PERINATAL MORTALITY IN REPUBLIC OF CROATIA IN THE YEAR 2009

U 2009. godini je u Hrvatskoj umrlo 7837 stanovnika više, nego se rodilo, stopa nataliteta je bila 10,1‰, mortaliteta 11,8‰, negativni priraštaj iznosi –1,7‰. Rođeno je 45 056 djece 500 grama (747 više nego 2008. godine), među njima 44853 djeteta 1000 grama. Učestalost nedonoščadi je 2009. godine bila 5,44%, a novorođenčadi niske porodne težine 5,55%. Perinatalni mortalitet za svu djecu 1000 g je bio 4,4‰, a za svu djecu 500 g 7,2‰. Fetalni mortalitet za djecu 1000 g je bio 3,0‰, a za djecu 500 g 4,2‰. Odgovarajući rani neonatalni mortalitet je bio 1,5‰ i 3,0‰. U porodu je umrlo 11 plodova, što je 0,24‰. Rani neonatalni mortalitet se smanjuje porastom težine novorođenčadi: za djecu 500–999 g je bio 483,0‰, za djecu 1000–1499 g 89,0‰, za 1500–1999 g 23,8‰, za 2000–2499 g 8,7‰ te za djecu 2500 g 0,6‰.U 15 od 35 rodilišta je standardni perinatalni mortalitet (djeca 1000 g) bio manji od 5,0‰, u 11 je bio 5,0–9,9‰, a u 4 bolnička i 5 izvanbolničkih rodilišta ni jedno dijete nije perinatalno umrlo. U trudnoći, porodu ili babinjama je umrlo 7 žena, pa je maternalna smrtnost u 2009. godini porasla od 6,9/100.000 živorođenih u 2008. godini na 15,6/100.000 živorođenih. Eklampsija je bilo 16 ili 0,36‰. Carskim rezom je dovršeno 8084 trudnoća, što je 18,2%, u blagom je porastu (za 0,45%) prema prethodnoj godini. Od svih SC bilo je 28,0% ponovljenih, a 69,95% od 3251 rodilje s ranijim carskim rezom je ponovno porođeno carskim rezom. Od 1614 jednoplodovih trudnoća u stavu zatkom njih 1232 (76.33%) je rođeno carskim rezom. Antenatalna skrb pokazuje stagnaciju prema prethodnoj 2008. godini: po trudnici je bilo prosječno 9,0±0,83 pregleda, 63,1% je pregledano 9 puta, od njih 28,1% više od 10 puta, ali još uvijek je 3,4% trudnica bilo bez pregleda ili s 1–2 pregleda, a 6,7% sa samo 3–5 pregleda. Prosječni broj pregleda ultrazvukom je bio 4,9±0,5, njih 70,0% je bilo pregledano 4 puta, od njih 46,1% 5 puta. U rodilištima III. razine s JINT, znakovito je niži fetalni mortalitet za djecu 500–1499 g. Organizacija perinatalne zaštite u Hrvatskoj u tri razine, s konačnim formiranjem jedinica intenzivne neonatalne terapije (JINT) i njege (JINNj), uz popunu tih jedinica opremom i uz odgovarajuću izobrazbu deficitarnih kadrova primarna su zadaća perinatalne zdravstvene skrbi.In the Republic of Croatia in the year 2009 died 7837 inhabitants more than were born, natality rate was 10,1 mortality rate 11.8, the population increase was negativ –1,8. The 45 056 infants with birthweight 500 grams (747 more than in previous 2008), 44853 infants with birthweight 1000 grams have been born. In the year 2009 the incidence of preterm infants was 5.44% and of those LBW-s 5.55%. Perinatal mortality for infants 1000 grams was 4.4‰ and for those 500 g 7.2‰. Fetal mortality for infants 1000 g was 3.0‰ and for those 500 g 4.2‰. The corresponding early neonatal mortality was 1.5‰ and 3.0‰. Eleven fetuses died intra partum i.e. 0.24‰. The early neonatal mortality decreases with increase of body weight: for infants 500–999 grams was 483.0‰, for those 1000–1499 g 89.0‰, for 1500–1999 g 23.8‰, for 2000–2499 g 8.7‰, and for infants 2500 grams 0.6‰. In 15 out of 35 maternity wards the perinatal mortality was <5.0‰, in 11 between 5.0–9.9‰; in 4 hospital and in 5 out-hospital maternity wards no one infant died. During pregnancy, labor or puerperium died seven women and maternal mortality was 15.6/100.000. 16 ecclampsias were registered i.e. 0.36‰. By cesarean section were accomplished 8084 births i.e. 18.2%, there is mild increase (0.45%) in relation to the previous year 2008. The repeated CSs formed 28.0% of all sections. Out of 3251 gravidas with previous CS in 69.3% the pregnancy was again accomplished by repeated CS. Out of 1614 breech presentations the 1232 (74.3%) of them were accomplished by CS. The antenatal care showed an stagnation in relation to previous year: the mean number of antenatal visits per pregnant patient was 9.0±0.83, the 63.6% of pregnant patients had 9 visits, the 28.1% of them 10 visits; however 3.4% of pregnant woomen had no visit or 1–2 visits, 6.7% 5–6 visits. The mean value of ultrasound examination was 4.9±0.5, the 70.0% of patients had 4 US examinatios, the 46.1% of them 5 examinations. In the 3-rd level hospitals, in those with NICU, the early neonatal and perinatal mortality were significantly lower for infants 500–1499 grams. The primary task of the perinatal care in Croatia would be the institutional organization of the hospitals on the 3-rd and 2-nd level, with NICU units, along with additional supply of technology and human resources

