12 research outputs found
The pursuit of love - To become who I am in the gaze of the other
Bakgrunn: Forskeren har faglig interesse for pasientgruppen som har opplevd relasjons- og tilknytningstraumer. Forskeren ønsker gjennom masteroppgaven å bidra til kunnskapsutvidelse på fagfeltet, med spesielt fokus på gode og virksomme praksiser i pasient- og behandlerrelasjonen, for denne pasientgruppen. Oppgaven er skrevet med bakgrunn i forskerens yrkesutøvelse fra psykisk helsearbeid, en dyp faglig forankring, interesse og engasjement. Også med bakgrunn i forskerens egne erfaringer med relasjons- og tilknytningstraumer og hva forskeren selv opplevde som virksomme praksiser i sitt helningsarbeid i møte med psykisk helsetilbud.
Formål: Forståelsen av den terapeutiske relasjonen i det psykiske helsefeltet som virkemiddel for endring, må etter forskerens oppfatning i større grad synliggjøres, holdninger må endres og i større grad integreres i psykisk helsearbeid. Forskeren ønsker gjennom masteroppgaven å bidra til kunnskapsutvidelse på fagfeltet, med spesielt fokus på gode og virksomme praksiser i pasient- og behandlerrelasjonen, for denne pasientgruppen. Forskeren søker å belyse og å gyldiggjøre kjærlighetsbegrepet i den terapeutiske relasjonen for det «voksne», tilknytningsskadede barnet. Dette gjør forskeren gjennom å utforske opplevelse av kjærlighet og tilknytning for pasienten i behandlerrelasjonen, gjennom å belyse det empatiske og tilstedeværende relasjonelle her-og-nå øyeblikket samt tidsaspektet, som premiss for relasjonell reparasjon. Oppgaven diskuterer hvordan denne holdningsendringen kan implementeres i psykisk helsearbeid.
Metode: Forskeren benytter autoetnografisk metode og egne erfaringer som empiri.
Funn og konklusjon: Forskeren konkluderer med at «det mellommenneskelige, kjærlige, empatiske og tilstedeværende NÅ- øyeblikket som en helende verdi» må fremelskes i pasient- og behandlerrelasjoner. Forskerens oppsummerte ord på hva denne oppgaven løfter og peker på, er EMPATID.
Nøkkelord: Autoetnografi, empati, tilstedeværelse, kjærlighet, tilknytning, relasjons- og tilknytningstraumer, pasient- og behandlerrelasjon.Engelsk sammendrag (abstract)
Background: The researcher will in this master’s thesis, take a closer look at the patient group who has experienced relationship- and attachment trauma, and what makes a good healing process in their relationship with the therapist. The researcher uses his own professional experience in the field as well as his own experiences as a traumatized patient.
Aims: Through the master's thesis, the researcher wishes to contribute to the expansion of knowledge in the field, with a special focus on good and effective practices in the relationship between therapist and patients, for this patient group. The researcher seeks to illuminate and validate the concept of love in the therapeutic relationship for the "adult" attachment-damaged child. The researcher does this by exploring the experience of love and attachment for the attachment- and relationship-damaged patient in the therapist relationship, by illuminating the empathic and present relational “here and now”, and the time aspect as a premise for relational repair. The thesis discusses how this change in attitude, can be implemented in the mental health field.
Method: The researcher uses autoethnographic method and the researchers own experiences as empirical data.
Finding and conclusion: The researcher concludes that "the interpersonal, loving, empathetic and present NOW moment as a healing value" of the upmost importance, and thereby be nurtured in the patient and therapist relationships. The researchers summarized words on what this thesis lifts and points to, is EMPATID (a Norwegian word invented by the researcher, which is a combination of the words empathy and time).
Key-words: Autoethnography, empathy, presence, love, attachment, relationship- and attachment trauma, patient and therapist relationship
Foreldrerollen - når barnet har dysleksi. En kvalitativ studie om foreldres erfaringer ved å følge opp sitt barn med dysleksi.
