Forebygging av selvmord, del 1: Psykoterapi, medikamentelle intervensjoner og elektrokonvulsiv terapi

Kunnskapsoppsummeringen omhandler effekt av selvmordsforebyggende tiltak i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste. Foreliggende delrapport 1 omhandler psykoterapi, medikamentelle intervensjoner og elektrokonvulsiv terapi. Rapporten er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet og er ment å være en del av grunnlagsmaterialet ved utarbeidelsen av nasjonale retningslinjer for selvmordsforebyggende arbeid i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste.publishedVersio

Når livet blir for vanskelig : sykepleierens rolle i det selvmordsforebyggende arbeidet hos pasienter med alvorlig depressiv lidelse

Bachelor i SykepleieBakgrunn for oppgaven: Årlig dør rundt 500 mennesker av selvmord i Norge, og en tredel av alle selvmord utføres av mennesker med alvorlig depressiv lidelse. Selvmord er et alvorlig folkehelseproblem, og det er et stort behov for å styrke det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge. Som sykepleier skal man jobbe helsefremmende og forebyggende, og sykepleieren står i en strategisk posisjon for å kunne oppdage selvmordstanker og –planer hos pasienter med depresjon. Vi ønsket derfor å se nærmere på hvordan sykepleieren kan bidra til å forebygge selvmord. Problemstilling: Hvordan kan sykepleieren bidra til å forebygge selvmord hos pasienter med alvorlig depressiv lidelse? Metode: Bacheloroppgaven er en litteraturstudie hvor fag- og forskningslitteratur skal belyse og besvare problemstillingen. Resultater og diskusjon: Funn viste at sykepleierens holdninger og væremåte i møte med selvmordsnære var av stor betydning for å fremme håp og ønsket om å leve videre. Ved å skape en god relasjon, basert på enkeltindividets opplevelse av sin lidelse, kan sykepleieren og pasienten gjennom likeverdig samarbeid og kommunikasjon lage avtaler og mål der pasienten kan gjenfinne egne ressurser og styrker. Ved å avgrense tidsaspektet og ta sikte på det som tidligere opplevdes som meningsbærende for pasienten, kan sykepleieren bidra til at pasienten velger å holde seg i live én dag til

Selvmord i psykiatriske avdelinger

Sammendrag Bakgrunn: På verdensbasis begås det i snitt ett selvmord hvert 40. sekund. I Norge er selvmordsraten fire ganger høyere enn antall dødsfall i trafikken, i tillegg vil koronapandemien trolig øke selvmordsraten grunnet den psykiske belastningen. I 2017 begikk hele 58 personer selvmord i psykiatriske institusjoner i Norge. Som sykepleiere er det viktig å bli tryggere i møte med suicidale og ha tilstrekkelig kunnskap om selvmordsforebygging for å gi helhetlig sykepleie. Hensikt: Å undersøke hvordan sykepleiere kan forebygge selvmord hos innlagte pasienter i psykiatriske avdelinger. Metode: Denne systematiske litteraturstudien er basert på åtte forskningsartikler, både kvalitative og kvantitative. Søkene ble gjennomført i Cinahl, PubMed og PsycInfo. Analysemodellen til David Evans (2002) ble brukt for å gjennomføre analyse av funnene i forskningsartiklene. Resultat: Funnene i studien viser hvordan et godt grunnlag for kommunikasjon og relasjon samt god kartlegging og observasjon bidrar til forebygging av selvmord i psykiatriske avdelinger. Videre viser funnene i studien at forbedrende tiltak innenfor organisatoriske forhold også påvirker forebyggingsarbeidet. Konklusjon: Sykepleiere kan forebygge selvmord i psykiatriske avdelinger gjennom økt kompetanse om kommunikasjonsferdigheter og god gjennomføring av prosedyrer. Det selvmordsforebyggende arbeidet vil ha en gunstig påvirkning gjennom økt bemanning og støttende arbeidsmiljø.Abstract Background: On the worldwide average, every 40th second, someone commits suicide. In Norway, the suicide rate is four times higher than the number of people dying in the traffic. Besides, the corona pandemic is expected to increase the suicide rate due to psychological strain. In 2017, 58 inpatients committed suicide in psychiatric institutions across Norway. As nurses, it is crucial to be self-assured when meeting suicidal persons and have sufficient knowledge about suicide prevention to provide comprehensive nursing. Aim: Examine how nurses can prevent suicides among inpatients on psychiatric wards. Method: This systematic literature review is based on eight studies, both qualitative and quantitative. The studies were found by searching in Cinahl, PubMed and PsycInfo. The analysis in this paper bases itself on David Evans’ (2002) analysis model. Results: The findings show how a solid foundation for communication and relation, as well as good measurements and observations, provides suicide prevention in psychiatric wards. In addition, the results show that enhanced interventions in organisational circumstances also affect preventions. Conclusion: Nurses can prevent suicides at psychiatric wards through enhanced knowledge about communication skills and better execution of procedures. Suicide prevention would have favourable impact through increased staffing and supportive work environment

