Har det seg virkelig slik at det er for stor stillingsrotasjon?: En studie av personellforvaltningen av offiserene på søknadssystemet i Forsvaret

Abstract

1. januar 2016 markerte en stor omveltning for det norske forsvaret, da ordning for militært tilsatte (OMT) ble implementert. Den nye personellordningen er basert på NATO-standarden hvor man skiller mellom karrieresystemene for offiserene og de andre personellkategoriene. Offiserene skal inneha militær, akademisk utdanning samt bredde i tjenesteerfaringen sin. Breddekompetanse erverves i et vertikalt karrieresystem, og fordrer moderat rotasjon i form av stillingsbytter. Dette skal sikre at offiserene utvikler og kvalifiserer seg til lederstillinger og til de høyere offisersgradene. I tidligkarrieren er offiserene på et beordringssystem hvor den enkelte i stort skal følge et karriereløp i henhold til karriere- og tjenesteplaner. Når offiserene kommer til det midlere offisersnivået er de over på et søknadssystem. I dette systemet lyses vakante stillinger ut på det interne jobbmarkedet, og det er opp til den enkelte selv å søke på disse. Forskningsprosjektet ser nærmere på hvordan praksis harmoniserer med intensjonen om rotasjon av offiserene. I tillegg undersøkes det hvordan søknadssystemet benyttes som del av strategisk kompetanseledelse i Forsvaret. Oppgaven har følgende problemstilling: I hvilken grad bidrar søknadssystemet i Forsvaret til en hensiktsmessig rotasjon av offiserene? Det teoretiske grunnlaget for undersøkelsen er basert på personellforvaltning generelt, sett opp mot hvordan Forsvaret har valgt å organisere dette arbeidet. Denne dokumentstudien danner basis for analyser av praksisen. Datagrunnlaget for den kvantitative delen er hentet fra Forsvarets kildesystemet for personellforvaltning (SAP) for perioden fra OMT ble innført til siste søknadsrunde i 2022. I tillegg er det gjennomført semistrukturerte dybdeintervju av relevante aktører på arbeidsgiversiden. Denne kvalitative delen av undersøkelsesdesignet har til hensikten å få frem respondentenes erfaringer med den gjeldende militærordningen samt hvordan systemet er innordnet for å møte intensjonen i denne. Resultatene fra undersøkelsen kan tyde på at søknadssystemet og rotasjon av offiserene ikke er en del av de overordnede planene for at Forsvaret skal nå sine målsettinger. Det er opp til avdelingene å bestemme hvilke stillinger som lyses ut, og den enkelte offiser velger når eller om man ønsker å søke på disse. Forsvarets reelle, samlede kompetansebehov for offiserer på det midlere nivået er i så måte vanskelig å anslå. I tillegg viser undersøkelsen at det har vært store endringer i kompetansebeholdningen i løpet av perioden. Forsvaret synes å være kjent med utfordringene dette potensielt vil føre til. Mye tyder likevel på at det ikke er jobbet langsiktig, målorientert eller systematisk med disse på et strategisk nivå

Similar works

This paper was published in FHS Brage.

Having an issue?

Is data on this page outdated, violates copyrights or anything else? Report the problem now and we will take corresponding actions after reviewing your request.