GJENOPPLIVING AV NYFØDTE TERMIN- OG PREMATURE BARN : Hva vet vi om optimal FiO2?

Bakgrunn: Svært mange barn har behov for gjenopplivning rett etter fødsel. Rutinemessig har 100% O2 blitt benyttet hvis overtrykksventilering er nødvendig. Hyperoxi hos nyfødte gir vevsskade, både i form av økte nivåer av markører på oksidativt stress og i form av økt forekomst av BPD, ROP og leukemi. Det har derfor blitt foreslått at romluft burde benyttes i stedet for rent oksygen. Internasjonale retningslinjer spriker på dette området, og det er ikke kommet til noen internasjonal konsensus. Problemstilling og metode: Jeg ønsker å besvare spørsmålet: Hva gir lavest mortalitet ved gjenoppliving av nyfødte premature og terminbarn; romluft eller rent oksygen? Oppgaven er en litteraturstudie basert på systematiske søk i PubMed/MedLine og Cochrane. Resultater og diskusjon: Gjennomgang av tilgjengelig forskning viser at gjenopplivning av ellers friske terminbarn med romluft er bedre enn med 100 % O2 med hensyn på mortalitet, mens betydningen for HIE er usikker. Det forskningsmessige grunnlaget er basert på studier med til dels betydelige designmessige mangler, i form av mangelfulle randomiseringsprosedyrer og blinding. Tross at antall studiedeltagere til sammen er høyt, og metaanalyser gir statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene, har disse manglene ført til at fagmiljøet har vært skeptiske til å endre presedens. For lungesyke terminbarn og for alvorlig premature er det fremdeles usikkert hva som er den ideelle oksygenkonsentrasjonen, og det ser ut til at det verken er rent oksygen eller romluft. Forskningen fokuserer nå på å finne den ideelle oksygeneringsmetoden for denne gruppen nyfødte

Sygdomme og velfærd

Siden anden verdenskrig er der sket store ændringer i fjerkræproduktionen. Indførslen af nye produktionssystemer, robuste og højtydende dyr, forbedret management og indførslen af biosecurity har medført en stor produktionsfremgang med lav mortalitet. I de senere år har forbrugerønsker medført at udvikling af udendørs produktionssystemer, hvor de klassiske fjerkræsygdomme nu er på fremmarch med en forhøjet mortalitet til følge. Forfatterne diskuterer, om de udendørs produktionssystemer reelt har betydet en forbedret velfærd for hønerne