Denne studien vil ta for seg foreldreperspektivet når barnet har dysleksi. Å være foreldre til et barn som har dysleksi innebærer omfattende oppfølging på mange områder. Min problemstilling vil få frem hvilke erfaringer foreldre har med å følge opp barnet sitt med dysleksi. Delforskerspørsmål var hvilke erfaringer foreldre har med å følge opp barnet sitt knyttet til emosjonelle følger, hjelp med lekser og samarbeidet med skolen. Teorigrunnlaget for oppgaven gjør rede for relevant teori. Det er benyttet kvalitativ metode med intervju. Informantene er fire mødre som har barn med dysleksi på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Funn viser at alle foreldrene var opptatte av hvordan barnet tenker om seg selv, og jobber kontiunelig med dette. Det kom fram at foreldrene hadde både gode og dårlige erfaringer knyttet til samarbeidet med skolen. Alle foreldrene så viktigheten av å følge opp barnet tett i leksesituasjon. Flere av foreldrene fortalte om hvordan deres følelsesliv ble preget og fikk uheldige konsekvenser etter mange negative møter med skolen. Likevel stod foreldrene i det, og fortsatte å kjempe for barna, til barna fikk den hjelpen og støtten på skolen de trengte og hadde krav på
Lærdom fra prosjekteringsledelse av et stort og komplekst byggeprosjekt
Masteroppgave industriell økonomi og teknologiledelse IND590 - Universitetet i Agder 2019This master thesis studies one of Norway’s largest construction projects, the Campus ̊As pro-ject, which is a collocation and relocation of the Norwegian School of Veterinary Science andthe Norwegian Veterinary Institute to the Norwegian University of Life Sciences (NMBU).The project comprises 63,000 m2spread between 10 buildings. The buildings have a veryhigh degree of complexity due to a large proportion of special areas, great ambitions regar-ding the environment and an extreme requirement for Infection Prevention and Control. Theproject is procured as a design-bid-build project divided into 40 different execution contracts.The project started in 2010 and is planned to be completed by 2020. For engineering alone,more than one million hours were spent with a value of more than NOK 1 billion.The purpose of this thesis is to study the methodology used for managing the detailed de-sign phase to reveal lessons learned. This is discussed in light of theories such as design asphenomenon, design management, management methodology, lean design management andlearning in organizations. The thesis is based on an abductive research design and is carriedout as a case study where both qualitative and quantitative methods have been used. The thesisseeks to answer the following issue:•Which lessons learned can be identified from managing the detailed design phase seenin a lean construction perspective?Findings revealed a widespread volume of negative iterations and waste in the design process,although some measures are in line with lean thinking. Causes related to challenges includesthe use of traditional management methodology, a long user process and late client and userdecisions. Lessons learned from the case are summarized in six points: 1) Traditional ma-nagement methodology is not optimal for such a large and complex construction project. 2)Collocation was a major advantage for the implementation of the project. 3) Use standardiza-tion to a greater extent. 4) Spare time for reflections along the way in the design process. 5)Manage gradual maturation in a systematic manner. 6) Manage the user process with betterorganization and structuring.II
Kjønnseffekter i norske politiske skandaler
There have never been more women in Norwegian politics, and never has there been as many political scandals. Does gender have an impact on what type of scandals a politician gets involved in or the type of strategy the politician choses when handling a scandal? Do voters judge a female politician more harshly than a male one, when both have been involved in an entirely identical scandal? These are the types of questions this thesis seeks to answer. The thesis is based on theory that states that the media are the main driving force behind modern political scandals. Therefore, I use media reports as a measure of the scandal’s size and scope. I have analysed 66,000 media reports that deal with 41 scandals in Norwegian politics since 1945 to categorize the scandals on a variety of variables. Then I conduct a quantitative analysis of the variables. To illustrate the voter’s perspective on the scandals, I conducted a survey experiment with data from the Norwegian Citizens' Panel with 1484 respondents. The main finding of the analysis is that gender has an impact both before, during and after a scandal. Gender helps to influence what kind of scandal the politicians end up in, as well as what strategy the politicians choose to deal with the scandal. While male politicians choose to apologize their transgressions more, female politicians to a greater degree choose "hard" strategies like retraction and justification. This leads to longer scandals when a female politician is scandalized, compared to a scandal with a male politician. Female politicians involved in a scandal also experience a much more intensive media coverage during the scandal than male politicians. Furthermore, I find that no female politicians have made a political comeback after a scandal in Norwegian politics. With regard to the perspective of the voters, the differences are smaller, but we see that voters judge a scandalized politician of the opposite sex stricter than a politician of the same sex. This shows that voters evaluate scandalized politicians from opposite sex harsher than politicians of same sex.MasteroppgaveSAMPOL350MASV-SAP
Contemporary literature and its stance in a syllabus without a formal canon in a secondary school educational setting : a qualitative inqury into the educational professionals didactic challenges and opportunities upon selecting a literary curriculum
Masteroppgave i tilpasset opplæring - Nord universitet, 201
Oversettelse av Czeslaw Milosz' Issadalen ved Ole Michael Selberg analyse med hovedvekt på kulturelle utfordringer
Masteroppgave nordisk- Universitetet i Agder, 201
Å LEKE BARNET INN - En kvalitativ studie om barn og ansattes perspektiver på å fremme inkludering av alle barn i barnehagen
Trumpet in kindergarten – No hocus pocus, really!