Unge voksne i møte med psykisk helsevern. En kartleggingsstudie av pasientgruppen og behandlingstilbudet ved Poliklinikk for unge voksne (PUV) ved Nidelv DPS, Tiller.

Bakgrunn Andelen unge voksne i psykisk helsevern er økende og mange psykiske lidelser debuterer i denne alderen. Kunnskap om hva som er virksomme behandlingstilbud til denne gruppen er begrenset. Poliklinikk for unge voksne (PUV) ved Nidelv DPS, Tiller, opprettet i 2017 et særskilt behandlingstilbud for aldersgruppen 18-25 år. PUV er et integrert tilbud som retter seg mot en pasientgruppe med komplekse og sammensatte vansker og lavt funksjonsnivå. Formålet med denne studien var å undersøke hva som kjennetegnet pasientgruppen og behandlingstilbudet de mottok. Metode Det ble gjennomført en kartleggingsstudie ved PUV, som inkluderte pasienter som var i behandling i perioden fra 1. juni 2021 til 20. mai 2022. Utvalget i denne studien bestod av 19 pasienter. Det ble benyttet kvantitativ metode i form av deskriptive analyser av data. Studien er retrospektiv med longitudinelt design, der data ble samlet inn basert på journaldata fra inntak og avslutning, eller etter minst 12 måneders behandling dersom pasientene ikke var avsluttet på tidspunkt for datauttak. Resultat Resultatene viste at pasientene ved PUV som samtykket til deltakelse i studien hadde sammensatte og langvarige vansker på ulike områder som eksempelvis ulike typer psykiske lidelser, nevrokognitive vansker og somatiske helseutfordringer. Videre virker mange av vanskene pasientene ble beskrevet å ha å være relatert til redusert funksjon og data tyder på at pasientene har opplevd ulike belastninger. Behandlingstilbudet pasientene fikk syntes på mange måter å kunne bli beskrevet som tverrfaglig og integrert, med et helhetlig fokus. Dette på bakgrunn av at teamet består av ulike fagfolk, tett samarbeid med andre instanser og fokus på ulike områder i pasientens liv. Konklusjon Studien er et supplement til forskningen på unge voksne innenfor spesialisthelsetjenesten, og gir et eksempel på hvordan et tjenestetilbud rettet mot voksne i en sårbar livsfase med spesifikke behov kan organiseres i psykisk helsevern. Det kan tyde på at PUV er et nyttig behandlingstilbud, hvor sammensatte og komplekse vansker møtes med samtidige tjenester. Det trengs imidlertid mer forskning med et større utvalg, som evaluerer effekten av tilbudet og inkluderer pasientenes perspektiv.Background The prevalence of young adults in mental health care is rising and the onset of mental disorders is prominent in this age group. Meanwhile, knowledge about effective treatment for this age group is limited. In 2017, “Poliklinikk for unge voksne” (PUV) at Nidelv CMHC (community mental health center), Tiller, established a specialized treatment for individuals from 18-25 years. PUV is an integrated service, that targets groups with complex and multifaceted challenges and low functionality. The purpose of this study is to investigate the features of this patient group and the treatment they received. Methods A survey was conducted by PUV, including patients receiving treatment in the period from 1st of June 2021 to 20th of May 2022. The study sample was comprised of 19 patients, and quantitative method was utilized for descriptive analysis. The study is retrospective with a longitudinal design. Data collection was based on patient records from initiation and end of treatment or after at least 12 months of treatment if the treatment had not been completed at the time of data extraction. Results The results indicate that patients at PUV, who consented to participate in the study, had complex and enduring challenges across various areas. These challenges were multifaceted, included various mental disorders, neurocognitive difficulties, and somatic health issues. Further, these challenges were notably associated to reduced functionality and several findings suggest that the patients had experienced various stressors. The treatment employed at PUV was interdisciplinary and integrated, with a holistic focus. This due to the integration of various professionals, close collaboration with other agencies and focus on various parts of the patients’ life. Conclusion This study supplements the research on young adults receiving mental health care and exemplifies how a service tailored to adults in a vulnerable stage of life with specific needs, can be organized within mental health care in CMHCs. It indicates that PUV may be considered as a valuable service, where complex challenges can be faced with simultaneous treatments. However, further research with a larger sample size is needed to evaluate the effect of such services and to include the patients’ perspectives