Safety of simultaneous colon and liver resection for colorectal liver metastases

Background/Aim. Surgical strategy for the treatment of resectable synchronous hepatic metastases of colorectal cancer (CRC) remains controversial. The aim of this study was to assess safety of simultaneous colon and liver resections and the direct effects of this type of treatment upon morbidity and mortality of the patients with synchronus hepatic metastases of CRC. Methods. Intraoperative and postoperative data of 31 patients with simultaneous liver and colorectal resection were compared with the data of 51 patients who had undergone colon and hepatic resection in the staging setting. Analyzed were demographic data, number of metastases, type of the liver resection, operation time, intraoperative blood loss, percentage of postoperative complications, morbidity and mortality and length of hospitalisation. Results. In the group of the patients operated simultaneously 5 hepatectomies, 3 sectionectomies, 2 trisegmentectomies, 3 bisegmentectomy, 6 segmentectomies, and 12 metastasectomies were combined with colon resection. In this group operation time (280 vs. 330 minutes) and intraoperative blood loss (450 vs. 820 ml) were lower than those in the two staged operation group. Postoperative complication rate was lower in the simultaneous group (19.35%) than in the two-staged operation group (19.60%), without statistical significance. There was no hospital mortality in both groups. The patients having simultaneous resection required fewer days in the hospital (median 10.2 days) than the patients undergone operation in the two stage (18.34 days). Conclusion. By avoiding a second laparotomy, overall operation time, blood loss, hospital stay and complication rate are reduced with no change in hospital mortality, so simultaneous colon and hepatic resection performed by the competent surgeons are safe and efficient for the treatment of synchronous colorectal liver metastases

Innføring av screening for underernæring på en medisinsk avdeling

Sammendrag Temaet ernæring og helse er stadig oppe til diskusjon. Vi ønsket derfor å se nærmere på hvordan pasienters ernæringsstatus vurderes og ivaretas på sykehus. Etter forutgående undersøkelser valgte vi å utrede spørsmål om innføring av screening for underernæring ved medisinsk avdeling på Gjøvik. Hensikten var dels å se på utbredelsen av underernæring hos eldre og kronisk syke, korrelasjon mellom underernæring og dårlig prognose/morbiditet/mortalitet, om screening er effektivt for å finne underernærte, og eventuelt hvilket screeningsverktøy som bør brukes. Oppgavens overordnede formål var definert innenfor rammene av KloK (temaene kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring). Med de valgte problemstillinger fokuserer oppgaven i hovedsak på spørsmål om kvalitetsforbedring. Kunnskapsgrunnlaget er hentet fra medisinske databaser med hovedvekt på Medline, Cochrane og Clinical Evidence. Det har vært lagt vekt på å finne relevante artikler basert på RCT-studier, epidemiologiske studier, meta-analyser og relevante retningslinjer, som har blitt vurdert opp mot kunnskapssenterets lister. Vi ønsket å se på hvordan medisinsk avdeling på Gjøvik håndterte spørsmål om utredning av ernæringsstatus, og da særlig hvordan avdelingen forholdt seg til de spørsmål vi har reist i oppgaven. Kunnskapsgunnlaget ga klare holdepunkter for at ernæringsstatus burde utredes med sikte på å bedre mortalitet, morbiditet m.v. Oppgaven sikter på å vurdere innføring av sreening av ernæringsstilstand som tiltak. Ulike screeningmetoder er vurdert, og den screeningmetoden vi fant best dokumentasjon på er foreslått som egnet tiltak ( ). Informasjon om praksis ble hentet inn gjennom intervjuer av helsepersonell i avdelingen og observasjoner fra detaltakelse i avdelingen under studentutplassering. Avdelingen syntes i praksis ikke å ha nevneverdige implementerte tiltak som tok sikte på å avklare disse problemstillingene på en systematisk måte. Utredning og tiltak tilknyttet ernæringsstatus var i hovedsak tilfeldig organisert rundt det kliniske arbeidet. På denne bakgrunn ble aktuelle tiltak foreslått innført ved avdelingen. Som indikator har vi foreslått et surrogatmål, gjennomgang av dokumentert screening og ernæringsstatus i aktuelle journaler

