandade i en samundervisande skola. Rektorns ledande roll påverkar hur metoden realiseras och används skolan. En rektor med positiv inställning till arbetssättet kan sporra lärarna att ta i bruk metoden. Samundervisning innebär en förändrad arbetssituation för lärarna då de förväntas samarbeta och frångå den autonoma lärarrollen. Undervisningsmetoden påverkar inkludering och lärande i positiv riktning hos elever och bidrar till en större gemenskap och ett ökat stöd i klassrummet. I resultaten identifierades också utmaningar som samundervisningen kan medföra, såsom tidsbrist och oklara lärarroller. Överlag visar resultaten att rektorerna har en positiv syn på samundervisning, men verkar trots detta inte se sin uppgift som drivare av metoden