Psykisk helse i Norge

Resultater Psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i den norske befolkningen, og disse lidelsene bidrar til betydelig helsetap. De vanligste lidelsene blant voksne er angst, depresjon og rusbrukslidelser. Blant barn og unge er det angst, atferdsforstyrrelser og affektive lidelser som er vanligst. For ikke-dødelig helsetap er psykiske lidelser og rusbrukslidelser på andreplass etter muskel-og skjelettlidelser. Selvmord bidrar til mange tapte leveår. Kronisk insomni rammer en av syv voksne, og norske ungdommer sover for lite på hverdagene. Forekomsten av demens er høyere enn tidligere antatt. Det anslås at mellom 80 000 og 104 000 har demens. Vi finner ingen holdepunkter for at utbredelsen av psykiske lidelser øker i den voksne befolkningen. Derimot observerer vi en bekymringsfull økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for sine plager. Når det gjelder rusbrukslidelsene, er det med bakgrunn i økt alkoholkonsum grunn til å anta at det har vært en økning i andelen med alkohollidelser. Misbruk knyttet til vanedannende legemidler ser ut til å ha ligget stabilt de siste årene. Vi har ikke sikker kunnskap om utviklingen av skadelig bruk av illegale rusmidler. Forekomsten av psykiske plager er høyere blant innvandrere fra lav og middelinntektsland enn i den øvrige befolkningen. Dette finner vi for både voksne og barn og unge med innvandrerbakgrunn. Det er imidlertid store forskjeller avhengig av hvilket land de kommer fra. Innvandrere har gjennomgående mindre kontakt med helsetjenesten for psykiske plager enn det den øvrige befolkningen har. Den norske befolkningen har jevnt over god livskvalitet. De fleste ungdommer er fornøyde med livet sitt og foreldrene sine. Tre av fire ungdommer tror de vil få et godt og lykkelig liv. Det norske lykkenivået har økt noe de siste årene. Også tilfredshet med livet har vært noe høyere i Norge de siste ti årene enn i årene forut. Vi har liten kunnskap om innvandreres livskvalitet, men innvandrere ser ut til å være noe mindre tilfredse med livet enn majoritetsbefolkningen. Forskjellene er imidlertid moderate. Diskusjon Vi finner at psykiske lidelser og rusbrukslidelser er utbredt i befolkningen og at de bidrar til betydelig helsetap. Forekomsten av psykiske lidelser er stabil hos voksne, mens det kan være grunn til å anta at forekomsten av alkohollidelser øker i omfang. Blant barn og unge finner vi en bekymringsfull økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for disse plagene. Det er vanskelig å si noe sikkert om årsakene til den observerte økningen, og om det har funnet sted en tilsvarende økning i omfanget av psykiske lidelser blant unge jenter. For å kunne si noe sikkert om dette er det behov for bedre data. Rapporten viser at kunnskapen om innvandreres psykiske helse er begrenset. Studier tyder imidlertid på at andelen som rapporterer om psykiske plager er noe høyere blant innvandrere fra lav og middelinntektsland enn den øvrige befolkningen både blant voksne og barn og unge. Det er imidlertid betydelig variasjon med landbakgrunn. Vi har lite kunnskap om årsakene til den observerte variasjonen. Fremover er det derfor viktig å øke kunnskap om forekomsten av psykiske helseplager blant innvandrere og studere årsaker til og konsekvenser av slike plager. Til dette trengs det et bedre datagrunnlag. Til slutt er det gledelig å observere at den norske befolkningen jevnt over er fornøyd med livene sine. Særlig gledelig er det at de fleste ungdommer er fornøyd med livene og foreldrene sine, og at tre av fire tror de vil få et godt og lykkelig liv. Både lykkenivået og tilfredsheten med livet har økt noe de siste årene. Arbeidet med denne rapporten viser at dagens datagrunnlag har noen viktige begrensninger, men også at det finnes muligheter for å bedre tilgangen på gode data i årene som kommer. En klar svakhet ved tallgrunnlaget for denne rapporten er at de diagnosebaserte befolkningsundersøkelsene er av eldre dato. I forbindelse med den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) vil Folkehelseinstituttet i samarbeid med HUNT pilotere en nasjonal diagnosebasert undersøkelse. Dessuten vil helseregistrene gjøre det mulig å følge utviklingen over tid. En god utnyttelse av registerdata forutsetter imidlertid enklere og raskere tilgang til denne type data. Konklusjon Denne rapporten er en oppdatering av rapporten «Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv» som kom i 2009. I hovedtrekk kommer vi til de samme resultatene for voksenbefolkningen som den foregående rapporten. Derimot observerer vi en bekymringsfull økning i andelen unge jenter som rapporterer et høyt nivå av psykiske plager og som oppsøker helsetjenesten for disse plagene. Denne utviklingen blir det viktig å følge nøye fremover. Vi bør også styrke kunnskapen om årsakene til og konsekvensene av en slik økning og hvordan de psykiske plagene kan reduseres. Likeledes er det viktig med mer og bedre kunnskap om innvandreres psykiske helse. En god oversikt over befolkningens psykiske helse forutsetter et godt datagrunnlag. Som vi peker på i denne rapporten, ligger det både muligheter og begrensninger i de eksisterende dataene på psykisk helse og rus. For å kunne gi mer presise forekomsttall og for å kunne publisere løpende helseanalyser på psykisk helse og rus, er det behov for å innhente nye befolkningsbaserte data. Det er også behov for enklere og raskere tilgang til sammenstilte opplysninger fra helseregistrene og andre relevante registre. Metode I arbeidet med rapporten har vi benyttet oss av systematiske litteratursøk og analyser av registerdata. Registerdataene kommer fra Norsk pasientregister (NPR), Kontroll for utbetaling av helserefusjon (KUHR), Reseptregisteret (NorPD) og Dødsårsaksregisteret (DÅR). Vi har benyttet enkle deskriptive analyser som beregning av andeler og rater. Der det har vært nødvendig har vi aldersstandardisert.publishedVersio