Temperature change and coral reefs

Koraljni grebeni jedni su od biološki najraznolikijih ekosustava na planeti Zemlji. Osim njihove velike ekološke važnosti, oni su i od znatnog ekonomskog značenja za ljudsko društvo. U današnje vrijeme mnogo se piše i govori o ugroženosti ovih morskih ekosustava zbog globalnog zagrijavanja odnosno spominje se izbjeljivanje koraljnih grebena. Cilj ovog rada je upoznavanje s problematikom izbjeljivanja koraljnih grebena. Globalne klimatske promjene vode sve višim temperaturama mora koje su glavni uzrok sve češćih i intenzivnijih događaja masovnog izbjeljivanja. Tijekom ovakvih događaja, koralji izbacuju simbiontske alge roda Symbiodinium (zooksantele) iz svojih tkiva te dolazi do prekida simbioze. Za vrijeme događaja intenzivnog izbjeljivanja, u pravilu dolazi do visokog mortaliteta koralja. Osim na koralje i zooksantele, izbjeljivanje utječe i na brojne druge organizme koraljnih grebena. Predviđaju se sve češći i intenzivniji događaji izbjeljivanja u narednim desetljećima. Sasvim je jasno da će izbjeljivanje biti ozbiljna prijetnja opstanku koralja u sljedećih 30-50 godina, čak i prema najoptimističnijim klimatskim scenarijima. Koralji mogu odgovoriti na povišene temperature kroz adaptaciju i aklimatizaciju. Međutim, ključno je pitanje da li se mogu adaptirati ili aklimatizirati dovoljno brzo da bi mogli držati korak s globalnim zagrijavanjem.Coral reefs are one of the most biologically diverse ecosystems on the Earth. Besides their great ecological importance, they are also of considerable importance for human societies. In recent time, a lot has been written and told about threats for these marine ecosystems, especially about coral reef bleaching. The aim of this work is presentation of coral reef bleaching issues. Global climate change leads to increasing temperatures that are the main cause of more frequent and more severe mass coral bleaching events. During these events, corals eject algal symbionts of genus Symbiodinium (zooxanthellae) from their tissues and this leads to the breakdown of symbiosis. Corals typically experience high mortality during severe coral bleaching events. Besides corals and zooxanthellae, bleaching also affects a lot of other organisms that live on coral reefs. More frequent and more intense coral reef bleaching events are predicted in the coming decades. It is purely clear that coral bleaching will be a severe threat to continued coral survival for the next 30-50 years even under the most optimistic climate scenarios. Corals can respond to higher temperatures through adaption and acclimation. However, the critical question is whether corals can respond to higher temperature quickly enough to keep up with global warming

Factors which influence postoperative mortality after hip fracture

Background/Aim. One of the most significant predictors of mortality after hip fractures is cognitive impairment (dementia). The aim of this study was to report the results of a prospective study of the influence of some factors on sixmonth mortality in elderly patients with hip fractures. Method. The elderly patients with hip fracture were assessed on admission to the hospital using the measures of cognitive function, the mobility before the fracture, and physical comorbidity, the type of fracture and the place of the injury. Six months later, we checked how many of them were still alive. Results. We performed univariate and multivariate analyses in 132 patients and found that the most significant predictors of six-month mortality were dementia, comorbidity, and prefacture mobility. Conclusions. A comprehensive physical and mental health assessment of an elderly patient after hip fracture could predict mortality. A good examination of cognitive functioning could be very useful in choosing the optimal treatment for this type of patients

Parental leave as an impact on men's health. A literature study of the relationship between paternity leave and health based on risk behaviour and masculinity.