Mastergradsoppgave i kultur- og språkfagenes didaktikk, Høgskolen i Innlandet, 2018.Norsk:
I denne avhandlingen har målet vært å undersøke hvordan gruppeundervisning på pocket-trompet for førskolebarn i barnehagen kan fungere som del av kulturskolens tilbud. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming med dokumentanalyser, intervjuer og forskning på egen praksis som datainnsamlingsmetoder. Rammeplan for kulturskolen: Mangfold og fordypning (Norsk Kulturskoleråd, 2016) og Rammeplan for barnehagen: Innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017b) stiller opp premisser for kulturskolenes og barnehagenes virksomhet, og inngår derfor i datamaterialet. Jeg har spesielt vært interessert i hvordan planverkene beskriver målsettinger, arbeidsmetoder og innhold i musikalsk arbeid med barn i førskolealder.
Studien baserer seg i tillegg på data fra intervjuer med tre trompetlærere som har erfaring i å undervise førskolebarn og grupper på pocket-trompet. Én har i mange år drevet Suzuki-inspirert undervisning i en kulturskole, en annen driver gruppeundervisning i flere barnehager. Den siste trompetlæreren har i hovedsak undervist førskolebarn enkeltvis. Informasjonen som kom frem i intervjuene ble brukt, sammen med rammeplanene, i utarbeidelsen og gjennomføringen av et undervisningsopplegg for femten førskolebarn i en barnehage over et halvt år.
Dokumentanalysen viser at det finnes rom for musikkaktiviteter i barnehagens rammeplan. I området «Kunst, kultur og kreativitet» slås det fast at musikkopplevelse og uttrykk på mangfoldig vis skal være del av barnehagedagen (Kunnskapsdepartementet, 2017b, s. 50-52). I formålet til kulturskolens rammeplan står det at «Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det» (Norsk Kulturskoleråd, 2016, s. 7), men førskolebarn gis likevel lite plass og instrumentalopplæringstilbud for denne aldersgruppen omtales ikke. Trompetlærerne i studien er positive til å undervise små barn, men forutsetter at de får støtte fra sine ledere. Videre mener de arbeidet krever særskilt interesse og kompetanse for å fungere. Både trompetlærernes elever og barna i min praksis formidler at de opplever trompetundervisning som meningsfylt. Foreldrene uttrykker også at arbeidet har verdi. I kulturskolens rammeplan står det at kulturskolen skal «… tilby kunst- og kulturfaglig støtte til opplæring og formidling til hele lokalsamfunnet» (Norsk Kulturskoleråd, 2016, s. 8). Mange av foreldrene til barna i min praksis fortalte at de selv ikke var musikalske, en oppfattelse som kan ha vært medvirkende til at ingen av dem vurderte kulturskoleplass for sitt barn før prosjektet. Flere overveide imidlertid muligheten etterpå, og undervisning på pocket-trompet i barnehagen ser derfor ut til å kunne bidra til økt rekruttering til kulturskolen på trompet, og kanskje også andre messinginstrumenter. Det virker derfor fornuftig å forske mer på mulige samarbeid med barnehager.English:
In this thesis, the aim has been to investigate how group lessons on the pocket-trumpet for preschool children in kindergarten can be included in the Norwegian Schools for Music and Performing Art (“Kulturskolen”). I have chosen a qualitative approach using document analysis, interviews and research on my own practice as data collection methods. The «Curriculum Framework for Schools of Music and Performing Arts: Diversity and deeper understanding» (Kulturdepartementet, 2016) and the «Framework plan for kindergartens: Contents and tasks» (Kunnskapsdepartementet, 2017b) set premises for these institutions, and are therefore included in the data material. When working with these framework curricula, I have been especially interested in descriptions of aims, working methods and content in musical work with preschoolers.