Behandlingseffekten av fysisk aktivitet på mild til moderat depresjon

Bakgrunn: Forekomsten av depresjonssykdommer øker og er per nå blant de mest vanlige psykiske lidelsene i befolkningen. Depresjon er den psykiske lidelsen som i størst grad bidrar til sykefraværet her i landet, i tillegg til angst. Både gjentatte og langvarige sykefraværsperioder er ikke uvanlig i forbindelse med sykdommen. Til tross for at det allerede finnes gode behandlingsalternativer for depresjon, får ikke alle den hjelpen de trenger. Dette skyldes ulike grunner, som at medikamentene kan gi ubehagelige bivirkninger og at behovet for samtalebehandling er langt større enn den tilgjengelige kapasiteten. Det er derfor viktig å utforske behandlingsalternativer som fremstår lett tilgjengelige for befolkningen, med den hensikt å behandle flere friske fra sykdommen. Fysisk aktivitet kan fungere som et slikt behandlingsalternativ og det vil derfor være interessant å se nærmere på effektene fysisk aktivitet kan ha på behandling av depresjon. Problemstilling: Hva slags effekt har fysisk aktivitet på mild til moderat depresjon hos voksne mennesker? Metode: Problemstillingen er besvart basert på en litteraturstudie. Resultat: Flertallet av oppgavens inkluderte studier presenterer resultater som tyder på at fysisk aktivitet har en god behandlingseffekt på mild til moderat depresjon. Resultatene fra de fleste studiene viser at fysisk aktivitet, enten alene eller i kombinasjon med annen antidepressiv behandling, virker positivt på reduksjon av depresjonssymptomer. Konklusjon: I lys av studiene og teorien som er anvendt i oppgaven konkluderes det med at fysisk aktivitet har en god behandlingseffekt på mild til moderat depresjon, og kan dermed anbefales som behandlingsalternativ