Introduction: Although life expectancy had increased in Sweden for many decades and several health problems had diminished over time, there was no change in men's risk behaviour regarding for instance high alcohol and tobacco consumption. Many of the gender differences in health that existed in society explained were due to power structures and beliefs about behaviour based on gender; a social construction that resulted in the relatively high valuation of men with a more masculine behaviour. Aim: This literature review aimed to study and identify the scientific knowledge regarding paternity leave and its impact on men's health. Method: A literature- based study design was used and the material consisted of peer-reviewed articles from which six themes were identified: alcohol, tobacco, stress, isolation, social support and mortality risk. Results: Divided into three parts, the results described the socioeconomic background of the men who took paternity leave, as well as the impact of paternity leave and masculinity as an impact on men's health. Men who were more equal, had a high socioeconomic position and were less likely to behave along traditional masculine norms were the most likely to take paternity leave. Paternity leave was associated with reducing or quitting smoking and parental leave from 30 to 60 days was associated with reduced mortality risk. The distinction between masculine and feminine parenting was important for men and affected the gender distribution of both childcare and household chores. Discussion/Conclusion: The political gender equality work to reducing the gender differences in health should actively aim to prevent distinctions of masculinity and femininity on many spheres of society.Introduktion: Trots att medellivslängden under många årtionden ökat i Sverige och flera hälsoproblem minskat över tid, skedde inte någon förändring i mäns riskbeteende, gällande bland annat hög alkohol och tobakskonsumtion. Flera av de könsskillnader i hälsa som syntes i samhället berodde på maktstrukturer och föreställningar om beteende utifrån kön, en könskonstruktion som resulterade i att män med maskulint beteende värderades högst. Studier visade dock samband mellan pappaledighet, förändring av maskulinitet och en minskning av mäns riskbeteende. Syfte: Litteraturstudiens syfte var att studera och kartlägga det vetenskapliga kunskapsläget gällande pappaledighet och dess påverkan på mäns hälsa. Metod: En litteraturbaserad studiedesign användes och materialet utgjordes av kvalitetsgranskade artiklar varifrån sex teman identifierats; alkohol, tobak, stress, ensamhet, socialt stöd och mortalitetsrisk. Resultat: Resultatet delades in i tre delar, vilka beskrev de pappalediga männen utifrån socioekonomisk bakgrund, samt pappaledighetens och maskulinitetens påverkan på mäns hälsa. Jämställda män med hög socioekonomisk position som var mindre benägna att bete sig utefter traditionellt maskulina normer, var mest troliga att ta pappaledighet. Pappaledighet visade samband med att minska eller helt sluta röka och pappaledighet 30-60 dagar visade samband med minskad mortalitetsrisk. I kartläggningen framkom att en uppdelning mellan maskulint och feminint föräldraskap var betydelsefullt för männen, något som påverkade könsfördelningen av både barnavård och hushållssysslor. Diskussion/slutsats: Det politiska jämställdhetsarbetet med att minska könsskillnader i hälsa borde aktivt arbeta för att motverka uppdelningen mellan maskulint och feminint, gällande flera arenor i samhället

The unnecessary patient suffering – shortcomings in the nurse's working conditions and its implications for nursing quality