Data from interviews with three trumpet teachers who have experience with teaching preschoolers and groups of children on the pocket-trumpet is also included in this study. One teacher has been pursuing Suzuki-inspired education in the School for Music and Performing Art for years, another teaches groups in several kindergartens. The third trumpet teacher has mainly taught preschoolers individually. Together with information from the framework plans and theory, I used information that I gathered in the interviews to create and implement a teaching program for fifteen preschoolers in a kindergarten over a period of six months.
Document analysis shows that the kindergarten framework plan is open to musical activities. In the area «Art, culture and creativity», musical experience and expression is referred to as supposed to be part of kindergarten in many different ways (Kunnskapsdepartementet, 2017b, p. 50-52). The purpose of the Schools for Music and Performing Arts is to «… provide education of high academic and pedagogical quality to all children and youngsters who wish to participate» (Norsk Kulturskoleråd, 2016, p. 7), but there is no mention of preschoolers and instrumental lessons. The trumpet teachers in this study are positive about teaching small children, but emphasize that they require support from their leaders. They also hold that this type of work requires special interest and competence to work well. The trumpet teachers’ students convey to them that they experience trumpet lessons as meaningful, as do the children in my own practice. The parents also think that trumpet lessons are valuable for their kids.
The curriculum framework for Schools of Music and Performing Arts states that the schools must «… provide art and cultural support for education and dissemination to the whole community» (Norsk Kulturskoleråd, 2016, p. 8). Most of the parents did not see themselves as musical, and this could be a reason why none of them considered the Schools for Music and Performing Arts as an option for their child before the project. However, many of them did afterwards. Teaching the pocket-trumpet in kindergarten therefore carries the potential of increasing recruitment to the Schools of Music and Performing Art on the trumpet and possibly also other brass instruments. More research could disclose further possibilities of collaboration between the Schools of Music and Performing Arts and the kindergartens
I oppdemmingspolitikkens grenseland : Nord-Norge i den kalde krigen 1947–70
Under den kalde krigen var Nord-Norge et grenseområde, noe som satte Norge i ei spesiell stilling. Spørsmålet om hvordan man skulle forholde seg til den mektige naboen i øst, kom i sentrum for norsk sikkerhetspolitikk. Avhandlinga undersøker hvordan man forholdt seg til dette problemet i Arbeiderpartiet, både sentralt og lokalt. I forlengelsen av dette påvises det at de sosialdemokratiske partiene i Norden samarbeidet om sikkerhetspolitiske spørsmål på Nordkalotten, og at dette samarbeidet danner noe av grunnlaget for Nordkalottsamarbeidet i det hele tatt. Dette var spørsmål som opptok også andre aktører, og både Washington og Moskva fulgte utviklinga nøye. Begge parter forsøkte også å påvirke norske og nordiske strategier i den kalde krigen. Det norske og nordiske ”svaret” gikk gjennomgående ut på å holde stormaktene på avstand og å etablere nordområdene som et lavspenningsområde i den kalde krigen. Som et resultat kom doktrina om ”den nordiske balansen”: at Norden var i en stormaktspolitisk likevekt, og at det var fornuftig å vise tilbakeholdenhet både fra sovjetisk og amerikansk side
Rettleiarnettverket i Sogn og Fjordane : årbok 2005
Rettleiing er eit fagfelt i stor utvikling og eit felt som går på tvers av sektorar
og profesjonar.
Gjennom årboka, den årlege konferansen og nettsidene er Rettleiarnettverket i
Sogn og Fjordane ein tverrfagleg møteplass i fylket for alle med interesse for
rettleiing.
Årboka har eit mangfald av artiklar med røter i praksis, både på individ-,
gruppe- og samfunnsnivå. Gjennom dette bidreg årboka til å styrke fagleg
rettleiingskompetanse i privat og offentleg sektor