Fysisk aktivitet: en behandlingsmetode mot depresjon

Bakgrunn: Verdens helseorganisasjon hevder at i år 2020 vil psykiske lidelser være den viktigste årsaken til sykdomsbelastning i vestlige land. I Norge vil opp mot halvparten av befolkningen oppleve en lettere psykisk lidelse, som depresjon eller angst en eller flere ganger i løpet av livet. Det blir brukt store summer på behandling av depresjon, deriblant antidepressive medikamenter. For å redusere de store kostnadene, med tanke på samfunnsøkonomi og for den rammede selv, har fysisk aktivitet vært foreslått som et lett tilgjengelig alternativ uten bivirkninger, samt lite ressurskrevende. Problemstilling: I hvilken grad kan fysisk aktivitet fungere som et behandlingsalternativ hos deprimerte? Metode: Vi har valgt en litteraturstudie som fremgangsmetode til å besvare vår problemstilling. Systematiske søk er gjennomført i perioden desember 2016 til mars 2017. Resultat: Fysisk aktivitet blir ansett som en akseptabel og gjennomførbar behandlingsmetode mot depresjon. Dette er et behandlingsalternativ som krever lite ressurser og har få bivirkninger i motsetning til medikamentell behandling. Studiene viser at fysisk aktivitet fungerer som en distraksjon fra negative tanker og følelser. Resultatene viser at deprimerte mennesker kan oppleve forbedringer i depresjonstilstand, fysisk mestring, selvfølelse og selvoppfatning ved å øke sitt aktivitetsnivå. Fysisk aktivitet kan utgjøre større effekter hvis det fortsetter over tid. Konklusjon: Fysisk aktivitet er en sammenlignbar behandlingsmetode med antidepressive medikamenter. Fysisk aktivitet er et godt behandlingsalternativ i lik grad med medikamenter, og vil fungere bedre enn ingen behandling

Bipolare lidelser og psykososiale behandlingstilnærminger

Bipolare lidelser er en kronisk, psykisk lidelse, karakterisert av episodiske store svingninger i humør, energi og aktivitet. Bipolare lidelser behandles ofte medikamentelt, men hvor medikamentell behandling ikke er en kur. Hovedfokuset i denne hovedoppgaven er en litteraturgjennomgang av effekten av psykososiale behandlingstilnærminger ved bipolare lidelser. De ulike psykososiale behandlingstilnærmingene omtalt er psykoedukasjon, interpersonlig og sosial rytme terapi, familiefokusert terapi og kognitiv atferdsterapi. Forskningen gjennomgått i denne hovedoppgaven viser en effekt ved bipolare lidelser på variablene bipolare symptomer, forebygging av nye bipolare episoder, og forebygging av innleggelser. Psykososiale behandlingstilnærminger ser ut til å redusere bipolare symptomer, episoder og innleggelser. Det anbefales at videre forskning undersøker hvilke komponenter i de ulike psykososiale behandlingstilnærmingene som gir en effekt, hvilke faser de ulike tilnærmingene bør tilbys pasienter, og også til hvilke pasienter de ulike behandlingstilnærmingene bør tilbys

MINPLAN – en app som kan bidra til å redde liv?

Masteroppgave helse- og sosialinformatikk- Universitetet i Agder, 2015Background and research question: Today there is an increasing openness regarding suicide in the Norwegian public, and Norwegian politicians, health care authorities and health service have focused on suicide prevention. The national patient safety programme I trygge hender 24-7 has chosen crisis card as one of the measures to decrease the prevalence of suicide in mental health care. In cooperation with the national patient safety programme the regional hospital Sørlandet sykehus have developed a mobile application that functions as an electronic crisis card: MINPLAN. The app is available for the operating systems iOS and Android. The object of this study is to explore how the app may be implemented in mental health care and the research question is: How can the app MINPLAN be implemented as a supplement to the treatment of suicidal patients in mental health care? Method: The study has a qualitative design and data collection has been achieved through semi-structured interviews. The study population is seven health care professionals from the Division of Mental Health in Sørlandet sykehus. Results: Crisis cards are perceived as useful in the follow-up of suicidal patients. The app MINPLAN is perceived as useful and easy to use, and it may lead crisis cards to become more available to patients. The informants reported that they had received little training, and there is a low degree of integration between the app and the work system. Conclusion: MINPLAN is useful and may contribute to an increase in the use of crisis cards, but there is a need for more research into the effectiveness of crisis cards. The implementation is so far insufficient, but better and more tailored training and available super users in every unit may increase use of the app