Bakgrund: År 2015 drabbades nästan var tionde patient av en vårdskada i Sverige. Sjuksköterskan har som uppgift att ge patientsäker och god omvårdnad. Vårdens kvalité styrs delvis av dess struktur och vilka resurser sjukvården har att tillgå. För att sjuksköterskan ska kunna leva upp till sin roll krävs vissa förutsättningar. Syfte: Att beskriva följderna av sjuksköterskors avvikande arbetstider samt bemanning och kompetensnivåer, för patienter på sjukhus. Metod: En litteraturstudie genomfördes baserad på nio vetenskapliga artiklar med kvantitativ metod. De inkluderade artiklarna söktes i Scopus, Cinahl samt manuellt och granskades med hjälp av ett granskningsprotokoll utfärdat av Röda Korsets Högskola. Resultat: Risken för och förekomst av vårdskador ökade vid brister i bemanning samt avvikande arbetstider. Vårdskador som uppkom var exempelvis trycksår, flertalet olika vårdrelaterade infektioner och ökad dödlighet. Mortalitet och vårdskador minskade när vård gavs av sjuksköterskor med högre kompetensnivå. Slutsats: Samband konstaterades mellan personaltäthet och patientutfall i form av mortalitet, vårdrelaterade infektioner samt trycksår. Längre utbildning bland omvårdnadspersonal innebar minskad förekomst av pneumoni, hjärtstillestånd samt mortalitet bland patienter. Arbetspass som överskred 12 timmar, arbetsveckor på totalt mer än 40 timmar, samt otillräcklig vila mellan arbetspass ökade risken för sjuksköterskor att begå misstag och därmed utsätta patienter för större risker

Forslag til endring av rutiner for postoperativt matinntak etter nedre G.I.-kirurgi

Bakgrunn/emne. Gruppemedlemmene har observert at rutiner for postoperativt matinntak virker lite standardiserte og varierer mellom ulike kirurgiske avdelinger. Vi undersøkte rutiner ved gastrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet og fant relativt gode retningslinjer, men uklare rutiner for postoperativt matinntak. Gruppa ønsket å finne hva som var evidensbasert beste prosedyre for postoperativt matinntak, og foreslå et tiltak som forslag til endring av praksis. Kunnskapsgrunnlag. Dette er et spørsmål om effekt av tiltak. Det ble gjort søk i Cochrane og Medline. En Cochrane review fra 20066 viste signifikant reduksjon i mortalitet for pasienter som fikk tidlig postoperativ ernæring (RR=0.41, 95% KI 0.18-0.93) i forhold til gruppen som fikk postoperativt ernæringsopplegg med null per os etter nedre G.I.-kirurgi, dessuten redusert varighet av sykehusopphold (gjennomsnittlig 0.89 døgn, 95% K.I. -1.58 til -0.20) 6. Ingen signifikant forskjell i forekomsten av postoperative komplikasjoner. Begrunnet tiltak og metode. Sjekklister er i studier vist å være moderat effektive tiltak for kvalitetsforbedring og er et verdifullt verktøy for riktig gjennomføring av rutiner. Vi foreslår innføring av en sjekkliste som utformes som en huskeliste for postoperativt matinntak der det krysses av for hvor tidlig og hyppig i det postoperative forløpet pasienten blir tilbudt mat, samt spørsmål om fremming av matinntak. I tillegg innføres en logg for ”sjekkliste utfylt”. Organisering. Planlegge ved å definere mål og metoder; prosessmål er sjekkliste bruk. Ledelse må involveres, tverrfaglig gruppe opprettes og denne får hovedansvar for gjennomføring av prosjektet. Endringen utføres ved å innkalle til informasjonsmøte og innføre sjekkliste som sykepleier på vakt vil være ansvarlig for. Den tverrfaglige gruppen kontrollerer endringen ved å komme sammen etter en måned og gå gjennom sjekklister og logg for sjekkliste utfylt. Eventuelle korreksjoner blir gjort etter denne prøveperioden og en vurderer om logg for sjekkliste utført skal videreføres eller om dette bare skal gjøres et par ganger i året23. Vurdering. Kunnskapsgrunnlaget viser at det ikke er skadelig å tilby tidlig postoperativt matinntak. Vi mener det vil kunne være hensiktsmessig å gjennomføre prosjektet i praksis, men at det gjennom hele prosessen må være fokus på problemer vedrørende planlegging og gjennomføring ved innføring av en sjekkliste